Avreise

Da var det tid for å reise fra Kiev, men siden bussen til flyplassen først gikk kl 1100 ble det litt tid til å rusle rundt i en søvnig storby som sakte, men sikkerhet våknet til live.

Norsk laks i Kiev
Norsk laks i Kiev

Det var ikke så mye å handle, ikon er jo kjøpt inn. Det kjøpte jeg i en kirke i Khmelnytsky. Jeg pleier å kjøpe et ikon når jeg er i land der dette er et aktuelt og det har jo blitt noen etterhvert. Alle suvenirer må jo passere “konetesten”… og jeg må jo ærlig innrømme at det har blitt noen kjøp som aldri har kommet på veggen eller i hyllen…

Og jammen fant jeg ikke norsk laks og dansk fisk hos Billa supermarked…

Mesteparten av team 1801
Mesteparten av team 1801 – tatt sent på valgnatten…

Jeg har ikke fått lagt ut en temabilde av team 1801 og fikk faktisk aldri tatt det da dette skulle vi ta siste kvelden, men sjåføren Olexandr Vorobyov vår måtte melde avbud og da ble det ikke noe fellesbilde. Uansett fikk vi jo et av mesteparten av teamet, Rainer W. Kleffel fra Tyskland og tolken vår Oksana Morozovska.

Men nå har jeg pakket og reiser – i allefall fra hotellet  –  med to kameraer og to par briller og det er jo ikke dårlig…

Etter en busstur der det ikke var noen som serverte oss, men var så trangt at det ikke var mulig å ha sekken på fanget. Vel… ikke uten å holde pusten og det er jo litt problematisk i sånn ca 30 minutter… Så kan man jo lure på om det var for trangt mellom de to setene, sekken for stor eller noe annet….

Vel fremme på flyplassen gikk alt utrolig kjapt og smertefritt… hmm… dårlig varsel… Vi var tidlig ute og hadde god tid, og Kiev er jo en stor flyplass. Jo da det er det, men her var det ikke mye å ta seg til, rett og slett en utrolig kjedelig flyplass å vente på. Ikke en gang et skikkelig serveringssted. Men nå vet jeg iallefall at det finnes en kjedeligere flyplass enn Schengen-delen av Frankfurt…

Og hva skjer relativt kjapt? Jo da, flyet er 20 minutter forsinket. Dårlig tegn og spesielt med tanke på at vi kun hadde 1 time og 25 minutter til neste avgang i Frankfurt. Men, (ja da jeg vet jeg er glad i å skrive men og …), men som sagt man reiser da med Lufthansa og de ikke bare tar inn forsinkelsen, men serverer varm mat i tillegg, riktignok varm flymat, men dog allikevel varm mat. Attpåtil ble en av STO’ene oppgradert til business class og som hun sa; “Dette kan jeg bli vant til” før hun la til at “Allerede etter 45 minutter begynte jeg å irritere meg over alle de fra øknomiklassen som brukte toalettet VÅRT…” Konklusjonen hennes var at makt og privilegier korrumperer ganske fort… Får bare håpe at Ukraina ikke har satt varige spor, de er jo et av de landene i verden som er mest korrupte.

Turen gikk i det store og hele veldig greit, hyggelig folk, gode historier og jammen rakk vi ikke en pølse i Frankfurt, en ekte frankfurter…

Da sto den store utfordringen igjen, handling på taxfree’en – og det kan være en utfordring. Jeg hadde fått melding om å kjøpe noe maskara, og det er ikke enkelt, men heldigvis hadde Eva vært nøye med både bestilling og bilde av det som ble bestilt. Kan være at hun har litt dårlig erfaring, svart eller blå maskara? Same same, but different… Jeg håper nå at det ble den svarte som hun bestilte og jeg håper at neste gang kan jeg vise bestillingen på mobiltelefonen til den unge damen uten å rødme… Hvorfor? Jo da, når du viser en sms får jo andre litt mer enn bare den ene sms’en… Og jeg fikk jammen også kjøpt en tube med tannpaste, den lå strategisk ved kassen og da husket jeg det, selv om jeg ikke husket å legge den i sekken som jeg tok med meg til hotellet i Oslo… Kofferten med taxfreee mm, som f.eks tannpasta, ble satt igjen på oppbevaringen på Gardermoen.

