Slektsgransking på nettet

Jeg har lagd sider om ulike Broch i den oppadgående slektslinjen. I dette arbeidet har jeg sluppet å måtte drive med slektsforskning all den tid det allerede i 1936 ble lagd en slektsbok om Legatslekten Broch. 

Det jeg har lagd er sider med biografiske opplysninger om de forskjellige personene. Det som har gjort dette arbeidet relativt enkelt er at de fleste personene har vært prester, offiserer, embetsmenn og leger. Da finnes det mye litteratur tilgjengelig på nett.

Du finner for øvrig en del informasjon om slekten på Hobbitsiden om slekten Broch.

Her er en oversikt over ulike kilder som har vært nyttige i dette arbeidet.

Nasjonalbiblioteket
Her finnes det en enorm mengde med bøker, aviser mm som er digitalisert. Her kan du søke generelt, eller finne en bok og søke etter f.eks et navn.

Bøker som har vært nyttige har bla vært:

  • Hvem er hvem i ulike årganger
  • Bibliografier – det er datidens Linkedin.
  • Ulike leksikon med bibliografier.
  • Bygdebøker og byhistorier. Alle kommuner og byer med respekt for seg selv har egne bygdebøker og byhistorier. Disse er ofte så gamle at de er tilgjengelig i digital form og dermed søkbare.
  • Norske Læger som er en serie med bibliografiske opplysninger om leger.
  • Regimentsbøker som er bøker fra ulike militære regimenter, det finnes gjerne en pr fylke som er de gamle regimentsgrensene. Et eksempel er Østfold Regiment.
  • Bøker om ulike embetsmenn som f.eks Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 som er en oversikt over lensherrer, lagmenn, borgemestre, rådmenn, bygfogder, tollere, fogder, sorenskrivere etc som var i funksjon i MidtNorge i tiden 1536-1660.
  • Oversikt over ordenstildelinger som også inneholder biografisk informasjon, som f.eks Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Du finner også informasjon om Den Kongelige Norske St. Olavs Orden på kongehusets nettsider.

Aviser og andre nettsteder
Her er en oversikt over en del av de andre kildene som har vært nyttige.

  • Aftenposten – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1860. Dette er tilgjengelig for de som er abonnenter.
  • Stavanger Aftenblad – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1894 for de som er abonnenter.
  • Dagbladet – Historisk arkiv som er tilgjengelig i plusutgaven.
  • Riksarkivets portrettarkiv – digitale kopier av ulike portretter.
  • DigitalMuseum.no – Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Håpet er at samlingene nå enklere skal kunne brukes til studier, undervisning og bildesøking.
  • Gravminner i Norge – Norges største database over gravminner med fotografier av gravstøtter. En del av Slekt og data, men det ligger åpent for alle.
  • Begravd i Oslo – Nettsidene til Gravferdsetaten i Oslo med gode søkemuligheter, informasjon og bilder.
  •  Informasjon om valgte til Stortinget. Broch på Stortinget har jeg samlet i denne siden som er fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Stortinget. Du finner også en del om ulike Broch om du søker på Broch i bøkene om stortingsbiografiene av Tallak Olsen Lindstøl fra 1914 og 1915. Det samme vil jo gjelde for andre navn.
  • Runeberg.org – Svensk nettside med skannede bøker «Projekt Runeberg (runeberg.org) arbetar på frivillig grund med att skapa fria elektroniska utgåvor av klassisk nordisk litteratur och göra dem öppet tillgängliga över Internet.«
  • Teknisk Museum har også mye stoff tilgjengelig, men ikke alt er digitalisert. Dette er en del av DigitalMuseum.no.
  • Arkivverket – Arkivverkets samfunnsoppdrag er å sikre samfunnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiver som er avlevert til eller deponert i etaten. 
  • Arkivportalen – Arkivportalen er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil du kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge.
  • Digitalarkivet – Arkivverket (Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Helsearkivet) brukar Digitalarkivet som kanal for å publisere noko av sitt arkivmateriale, i hovudsak det mest etterspurde materialet. Kjeldene er tilgjengelege som tasta/transkribert eller skanna utgåve. På nettsidene til Digitalarkivet vil desse digitaliserte kjeldene vere opne for alle til å søkje eller bla i.
  • NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.
  • Google Books kan gi deg mange søketreff, men det er litt ulikt om bøkene er tilgjengelig i sin helhet eller kun i utdrag, sitat. Uansett vil det kunne gi deg ulike søketreff som grunnlag for videre kildesøk.
  • Ellers er jo ulike byarkiv og interkommunale arkiv (IKA) en kilde da kommunens arkiver som en hovedregel blir samlet i slike fylkesvise arkivinstitusjoner.
  • Har du slekt som har arbeidet i Jernbanen, så er Norsk Jernbanekalender (1912-1943/44) et funn. Det er en egen bokserie med opplysninger om alle ansatte i NSB og her står bla tiltredelsetidspunkt i pensjonskassen og i nåværende stilling, samt årslønn til den enkelte ansatte.

