Funksjonsmobiler, beredskapsdomene for e-post og prioritetsabonnement

Er du beredskapsaktør og bruker mobil? Da bør du definitivt vurdere funksjonsmobil, mobilabonnement med prioritet i mobilnettet og vurdere om du skal ha eget beredskapsdomene for e-post.

Samsung mobilFor de aller fleste av oss er mobiltelefonen uunnværlig i det daglig og ikke minst i en krisesituasjon. I min tid som sambandsoffiser i Forsvaret, var et av mine budskap i kurs og opplæring i samband og stabstjeneste at en stor potensielle «K-faktor» var mobilen – K-faktor for kaosfaktor.

Problemet oppsto når nøkkeloffiserer begynte å kommunisere og gi ordrer/avklare viktige forhold via mobil og ikke via det militære sambandet og ops’en. Dermed var det svært lett at ops’en og resten av staben mistet sin situasjonsforståelse og ikke lengre var oppdatert på situasjonen. For ops’en skulle selvfølgelig få informasjon i etterkant av mobilsamtalen, men den som hadde avklart ting på mobilen skulle jo først bare bare… Og vips, så var det glemt… Og de sikkerhetsmessige problemstillingene ved bruk av mobil til samtaler med sikkerhetsgradert informasjon, skal vi ikke engang snakke om, for det er en helt annen sak.

Bruk av personlige mobiler er definitivt en utfordring i annen kriseledelse, som f.eks for kommunen, og spesielt for hendelser som går over tid.

Hvorfor bør du tenke på funksjonsmobiler med prioritetsabonnement?

Under ekstremværet Synne i 2015 var den kommunale kriseledelsen i Eigersund kommune operativ og bemannet 24/7 og vi hadde flere skift gjennom døgnet.

Stabsmøte Synne 2015 Eigersund kommune
Stabsmøte Synne 2015 Eigersund kommune

En erfaring vi gjorde da, var at bruk av personlige mobiltelefoner var en stor utfordring. Årsaken var at de som ringte, sendt tekstmeldinger og e-poster ikke visste/tenkte på om mottakeren var på vakt eller lå hjemme og sov. Tekstmeldinger og e-poster var svært ofte svar på tidligere oppringinger, meldinger eller til kjente mottakere. Dette kunne dermed ha ført til viktige og kritiske operative meldinger bli liggende til mottakeren sto opp/våknet og sjekket sin mobil. Det førte bl.a. til at nøkkelpersoner ikke fikk den hvile de skulle/burde hatt fordi de stadig ble vekket av telefoner, meldinger og e-poster. Det kunne fort bli uheldig om en viktig operativ melding ble liggende uten respons i 8 timer.

En annen problemstilling var at rådhuset ligger svært flomutsatt, og rådhuset ble derfor evakuert og kriseledelsen flyttet til et sikrere sted. En høyere vannstand ville ha ført til at strømmen på rådhuset forsvant – og dermed ville bl.a. kommunens e-postserver sluttet å fungere. Nå la ikt planer for å flytte alle kritiske servere, men alle ser problemet med manglende strøm og e-postkommunikasjon.

For å løse disse problemstillingene har Eigersund kommune valgt å ta i bruk funksjonsmobiler for kriseledelsen og ha prioritetsabonnementer på disse.

Hva er så funksjonsmobiler?

Vi har kjøpt inn egne beredskapsmobiler til hver enkelt hovedfunksjon i beredskapsledelsen. Disse følger funksjonen 24/7 og ikke personen 24/7. Dvs at når jeg går av vakt som sjef info, gir jeg mobiltelefonen videre til den som tar over denne funksjonen. Det samme gjelder for ordfører, rådmann m.fl.

Prinsippet er at alle telefoner (inn- og utgående), tekstmeldinger og epost skal gå til disse telefonene.

Dette kan høres tungvint ut, men det gir en rekke fordeler.

  • Faste telefonnummer i planverket
    Vi kan ha faste telefonnummer i vårt planverk og disse kan fordeles til våre samarbeidspartnere. Vi slipper dermed å ajourføre lister mm etter hvert som vi bytter nøkkelpersoner.
  • Respons fra funksjon og ikke person
    Telefonsamtaler, tekstmeldinger og e-poster får alltid respons fra rett person, uavhengig av om nøkkelpersoner har sluttet, byttet jobb, er på ferie, jakt eller bare ikke er tilgjengelig.
  • Respons fra funksjon 24/7
    Funksjonsmobiler gir respons fra kriseledelsefunksjonen 24/7.
  • Kritisk informasjon når frem til kriseledelsen
    Ordningen sikrer at kritisk informasjon går til kriseledelsen og ikke til personer som ikke lengre er på vakt, sover mm.
  • Andre kan svare for deg på funksjonsmobilen
    Når det er møter, TV-intervjuer, et lite fravær for å ordne «ditt og datt» etc, så er det ikke alltid like enkelt om man skulle gi fra seg sin personlige mobil for at andre skal svare på viktige operative telefoner, meldinger mm. Du vet jo aldri hvilke høyst private meldinger som kan komme inn… Og mobiler er etterhvert så proppfulle av personlig og sensitiv informasjon at det ikke er greit å gi fra seg mobilen med full tilgang, og for mange er det direkte i strid med interne bestemmelser.
  • Hvem er på vakt?
    En liten bonus er at det ikke er tvil om hvem som er på vakt. Det er alltid den som har funksjonsmobilen som har «stafettpinnen».
Funksjonstelefonene vedlikeholdes jevnlig med oppdatering av operativsystem, app'er og lading. De oppbevares i en kasse der all lading gjøres ved å sette i en stikk-kontakt. Telefonlisten er et ikon for en web-side som alltid er oppdatert. Eventuelle endringer kan dermed gjøres på et sted.
Mobiltelefoner, satelitt-telefoner og powerbanks i lagerkasse klar til lading via en stikkontakt.