Og da ble det en pizza med de fleste som bodde på hotellet før det var tilbake til hotellet for å ferdigstille rapporten som må være levert før briefen hos NORDEM i morgen. Da spilte det jo ingen rolle at TV’en på hotellrommet ikke virket…

Og forresten mens jeg husker det, om det er et par STO’er som lukter litt ekstra godt med øl under briefen i morgen, kan vi skylle på servitøren på Peppe’s som ikke helt hadde styringen med serveringsfat. Forresten hadde hun heller ikke helt styringen på dette med stearinlys… hun holdt på å sette fyr på seg selv ved minst to anledninger før noen tok ansvar og blåste ut lyset, men hyggelig, hjelpsom og i godt humør det var hun…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Det finnes faktisk en kjedeligere flyplass en Frankfurts Schengendel, noe jeg ikke trodde var mulig…
  • Makt og privilegier korrumperer ganske fort…
  • Tysk effektivitet er og blir tysk effektivitet…
  • Det er ikke greit å få med seg alt…
  • Livet store (norske) dilemma, hmmm handle full taxfree kvote eller ikke…
  • Maskara er maskara, skjønner ikke helt hva som er så gale med blå maskara… Selv om den er dog var veeeeldig blå… Skal innrømme det…
  • Øl gjør seg best i glass…

 

Avreise fra Khmelnytsky, tilbake i Kiev

På veien
På veien

Før jeg avslutter i Khmelnytsky, må jeg ta en liten runde på Khmelnytskiy, Khmelnytskyi, Khmelnytskyj etc etc. Navnet staves på mange forskjellige måter, om jeg forstår det rett har det noe med hvordan du oversetter navn fra kyrillisk til latinske bokstaver. Så jeg går nå for Khmelnytsky, siden OSCE bruker det navnet. Det er jo litt sent å ta det poenget nå, men noen har nok fått med seg akkurat det…

Dagen startet med frokost, var litt spente på akkurat det – dvs om det ville gå i orden for det var mange kokker på mange språk som var involvert i prosessen… Men jo da, frokosten var klar; toast med to egg, kaffe og en pølse. Nok til å komme til Kiev… For som den oppmerksomme leser kanskje har fått med seg, så var det dårlig med stopp på turen til AO… Og jammen hadde jeg ikke klart å kjøpe salte kjeks – og uten paprika…

På veien
På veien

Om frokosten gikk bra, så gikk ikke resten like bra… Ikke så ille da, men det var jo en dårlig start. Bussen skulle komme til vårt hotell først kl 0800 og deretter til den andre hotellet l 0830 Men bussen gikk først til det andre hotellet der de selvfølgelig ikke var ferdig, så da måtte de ta turen til oss for så å ta turen tilbake til det andre hotellet…

Men man skal da ikke klage… for når jeg kom på bussen fikk jeg igjen det kameraet jeg hadde glemt igjen på turen ned, det andre jeg glemte igjen i går på restauranten fikk jeg igjen før vi gikk på bussen. Så nå er jeg klikke-klar…

Et av livet vanskelig valg oppsto på bussen, skulle jeg ta et sete med sikkerhetsbelte eller skulle jeg ta et sete som noget nedsittet – sukk livet er fullt av vanskelig valg… Det ble sikkerhetsbelte…

Ikke mye fjell her...
Ikke mye fjell her…

Og da var det tid for å lese litt, om man da bare hadde hatt brillene… for de var og ble borte. Første teori var at i prosessen med å bytte seter og prøve belter hadde jeg klart å miste dem selv etter mye leting var de ikke å finne. Så jeg avskrev dem og regnet med jeg hadde glemt dem på hotellet eller lagt dem i kofferten som lå i bagasjen. Så da ble det lydbok istedenfor.