Slekt og Data
Du kommer neppe utenom å bli medlem av Slekt og Data som er  Norges største organisasjon for slektsforskere. Det koster rett nok kr 500,- i året, men dette sparer du fort inn i tidsbruk fordi du får tilgang til et utall av kilder og databaser slik som eboken av Olai Ovenstad (1948) «Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814» (Norsk Slektshistorisk Forening 1948) og prestearkivet deres.

Ellers er det selvsagt også svært nyttig med andre slektssider og nettsteder som Wikipedia og Lokalhistorisk Wiki. Felles er at nettsidene gir mye informasjon og ikke minst henvisninger til andre nettsteder og nye kilder.

Evernote
Ellers bruker jeg Evernote der jeg har lagd en notebook for slekten og ulike tags for hver enkel person jeg søker etter. Jeg har installert Evernotes Web Clipper som er et tillegg til nettleseren og som gjør det enkelt å lagre nettsidere mm med et klikk i din nettleser som f.eks Chrome eller Edge. Du velger Notebook og tagger artikkelen. 

På denne måten er det svært enkelt å ha oversikt over alt du samler inn. Du velger bare rett notebook og velger taggen for personen du vil se. Da vises kun de notene. 

Det kan være lurt å ha en tagg som heter Avsluttet og når du er ferdig med en note, tagger du den i tillegg med Avsluttet. Da kan du fort flytte alle de notene du er ferdig med over i en Notebook som heter Slekt Arkiv.  På denne måten har du kun aktive notes i din Notebook for slekten, alt du er ferdig med har du flyttet over i Arkiv. Alternativ kan du jo slette dem, men det er utrolig hva du plutselig får bruk for allikevel.

Tips til føring av arbeidstid

Det er en alltid en utfordring å alltid huske å føre arbeidstid, og denne utfordringen har jo blitt større når mange av oss jobber mer utenfor kontoret. Enten fordi vi er på farten og jobber via mobil, nettbrett og bærbar pc, eller fordi vi sitter hjemme utenfor normal arbeidstid og jobber utenfor jobben it-systemer.

Og dette må gjøres all den tid vi alle, uansett om vi får betalt for arbeidstid ut over normal arbeidsdag eller ikke, er pålagt å føre oversikt over vår arbeidstid. Det vil si at arbeidsgiver er pålagt dette av Arbeidstilsynet jf. forrige blogginnlegg.

Jeg har derfor funnet tatt i bruk en ios-app for iPhone som heter RoutineLog. Det Routine Loger en svært enkel app for å registrere tidspunkter. Det er kun et trykk og klokkeslettet er registrert, og det er kun det jeg trenger når jeg ikke har tidsregistreringsskjemaet foran meg på pc’en og må få registret en dato og et klokkeslett på en mest mulig enkel måte.  

Tidspunktene legger jeg så inn i tidsregistreringsskjemaet når jeg er foran pc’en. 

Du kan fritt lage dine egne tidskategorier. Du vil kanskje også ha med overtid. Som du ser, har jeg også lagt inn kategori for start og slutt på reiser, fordi de skal være med på reiseregningen, og det har jeg også tenkt å bruke app’en til.

Her ser du hvilke jeg har bruker:RoutineLog Select rutine

  • NA start (Normal arbeidstid)
  • NA slutt (Normal arbeidstid)
  • Fravær start
  • Fravær slutt
  • Ekstra start
  • Ekstra slutt
  • Reisetid start
  • Reisetid slutt
 

Da er det utrolig enkelt å legge inn tidspunkter. Du starter app’en, får opp bildet med kategorier,  og trykker på tidskategorien du vil ha. RoutineLog Tidspunkter

Da er dato og klokkeslett registrert.

Det er alt.

App’en koster kr. 11,- og det kan jeg leve med.

Det ser ut til at denne app’en kun finnes til ios/Apple, men det er mulig at det finnes tilsvarende app’er i Google Play. Har du et tips om det, tar jeg gjerne i mot.