Funksjonstelefonene vedlikeholdes jevnlig med oppdatering av operativsystem, app’er og lading. De oppbevares i en kasse der all lading gjøres ved å sette i en stikk-kontakt.

Telefonlisten er et ikon til en web-side som alltid er oppdatert. Eventuelle endringer kan dermed gjøres på et sted.

Hvilke beredskapsfunksjoner i en kommune  være aktuelle for å ha slike funksjonstelefoner?

Dette vil selvfølgelig være avhengig av den lokale kriseledelsen og behovet den har. Dette er aktuelle beredskapsfunksjoner som bør vurderes i en kommune:

  • Fung. ordfører
  • Fung. rådmann
  • Beredskapsleder/operasjonsrom (ops – celle)
  • Fung. sjef økonomi (øk-celle
  • Fung. sjef personal (p-celle
  • Fung. sjef informasjon (info-celle)
  • Fung. sjef helse og omsorg (HO-celle)
  • Fung. sjef teknisk (TEK-celle)
  • Fung. sjef kultur og oppvekst (KO-celle)
  • Liaison
  • Evak celle (stabselement som håndterer alt rundt evakuering)
  • Evakuerings- og pårørendesenter (EPS).

Fung .brukes for å ha et klart skille til den ordinære funksjonen.

Når funksjonstelefoner er tatt i bruk, kan det kan være lurt å gjøre noen tiltak på de personlige e-post og mobiltelefonene. F.eks ha klar en tekst-autosvarmelding, autosvar på e-post og mobilsvarmelding med informasjon om «Gjelder det beredskap, ta kontakt på 000 00 000, e-post xxxx».

Har dere tatt i bruk ordningen med prioritetsabonnement for mobil, så blir det bare enda viktigere med funksjonsmobiler. Det hjelper lite om ordfører, rådmann og beredskapsleder har prioriterte mobilabonnementer om de er på ferie, reis eller ikke på vakt.

Beredskapsdomene for e-post

EpostE-post fort bli en utfordring om strømmen forsvinner på rådhuset der alle serverne er plassert. For en kommune som har rådhuset, og inntil nylig også brannstasjonen på et av de mest flomutsatte områdene i kommunen, så er dette en spesielt aktuell problemstilling. Og ja, kommunen vår har sett problemstillingen og har nå komplette beredskapslokaliteter i et nytt bygg som hører til en skole. Det har selvfølgelig aggregat i kjelleren.  

Av flere årsaker, ikke bare for å sikre at vi har e-postkommunikasjon i kriser, har Eigersund kommune tatt i bruk et eget beredskapsdomene, @okkaby.no. Her har alle beredskapsfunksjonene sin egen e-postadresse med fung.xxxx@okkaby.no. E-posten driftes av en sentral leverandør slik at vi vil ha e-post selv om vår egen e-postserver skulle ligge nede.

E-posten er selvfølgelig installert på den enkelte funksjonstelefon og prinsippet er at all beredskapskommunikasjon på e-post kun skal gå via beredskaps-e-postadressen for den enkelte funksjon. En fordel er at all inngående og utgående e-post blir liggende tilgjengelig for alle som har tilgang til e-postadressen. Dette er aktuelt for alle som har vakt i beredskapsfunksjonen, dvs de som deler døgnet i funksjonen, og annet stabspersonell.

Det er uproblematisk for andre å gå inn på e-postadresser som er knyttet til funksjon dersom det skulle være nødvendig. Det kan man gjøre uten å måtte forholde seg til personvern, innsynsbestemmelser mm som gjelder for personlige e-postadresser. Dette er regulert i egen forskrift. Du finner informasjon om regelverket på Datatilsynets nettside Innsyn i e-post og private filer.

E-postadressen kan selvsagt legges inn på ulike personlige mobiltelefon, nettbrett, pc og leses via nettet gjennom å logge seg på. Dermed er det mulig for andre å følge med på e-postkorrespondanse, f.eks via egen mobil. Om jeg har gått av vakt og av en eller annen grunn skulle svare på en e-post, uten å ha funksjonstelefonen, så vil e-postkorrespondansen være tilgjengelig for den som har funksjonstelefonen.

Ordningen sikrer bl.a lettere arkivering av all e-post i etterkant av en hendelse. Det kan jo være arkivverdige og journalpliktige e-post, som er viktig for dokumentasjon.

Prioritetsabonnement for mobil

For å sikre best mulig tilgjengelighet på funksjonsmobilene, har vi tatt i bruk prioritetsabonnementer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har en ordning der du etter søknad kan få tildelt prioritetsabonnement. Denne ordningen gir deg prioritet ved høy belastning på nettet og sikrer tilgang på samtlige mobilnett slik at du ikke er avhengig av dekning på eget nett. Ordningen skal sikre brukere med ansvar for særlig samfunnsviktige oppgaver bedre fremkommelighet i mobilnettene.

Du finner informasjon om dette på nettsidene til NKOM om Prioritet i mobilnett.

Ordningen er regulert i en egen forskrift Forskrift om prioritet i mobilnett og du må søke NKOM om godkjenning for et antall prioritetsabonnement. Når du har fått godkjenningen, kan du tegne prioritetsabonnement hos din egem mobilleverandør.

Hvordan du søker, finner du informasjon om på NKOM’s nettside Hvordan bli godkjent for prioritetsabonnement.

Hvem kan få slike prioritetsabonnement?