Det mest spennende på turen var at vi kjørte forbi Okko bensinstasjon, ikke helt Okka bensinstasjon, men man er da i Ukraina så det må jo være “close enough…” For dere som ikke er inne i lokal-lingoen i Egersund, så er er Egersund også kjent som Okka by… Men som vår tids orakel Wikipedia kan opplyse om i sin engelske versjon: Okka means various things:

It might also refer to:

  • Okka Rau (born 1977), German beach volleyball player
  • Okka Disk, an American jazz record label”

Turen gikk altså greit, ingen “nær døden opplevelse” på denne turen… Og jammen fikk vi oss en tisse og pølsestopp også…

På fly har de flyverter, er det ikke det de heter nå? Her er det bussverter. Egen vertinne som serverte kaffe, te og vann, det har vi ikke hjemme… Og slike viktig person må man ta godt vare på, for da jeg kom ned i resepsjonen og skulle sjekke når bussen går til flyplassen i morgen og trengte briller for å lese oppslaget, ja da tok jeg jo bare brillene på meg brillene som jeg hadde lagt på bordet… Og det gikk litt tid før jeg oppdaget at jeg plutselig hadde to par med briller… Og det var mine briller, begge par! Så da så…

Som dere skjønner er vi nå tilbake i Kiev, på hotel Holiday Inn, etter en busstur på godt og vel 5 timer. Så da gjensto det bare å få seg litt mat, og siden jeg var trøtt, lat og sulten, tok jeg litt romservice… Det fungerte usedvanlig bra, så bra at jeg tror jeg må prøve det flere ganger… Vurderte et øyeblikk å bestille kaffe på romservice bare for å nyte luksusfølelsen…

STO brief
STO brief

Så var det oppsummering og felles briefing og gjennomgang og oppsummering for samtlige STO’er med påfølgende mottakelse. Ikke noe spesielt der, men en god gjennomgang av hva som har blitt gjort, funn og resultater og ikke minst en del gullkorn fra rapportene som har kommet inn. Og alle klappet og jublet for e-pen, den var en suksess!!!

Men alt er ikke ferdig ennå, jeg må jo også skrive rapport til NORDEM, den skal være ferdig til de-briefen på fredag. Og det nytter jo ikke å komme hjem med blogg fra hver dag og prøve seg på at “jeg hadde ikke tid til å skrive rapporten.” Tror ikke helt de går på den…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Bussturer kan være kjedelige også, og det er faktisk ganske ok…
  • Briller og kameraer, alt som skal passes på… Spent på om jeg har med meg selv hjem…
  • Livet er fullt av vanskelige valg…
  • Bussverter er “gull”…
  • Mottakelse er jo kun et penere ord for fest… Men greit var det jo uansett…
  • Synd å være så mett at man ikke kan bruke romservice en gang til…
  • Ting ordner seg etterhvert…

På plass i Khmelnytskyi City

Jeg får vel begynne med det jeg oppdaget i går etter at jeg hadde skrevet ferdig. Vann med kullsyre er ikke spesielt greit å pusse tennene med… det skummer noe aldeles mektig…

Kosejakka
Denne har gitt meg mye glede – og varme..

I går så jeg på BBC at det kom en kald vind fra Sibir, og den værmeldingen stemmer godt. Det var godt og kjølig i dag morges, og vinden gjorde det rett og slett kaldt. Jeg er virkelig glad for min militære grønne “kosejakke”, den har gitt meg mye glede før – og jeg er ganske sikker på at den kommer til å gjøre det nå også! Silkeundertøyet mitt skal også komme til nytte…

Og i dag morgen? Ingen kø i utsjekkingen, den var i går… Kø var det derimot for å komme ned. De to heisene er relativt små og når alle har store koffert med seg og skal ned samtidig, tok det tid. Jeg tok meg imidlertid tid til å lære ei som nesten hadde gitt opp, et lite tricks. Ta heisen opp og bli med ned…Greit nok at du må stoppe på alle etasjene ned, men du kommer i allefall ned…

I dag har vi hatt briefing del 2. Der har vi blitt briefet opp på valgprosedyrer og rapporteringen. En ting er sikkert, dette med valgprotokoller er helt lik her som i Norge, en liten utfordring for de som ikke driver med dette til vanlig…

Rapporteringen vil jo nå skje via e-pen som jeg nevnte i går, i dag var det gjennomgang av skjemaene som vi skal bruke slik at alle får en lik forståelse på hva og hvordan vi rapporterer. Dagens høydepunkt var absolutt da vi fikk presentert ulike eksempler på hva som har blitt rapportert inn i ulike valg i ulike deler av verden.

