Sjøtur

La oss bare slå det fast med en gang… å pusse tenner i vann med kullsyre er – en undervurdert opplevelse…

Frokosten ble inntatt på Fuxia l’epicerie, en plass som virkelig kan anbefales. Den ligger på Place Tiars 27 Rue Saint-Saëns. Der ble det også gjennomført en evaluering av referatene og det ble påpekt at enkelte forhold var blitt uteglemt. Og vi må jo strakt påpeke at i går ble det rett nok “glemt” at noen at noen hadde “glemt” å betale med en 50 euroseddel, og hadde lagt en 10 euroseddel istede… Enten det ellers så ble vi lurt… Ja ja… Nå er det tatt med. I sammen omgang må det jo også tas med at noen var fryktelig opptatt av bier og blomster, og sin bi-nabo… Så da er det nevnt også… Og hårføneren… vi skal ikke gå i ytterligere detaljer der… For ikke å snakke om “Hainnhoinn i bainn“… Akkurat det var ikke en forglemmelse… Forresten at noen får knekt sine ben og blir sur for det, akkurat det er vel heller ikke noen overraskelse… Så da var vi ferdig med gårdsdagen…

Siden vinden nå var borte og solen på sitt beste, bestemte vi oss for en båttur ut til Château d’IfDen berømte øen fort mot Marseille udødeliggjort av Alexander Dumas i Greven fra Monte Cristo. Slottet ble bygget av François I i 1529 og over århundrene ble det et fryktelig rykte da mange motstandere av kongelig makt ble fengslet og døde i festningen.

Båtturen gikk også til Île de frioul og du kan gå i land begge steder, eller bare gjøre som vi gjorde, ta det som en båttur for å få litt frisk sjøluft. Båter går innerst i havnebassenget så det er jo enkelt og greit. Turen kan trygt anbefales!

Vi måtte selvsagt ha, enda en liten stopp under speilet, eller speilpaviljongen som ligger ved kaikanten. Det hadde vært noe å erstatte byteltet med i Egersund…

Tilbake i land ble det en kjapp pit stop på hotellet og hvilken triumf ventet der? Den /%¤& mygg/&%¤ eller hva det nå enn er… eller skal vi si var… er nå en flekk… Yes!!

Litt, dvs nok litt for mye, byvandring og så var det tid for lunsj. Og denne gang ble vi truffet av “Mange fini”, de aller fleste stedene hadde stengt sitt kjøkken og vi gikk fra sted til sted, og mens blodsukkeret sank og desperasjonen økte… fant vi stedet vi hadde dessert i går – og der på La Langoustine, ja der tok de imot gjester. Og vi ser av anmeldelsene på Trip Advisor at de får kritikk for både dårlig mat og dårlig betjening. Vel vi var både i går og i dag godt fornøyd med maten og betjeningen var helt topp. Humør, oppmerksomme og hyggelige.

Og jammen toppet de ikke besøket med å servere Limencello – helt uoppfordret…

Limoncello
Limoncello

Etter lunsjen bar det av sted til Rue Saint-Ferréol som er hovedhandlegaten i Marseille. Og her splittet vi lag – delingen var ikke uventet på grunnlag av interesser… Og selv om det blir framhevet at gaten er kjent både for sine butikker og sin arkitektur, så er nok stattipset at det nok ikke er mange som går dit av grunn nr 2… Så den ene gjengen gikk helt øverst i gaten, fant seg et sted å sitte, men den andre delen gikk på tur…

Middagen tok vi på La langoustine og der ble det bla bouillabaisse. Den var god og mektig. Service og mat var på topp, og ikke minst deres Irish Coffee.

Irish Coffee
Irish Coffee

Hva har vi så lært i dag da?

  • CO2 betyr at det er kullsyre i vannet…
  • Å pusse tenner i boblevann, er en spesiell opplevelse…
  • Noen er mer opptatt av bier og blomster enn andre…
  • Bare fordi vi skal på båttur, betyr ikke at alle tar bølgen…
  • Ikke planlegg lunsj kl 1500 når du er i Provence…
  • Noen ganger kommer (den italienske) lykken bare seilende på en fjøl, uten at man spør om noe…
  • Av og til er det utrolig greit å være i nærheten av hotellet…
  • Noen venner er fantastiske og noen bare er med…

Minst mulig på mest mulig tid

Dagen startet for enkelte med oppsummering og litt &¤#”&¤” til den ¤”¤%% flygende &/&¤# som hadde fest i løpet av natten… Men man har da vært ute en stormfull dag før og reiser aldri uten at Fenestil er med. Det og et lite trick med å ta noe varmt metall på stikkene, normalt en skje, men et multitool gjør også nytten… Da var det klar for frokost.

