Slektsgransking på nettet

Jeg har lagd sider om ulike Broch i den oppadgående slektslinjen. I dette arbeidet har jeg sluppet å måtte drive med slektsforskning all den tid det allerede i 1936 ble lagd en slektsbok om Legatslekten Broch. 

Det jeg har lagd er sider med biografiske opplysninger om de forskjellige personene. Det som har gjort dette arbeidet relativt enkelt er at de fleste personene har vært prester, offiserer, embetsmenn og leger. Da finnes det mye litteratur tilgjengelig på nett.

Du finner for øvrig en del informasjon om slekten på Hobbitsiden om slekten Broch.

Her er en oversikt over ulike kilder som har vært nyttige i dette arbeidet.

Nasjonalbiblioteket
Her finnes det en enorm mengde med bøker, aviser mm som er digitalisert. Her kan du søke generelt, eller finne en bok og søke etter f.eks et navn.

Bøker som har vært nyttige har bla vært:

  • Hvem er hvem i ulike årganger
  • Bibliografier – det er datidens Linkedin.
  • Ulike leksikon med bibliografier. Prøv f.eks bokserien Norsk biografisk leksikon med ulike årstall, f.eks 1925, der det finnes svært mye informasjon.
  • Bygdebøker og byhistorier. Alle kommuner og byer med respekt for seg selv har egne bygdebøker og byhistorier. Disse er ofte så gamle at de er tilgjengelig i digital form og dermed søkbare.
  • Norske Læger som er en serie med bibliografiske opplysninger om leger.
  • Regimentsbøker som er bøker fra ulike militære regimenter, det finnes gjerne en pr fylke som er de gamle regimentsgrensene. Et eksempel er Østfold Regiment.
  • Bøker om ulike embetsmenn som f.eks Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 som er en oversikt over lensherrer, lagmenn, borgemestre, rådmenn, bygfogder, tollere, fogder, sorenskrivere etc som var i funksjon i MidtNorge i tiden 1536-1660.
  • Oversikt over ordenstildelinger som også inneholder biografisk informasjon, som f.eks Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Du finner også informasjon om Den Kongelige Norske St. Olavs Orden på kongehusets nettsider.
  • En annen gullgruve på Nasjonalbiblioteket, er bøkene «Studentene fra <årstall> som f.eks Studentene fra Studentene fra 1942  der det er bibliografiske opplysninger om min onkel. Ved å søke på «Studentene fra» får du opp alle bøker med dette i tittelen. Da er det bare å klikke seg gjennom den enkelte bok, ved å velge Søk og søke på navn. Det som er litt morsom med disse bøkene, er at det ofte er opplysninger som er skrevet av dem selv, og det gir en litt annen vri enn mange andre kilder. 

Aviser og andre nettsteder
Her er en oversikt over en del av de andre kildene som har vært nyttige.

  • Aftenposten – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1860. Dette er tilgjengelig for de som er abonnenter.
  • Stavanger Aftenblad – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1894 for de som er abonnenter.
  • Dagbladet – Historisk arkiv som er tilgjengelig i plusutgaven.
  • Riksarkivets portrettarkiv – digitale kopier av ulike portretter.
  • DigitalMuseum.no – Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Håpet er at samlingene nå enklere skal kunne brukes til studier, undervisning og bildesøking.
  • Gravminner i Norge – Norges største database over gravminner med fotografier av gravstøtter. En del av Slekt og data, men det ligger åpent for alle.
  • Begravd i Oslo – Nettsidene til Gravferdsetaten i Oslo med gode søkemuligheter, informasjon og bilder.
  •  Informasjon om valgte til Stortinget. Broch på Stortinget har jeg samlet i denne siden som er fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Stortinget. Du finner også en del om ulike Broch om du søker på Broch i bøkene om stortingsbiografiene av Tallak Olsen Lindstøl fra 1914 og 1915. Det samme vil jo gjelde for andre navn.
  • Runeberg.org – Svensk nettside med skannede bøker «Projekt Runeberg (runeberg.org) arbetar på frivillig grund med att skapa fria elektroniska utgåvor av klassisk nordisk litteratur och göra dem öppet tillgängliga över Internet.«
  • Teknisk Museum har også mye stoff tilgjengelig, men ikke alt er digitalisert. Dette er en del av DigitalMuseum.no.
  • Arkivverket – Arkivverkets samfunnsoppdrag er å sikre samfunnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiver som er avlevert til eller deponert i etaten. 
  • Arkivportalen – Arkivportalen er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil du kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge.
  • Digitalarkivet – Arkivverket (Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Helsearkivet) brukar Digitalarkivet som kanal for å publisere noko av sitt arkivmateriale, i hovudsak det mest etterspurde materialet. Kjeldene er tilgjengelege som tasta/transkribert eller skanna utgåve. På nettsidene til Digitalarkivet vil desse digitaliserte kjeldene vere opne for alle til å søkje eller bla i.
  • NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.
  • Google Books kan gi deg mange søketreff, men det er litt ulikt om bøkene er tilgjengelig i sin helhet eller kun i utdrag, sitat. Uansett vil det kunne gi deg ulike søketreff som grunnlag for videre kildesøk.
  • Ellers er jo ulike byarkiv og interkommunale arkiv (IKA) en kilde da kommunens arkiver som en hovedregel blir samlet i slike fylkesvise arkivinstitusjoner.
  • Har du slekt som har arbeidet i Jernbanen, så er Norsk Jernbanekalender (1912-1943/44) et funn. Det er en egen bokserie med opplysninger om alle ansatte i NSB og her står bla tiltredelsetidspunkt i pensjonskassen og i nåværende stilling, samt årslønn til den enkelte ansatte.
  • Teknisk Ukeblad og deres forgjenger Polyteknisk Tidsskrift ligger nå digitalt tilgjengelig fra 1884 for Ekstra-abonnenter. Har du ingeniører i din slekt, er dette også en liten gullgruve.