Det kan vel trygt sies at ikke alle eksemplene var like relevante når det gjelder hva som foregår ute i felten på en valgdag; f.eks denne: “Velgeren hadde med seg en hund inn i valgavlukket. Hundet bjeffet.” Okei, og så da??? Det litt mer alvorlige eksemplet var at noen team ved et valg systematisk rapporterte om “ballot stuffing” – dvs at noen legger bunker på bunker med stemmesedler i urnen. Samtidig rapporterte de at gjennomføringen var meget god og god… Det viste seg at de ikke helt hadde forstått dette med begrepet og rapporterte at den enkelte velger ikke la sin stemmeseddel i valgurnen, men stuffet sin stemmeseddel i valgurnen – altså “ballot stuffing”… Dette er jo en av grunnene til at vi har denne felles briefingen.

Det som var interessant var jo eksemplene på at valgobservasjon faktisk virker. Det er i en del valg en klar trend at opposisjonen systematisk får bedre valgresultater i de valglokalene der det blir gjennomført valgobservasjon. Interessant var også eksemplet på et valg der OSCE kunne anslå en ekstremt mindre valgdeltakelse enn det landets myndigheter rapporterte, dette basert på valgdeltakelse som observatørene rapporterte inn gjennom hele dagen.

Ellers hadde vi posisjonert oss bedre i salen i dag, så vi var godt i gang med å spise lunsjen vår før salen var halvtom… Det gjorde litt opp for å går…

Ellers fikk jeg meg en liten tur på et lokalt marked og skulle så gjerne ha vist dere noen bilder som jeg tok der… bare jeg får igjen kameraet som hadde blitt liggende igjen på bussen. (Arggg “¤%/?#¤”£$) Men de har ringt slik at jeg får det tilbake.

Rommet
Og denne sengen knirker…

Bussturen til Khmelnyskyi tok noen timer. Vi reiste kl 1500 og var fremme 2115. Helt grei busstur bortsett fra at jeg gikk glipp av en forbikjøring, dvs bussen skulle kjøre forbi en lastebil, noe som ble litt ugreit da det kom en lastebil i mot… Hvorfor jeg gikk glipp av det? Jeg hørte på lydbok og sov stort sett mesteparten av tiden… Det eneste som var litt ugreit, var at vi ikke fikk noen matstopp underveis. Det ble gjort forsøk på det, men der hadde de ikke mat… Heldigvis fikk vi oss mat da vi kom frem, en svinekotelett og en øl til godt under kr. 50,-…

Telefon
Lenge siden jeg så en slik telefon…

Jeg bor nå på hotel Eneida her i Khmelnytskyi City, ikke helt samme standard som i Kiev. Det ble vel pusset opp en gang på 60-tallet…, men men det er fortsatt over en militære standard som jeg av og til må ta til takke med når jeg er ute på dette… Heisene her er i allefall av god gammel standard som jeg kjenner igjen fra Georgia, plass til to og en koffert… Hotellet finnes for øvrig ikke på Tripadvisor og har heller ingen nettside…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Ikke kjøp vann med kullsyre om du ikke skal skumme tennene…
  • Kosejakke er bra, men silkeundertøy er heller ikke å forakte…
  • Valgprotokoller er valgprotokoller overalt i verden…
  • Det kan være greit å være enig om begrepene og hva som bør rapporteres…
  • Valgobservasjon virker!!!
  • IKKE legg igjen kameraet!!! (Arggg “¤%/?#¤”£$ og litt mer arggg, samt litt “¤%/?#¤”£$)
  • Dette kommer til å bli kjølig…
  • Her er det flatt…
Badet
Ikke helt siste VVS-mote…
Badekaret
Badekaret, er litt usikker på belegget…
Kjøleskap
Man har da kjøleskap…

STO-briefing dag 1 – Kiev

Da er vi i gangDa er vi i gang med å bli briefen opp av OSCE. Det har vært gode briefinger på politisk situasjon, partiene, sentrale topkandidater, valgsystem, valglovgivning, økonomi og administrasjon, mediasituasjon og sikkerhetssituasjonen.