Noen i følget gir alle serveringssteder to sjanser; Limoncello og Malibu. Har det det er de i varmen, har de ikke det, ja da er det på svartelisten… Så langt er alle på svartelisten…

Under frokosten ble resten av følget beroliget da vi ble informert om at en som hadde savnet hårføner, hadde funnet den på badet allikevel… Vel det reiser to sentrale spørsmål; hvordan er det mulig å IKKE finne en hårføner på et lite bad, men ikke minst; hva skulle han med den? Det lurer vi fortsatt på… Og er vel egentlig helt sikret på at det vil vi antagelig egentlig ikke vite…

Det gjelder å utnytte plassen
Det gjelder å utnytte plassen

Det var ikke bare på baderommet (?) at det blåst godt. Vi hadde planlagt å ta en båttur, men da det blåste såpass at parasoller og glass veltet, utsatte vi det. Nå var det godt og varmt selv om det var bra med vind, så vi klager ikke… Det er alltid mulig å finne et sted å trives.

Noen var så påvirket av suksessen med dongerishorts at de måtte ut og kjøpe en til. Antagelig er nok interessen kjølnet etter at vedkommende fant ikke bare en bukse, men opplevde to-i-en da buksen skulle prøves… Noen hadde åpenbart hatt det så travelt at de hadde glemt igjen trusen i shortsen… Og da så…

Etter litt lunsj ble det en tur på markedet Marché Capucins som ligger sentralt i byen ved Noailles, Her finner du alt innen afrikansk krydder og urter, og litt av hvert annet også.

Etter dette, tok damene en liten shoppingtur og herrene en liten basecamp. En utrolig grei ordning. Herrene ble etterhvert funnet og følget ble gjenforent, og herrene fikk da tilbakemelding om at de hadde satt seg feil… da damene ikke fant oss… på tross av to bilder med foto og tegning som viste veien… Men men det er jo en aktiv ferie…

Så da gjenstod bare middagen. Den ble libanesisk på Place de Lenche. Der var det god stemning, levende musikk og god mat.

Nighcap ble det i byen der vi fant ut hvor vi skulle spise lørdag. Her må det planlegges…

Hva har vi så lært i dag da?

  • #¤¤¤% flygende &%# dyr…
  • Aldri på tur uten Fenistil…
  • De har ikke Limoncello i Marseille…
  • Noen smører seg, noen smører seg ikke, noen vil ikke smøre seg og noen glemmer å smøre seg…
    Noen har sønn farge, noen har sånn farge..
  • Hvordan er det mulig å gå seg bort i en kjøkkenbutikk???
  • To i en er ikke alltid greit…
  • Kart og bilder og Google Maps og gps og og og er ikke nødvendigvis til hjelp…
  • Regn i Marseille er ikke som regn på Vestlandet…
  • Vi har dessert og vi har dessert… forskjellen er om det kan inntas med sugerør…

Dramatikk i Marseille

Dagen startet med blå himmel, sol og fint vær, frokost på en fin plass og brann i nabobygget… Så da vet vi at Marseille har et godt fungerende brannvesen… De håndterte situasjonen bra og fikk slukket brannen mens den ennå var liten, men det var en periode slutt på den blå himmelen…

Noen i følget hadde helt åpenbart behov for frokost, mens andre i følget hadde tyvstartet i natt. Nå anbefaler resten av følget vedkommende å ta med nattmat og ikke ta for seg det som kommer “rekende på en fjøl”eller som det også blir sagt “det som kommer flygende i natten….”

Ellers gikk dagen med til det vanlige, shopping og basecamp eller byvandring som det kanskje heter når historien skal fortelles i dannede selskaper… Vi kan jo oppsummer litt for enkelte… noen blomstrer mer enn tidligere og noen har for første gang fått dongerishorts – det er aldri for sent…

Iom at vi hadde en sen frokost, ble det naturlig nok også en sen lunsj, og vi gikk nesten i fellen “Mange fini”… det vil si slutt på matserveringen, men det gikk da. Tok litt tid å få bestilt, men når man sitter på et torg med sol og skygge, da går det meste greit.

Kommunen her er forresten usedvanlig serviceminded. Alle har vel fått med seg bråket med “de gule vestene” her i Frankrike. Antagelig for å slippe å få ødelagt torget, har de satt ut store sekker med brostein, antagelig til demonstrantene så de slipper å rive opp torget når de skal kaste stein…

Når du er i Marseille må du jo få med det Notre Dame de la garde, så også vi. Vi tok buss nr 60, betalte våre to euro og gikk inn og satte oss. Og det var en busstur en vestlending verdig, bratte bakker, smale smug og mye trafikk. En ting er iallefall sikkert, skal du være bussjåfør på rute 60 nytter det ikke med høyt blodtrykk… Men bussjåføren kunne kjøre buss… og minte en i følget om da hele formannskapet var på befaring på Kjervall og det i en vanlig blå NSB rutebuss…. Det gikk det også… såvidt… med 5 cm klaring på begge sider enkelte steder…

Tilbake til kirken. Den var rett og slett litt imponerende. Katolikkene kan dette med å bygge kirker. De er ikke så trauste som mange norske kirker, her er det litt mer gull og utsmykking mm. De mest imponerende, bortsett fra utsikten da, er vel tanken på at all steinen må være fraktet til topps…

Og vi hadde god utsikt til stadionet der Norge slo Brasil i håndball for kvinner i 1998 med Tordis Florence i spissen.