Slekt og Data
Du kommer neppe utenom å bli medlem av Slekt og Data som er  Norges største organisasjon for slektsforskere. Det koster rett nok kr 500,- i året, men dette sparer du fort inn i tidsbruk fordi du får tilgang til et utall av kilder og databaser slik som eboken av Olai Ovenstad (1948) «Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814» (Norsk Slektshistorisk Forening 1948) og prestearkivet deres.

Ellers er det selvsagt også svært nyttig med andre slektssider og nettsteder som Wikipedia og Lokalhistorisk Wiki. Felles er at nettsidene gir mye informasjon og ikke minst henvisninger til andre nettsteder og nye kilder.

Evernote
Ellers bruker jeg Evernote der jeg har lagd en notebook for slekten og ulike tags for hver enkel person jeg søker etter. Jeg har installert Evernotes Web Clipper som er et tillegg til nettleseren og som gjør det enkelt å lagre nettsidere mm med et klikk i din nettleser som f.eks Chrome eller Edge. Du velger Notebook og tagger artikkelen. 

På denne måten er det svært enkelt å ha oversikt over alt du samler inn. Du velger bare rett notebook og velger taggen for personen du vil se. Da vises kun de notene. 

Det kan være lurt å ha en tagg som heter Avsluttet og når du er ferdig med en note, tagger du den i tillegg med Avsluttet. Da kan du fort flytte alle de notene du er ferdig med over i en Notebook som heter Slekt Arkiv.  På denne måten har du kun aktive notes i din Notebook for slekten, alt du er ferdig med har du flyttet over i Arkiv. Alternativ kan du jo slette dem, men det er utrolig hva du plutselig får bruk for allikevel.

Intervju med generalmajor Arne Dagfin Dahl

Alt man finner når man rydder i gamle filer…

Arne Dagfin Dahl
Generalmajor Arne D. Dahl

Som ungdomsskoleelev i 7. klasse i 1975 fikk vi en skoleoppgave der vi skulle lage et intervju med «noen». Pensjonert generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990) var en gammel barndomsvenn av min bestefar Just Broch og  da jeg var meget krigs- og historieinteressert, kom hans navn opp ganske fort.

Han hadde jo hatt et utrolig spennende liv i Forsvarets tjeneste. Under første verdenskrig var han assisterende militærattaché i Storbritannia og i Belgia, adjutant for kong Haakon i mellomkrigstiden og kanskje det han er mest kjent for; sjef for Alta Bataljonen under kampene i Narvik i 1940. På slutten av krigen var han sjef for den norske militærmisjonen til Sovjetunionen og fulgte de sovjetiske styrkene under gjenerobringen av Finnmark.

Intervjuet går i 1 time og han forteller om sitt liv med utgangspunkt i 1. verdenskrig, mellomkrigstiden og 2. verdenskrig, herunder kampene i Narvik. Det er også med noen betraktninger om hvorfor du bør bli offiser, militært lederskap og det norske forsvaret i 1975.