Når det gjelder sistnevnte er det forresten ikke lov å reise til Tsjernobyl – om vi skulle ha lyst og ikke minst tid til det (noe vi for øvrig ikke har…). Men det arrangeres faktisk turistturer dit – jo da helt sant…

the National Palace of Arts “Ukraine”
the National Palace of Arts “Ukraine” med reklame…

Vi har briefene i et kultursenter der det er god plass selv med over 600 korttidsobservatører, + antagelig 100 i tillegg til oss STO’er.Bygget er i tradisjonell Sovjet-stil og jeg kan levende se for meg partikongressene bli holdt her, nå brukes det vel mest til kultur og det er da kleskoder for slikt!

Om briefene var gode, så var lunsjen ikke akkurat en høydar. Ja da, jeg vet at jeg er opptatt av maten, men som dere vet;  God mat – god tur, dårlig mat – dårlig tur… Og dere kan jo bar bytte ut tur med møte, øvelse, familiesammenkomst, ferie, fest etc etc, bare for å nevne noe om dere ikke skjønner hva jeg mener. Og Arbeiderpartiveteranene i kommunestyret vet meget godt hva jeg snakker om, de hadde for en del år siden gruppemøte først, mens alle andre spiste først… De husker fremdeles “DET” møtet da de ikke fikk noe mat…

Lunsjen
Lunsjen

Nuvel tilbake til lunsjen! Ute i foajéen var det masse av bord der du kunne stå og spise, helt greit. På bordene sto også ulik mat i mindre porsjoner sånn som pålegg, salat, ost etc etc, også helt greit.

Vel hva var da ikke greit? Jo da, da vi kom ut var det fullt over alt og der det var mulig å “musle inn” var det enten ikke mat igjen eller ingen tallerken/bestikk. Det var ikke helt greit. At det var vanskelig å ikke finne noe av delene var heller ikke greit, overhodet ikke. Etterhvert fant man jo litt her og der, ikke minst i etasjen over der det var noe bedre, men kun noe… Og så da alle trodde at nå var vi ferdige og mange hadde gått iom at vi hadde lang lunsjpause, kom det kyllig på spyd med ris og en annen varmrett… Så man ble da mett til slutt. Nå kan situasjonen ha sammenheng med at briefen faktisk ble ferdig 30 før tiden…

Kleskoder
Kleskoder

Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her… Alt i alt et godt opplegg der Core Team har kontrollen på det meste.

Nytt på denne missionen er at vi nå skal bruke en e-penn til å rapportere med. Før har vi måttet rapportere alle skjemaene via faks og det har aldri vært uproblematisk. faktisk ganske mye arbed og ofte problematisk. Først må LTO’ene som en del av forberedelsene finne steder der STO’ene kan få tilgang til en faks og det har ikke alltid vært like enkelt – først fordi det var dyrt med faksmaskiner, ofte var dårlige linjer, og nå fordi faksene har “gått ut på dato” akkurat som i Norge – bortsett fra hos politi og rettsvesen, samt helsevesenet der dette fortsatt er “State of the Art” teknologi… Så må STO’ene finne stedene der de kan fakse og faksisk og kjøre frem og tilbake dit og faksisk fakse rapportene, i seg ganske tidkrevene med dårlige linjer, noe som ofte gir avbrudd etc etc…

Selvfølgelig måtte det bli vintertid
Selvfølgelig måtte det bli vintertid på valgdagen

Problemet oppsto også fordi mange som rapporterte ikke klarte å holde seg til sine dedikerte faksnr, som jo faktisk kunne være opptatt når noen andre rapporterte inn – og så begynte å prøve på andre sine faksnr, noe som igjen førte til… dere skjønner vel problemet…

Og som vår statistiker sa da han gikk gjennom opplæringen med e-pennen; han hadde vel tatt i mot ca 147 km med fakser på alle de valgobservasjonene han hadde vært med på… Jo helt rett! 147 km med faksruller og papirer… Alt dette måtte tas i mot, sorteres, skrives inn etc etc. Nå skriver vi på papiret, krysser av for “Send” på papiret, deretter overføres alle data via bluetooth og smartelefon direkte til de sentrale serverne.

Nå var faktisk problemet at dette var for enkelt… folk trodde nesten ikke at det kunne være SÅ enkelt.