På veien ned med en ny rutebuss oppdaget vi to ting, for det første må du aktivere billetten etter at bussjåføren har gitt den til deg… ellers kan du få 100 euro i bot for å snike… Aktiveringen gjorde bussjåføren oss oppmerksom på da vi gikk på – heldigvis… i motsetning til bussjåføren som vi kjøpte billettene av….

Den andre tingen vi lærte, dvs de av oss som satt helt fremst, er at alle fikk med seg at det satt nordmenn helt bak… Og ja da vi vet hvem dere mistenker… men vedkommende satt helt fremst…

Det fine med buss nr 60 var at den gikk helt ut til Cathédrale La Major og da fikk vi en fin spasertur langs havnen gjennom gamlebyen og Le Panier inn til hotellet. Og noen av oss fikk også med en konsert da vi tok en liten forfriskning på Place de Lence. Godt konsept, lite torg og alle skjenkesteder har en liten del av torget.

Middagen tok vi ikke på en Thai-restaurant, der var det laaaaang kø og i tillegg liten plass, men rett ved siden av lå det en fin blå gresk restaurant, dvs den var tunisisk… Men maten det var lavt under taket, maten var god, vinen fyldig og regningen slunken, så da så…

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis. Men… den kjappe leveringen av Mojito’ene tilsa at det nok ikke var lagt arbeid og sjel i de drinkene… Det stemte….

Så hva har vi lært i dag da?

  • Natttmat bør planlegges…
  • Romservice er ikke alltid bra…
  • Du kjører ikke bil til Notre Dame de la garde.
  • Veldig lurt å ta med minnebrikke til kameraet du drasser rundt på hele dagen…
  • Tar du buss, lær deg de små triksene “How To…”, spesielt når du først er på turistinformasjonen… Det kan fort spare deg for 600 euro…
  • De kan ikke lage Mojito i Marseille…
  • Lyden bærer langt…
  • At en restaurant er blå, betyr ikke nødvendigvis at den er gresk…

Marseille – The French Connection

Da er vi på tur igjen, denne gang til Marsielle. Ut på onsdag og hjem på søndag, heldigvis passer naboen blomstene og huset, så da er jo alt greit.

Turen til Sola gikk jo greit, ingen hadde byttet kofferter så det var plass denne gangen også – såvidt…

Vel fremme var det ikke alle som synes at alle var gode nok og noen gikk for seg selv på VIP’en, mens vi andre ble sittende ute blant almuen… Jo da, etterhvert var vi gode nok vi også, så da blir det vel en hyggelig tur allikevel. Og jammen var det det ikke Egersundere på flyplassen også.

På vei inn i flyet gikk det to foran oss – og aldri har vi opplevd noen som brukte så laaaaaaang tid for å komme seg på inn og på plass. Det var nummeret før vi nesten måtte dytte dem vennlig på plass. Vi håper at vedkommende nr 1 driver firmaet sitt bedret enn han går på fly… Men kanskje han er vant til å fly privatfly….

Vel fremme på Schiphol skulle en i følget hentes, han hadde bestilt egen VIP-transport og lovet sin bedre halvdel en limosintur gjennom flyplassen der de kunne sitte og vinke til alle som sprang til flyet sitt… Stor var skuffelsen nå vedkommende kom i en to-hjuler… uten motor… og ikke fikk priority boarding heller… Og kona måtte klare seg selv…

Ellers gikk turen knirkefritt, bortsett fra litt forsinkelser da… Men denne gang kom bagasjen iallefall frem samtidig med oss, i motsetning til sist. Nå kan det være at en i følget også hadde tenkt å gjøre krav på en 65″ tv som var i kofferten, vel og merke om kofferten hadde blitt borte…. Men som til vedkommendes store skuffelse ikke skjedde…

Turen var jo selvfølgelig godt planlagt – så godt planlagt at da vi kom til taxi-køen sto det en maxitaxi og ventet på oss. Budskapet er jo “Have some faith…” Noen tror jo aldri på god planlegging.