Så er det neste spørsmålet, hvem kan få tildelt prioritetsabonnement? I hovedsak er det nasjonal, regional og lokal kriseledelse, samt operative beredskapsaktører. Dette innebærer f.eks at den lokal kommunale kriseledelse har hjemmel for å få tildelt prioritetsabonnement. NKOM har en egen Oversikt over virksomheter som kan få prioritet.

Det er begrenset med hvor mange prioritetsabonnementer du kan få tildelt da det er et begrenset antall på landsbasis. Jeg har sett et tall på ca. 10 000 prioritetsabonnement.

Beredskap, vær og varsling (1-3)

Dette er den første av flere artikler om beredskap og vær. Jeg vil i den første artikkel gå igjennom været; definisjoner, hvor du finner informasjon, hvem som varsler mm. I den andre artikkelen vil jeg si noe om hva jeg synes du kan gjøre som egne forberedelser om du har et beredskapsansvar og i den tredje og siste handler det om mitt forslag til intern og ekstern varsling av en værbasert beredskapshendelse. Og det er litt omfattende artikler, men så er det også et omfattende tema. De kunne selvfølgelig ha vært delt opp i flere, men jeg har nå valgt å gjøre det på denne måten.

Husk at dette er skrevet av en lekmann som har beredskapsbakgrunn fra Forsvaret og kommunene, og ikke en med profesjonell kompetanse på vær- eller flom/skred. Artiklene er også skrevet med utgangspunkt i tilbakemeldinger og dialog jeg bla har hatt i forbindelse med ulike foredrag jeg har holdt på vegne av kommunen om kommunalberedskap og informasjonshåndtering.

Mye av utfordringen er at det finnes svært mye informasjon tilgjengelig, men at ikke alle er klar over at den finnes og hvor den finnes. Det har jeg  prøvd gjøre noe med og strukturere det ut i fra et kommunalt beredskapsperspektiv.

Artiklene har jeg skrevet som privatperson. Jeg tar gjerne imot synspunkter og tilbakemeldinger på innholdet.

Vi er alle opptatt av været

Været er noe som opptar og påvirker oss alle, og vi elsker å snakke om været. Har vi ikke noe annet å snakke om, er været et «bankers» samtaleemne. Og selvfølgelig er været en sikker klikk-trigger i media. Vi har hatt en del flom i Egersund der det har vært mer media enn vann i gatene, noe som kan være vanskelig å tro om du ser oppslagene. Og om du supplerer en værhendelse med dyr, er du garantert medieinteresse. En av de «større» værrelaterte mediehendelsene vi har hatt i Eigersund kommune, var i 2011.

Det var en stille søndag i november i 2011 og det skjedde åpenbart (forhåpentligvis) lite i Norge og ellers i verden, så det var antagelig stille i mange redaksjoner.

Det var da Dalane Tidende lagde et lite oppslag  med «Sauer i knipe: «En flokk sauer står værfast på en holme i Slettebøvannet. Kommunens beredskapsvakt er på saken. De er klar over sauene som er strandet på en holme et lite steinkast fra land. – Eieren av sauene har blitt varslet. Dersom vannet stiger ytterligere, vil sauene bli berget i land, forteller Leif E. Broch, informasjonssjef i Eigersund kommune.»

Fortvilet saueflokk værfast på beitemark
Fra TV2 – Fortvilet saueflokk værfast på beitemark

Og det var dette oppslaget som ut over dagen medførte stor pågang (!) fra regionale og nasjonale medier (!), og TV2 vurderte om de skulle sende et crew til Egersund for å filme sauene. Enden på visa var at bonde som eide sauene ble så lei av alle mediehenvendelsene at han avbrøt hviledagen og hentet sauene for å få fred…

Og hvorvidt kommunens beredskapsvakt fulgte saken nøye som TV2 opplyste, nå ja… Akkurat det var vel å dra den litt vel langt, for å si det pent… Og en holme? Nå ja…

Fareværvarslene kommer tettere enn hagl?

Det er nok ikke bare vi som har et beredskapsansvar i kommunene som har merket en stor økning i antall værbaserte farevarsler. Noe av den økte varslingen er et resultat av at varslingen har blitt bedre, og ikke minste mer systematisk ved at det nå har blitt en mye bedre og samordnet varsling gjennom Varsom.no. Når så det er sagt, så er hovedårsaken til den økte varslingen at det har blitt mer vær som det er behov for å varsle om.

Utfordringen er disse varslene ikke alltid treffer 100%, og ikke alltid i hele området det varsles om. I en artikkel på NRK Rogaland i september 2018- Frykter «ulv-ulv»-situasjon om ekstremvær tas denne problemstillingen opp. «Det er Meteorologisk institutt som sender ut farevarsler om vær til Fylkesmannen. Der vurderer beredskapssjefen om dette skal sendes videre til kommunene. Ved ekstremvarsel (rødt varsel) er det ingen tvil, men ved oransje varsel (se fakta) er det en vurderingssak om varslene skal ut til kommunene. – Det er et dilemma om hva vi skal varsle videre om. Vi blir fort sett på som syndebukk hvis vi ikke melder fare, og været viser seg å bli ganske alvorlig likevel, sier fylkesberedskapssjefen i Rogaland, Reidar Johnsen. Han frykter at folk ikke tar varslene seriøst nok når de blir vant til å høre om ekstremvær. – Det er alltid en fare med hyppige varsler, særlig hvis de ikke treffer helt. Da mister man gjerne tro på at varslene er presise nok, sier han. »  

Dette er en problemstilling som vi i kommunene også kjenner oss igjen i. Skal vi og hvordan skal vi formidle varslene fra Fylkesmannen? Og hvordan skal vi forholde oss til varslene når det gjelder intern varsling og tiltak? Her er kunnskap grunnleggende og jeg håper med mine bloggartikler å kunne bidra noe til dette.