Leif Erik Broch på ukrainsk - om jeg har fortstått det rett...
Leif Erik Broch på ukrainsk – om jeg har fortstått det rett…

På slutten av dagen traff jeg omsider min tyske teampartner og vi fant straks tonen.  Han hadde i tillegg vært STO i samme område ved valget i mai. Og da vår LTO (Langtidsobservatør) kunne fortelle oss at vi skulle være i selve byen Khmelnytskyi og observere der, ja da var det kun en ting å si; dette lover bra. Det er jo alltid greit å slippe å bruke mesteparten av dagen på å reise i bilen til og fra valglokalene og heller bruke tiden i de ulike valglokaler. Noen av de andre teamene må i tillegg reise videre fra Khmelnytskyi til det området der de skal observere, dette etter at vi alle har hatt den lokale inn-briefen om vårt distrikt av LTOene. Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her fra halvparten av team 1801…

Dagen ble avsluttet med at de anbefalte oss å sjekke ut av hotellet, dvs betale før vi skulle reise i morgen tidlig, iom at det bare på vårt hotell er 150 som skal ut av hotellet samtidig i morgen tidlig og ta de samme bussene. Vi skal sette bagasjen på bussene, gjøre oss ferdig med briefdag 2 og så rett ut i bussen og avgårde til vårt AoO – Area of Operation. Resultatet var iallefall at alle reiste tilbake til hotellet og stilte seg i kø for å betale… så da blir det vel ingen kø i morgen tidlig da…

Internet Party of Ukraine (IPU)
Internet Party of Ukraine (IPU) på tur med partilederen.

På vei tilbake i bussen traff vi på en valgkampbil fra partiet Internet Party of Ukraine (IPU). Deres frontfigur er Darth Vader. Det er forresten registrert 16 kandidater som heter Darth Vader…

Da var det bare litt middag igjen og det var avtalt fellesmiddag for de som hadde lyst på en restaurant i nærheten av Maydan-plassen – og det var jo greit.

På vei opp
På vei opp i metroen

Vi var tre stykker som tok metroen, en opplevelse i seg selv. Metroene her er noe annet enn bybanen og t-banen. Ikke bare utforming, men også det å komme seg ned og opp tar tid med rulletrapper som går vesentlig fortere enn hjemme i Norge – og der noen tar 2-3 minutter for å komme opp eller ned… Det var også en imponerende akselerasjon, fra 0 – 100 (?) på null komma niks…

Taxi med noko attåt...
Taxi med noko attåt… Sjekk bøylene…

Og fellesmiddagen? Det var jo helt greit, vel rent bortsett fra at det er ca 10 ulike gater som går inn til Maydan-plassen og det kun var gitt en beskrivelse på “i området Maydan-plassen”… Ingen vi spurte hadde noen som helst ide om hvor restauranten lå, så da var det bare å finne en annen da. Dette var overhodet ingen utfordring av flere grunner, men ikke minste fordi vi hadde med oss en nordmann som var lokalkjent og i tillegg snakker den lokale lingoen – ukrainsk…  Han anbefalte at vi gikk på en liten usbesisk restaurant og det gjorde vi. Et meget godt valg.

Og ja Eva, jeg spise grønnsakssuppe… og det med glede… Men som de sier på enkelte tv-programmer… Ikke prøv dette hjemme…

Laangt ned - rulletrapp i metroen
Laangt ned – rulletrapp i metroen

Og da ble det en liten byvandring før vi tok metroen hjem.  Vi rakk også en liten tur innom en liten, og da mener jeg liten, nærbutikk for å handle litt mat til turen i morgen. Hva jeg mener med liten forstår du kanskje når jeg kan fortelle at da vi var to inne i butikken var det trangt der, da det kom en til ble det fullt og da det kom to til måtte de vente ute… Og når hun bak disken gikk frem og tilbake gynget hyllene med flasker faretruende…

Og hva har jeg så lært i dag da?