Hotellet Hotellet Grand Hotel Beauvau Marseille Vieux Port Mgallery By Sofitel mer et utrolig lang navn, lurer på hvordan de svarer i telefonen…, det er bra, med en utrolig fin beliggenhet, men 25 euro for frokost for en person??? Tror ikke det… Og utsikten fra hotellrommene er vel ikke akkurat det vi kan kalle storslått, men hvor ofte er det vi ser sjakter hjemme?

Nå bor vi heldigvis i ulike etasjer, så det blir ikke noen reprise av videoen fra en tidligere tur; “Den dansende taklampen…”. Men som en i følget sa, vi kan jo ha åpne vinduer ut til sjakten…

Le Vieux PortMat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….

Og vi valgte ikke sjokopizza til hovedrett eller til dessert… Pizzabunn med Nugatti??? Fransk kokekunst er ikke alltid…

Avslutning ble det med vandring i bakgatene og fra vannhull til vannhull, der vi avsluttet på hotellet. Forresten, neste gang kjøper vi hotellet og ikke bare noen drinker….

Hva har vi så lært i dag da?

  • Noe er VIP og andre??
  • Noen kan bruke ufattelig lang tid på å komme seg på flyet…
  • Noen tror ikke på god planlegging…
  • Noen får ikke lengre lov til å drikke rødvin…
  • Noen har ikke forstått det med regionssperre på kredittkortene…
  • Noen (Tipsy) har fått nytt navn…
  • Noen har fått bekreftet sitt nr i rekken… som for øvrig er 27…

Etter 5 222 km – “Oppdrag utført” for “Champagne-ekspressen”…

Nå var siste feriedag kommet og det er tilbake til den grå hverdagen på byen, som en kjenning av oss i sin tid sa…

Pakkingen var kjapt gjort unna, det viktigste var en liten ekstrakontroll på antall flasker… det er jo litt greit å være nøyaktig om du skal diskutere med tollerne…

Vi hadde bestemt oss for et lite stopp på Skandinavia Park – og det er vel Ullared på steorider… Det ligger strategisk plassert rett ved motorveien E-45 5 km fra grensen til Danmark. Det er liten tvil om målgruppen all den tid de har nettside på norsk og alle prisene på dansk og i euro. Tror vel ikke vi hørte en eneste tysker… Vel i motsetning til det fleste danskene og en del nordmenn, kom vi ut derifra med noen få, men gode tilbudskjøp på både vin og ketcup (!) og etter litt “stuffing” av det innkjøpte og litt påfølgende finjustering av pakkingen, var det bare å legge i vei på den siste etappen.

Ellers har Evas innsiktsbitt nådd en uant størrelse… Det har nå passert størrelsen for imponerende… og gått over til å være rett og slett svært og digert… Kanskje litt spooky…  Det går nesten rundt hele underarmen…og er på størrelse med en frokosttallerken…

Vi skal som den observante leseren husker, ta Color Line tilbake og den båten går først kl 2045 fra Hirtshals, så det var bare å ta livet med ro…

Turen gikk greit, ingen avlysning som vi har opplevd de siste gangene vi har reist med Fjord Line, og vi hadde i tillegg bestilt til rett dag… en uslåelig kombinasjon…

Og etter den sedvanlige ventingen i Kristiansand for å komme ut på veien, var det bare å ta turen hjemover… i norsk sommervær… Det regnet nesten hele veien hjem… så det er som det var da vi reiste, småkaldt og regnvær…

Og forresten, hvorfor bruke DAB-radio når man kan bruke nettradio via mobilen? Vi har på hele turen brukt nettradio via mobilen, og det har stort sett fungert meget bra. På strekket Kristiansand – Egersund var det full dekning hele veien. Så jeg tror de kan få ha bil DAB-radioene sine i fred…

Og dette var slutten på Road Trip 2017, en fin tur med mye kjøring, mange opplevelser, mye moro, masse inntrykk, og ikke minst varme, sol og sommer… Akkurat det siste satte vi ekstra pris på da vi kjørte i land i regnvær…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Nå skjønner vi hvorfor det var så mange biler med tilhenger…
  • Noen kjøpesentre er større enn andre…
  • Du skjønner at det er fullt i bilen når du sitter med plastposer ved bena
  • Enkelte ting er greit å være ferdig med… Som å reise på kveld og natt med trøtte og grinete små unger…
  • Tollvesenets kvoteapp er som alltid et lite ¤#”¤, men vi fikk da betalt det vi skulle denne gangen også…
  • Det er alltid et %¤?&%##” å finne bilen på fergedekket… og i tillegg et “”¤%% å komme inn i den når du først finner den…
  • Det er greit å kunne slå inn speilene… både av hensyn til speilene og av hensyn til andre som skal inn og forbi…
  • Kjør alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Hold alltid, alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Når du holder til venstre når du kjører ut av fergen, bruker du laaaang tid… 20 minutter på 50 meter…
  • Norsk sommer er norsk sommer…