Og alle har vel fått med seg varslingene for Mannen og Vesle Mannen. De er en del av et ustabilt fjellparti som ligger på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Mannen er en del av det tre kilometer lange Børa-Mannen-komplekset. For de som tenker at det blir for mye varsling og evakuering, tenk på konsekvensene av om det ikke ble varslet og det så gikk ras. Det er lett å se for seg hva som ville bli overskriftene i et slikt tilfelle.

Selv om ikke alle varslene treffer 100% på alvorlighet og geografisk område, så tror jeg nok at treffsikkerheten til meteorologene f.eks er langt større enn økonomers spådommer om aksjer og økonomi generelt. Og så er det vel slik at det er relativt sjeldent at meteorologene bommer fullstendig, men av og til vil ikke været oppføre seg «helt etter boka» og går sine egne veier. 

På Varsom.no sier de det slik: «Bruk varslene, datagrunnlaget og kartene på eget ansvar. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler. Et varsel er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Gjør alltid dine egne vurderinger lokalt.

Varslene er basert på tilgjengelige observasjoner og meteorologiske prognoser og gjelder på regionalt nivå. Forholdene kan være komplekse og avvike fra det som er varslet. Du tilpasser egen risiko i utsatte områder ved å velge når, hvor og hvordan du ferdes.»

Klimaendringer

Men tilbake til været, vi kan vel være enig om at det ikke bare er varsler det har blitt mer av. Været blir våtere og det blir også mer ekstremt og ustabilt. Spådommene er at klimaendringene, uavhengig av hvem som har skylden for det, kan sammenfattes i et ord; vann. Og når Bergen stadig får nye nedbørsrekorder, ja da vet du at meteorologene og klimaforskerne er inne på noe.

Det blir som sagt mer vann, og det kommer mer intensivt, i større konsentrerte mengder og er mer ustabilt og mer uforutsigbart. Populært sagt så er fremtiden våtere, villere og mer ekstrem.

Et par artikler som sier noe om dette – om du mot formodning ikke skulle ha hørt om det før.

Du finner også mye informasjon på nettstedet til Norsk klimaservicesenter (KSS) «som tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.  KSS er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret og ledes av Inger Hanssen-Bauer fra Meteorologisk institutt. I tillegg er Miljødirektoratet representert i styret for KSS.»

Har du interesse for vær, kan du jo sjekke ut nettsiden MET info som er en side fra Meteorologisk Institutt: «MET info er en publikasjonsserie om klima- og meteorologi som kan være av interesse for offentligheten. I serien inngår månedlige klimatiske væroppsummeringer, oppsummeringer av årstidene og av ekstremvær.»

Vær og varsling

Innledningsvis kan det være nyttig å ta en gjennomgang av hvordan du forstår et værvarsel med alle de ulike symbolene, piler og vindstyrker, samt hvorfor du bør kjenne til værradaren.

Hvordan forstå værvarsler?

For de fleste som følger med på været, er yr.no kjent. Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt, og er i dag blant de aller største dedikerte værnettstedene i Europa. De har en del gode nettsider med informasjon som er et godt utgangspunkt for å forstå væremeldingen. Du kan jo begynne med Slik forstår du varslene på Yr.

Og har du kontroll på hva de ulike værsymbolene på Yr betyr? På siden Dette betyr værsymbolene på Yr finner du alle værsymbolene – og det er flere av dem enn jeg var klar over.

Og det er vel sjeldent at vi ser et værvarsel uten vind og vindpiler. På siden Vindpiler og Beaufortskalaen finner du forklaring på vindens virkning på land, fjellet og på sjøen.

Alle som har vært ute en vindfull vinterdag har nok merket forskjellen mellom Effektiv temperatur og «føles som». Dette er informasjon du finner på yr-appen, og hva det rent faktisk betyr kan du jo lese om på siden om det.

På nedbørskartet til Yr kan du selv følge med på hvordan nedbøren har forflyttet seg fram til nå. På yr.no sin mobile nettside og i appen, altså ikke på den ordinære nettsiden, finner du Nåvarselet på Yr som bruker de samme radarbildene til å beregne et nedbørvarsel for 90 minutter framover. Dette varselet blir oppdatert hvert 7.5 minutt, og det er dermed det mest oppdaterte varselet på Yr.  Så den mobile nettsiden Nåvarsel: Følg med på nedbøren med vårt sanntids nedbørvarsel! er også en side du bør se på og spesielt om du bruker app’en til Yr. 

Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, har Meteorologisk institutt en værtjeneste som er skreddersydd (og gratis) for Meteorologisk Institutts samarbeidspartnere i offentlig sektor og det er www.halo.no. Denne tjenesten kommer jeg tilbake til i neste artikkel om Egne forberedelser. 

Værradar

Når du skal følge med på været, er værradar et absolutt «must» å følge med på. Her får du en svært god pekepinn på hvordan været vil utvikle seg. Yr.no har radarbilde der kartet viser hvor det er nedbør (regn, sludd, snø) og der fargene gir en indikasjon på hvor kraftig nedbøren er. Radarbildet på Yr viser hvordan været har bevegd seg de siste to timene, noe som gir en god pekepinn på hvordan det vil bevege seg i tiden fremover. Det er jo sjeldent at været plutselig tar en krapp høyresving.