  • Ikke dra til Tjernobyl på katastrofeturisttur…
  • Skal du ha mat må du være kjapt på plass…
  • Det er faktisk ganske greit at faksmaskinene skrotes…
  • Når du tar metroen gjelder det å holde seg fast i noe når dørene lukkes –  selv om det er fullt i vognen og du føler deg som sardinen i boksen…
  • Utrolig hvordan du kan flytte på deg selv i en trang metrovogn…
  • Kan være greit med en 6-sifret rutetilvisning som minimum når du skal møte noen i en storby…
  • Kan være greit med et ukrainsk datamobil abonnement – det koster 50 kr. pr. MB, det gir fort 500 kr for forsiden av VG…
  • Grønnsakssuppe og grønnsakssuppe er to forskjellig ting…
  • Ta med deg hotellnøkkel ut av rommet når du går, da slipper du å lete etter den og få ny…
  • Det er ikke salte kjeks alt som ser ut som salte kjeks, men søte småkaker er godt det også… Bortsett fra at det gir &%(¤# med smuler i sengen…

 

På plass i Kiev

Kl. 0400 er ikke tidlig, det er grisetidlig… og for et B-menneske er det egentlig enda tidligere enn grisetidlig, sånn når jeg sitter her og tenker virkelig over det… Men men, jeg kom meg opp, fikk en kjapp brødskive med kaffe og juice og fikk tatt bussen til flyplassen.

Og der gikk det jo greit, bortsett fra at jeg kom borti en grisegretten toller som ga meg skylden for at en annen “hadde dinget på ham” via fjerncallingen. Jeg tror jeg rolig, sindig, kort, konsist og ikke minst hyggelig klarte å forklare ham at det ikke var jeg som hadde “dinget på ham”. Det jeg ikke sa var at jeg gjerne skulle ha “donget ham”… Selv om det jo var grisetidlig, innså jeg at akkurat den diskusjonen nok ikke ville være spesielt kontstruktiv…

Og jammen var det flere toller med “pengesnusende” hunder på plass da vi skulle gå ombord, men både de og hunden var i svært så godt humør – og da så…

Og da var det bare å få lydboken på øret, og “bikke hodet bakover” – og vente på landing i Wien. Nå medførte det at jeg sov over kanelbollen som flyselskapet så raust delte ut. Hvordan kunne jeg da vite at det var en kanelbolle som hadde blitt delt ut? Jo naboen min, hadde ganske fremsynt lagt ned bordet fordi hun også sov og åpenbart ville ha det som kom. Det moralske dilemmaet var jo dette; viste hun at hun faktisk hadde fått en kanelbolle? Vel jeg kom til at NORDEMs Code of Conduct ikke tilsa at dette burde testes ut i praksis…

Vi landet på tiden kl 0915, og måtte bare haste avgårde til neste innsjekking da neste fly gikk kl. 0950! Og det var selvfølgelig et lite stykke å gå – en passkontroll (er ikke Østerrike i Schengen?) – og en NY sikkerhetskontroll (er ikke Østerrike i Schengen?), men i motsetning til Heathrow der det er kø for å komme til køen som leder til den egentlige køen, som igjen leder til nye køer… så gikk dette kjapt. (Puh!) – Men uten tid til en matbit (sukk…)

Nå ble boardingen noe forsinket av at de tok plassene på business class og delte ut til andre – og i samme slengen og delte ut plassen til minst en kar som faktisk hadde betalt for dette… Noe som naturlig nok var lite populært, på tross av vifting med Euro-sedler… Uansett hva de hadde gjort, resultatet var iallefall at de måtte lage nye boardingkort til en maaassse mennesker.

Vel ombord var det bare å få lydboken på øret, “bikke hodet bakover” og vente på landing i Kiev. Nå klarte jeg denne gang å våkne akkurat da maten kom; valget var en liten pakke kjeks eller “noe” med eplesmak – i ørska ba jeg om eplevarianten i den tro at det var noe med eplesmak… og det var det jo unektelig. De fleste, men dog ikke alle, epler smaker jo faktisk eple – og det gjorde dette, men særlig mettende var det jo ikke… noe som kanskje hadde en viss sammenheng med størrelsen…

Etter å ha landet, fått ut bagasjen (som kom frem for alle på tross av meget kort transittid), registrert meg hos OSCE og fått hotell, var det rett ombord på bussen og inn til hotellet. Nå var jo klokken rundt 1400, dog med en times tidsforskjell, men dog allikevell begynte sulten å gnage en smule…

Hotellet jeg bor på er Holiday Inn, et riktig så bra hotel, så her blir det ikke bruk for soveposen…

Ingangsdør - Kiev
Her snakker vi om skikkelig ingangsdør. Mal for ny rådhusdør i Egersund?