 

En nedtur på oppturen…

I dag var dagen da vi skulle ta turen opp i kirketårnet til St. Petri… og det er ganske høyt… Faktisk 50 meter… Så vi forventet både svette og stølhet, men noe må man da ofre for utsikten…

Kirkeklokkene fra 1942 - St. Marien
Kirkeklokkene fra 1942 – St. Marien

Vi tok nå først en tur i  St. Marien og en ting skal de ha de som bygger – og bygget – kirker på kontinentet, de likte at det var høyt under taket.. om ikke i overført betydning så bokstavelig talt… Det er noen vanvittige høyder i disse katedralene og kirkene. Denne kirken var i likhet med mye annet i Lübeck gjenoppbygget etter at engelskmennene kom på luftig besøk i 1942 og takket for sist, Coventry ble vel nevnt i denne sammenhengen …

St. Marien
Her er det høyt under taket – St. Marien

Så hele kirken her var gjenoppbygget, mer eller mindre fra skratch…  De hadde en fin utstilling som visste prosessen og disse rammene med utstilling var vel 3-4 meter høye – og det er noen av de du ser under orgelet her… Så derfor dette med høyde under taket…

Marked i Lübeck
Marked i Lübeck

Det viste seg at de jammen hadde marked her i Lübeck også… kontrasten til et skikkelig fransk marked er, for å si det pent…, meget stor… Her er det sperrebånd og biler, og myndige frauer, kort sagt ordnede forhold…

Kirker i Lubeck
Her ligger kirkene vegg i vegg…

En kopp kaffe utsatte turen i høyden ytterligere litt… Men, men det er nå siste dagen, så vi tok sats og gikk til St. Petri og fant inngangen til tårnet. Her oppdaget vi at det var en tysk-kinesisk skoleavslutning av et eller annet slag, masse fint folk! Vi lurte litt på om vi skulle markere den norske nobelkomiteen og det tomme setet… men fant ut av at det neppe ville bli satt pris på… og det var vel litt overkant også – så vi valgte den norske regjeringsstrategien… “Den absolutte tystnaden…” og listet oss til betalingen for tårnutsikten…

St. Marien sett fra St. Petri
St. Marien sett fra St. Petri

Der ventet det oss en overraskelse… Det var rett nok en trapp, men kun en… resten av turen gikk med heis! I et kirketårn!!! Det ble nedtur i oppturen til utsikten… Vi som hadde psyket oss skikkelig opp til all trappegåingen… og så var det mer trapper opp til rommet på hotellet…

Lunsjen tok vi i dag som i går, på en vietnamesisk restaurant og det var skikkelig god mat med mye smak – og når de skrev (spicy) bak sausen… så mente de det… Det ble faktisk mer svette her enn av turen i kirketårnet… Men som sagt god var den…

Byporten Holstentor
Byporten Holstentor

Resten av dagen ble brukt i byen – på litt av ingenting… slikt som du gjør når du er på bytur… Vel det var en time med skikkelig regn, men da vi en liten hvil på hotellet så det var greit nok, ellers var det litt regn da vi gikk ut igjen, men ikke såpass at vi brukte paraplyene – og da så… Men… det er tydelig at vi nærmer oss den norske sommeren… Heldigvis er det fortsatt godt og varmt – og fortsatt shorts- og sandalvær…

Akkurat det har jo sin pris… Eva har fått en insektsbitt som hun fikk i går, da var det på størrelse med et kronestykke, i kveld har det økt til størrelsen av en håndflate… en stoor håndflate…

Smuget med Smaug
Smuget med Smaug

Siste middagen tok vi på hotellet. Og der hadde vi fått en voucher som ga oss 10% på hele middagen mm, noe som ble utnyttet til fulle… Nei da, det ble det vanlige… Vi betalte og skulle til å ta kvelden, da vi oppdaget at de hadde glemt å trekke fra voucheren – og å endre dette var åpenbart meget komplisert, så de ga oss et tilbud vi ikke kunne si nei til… fritt valg i baren for begge… så da ble det litt lengre…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Vi må huske å sette på “Ikke forstyrr” på hotelldøren… Damen som sjekker om alt kaffe og the er ok, er åpenbart tidlig på den… Men vi fikk da det obligatoriske to posene med vingummibamser…
  • Tyskerne kan dette med gjenoppbygging…
  • I noen kirker er det høyt under taket… I allefall fysisk… Det er jo en katolsk kirke…
  • Tysk marked er ikke det samme som fransk marked…
  • Det finnes faktisk kirketårn med heis…
  • Vi nærmer oss norsk sommer…
  • (spicy) betyr virkelig spicy…
  • Noen ganger får du et tilbud du ikke kan si nei til…
  • Vi har insektbitt… og vi har insektbitt…