Philips kassettspiller N2 205-22 RAR
Gamle minner – Philips kassettspiller N2 205/22 RAR

Intervjuet er gjort med en gammel Philips kassetspiller N2 205/22 RAR, med dog med ekstern mikrofon, så lyden er ikke den beste. Men den er autentisk med «lydeffekter» som tenning av sigaretter og whiskey-glass…

Det eneste som er gjort med intervjuet er at jeg har prøvd å fjerne litt «bakgrunnsumming».

Og husk – intervjueren er kun 13 år…Så det er nok Dahl betraktningene som er av interesse her.

Intervjuet mangler for øvrig det første spørsmålet, som er «Hvorfor ville de bli offiser?»


Du kan også laste ned Intervju med generalmajor Arne D. Dahl (1975).

Dette sto om ham i Aftenposten under Dagens navn da han ble 85 år:

«Dahl, som er født I Oslo, ble kaptein i 1930, oberstløytnant i 1938, oberst i 1944 og generalmajor i 1945. Han var sjef for Alta bataljon i 1938 og førte bataljonens gruppe og brigade under kampene ved Narvik i 1940. Dahl var sjef for norsk befals­ skole og den norske bataljon i Skottland i 1940, sjef for norsk militærmisjon i USA og Canada 1941-43, sjef for DKN i Skottland 1944, og for norsk militærmisjon til Russland 1944/ 45. Han var sjef for DK Finnmark og for de norske tropper under gjenerobringen av Finnmark 1944/45, sjef for DK Nord-Norge og 6. divisjon 1945 og var sjef for de norske okkupasjonstropper i Tyskland 1949.

Dahl var øverstkommanderende I Nord-Norge 1950, DK-sjef og landmilitær øverstkommanderende Sørlandet 1952-56 og tok avskjed I 1957. Han var ansatt ved Krigsskolen som inspeksjonsoffiser, sjef og lærer l krigshistorie i alt 22 år, og sluttet som krigshistorielærer i 1974. Han har hele sitt liv vært interessert i skogsaken, og har på egen eiendom plantet noen hundre tusen gran· og furutrær, vesentlig på myr. Arne Dagfin Dahl var sekretær I Oslo forsvarsforening 1920-24, sekretær i Norges, Automobil Forbund 1925 og var den første adm. direktør i NAF 1925-31. Han var også adm. direktør i Morgenbladet 1932-34, og har ellers innehatt mange tillits verv.

Dahl var medarbeider I Gyldendals «Krigen i Norge» og Norsk Biografisk Leksikon 1966-78, og han har selv utgitt «Vink tll patruljeførere» (1921 og 1935), «Krigsoperasjonene I Belgia 1914» (1936), «Med Alta bataljon mot tyskerne» (1945) og «Nord-Norges forsvar fra vikingtiden til i dag» (1948).

Generalmajor Dahl er dekorert med en lang rekke høye norske og utenlandske ordener, bl.a. har han St. Olavs-medaljen med eikegren, Deltagermedaljen med rosett, han er kommandør av første klasse av den svenske sverdorden, kommandør av den franske æreslegions orden, han har det franske krigskors med stjerne, den polske Vlrtuti Milltarl,  er  offiser av den britiske Order of the British Empire m. fl.«

Wikipedia har en utflyllende artikkel om ham generalmajor Arne Dagfin Dahl (1894-1990).

Da er Hobbitbloggen operativ igjen.

Etter en lengre pause er Hobbitbloggen nå operativ igjen. Den er nå oppgradert fra systemet Serendipity til WordPress og alt innholdet er konvertert/overført til den nye bloggen. Her må jeg bare gi honnør til Abdussamad Abdurrazzaq som fikk oppdraget og løste det med glans, kjapp og effektivt.

The old blog was imported from Serendipity to WordPress, and this was done by Abdussamad Abdurrazzaq from Karachi, Pakistan who did this quick and proper, without any fault or errors. It was worth every cent and I can recommend him for jobs like this.

Det er ingen umiddelbare planer om heftig og tung blogging, utover at vi planlegger å blogge fra sommerferien som forhåpentligvis kommer engang det blir sommer.

Foreløpig finner du mest fra familiens tur til Brasil i 2005 og mine (Leifs) oppdrag som langtidsvalgobservatør i Hebron årskiftet 2005-2006 og Georgia 2007-2008.