Når jeg først er inne på dette med å holde varmen, så tok jeg ut noe ukrainske penger i en minibank rett rundt hjørnet, og er varmen der representativ for hvordan de fyrer her, så holder ikke all gassen i Nordsjøen – for der var det grisevarmt…

Som tidligere nevnt har vi med oss folk som ikke bare har erfaring, men også kjenner Kiev. En av STO’ene viste skikkelig initiativ og fikk bestilt bord til alle 29 på Spotykach. Når du kommer 29 stykker er det jo greit å ha bestilt bord og siden vi såvidt jeg kunne se tok de aller fleste bordene var jo bordbestilling absolutt en god ide. En ide som ikke ble mindre god av at Spotykach fikk Certificate of Excellence 2014 fra Tripadvisor i tillegg til at de har 4.5 i poeng fra gjestene.

Vi ble møtt med en liten velkomstvodka, og når jeg sier liten mener jeg liten, virkelig liten… men det er mer som en gest enn som start på byrunden – går jeg ut i fra.

For meg ble det først en liten forrett, pølsebiter rullet i potetmos med en god saus til. Hovedretten ble det som i Norge heter røkt og grillet griseknok, men antagelig heter noe annet her. Og etter denne omgangen var jeg ikke lengre sulten… Det var forresten grisegodt…

St. Sofia-katedralen Kiev
St. Sofia-katedralen Kiev

Og så bar det rett av gårde til St. Sofia-katedralen. Virkelig verdt et besøk, selv om det tok en evighet å få kjøpt billett. Alt for mange nordmenn med store sedler rett før stengetid var åpenbart ingen god kombinasjon… Vel, vi kom jo inn etterhvert.

Dessverre gikk jeg glipp av toalettet som var merket med rullestol, dvs i enden av en bratt trapp (!). Inne var det mange små, like små båser, men der hvor et riktignok var merket med rullestol…

Maydan Kiev
Maydan Kiev – Ikke alle brosteinene er lagt på plass.
Minnesmarkering Maydan Kiev
Minnesmarkering Maydan Kiev

Kvelden ble for mitt vedkommende rundet av med et besøk på Maydan Nezalezhnosti. Plassen og hovedgaten der demonstrantene i vinteren 2013-2014 i 8 måneder hadde opprettet demonstrasjonsleire, Kiev svar på Kina’s Tianamenplass, og der dette tragisk nok endte med at 69 mennesker ble drept. Nå var det kun noen improvisert minnesmerker som viste at dette hadde vært sentrum for store demonstrasjoner, og da vi hadde med oss erfarne STO-guider fikk vi en oppdatering på dette.

STO-kartboken
Håper at det er sjåføren som skal bruke denne…

Ellers har jeg fått en tysk team-mate, som jeg regner med å møte i morgen. Og jeg skal til et område som heter Khmelnytskyi Oblast i den vestre delen av Ukraina, det skal være en busstur på ca 6 timer fra Kiev. Distriktet (oblast) består av 20 administrative distrikter, 6 kommuner, 13 byer, 24 mindre byer og mer enn 1 417 landsbyer – alt i følge Wikepeida. Distriktet er delt opp i to LTO-team, men alt dette får jeg nok mer kontroll på i morgen og dagene utover.

Så da er det bare å oppsummere kvelden og forberede dagen i morgen der vi skal briefes opp.

Og hva har jeg så lært i dag da?

  • KL 0400 er grisetidlig.
  • Du reiser med Austrain Air fordi de har kontroll på transitt-bagasjen, ikke på grunn av flymaten og slett ikke på grunn av boardingsrutinene deres…
  • 55 grader er forhåpentligvis ikke representativt for varmen i ubetjente og innendørs minibanker…
  • Universell utforming praktiseres åpenbart litt ulikt…
  • Vi må trene litt på dette med å reise i taxi – det er ingen grunn til å sitte tre i baksetet,  spesielt når det er ledig i forsetet… Å gjøre det en gang, men to gang med de samme folkene??? (Ok da, det var jo litt greit å sitte i midten på vei tilbake til hotellet siden det var litt kjølig ute…)
  • Khmelnytskyi Oblast er et navn det kreves litt trenning på å uttale…
  • Ta med kameraet når du er på bytur…
Påskeegg Kiev
Dette er et skikkelig påskeegg!