 

En rolig dag i Lübeck

Dette ble en rolig dag, byvandring, butikker, kirker, kikking på det ene og det andre…

Nyte solen, se på folk… 

Bare avbrutt av mat, kaffe og kaker… 

Vi tok bla kaffe der de hadde eget kaffebrenneri og den kaffen var god…

Dagen ble avsluttet med panoramautsikt til lyn og tordenvær, og regnvær… Det nærmer seg ferieslutt og tilvenning til norsk sommer…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å koordinere dette med å låse hotellromdøren… Hjelper lite at en låser når den andre låser opp i den tro at det låses… Forresten… ikke om vi vet om det hjelper å låse en hotellromdør overfor de som skal ordne rommet…
  • Det kan være greit å sette ut skiltet “Ikke forstyr” når du står litt sent opp og er midt i dusjingen…
  • Tysk frokost er bedre enn fransk frokost… sånn er det bare…
  • Det er alltid en kirke å se på…
  • De kan dette med kaker og marsipan her i Lübeck…

Kaker og marsipan
Kaker og marsipan, dette kan de…

Lubeck
Se alltid opp…

Lykken er å ha egne seter i kirken – med egen lås og låsbart salmebokskap i front…

Husrekke Lubeck
Husrekke

Smug Lubeck
Smug Lubeck

På tur igjen…

Vi var enig i at vi burde ha hatt en dag til i Koblenz, tre overnattinger gir to hele dager og det er Koblenz absolutt verdt, men kanskje en annen gang…

Ellers var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde for det var en 6 timers biltur til Lübeck. Og ja vi hadde skrudd av Bluetooth-høytaleren før vi kjørte avgårde… så det ble ikke noen biip-biip-biip… denne gangen… 

Så dagen var stort sett en kjedelig bildag… ørkesløse kilometer med tysk autobahn med høy skog på begge sider, tidvis avbrutt av bebyggelse og en bro over et dalføre eller en elv…

Turen ble avbrutt av en matstopp på en, naturlig nok, tysk veikro der maten var usedvanlig god og der de hadde en usedvanlig avansert do… Doringen roterte og roterte med vasking mm…

Vi la også inn et lite stopp i Kirchweyhe som er en liten by i kommunen Weyhe utenfor Bremen. Om du ikke har hørt om byen eller kommunen er ikke de så rart, tror ikke at det er så mange andre som heller har hørt om dem… Og hva skulle vi så der? Jo, vi måtte innom en skobutikk som det finnes et begrenset antall i Tyskland, men en i Koblenz og altså en ute i distriktet i Kirchweyhe… Hvis du lurer på hvorfor vi måtte innom en skobutikk??? Les hva vi lærte i går… Nå ble det ikke noen handel, men det er jo tanken og forsøket som teller…

Vi fikk oss uansett en fin tur ute på landbygda og det var jo et greit autobahn-avbrekk… Liv tok oss med på en tur som var litt utenom motorveiene, kan vi vel si… Det er et landbruksdistrikt og aldri har vi sett maisen stå så høyt… Så dette kan de…

I Kirchweyhe fikk vi fylt drivstoff og tok også en bilvask, for å bli kvitt noen kilo med insektrester med mer som har lagt seg på bilen, gjennom noen tusen kilometer… og den automatiske bilvasken var faktisk betjent… Helt sant…En kar tok i mot lappen og sprayet bilen med litt forskjellig, mens han tydelig ristet på hodet og var lettere sjokkert over bilens tilstand… Uansett ble den ble nå ren og pen når vi hadde vært gjennom bilvasken, og vi kunne kjøre gjennom den tyske småbyen uten å lage skandale eller gi folk noe å snakke om…

Byporten Holstentor Lübeck
Byporten Holstentor Lübeck

Bygninger ved byporten
Bygninger ved byporten

Vi ankom Lübeck med en litt mindre ren og pen bil, men fortsatt akseptabel standard og kunne kjøre inn i hotellets parkering, der vi hadde egen parkeringsplass med navn på… Det er jo litt ekstra gjevt… 

Det er lov å kikke...
Det er lov å kikke…

Vi bor på Atlantic Hotel Lübeck og der har vi vært før, og det er ikke tilfeldig at vi kommer tilbake… 