Når du har søkt opp steder i Varsom.no, så har de radarbilde der de i tillegg viser bevegelsene de neste 90 minuttene; Nedbør nå, og de neste 90 min. Spørsmålet er om det kan være nyttig? Svaret er ja, og i mange sammenhenger. En kollega parkerte bilen sin i tungt regn, sjekket på værradaren og så at denne bygen snart ville gå over og at det ikke kom flere på en stund. Han ventet derfor i bilen og slapp å bli gjennomvåt da dette stemte.

Værradar des 2012 Jæren og Kristiansand
Værradar des 2012 Jæren og Kristiansand

I 14-15 desember 2012 var det mye nedfør i form av snø på Jæren og på Sørlandet. Dette medførte bla at omtrent 500 biler sto fast i snøkaos med flere meter høye snøskavler på E39 mellom Ålgård og Kyllingstad. Og snøskavler som måles i meter, er mildest talt uvanlig i dette området, for å si det pent.

I Egersund fulgte vi med på værradaren og kunne se at værfronten kom innover og delte seg slik at snøen kom på Jæren og på Sørlandet, og der skapte kaos og krisehåndtering hos kommunene, mens jeg slapp å måke foran garasjen. Ved å følge med på radaren fikk vi dermed et godt inntrykk av hvordan nedbøren ville treffe og kunne innrette oss ut i fra dette.

Farenivåene for været; gult, oransje og rødt

Det at det nå brukes farger i varslingen er ganske greit fordi de aller fleste skjønner at når det er rødt, så kan det bli litt ugreit fremover.

Eksempel på kulingvarsel, gult farenivå
Eksempel på kulingvarsel, gult farenivå

Både Meteorologisk Institutt og NVE bruker nå internasjonale standarder på utstedelse av farevarsler og har dermed tatt i bruk farenivåene gult, oransje og rødt. Disse nivåene følger den internasjonale standarden Common Alerting Protocol (CAP) og ble tatt i bruk av Meteorologisk Institutt i mai 2018. De gikk da bort fra bruken av OBS-varsler og de nye farevarslene omfatter alt fra utfordrende til ekstreme værsituasjoner, og de erstatter de tidligere obs-varslene, meldingene om økt overvåking, ekstremvarslene og kulingvarslene.

NVE har brukt farenivåene i noe lengre tid og de bruker også grønt som normalstatus.

Yr har en egen side der gis forklaring på de ulike farenivåene Farger på farevarslene og mulige konsekvenser. Det er som sagt tre farenivåer som har egen farge:

  • Gult = moderat fare.
    Gult er nok det farenivået du kommer til å se mest. Dette brukes om en moderat farlig situasjon, som kan forårsake skader lokalt. 
  • Oransje = stor fare
    «Dette er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden. Sannsynligvis må du forberede deg, og været kan føre til alvorlige skader.» 
  • Rødt = ekstrem fare og ekstremvær
    «Rødt farevarsel betyr at situasjonen er ekstrem. Dette farenivået forekommer svært sjelden, men kan føre til store skader.»

Litt mer utdypende informasjon finner du på nettsiden til Meteorologisk Institutt Faregradering i farger. De har også lagd en utfyllende rapport om deres CAP-format, se MET-report 20-2017 (PDF)

Værfenomener som kan gi farevarsel fra Meteorologisk Institutt

Det er mange ulike værfenomener som det blir varslet om fra Meteorologisk Institutt og der det er ulik grad av fare eller behov for å være mer oppmerksom. Meteorologisk institutt har en god og informativ nettside om «Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET» der de opplyser om de ulike værfenomenene som gir varsling.

Alle er ikke like aktuelle alle steder i landet. På Hedemarken er det nok mindre aktuelt med varsler for kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker, samt høy vannstand, polare lavtrykk og ising på fartøyer. Og selv om forskere mener Svalbard var dekket av tropisk regnskog for 380 millioner år siden, så får de nok lite varsler om skogbrannfare.

  • Vind over land
    Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade og fra 1.juni 2018 er derfor vindfarevarslene fra Meteorologisk institutt mer basert på vindkast enn middelvind. Her finner du retningsgivende kriterier fordelt på farenivå, Moderat-Alvorlig-Ekstrem og med forklaring på begrepsbruken.
  • Kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker
    Det er forskjell på vind over land og på sjøen, noe du kan lese mer om her.
  • Farevarsel for nedbør
    Regn er ikke bare regn, det er også styrtregn, forskjell mellom sommer og vinter og i varslingen skilles det mellom tidsskalaer (1, 3, 6, og 12 timers nedbør, samt 1, 2 og 3 døgns nedbør. Og ikke minst så er det geografiske forskjeller på nedbørsverdier og farenivåene gult, oransje og rødt.
  • Høy vannstand
    Men vannet kommer ikke bare fra oven, det kommer også fra havet. Og da er det greit å vite hva som er kriteriene for at det varsles om høy vannstand. Har du kontroll på begrepene tidevann, flo, fjære og stormflo? Kartverket har også en god artikkel «Hva er stormflo?«
  • Skogbrannfare
    Er det ikke regn, så er det jammen skogbrannfare. Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet og det er steder der de har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Og her er det kun farenivå gult og oransje.
  • Vanskelige kjøreforhold
    Kraftig snøfall som gir dårlig sikt og dårlig framkommelighet. Underkjølt nedbør er også i denne kategorien. For en som bor slik til at jeg må ned et par bratte bakker når jeg skal på jobb, så ser jeg viktigheten av akkurat denne varslingen.
  • Polare lavtrykk
    Polare lavtrykk er små, men relativt intense lavtrykk som oppstår nord for polarfronten over havområder. For de som bor nordpå, er dette noe de bør ha litt kontroll på.
  • Ising på fartøyer
    Her finner du informasjon om sjøsprøytising (saltvannsising), atmosfærisk ising og frysepunktet for saltvann (med formel). Dette er nok i kategorien for spesielle yrkesgrupper som ferdes på sjøen, og nok ikke like aktuelt for oss som har beredskapsansvar i kommunene.

