Siste etappe…

Ruten om Suleskaret
Ruten om Suleskaret

Da var vi klare til å ta siste etappen, fra Aurland til Egersund.Det er som kjente flere muligheter å kjøre. Vi har titt og ofte har tatt veien om Bergen og E-39 og E-16, det er jo den mest behagelige og har også to ferger hvorav du kan spise og hvile litt på den ene, all den tid den tar 40 min. Vei om Ryfylke hadde vi kjørt nå vi reiste oppover, om Oslo var litt i lengste laget… og siden vi nå engang var på ferie og skulle se mest mulig natur, tok vi veien om Suleskar…  Den veien hadde ikke noen av oss kjørt før, og la gå at den er svingete, men det har vi da fått nok trening i på denne turen…

Steinbordet på Onstad
Steinbordet på Onstad

Mens vi pakket bilen ble det snakk om steinbordet som står hos foreldrene til Eva. Og da fikk vi historien om det. Skiferhellen hadde i sin tid stått på pipen til “kvitebygningen” på Lensmannsgarden. Etter krigen ble den tatt ned, noe som var en større utfordring pga tyngden. Men de hadde en solid trestige fra den estiske båten som ble bombet og sank i Flåm 20. april 1940. Ved hjelp av den ble platen møysommelig firt ned og etterhvert ble det et hagebord av den på Onstad. Det er et bord som ikke flytter på seg i vinden, i motsetning til enkelte andre bord i Egersund…

Låtefossen ved Odda
Låtefossen ved Odda

Turen gikk over Voss og langs Hardangerfjorden, på den andre siden denne gangen, til Odda. Etter Odda fikk vi et kjapt bilde av Låtefossen – uten å gå ut av bilen… Det er mye vann i den fossen nå om dagen… Ellers gikk ferden videre over Røldal og Haukeli på E-134 før vi tok av mot Suleskaret og Sirdal på FV-9. Vi fikk hverken med oss ørn eller hjort, men en elg sto og tok livet med ro langs veien. Annen dramatikk var det ikke før vi kom til Suleskaret, der det var smalt for å si det mildt, mye trafikk begge veier og en idiot av en rogalending som åpenbart mente at han hadde forkjørsrett… Som de sier: “There is born one every minute…” Det eneste som var overraskende var at han ikke kjørte Audi eller BMW…

Da vi begynte å nærme oss Rogaland kom selvfølgelig regnet… Men skydekket var ikke lavere enn at vi fikk med oss det meste. For det er jo en flott tur, hele veien… Mye fjell, mye natur og… mye dårlig vei…

Så til slutt kom vi da hjem til Egersund – og huset det sto faktisk ennå… Blomstene hadde overlevd, både inne og ute, så da så…

Da gjensto det bare å pakke ut. Det var jo en hel del sommertøy som ikke hadde blitt brukt… Badetøy, shorts, kjoler mm, gikk rett tilbake i hyllen – ubrukt…

Det har vært en fantastisk ferie, med utrolig mye flott natur. Vi har, litt tilfeldig må vi ærlig innrømme, tatt for oss 9 av 18 nasjonale turistveier i Norge i løpet av ferien, vi kunne ha tatt en tiende, men siden det var skodde var det ikke noen vits. Så da har vi noe til gode…

Vi har kjørt godt over 5 500 kilometer – og det har vært verdt hver eneste en av dem.

Turen har gått gjennom fylkene Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Hordaland, Sogn- og Fjordane, Oppland, Møre- og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Hvor mange kommuner ferden har gått gjennom er uvisst, men at det er et tresifret antall er nok ganske sikkert…

Norge er et fantastisk flott land… Og det er greit å stopp opp litt for å se seg rundt – også på de plassene man har passert mange ganger før…

Og hva har vi så lært i dag da…

  • Det er en historie bak det meste, bare du spør…
  • Det er mulig å ta bilder i fart, lav fart vel og merke… lav fart… og uten å sikte…
  • There is born one every minute…”, men hvorfor må det være ute på veiene? Hvorfor kan de ikke bli holdt inne og få behandling?
  • Det er faktisk lov å stoppe for å spise…
  • Det er ikke så mange steder du har lyst til å spise fra Odda til Egersund…
  • Første bud for å få mat er å stoppe og ikke “vi venter til neste…”
  • Utrolig hvordan molte- og blåbærdrops hjelper på sultfølelsen…
  • Det har sikkert vært bruk for sommertøy noen steder i Norge denne sommeren…

En stille dag i Lensmansgarden på Onstad

Aurlandssko
Aurlandssko

Dette ble en rolig familiedag på Onstad.

Ut over at Eva fikk kjøpt seg Aurlandssko med turbosåler, gikk dagen med til å se på NrKs Sommerbåten sitt besøk i Egersund og til å ta livet med ro på Onstad.