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å ha alle dippedutter, innstillinger med mer, klart før du kjører…
  • Å være konsentrert og oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme… 
  • Sterk kaffe, styrke dobbel-hoggorm, er en ubetinget suksessfaktor… 
  • Det er alltid en trailer å kjøre forbi…
  • Det er alltid en nederlandsk campingvogn å kjøre forbi….
  • Du vet du er i Tyskland igjen når du blir forbikjørt i *****fart når du selv ligger i 140 km/t…
  • Det er alltid en BAM-bil som kjører forbi deg… (BMW, Audi, Mercedes..)
  • Vi må få på et N-merke på bilen… Da ser de tydelig at du er en turist når du må rygge… der det egentlig ikke skal rygges…
  • Det er litt ekstra gjevt å ha parkeringsplass med eget navn…

Shoppingsjokk i Koblenz…

Frokosten i dag ga et klart bilde på forskjellen mellom et tysk hotell i Koblenz med 4* og et fransk hotell i Reims med 4*… Tyskerne får helt klart 6*, mens franskmennene får 3*… ikke bare på utvalg, men også betjening mm… Ikke for å klage, men ville bare nevne det… Uansett var det jo greit å få litt mer utvalg til frokosten, man er jo bortskjemt… og frokost er ikke helt franskmennenes greie….

Flomrekorder Rhinen - Koblenz
Flomrekorder Rhinen – Koblenz

En liten spasertur langs Rhinen avslørte at de nok har litt større utfordringer med Rhinen, enn vi i Eigersund har med Lundeåne… Det antall meter som rekordene viser, er jo litt over vårt problem i Lundeåne… kanskje også litt over rådhuset også… Faktisk hadde vel Lundeåne Bo- og Servicesenter også stått under vann, kanskje litt av “spissen” hadde vist… Et bilde fra 2011 viser jo noe av utfordringene og denne flommen er ikke engang med på “rekordoversikten”…

Festning Ehrenbreitstein
Festning Ehrenbreitstein

Vi tok turen opp til festningen Ehrenbreitstein, som etter Gibraltar det nest største festningsverk i Europa og ligger på en høyde på 118 meter, vil ikke akkurat kalle det et fjell med stusselige 118 meter… Men kanskje her og i Danmark er det et stoooort fjell… 

Turen opp dit gikk med kabelbane og vi var jo litt bekymret for eventuell kø i disse ferie og turisttider, men… tyskerne kan dette… Kabelbanen har en kapasitet på 7 600 i timen.. og er av de i verden med størst kapasitet…

Koblenz sett fra Ehrenbreitstein
Koblenz sett fra Ehrenbreitstein

Det er jo en flott utsikt over byen Koblenz fra festningen, og festningsverket er imponerende og tar laaaang tid og myyyye gåiing for å få oversikt over… Og så var det et utall kunstutstillinger, så området blir brukt i dag også, og ikke bare av turister…

Det har faktisk vært borg i en eller annen form siden år 400 før Kristus, og det første slottet kom i år 1000.  Det er store dimensjoner over murer, bygningsmasse og kanoner her…

Ehrenbreitstein - murer
Det er dimensjoner over murene

Eine grosse kanone - Ehrenbreitstein
Eine grosse kanone

Franskmennene sprengte det i 1801 med 30 000 tonn svartkrutt… Og det ble i tillegg fylt igjen med stein og jord…. Så ble det bygget opp igjen i 1815. Så her har det vært byggeaktivitet i noen år….

 

Humle Koblenz
Det er ikke bare øl-humler i Koblenz

Også hageanlegg har tyskerne kontroll på… Både på festningsverket og i byen var det flere flotte park og blomsteranlegg…

Ellers ble det litt byvandring, kaffe etc etc… dere kjenner rutinen…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Frokost: Tyskland 6 – Frankrike 3…
  • Vi har flom og vi har flom… og vi har flomproblematikk og vi har skikkelig flomproblematikk….
  • Også kabelbaner og festningsverk har tyskerne draget på…
  • Vi har humle og vi har humle…
  • Når det ikke står pris på ting i butikken… er det en grunn til det…
  • Det kan være greit å sjekke prisen før kortet står i terminalen…
  • Hva gjør man når man detter av hesten??? Jo opp igjen med en gang for ikke å få skrekken… Vi må ut og handle på denne måten i morgen også…

 

 

Bondefanget i 45 minutters drivstoffkø…

Vi kom oss ned i en heisrunde… og det i en relativt liten fransk hotelheis… med våre vanlige kofferter, bag, pose, vinkoffert mm… Ja ja, ikke reiser vi lett og det baller jo på seg underveis også… Det var et par som også ville med i 3 etasje… de bare så inn og sa: “We don`t think so…”

At de har intelligente kryss her i Reims ble behørlig registrert da bilen ble hentet i parkeringshuset, og det ble en liten kjøretur rundt kvartalet for å komme til hotellet… Det som ikke er så intelligent med mange franske lyskryss, er at lysene er plassert slik at når du står helt fremst, ser du ikke lyset på trafikklyset uten å måtte bøye deg langt frem… det står nemlig ofte kun på den siden der bilen stopper…