Kort sagt, mye vær gir varslinger og her er mye informasjon for de som ønsker å snakke om været i mangel av noe annet. 

Merk at det ikke er alle farevarsler som blir varslet via Varsom.no. F.eks blir det pr. 29.9.18 ikke varslet om svært kraftig vind på oransje farenivå på Varsom.no.

Hva er ekstremvær?

Inn i mellom kommer det vær som får egne navn og da er vi på ekstremvær og røde varsler.

Store Norske Leksikon definerer ekstremvær slik:
«Ekstremvær er i generell forstand vær som medfører fare for liv og verdier. I mer snever forstand brukes betegnelsen ekstremvær om det enkelte uvær.

For at et uvær skal kalles ekstremvær, må det ramme et større område, på størrelse med et fylke eller en vesentlig del av et fylke, og effekten må antas å være så kraftig at det kan utgjøre en trussel mot liv og verdier om myndighetene ikke tar nødvendige forholdsregler.

Værfenomenene som kan føre til et ekstremværvarsel er sterk vind, mye regn, stormflo og høye bølger, eller en kombinasjon av disse fenomenene.

Wikipedia finner du en oversikt over ulike ekstremvær, navn og rammede fylker mm.

Hva er et ekstremværvarsel?

Meteorologisk Institutt definerer dette slik på sin nettside Hva er et ekstremværvarsel : «En sjelden gang kan været bli til stor fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Et ekstremværvarsel er en værhendelse på rødt nivå som har fått navn. Sender Meteorologisk institutt ut et slikt varsel, bør du sette i gang tiltak som sikrer verdiene og reduserer ødeleggelsene.

Værfenomener som kan forårsake et navngitt ekstremværvarsel er:

  • Sterk vind
  • Mye regn
  • Vannstand, ev. med høye bølger
  • Kombinasjon av værelementer ovenfor som til sammen utgjør en fare, men som hver for seg ikke oppfyller varslingskriterier

Overordnet regel for å sende ut navngitt varsel om ekstreme værforhold er at det er sannsynlig at været vil forårsake voldsomme skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et betydelig landområde (landsdel/fylke/vesentlig del av fylke).»

Ekstremværvarslingen startet med utgangspunkt i erfaringene etter nyttårsorkanen i 1992 der Meteorologisk institutt varslet om orkanen på nyttårsaftenen 1991, men der der var svært mange som ikke fikk varslet med seg og heller ikke forsto mulige konsekvenser av det.

Som en liten digresjon kan det jo nevnes at ved kommunestyrevalgene til og med 1991, tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget. Når så mange ordførere var leder av kommunens beredskapshåndtering, var vel dette neppe en spesielt god kombinasjon all den tid det antagelig var mange ordførere som ikke engang hadde fått nøkkel til rådhuset. Så det illustrerer svært godt hvorfor ordføreren aldri bør være leder av kommunens beredskapshåndtering, det er rådmannens oppgave som leder av administrasjonen – om du noen gang skulle være i tvil om det.

På Meteorologisk Institutts nettside Ekstremvær får navn får du litt historikk for varslingen, hvorfor og hvordan de får navn.

Faseinndeling A-D ble faset ut i mai 2018

Før mai 2018 ble faseinndelingen A-D brukt i ekstremværvarsling. Dette er nå helt erstattet av fargevarslingen som nevnt tidligere, gult, oransje og rødt nivå.

Dette er det som har blitt faset ut og som ikke brukes lengre;

  • Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær.
  • Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe.
  • Fase C: Uværet pågår.
  • Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår.
Værmelding og farevarsler på engelsk – Weather forecast and Weather warnings

Når du skal snakke om været med alle, kan språk fort bli en utfordring. Og da er det et lite savn at ikke alle farevarslingene også er tilgjengelig på engelsk. Det er jo mange innbyggere, turister og andre besøkende som er avhengig av engelsk for å kunne få med seg dette.

Nå har yr.no blitt stadig bedre på dette området og det er nå mulig å få opp selve værmeldingen på engelsk. Du må bare endre språket til f.eks engelsk eller samisk. Det gjør du øverst i høyre hjørne på skjermbildet. Velg f.eks Engelsk og du får opp noen varsler med engelsk tekst:

Merk at dette er situasjonen pr. 29. september 2018 og ting endrer seg fort, så det kan være greit å sjekke fortløpende.

Hvordan varsler NVE om flom og jordskredfare?

Vi må jo ikke bare forholde oss til varsler for vind og nedbør fra Meteorologisk institutt, det er jo også flom, jordskred, og snøskred som det varsles om.

Har du et beredskapsansvar i kommunen må du kjenne til Varsom.no! Og du bør selvfølgelig også abonnere på varsler for din kommune og ha app’en installert.

NVE aktsomhetsnivå trapp-og-støvler
NVE aktsomhetsnivå_trapp-og-støvler

Det er altså på Varsom.no at det meste av fare- og ekstremværvarsling nå er samlet, det mangler fortsatt noe på farevarslinger fra Meteorologisk institutt, men dette er på gang og tjenesten blir stadig bedre.