Vel, vi må jo ikke glemme turen til Paradis for å hilse på geitene. Eva var en klar favoritt der i gården…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Ordføreren og de klarte seg bra i kommunen uten Leif…
  • Aurlandssko, nå også med turbosåler…
  • Noen ganger er man mer populær enn andre…

Fjell, fjord og tåke…

Dagen begynte med mye kø på frokosten, fortsatte med litt dramatikk over badevasken der det skjedde en dobbel kaffastrofe og sluttet med skodde og utsikt…

Det hadde seg nemlig slik at vi hadde lite med pulverkaffe igjen til våre to termokrus fra Waynes coffee. Heldigvis hadde vi to reservestrips med Nescafè som reddet situasjonen sammen med det lille som var igjen på boksen. Etter å ha fylt krusene med kaffe og skrudd på lokkene skulle Leif bare helle av det lille som eventuelt måtte være igjen i lokket, sa det “poff” og en halv liter varm kaffe sprutet ut over vasken… Det hadde ikke vært greit å i fanget i 80 km i timen… Så vi pensjonerer koppene. Så hvorfor dobbel kaffastrofe? Jo vi hadde ikke mer pulverkaffe igjen heller… Men men vi fikk bare komme oss avgårde til vi fant et sted å kjøpe kaffe…

Ruten i dag var over Trollstigen, Åndalsnes, Geiranger, Stryn, Fjærland, Sogndal, Lærdal, Aurlandsfjellet tll Onstad i Aurland. En lang tur med mye fjell, problemet var jo bare at det var regn og lavt skydekke… og da ser man ikke så mye. Selv på nasjonale turistveier som Geiranger – Trollstigen, og derfor skippet vi Gamle Strynefjelsvegen som vi ville passere på vei til Stryn. Vi ville jo få med oss Aurlandsfjellet.

Trollstigen - med lavt skydekke
Trollstigen – med lavt skydekke

Trollstigen så vi halvparten av da vi kom til foten av den, resten så vi delvis i skodden, toppen så vi ingentinga av… Midtveis stoppet vi for å ta noen bilder før vi kjørte inn i skodden og der møtte vi to idioter. De stilte seg opp på betongrekkverket og synes de var fryktelig tøffe, de var jo bare noen 100 meter ned, og et lite feilsteg og noen hadde måttet bruke mye tid og krefter på å hente restene… Idioter… På toppen stoppet vi ikke på utkikkspunktet da skodde ser likt ut fra bilen og fra et utkikspunkt…

Geiranger
Geiranger

Men, men etter som vi kjørte ble sikten bedre og vi fikk med oss mer av naturen rundt oss. I Geiranger var det selvsagt også fotostopp.

Og en lite shoppingstopp på outlet’et til Skogstad i Olden ble det også tid til…

Lunsjen tok vi i Stryn, der Leif prøvde å bestille karbonade med speilegg og poteter, men siden hun bak disken ikke var etnisk norsk, snakket litt dårlig sognemål og Leif snakket østlending, ble det bare en enkel karbonade med speilegg… altså en lett lunsj…

Busslasten med turister i den gule bussen fra Estland, som lagde kø ved innsjekkingen og ekstra kø på frokosten, fulgte oss trofast gjennom fjellheimen – sist sett i Fjærland

Bøyabreen
Bøyabreen

Og det var i Fjærland at finværet kom, sol og 20 grader!!! Og da passet det med et lite stopp for å se på en isbre, nemlig Bøyabreen som er en del av Jostedalsbreen. Der prøvde vi også å få oss en kopp med kaffen med kafèn var tom – helt tom… Ikke et menneske der, forklaringen fikk vi da vi gikk og kikket oss bakover… alle sto ute og røket eller noe slikt…

Det går jo alltid en ferge og det gjorde det også mellom Mannheller og Fodnes over Sognefjorden. Fergen var der da vi kom og med tidligere erfaring friskt i minne dro vi på litt ekstra og fikk kjeft av billetøren… Det sto fortsatt igjen en bil på kaien slikt at teknisk sett snek vi en bil i køen… Dypt og ektefølte beklagelser blidgjorde mannen som sluttet å se så strengt på oss – nå var det kun strengt… Det hjalp nok at han hørte Eva snakket sogning…

Aurlandsfjellet
Aurlandsfjellet

Siden vi var på ferie, hadde god tid, var på jakt etter nasjonale turistveier og ikke minst at det var svært lenge siden vi hadde kjørt over Aurlandsfjellet, valgte vi å ta den turen nå. Vi hadde tross alt kjørt gjennom Lærdalstunellen 5 ganger før vi kjørte nordover – og tuneller er sååå kjedelig – enda mer når de er så lange som Lærdalstunellen…

Og det var også en fin tur, skydekket var nå ikke så lavt…Og mens vi er inne på Aurlandsfjellet, så finnes den veien faktisk på nettsiden til www.dangerousroads.org. Det er en nettside for alt…