Trafikklys
Fransk trafikklys, lys oppe og lite lys nede…

For å hjelpe på med dette problemet har de mange steder satt på et lite ekstra trafikklys nede på trafikklyset, slik at bilen som står nærme ser det lille lyset…  Alene i bilen, lite trafikk, da var det greit å stoppe en billengde før krysset slik at det var lettere å se når trafikklyset skiftet fra rødt til grønt… Men det grønne lyset lot vente på seg… i laaaang tid… og selv om det var lite trafikk, er det ikke greit å kjøre på rødt lys… Og det er her det intelligente trafikklyset kommer inn… det viste seg at så fort man kjørte helt frem til krysset… ja, da registrerte det at noen ventet og skiftet da rimelig fort til grønt… Var det ingen bil helt fremme ved krysset var det ingen grunn til å skifte til grønt… Så det var derfor det var et lite kamera på toppen av trafikklyset…  

Vel pakket, bar det i vei og det var (heldigvis!) lite trafikk ut av Reims, og på den vanlige plassen ble det bråstopp, med rygging,(dette kan vi… ) rett foran politihovedkvarteret… og et kjapt fil-bytte… Problemet er at TomTom er noget upresis akkurat her… det kommer to-tre bytt, hold til høyre, venstre på rappen og siste veiledning fra TomTom kommer etter at filbyttet er mulig… Bare en ting å si ¤#”#¤%/&/, men men det var som sagt lite trafikk…og rygging er vi gode på.

Amerikanske momument Bastogne
Det Amerikanske monument i Bastogne

Vi valgte å ta turen gjennom Ardennene, og tok en stopp i Bastogne i Belgia.  Der var vi innom Bastogne War Museum.  Bastogne er kjent for kamper under 2. verdenskrig ,da tysker satte i gang sin siste store offensiv gjennom Ardennene. Museet opplyser selv at: “The new museum route of Bastogne War Museum offers a modern memorial center and interactive context of the causes, events and consequences of the Second World War through the prism of the Battle of the Bulge.” Det ble litt vel usammenhengende, litt for mye “historiefortelling” knyttet til 4 enkeltpersoner

Rester kan brukes til så mangt
Rester kan brukes til så mangt

som ga lite sammenheng – og ikke minst litt lite om hendelsene rundt Bastogne og litt for mye om 2. verdenskrig generelt… Men men, det var veldig moderne… med 3D og greier… Monumentet var det i alle fall størrelse på… Men så er det jo også amerikansk…

Vel over grensen til Luxembourg tok vi av på til en bensinstasjon for å tanke… Ikke at det var kritisk, men det skulle ha blitt med tanken… for det var en stoooooor tabbe… Faktisk en mega-giga stor tabbe….Fordi.. før vi rakk å gjør noe til eller fra, sto vi i en vanvittig kø som sto i 5-6 felt og når du først hadde kommet inn var den ingen vei ut – bortsett fra gjennom pumpekøen… Det var biler foran, på sidene og bak… Man skulle tro at det var bensinrasjonering og ryktet hadde spredd seg om at her var det en bensinstasjon med bensin, eller om det hadde vært i Norge; ekstra billig bensin… DET TOK 45 MINUTTER!!!! eller som vi sa &%¤#”#¤% og /Y%¤##¤%, for ikke å glemme ??=)*^;§!!!

45 minutter for å fylle diesel???? Aldri mer fylle drivstoff i Luxembourg, med mindre det er kritisk og/eller med mindre det er en oversiktlig innkjøring… Forresten… ikke var det spesielt billig heller…

Rytterstatue av keiser Wilhelm I
37 meter høy rytterstatue av keiser Wilhelm I på Deutsches Eck

Resten av turen gikk greit og vi kom oss til Koblenz. Her bor vi i 9 etasje på Mercure Hotel Koblenz med utsikt til Rhinen. Koblenz er der hvor elven Mosel munner ut i elven Rhinen på stedet de kaller Deutsches Eck.

En byvandring før vi tok kvelden gjorde det klart at vi skal nok klare å fylle tiden her… Tyskerne er litt flinkere til profilere og kapitalisere på turistene… Kanskje et lite elvecruise?

Deutsches Eck - Mosel renner ut i Rhinen
Deutsches Eck – Mosel renner ut i Rhinen

Og nå var det slutt på champagnen da vi tok pizza… det ble øl… man er da i Tyskland…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det finnes intelligente lyskryss og mindre intelligente sjåfører..
  • Enkelte veier ut av Reims er en %¤##…
  • Enkelte museum blir litt vel moderne – eller vi blir litt gamle…
  • Aldri aldri aldri fylle drivstoff i Luxembourg… 
  • Øl er øl, men bare champagne er champagne…