På nettside Hvordan varsler NVE flom og jordskredfare? er det informasjon om hvordan NVE varsler. Her er et utdrag av dette;

Slik varsles fare for flom og jordskredfare på ulike nivå:

  • Orange og rødt nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel. Sendes i tillegg på e-post via CIM til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Både fylkesmannen og vegmyndighetene må kvittere til NVE for mottatt varsel. I tillegg skal fylkesmannen videreformidle varsel til relevante kommuner og følge opp at kommunene har mottatt varslene. Dette som en ekstra sikkerhet, selv om kommunene også forventes å abonnere på varslene. Vegmyndighetene videreformidler varslene til de relevante vegtrafikksentralene.
  • Gult nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel
  • OBS-varsel* relatert til kraftige regnbyger («styrtregn») fra Meteorologisk institutt: Utarbeides i samråd med flom- og jordskredvarslingen. Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typen varsel, og publisert på yr.no og varsom.no som «ekstra informasjon»

Alle varsel på samtlige nivå blir publisert på nettsiden www.varsom.no. Gratis abonnement på varsler kan opprettes på abonner.varsom.no.

*Betegnelsen OBS-varsel er antagelig noe som henger igjen og ikke har blitt oppdatert da Meteorologisk Institutt ikke lengre bruker begrepet OBS-varsler, varslingen er nok den samme.

Alle som har gått i fjellet vet at været kan endre seg fort. F.eks endret varslingen for ekstremværet Synne i 2015 seg fra oransje til rødt i løpet av et par timer.

Snøskredvarslingen

NVE har ansvar for snøskredvarslingen, som er et samarbeid mellom NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. De utarbeider varsler i perioden 1.desember-31.mai: «Snøskredvarslingen i Norge utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred.

Snøskredvarslingen i Norge utarbeider snøskredvarsler daglig som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert varslingsområde.»

Varslene blir publisert på Varsom.no: Snøskred På lik linje med varsling for flom og jordskred, kan du abonnere på slike varsler.

Isvarslingen

På Varsom.no har de også en side om isvarsling. Her starter isvarslingen i oktober og informasjon legges ut her og på iskart.no. Du kan se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene i en tabell.

Pr. sept 2018 er det ikke mulig å abonnere på isvarsler, antagelig fordi dette er en helt annen type varsling enn for flom og skred.

Hva annet finner du på Varsom.no? 

Det er mye og svært god informasjon for både beredskapsfolk og turfolk på Varsom.no. Nettstedet er virkelig et godt eksempel på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Måtte vi få langt mer av dette innen beredskapsområdet.

Her finner du f.eks ordlister som kan være nyttig å vite om når du skal forholde deg til ulike varsler, fagrapporter mm. Det er ikke alle faguttrykkene som man som lekmann har like god kontroll på.

Varsom har også en del til nedlasting som f.eks ulike faktaark for ulike typer skred, varsling mm. Dette kan være nyttig for egen del, men kanskje også internt i egen beredskapsorganisasjon.

Du finner mye fagstoff om snøskred, som f.eks Snøskredskolen. Og hva med fagstoff om is, det finner du på Isskolen.

Du kan også selv være med å bidra med registreringer. Les mer om det på siden regObs på 1-2-3

Kart er jo et viktig område og Varsom.no har egen side, Kart og datakilder, med informasjon om ulike kartløsninger og nyttig farekart som Flomsonekart og Aktsomhetskart.

Og selvfølgelig en side med nyheter, Nytt, som det heter der.

Hva og hvem varsler – og hvem blir varslet?

Så for å oppsummere litt om varsling.

Har du beredskapsansvar, bør du kjenne til hva de ulike værvarslene innebærer, kjenne til yr.no og halo.no, og ikke minst Varsom.no der du bør være abonnent for ditt område. Og siden du har registrert deg på Varsom.no under Abonnement for varsler om naturfare, får du tilsendt varsler på e-post/SMS og varslinger på app’en som du selvfølgelig også har installert. 

Et par ting du skal være klar over når det gjelder Varsom.no (pr. 29.9.2018):

  • Varsom - Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018
    Varsom – Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 med varsel om regn
    Varsom - Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 - Klikk for regnvarsel
    Varsom – Flom- og jordskredvarsel for Eigersund onsdag 26.09.2018 – Klikk for regnvarsel

    Det er ikke alle farevarslinger fra Meteorologisk Institutt som kommer frem på Varsom.no.

  • Er du på kommunenivå i Varsom.no og ser en svart varseltrekant på datoen, betyr det at det er nedbørsvarsel fra Meteorologisk Institutt.
  • Det kommer heller ikke varsler om svært kraftig vind, oransje varsler, på Varsom.no.

Når det kommer varsler på oransje og rødt nivå, blir disse sendt ut til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Dette gjelder for varsler fra både Meteorologisk Institutt og NVE (Varsom.no).

Fylkesmannen varsler i sin tur sine samarbeidspartnere og aktuelle kommuner.

I Rogaland vil Fylkesmannen normalt ikke varsle kommunene for varsler på gult nivå. Om jeg har forstått det rett, så er det også er normalen for Fylkesmannen i andre fylker.

Og når du har fått varslene, da gjenstår det bare å følge opp varslene i praksis.

I forbindelse med at det 21-22 september 2018 var meldt flom og ikke minst orkan i vindkastene, ble jeg intervjuet av NRK Rogaland på direkten for å gi gode råd til publikum om hvordan de skulle forholde seg til dette. Et av de gode rådene var å ta inn hagemøblene. En av seerne var min kone, som straks meldte at det var en meget god ide… og at våre hagemøbler fortsatt sto på terrassen… 😂😂😂

Nyttige beredskapslenker i en krisesituasjon

I min jobb i Eigersund kommune, der jeg har det overordnede stabsansvaret for beredskap, og det direkte informasjonsansvaret som kommunalsjef informasjon, er det en del lenker og nettsteder som jeg finner nyttig å ha lett tilgjengelig.

Disse har jeg liggende tilgjengelig flere steder, men også på min egen nettside www.hobbiten.net under kategorien Beredskap.