Fangestova på Onstad
Fangestova på Onstad

Vi hadde selvsagt noen fotostopp underveis, det må nå til på en slik tur… Ja da vi har stoppet der maaaange ganger før… og kommer til å stoppe der mange flere ganger… Et stopp på Stegasteinen utkikkspunkt er alltid verdt bryet…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Skodde er skodde…
  • Tur gjennom fantastisk fjellandskap er ikke helt det samme med lavt skydekke…
  • Det er utrolig med svinger på Vestlandet – helt utrolig med svinger…
  • “There is born one every minute” sier de “ove there”, og vi møtte to av dem på Trollstigen…
  • Det er alltid en bobil eller campingvogn foran deg…
  • Det er ok med tunell, men det slår ikke en fjelltur…
  • Det finnes en nettside for alt…
  • Noen steder er alltid verdt et stopp…
  • Noen turer kan man godt ta en gang til…

På vei til Hell…

Ruten Aurland - Hell
Ruten Aurland – Hell

Da var tiden kommet til å komme seg videre, Vi la i vei tidlig, tidlig fordi vi skulle langt, men også for å unngå mest mulig bobiler for strekket over fjellet.

or vi skulle ta turen over Tindervegen, fra Øvre Årdal til Tortagrø: Fjellvegen går gjennom mektig natur blandt vakre toppar i Jotunheimen, med mange flotte utsiktspunkt. Ein kort spasertur frå traseen, ligg eit fantastisk panorama med Hurrungane og Store Skagastølstind i aust og Sognefjorden og Skjolden i vest. Tindevegen er ein bomveg for MC, bilar, bilar med campingvogn og bubilar (anbefalt maks 10 meter).

På vei over Sognefjellet
På vei over Sognefjellet

Derifra kom vi inn på Sognefjellet og der er det jammen også en nasjonal turistvei: “Frå dei grøne engene og det frodige kulturlandskapet i Bøverdalen kan du ane dei mektige fjella i det fjerne, og langsamt stig vegen opp gjennom dalen. Det går oppover til toppunktet 1434 meter over havet, og som gjer vegen til Nord-Europas høgaste fjellovergang. Vegen startar i Lom, og allereie før du kjører ut av den vesle bygda tek forventningane til å byggje seg opp. Det er ikkje alle turistvegar som har ei slik naturleg dramaturgisk oppbygging med mange og mektige inntrykk. Langs vegen ligg utsiktspunkta og ventar på at du skal ta ein pause og verkeleg la naturen synke inn.

Svingete vei - Øvre Årdal - starten på Tindervegen
Svingete vei – Øvre Årdal – starten på Tindervegen

Og vi var veldig glade at vi hadde valgt å kjøre tidlig for på veien opp fra Øvre Årdal til  Tindervegen møtte vi kun 3-4 biler og det var greit…. Veien er så smal at vi tidvis nesten berørte vegitasjonen på begge sider samtidig…. og svingete er et mildt uttrykk… Men for en tur og for en natur… Men det mest dramatiske var nå et par sauer som ikke ville flytte seg, men Eva frisket opp gamle kunster og jaget dem…

Bobilene og den motgående trafikken møtte vi heldigvis først da vi var langt oppe på fjellet, men da var det helt greit…

Men du og du for en flott tur det er over Sognefjellet…

Men etterhvert  tok fjellet slutt og det ble litt mer kjedelig vei gjennom Gudbransdalen og oppover i Trøndelag, og etter et lite stopp i Otta, kom vi etterhver til Hell som var første overnattingsstopp.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Lurt å kjøre tidlig…
  • Spektakulær og flott natur finner du i Sogn, ellers er det mye skog….
  • Det nytter ikke å skulle ha stoppet for å spise når man har kjørt forbi….

Stopp i Aurland

Fangestova og gårdstunet på Onstad
Fangestova og gårdstunet på Onstad

Så da ble det noen rolige dager i Aurland hos familien.

Der ble noen rolige dager, men vi fikk nå tid til en tur til Flåm for å se på flomskadene og utbedringene. Det må jammen  ha vært heftig da det sto på, men det ser ut til at de gjør en jobb med å rydde og utbedre.

En tur til Lærdal ble det også, og jammen fikk vi ikke til tid til en tur til Sogndal, og det ble ikke billig… Husfliden vet å ta seg betalt for stoff til bunadene… Heldigvis kan Eva sy selv ellers hadde det blitt virkelig dyrt…

Og selvfølgelig måtte vi ha et stopp eller to hos Brødrene Sønnerheim. Der finner vi alltid noe som vi ikke viste at vi hadde bruk for… og av til også noe vi viste vi hadde bruk for… Men sjeldent at vi komme derifra uten noe som helst…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Allid kjekt med familiebesøk…
  • Alltid noen som har burstag…
  • Alltid noe å handle på Sønnerheimen….
Rjoandefossen i Flomsdalen
Rjoandefossen i Flomsdalen
Mye vann i Flåmselva
Mye vann i Flåmselva