Her tar jeg en liten gjennomgang av mine favorittverktøy ut i fra de lenkene jeg har på min egen nettside.

Sist oppdatert 16.9.208 med info om Kystverkets kartside Kystinfo.

  • CIM 
    Her har jeg lagt inn direktelenke til DSB-CIM for Eigersund kommune slik at jeg slipper å måtte legge inn fylke og kommune, og går direkte til påloggingsbildet for vår kommune.
  • CoverItLive 
    Nettverktøy for å kjøre nettmøter. Facebook har nok overtatt mye av funksjonen/behovet, men det er fortsatt nyttig å ha muligheten. Sist det var kommunestreik hadde vi hver morgen nettmøte med aktuelle fagfolk og der vi svarte på spørsmål og ga informasjon. Det var relativt mange som fulgte med nettmøtet live, eller som gikk inn og så på resultatet i ettertid. 
  • DSB beredskapskart 
    Når vi først er på beredskap, er det jo like greit å bruke beredskapskart. Her finnes det meste av kartdata om samfunnssikkerhet og beredskap med et utall av ulike temalag som du kan skru av og på. En variant av DSB Kart viser distriktsinndeling for beredskapsetater i Norge og Sverige. Pluss for mulighet for pålogging og brukerveiledning.
  • Egersund Røde Kors
    Lenke til «vårt» lokale Røde Kors og Hjelpekorps, en svært viktig samarbeidspartner – og som kommunen selvsagt har formell samarbeidsavtale med.
  • FinnSenderen.no (NKOM)
    Her finner du oversikt over ulike sendere for mobil, radio og TV. Zoom inn til ditt område og du får oversikten. Du kan også sortere (filter) på ulik teknologi (2G, 3G, 4G mm og ulike operatører. Av flere årsaker kan det være nyttig å ha oversikt over hvor det er slike master. F.eks ved lokale strømbrudd som rimelig kjapt får konsekvenser for mobildekning og dermed også for befolkningsvarsling.
  • Fylkesmannen i Rogaland
    Direktelenke til «vår» fylkesmann sine nettsider om samfunnssikkerhet og beredskap.
  • Halo.no
    Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, er Halo en værtjeneste som er skreddersydd for METs samarbeidspartnere i offentlig sektor. Halos brukere er i hovedsak offentlige myndigheter, samt enkelte private aktører som utfører oppdrag på vegne av stat eller kommune. Den enkelte virksomhet må ta kontakt for å få opprettet bruker, og kan deretter selv opprette egne brukere.
  • Google Alerts
    Har du Google-konto, kan du opprette varsel, dvs faste automatiske søk, på ulike søkeord og/eller søkestrenger. Du legger bl.a inn det du ønsker å søke på, hvor ofte du ønsker melding om treff, kilder (f.eks nyheter, blogger, nett eller automatisk) og språk. Ved treff, får du e-post med lenke til e-postadressen du har bedt om.
  • Kystverket – Kystinfo 
    Her har du mange muligheter til å velge ulike temakart (lag) der du finner det meste av sjø- og havnerelatert informasjon som f.eks oversikt over nødhavner, IUA, ISPS-havner, bølgehøyder, vindretninger mm. 
  • Mention
    Samme som Google Alerts, men en betaltjeneste for nett- og mediaovervåking.
  • NVE Eigersund – NVE Atlas – Hydro
    Lenke til rapport, kart mm som NVE har utarbeidet i Eigersund kommune, samt lenke til NVEs kartbase Atlas der det enkelt kan søkes opp flomsoner og annen informasjon. Samt litt ekstra hydrologiske data fra NVE.
  •  SeNorge.no
    Dette er en åpen portal på Internett, som viser daglig oppdaterte kart over snø-, vær- og vannforhold og klima for Norge – og mye mer. seNorge er et samarbeid mellom NVEmet.no og Kartverket
  • SeHavniva.no
    Finn informasjon om observert og varslet vannstand, tidevann, landheving og framtidig havnivå ved å søke på et sted.
  •  Sildre.noHellelandGjedlakleiv
     Sildre.no RogalandBjordalGya
    Sildre er en oversikt over hydrologiske målestasjoner og måledata i Norge. 
     Dette er et absolutt «must» om du har vassdrag i ditt område. Er det målestasjoner i ditt vassdrag, får du opp bl.a vannføring og vannstand i pr time. Jeg har lagt inn direkte lenke til våre fire viktigste målestasjoner og til Rogaland. 
  • Sivilforsvaret i RogalandFacebook
    Lenke til «vårt» Sivilforsvar, en svært viktig samarbeidspartner.
  • Statens Kartverk – Lag kart
    Enda en kartside, men der det også er nyttig tilleggstema som du kan bruke og ikke minst tjenesten der du lager ditt eget kart for nedlasting, dele dette – enten det er til beredskap eller tur.
  • Varsom.no Eigersund Flom – Eng
    Her finner du fortløpende og oppdatert varslingsinformasjon for din kommune på www.varsom.no som er en tjeneste levert av NVE, i samarbeid med Meteorologisk institutt, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Varsom.no er din kilde til varsling av naturfarer i Norge. Her kan du også abonnere på slike varsler (SMS og e-post). Også et «must». Nå også med engelsk varsling, selv om den er litt vanskelig tilgjengelig.
  • Varsling24 – Varslemeg.no – V25.no
    Vår kommune har (selvfølgelig) mulighet for befolkningsvarsling og vår leverandør er Varsling24. Her er lenke til direkte innlogging, registrering av tilleggsoppføringer og har jeg blitt varslet, samt til reserveløsninger deres.
  • Været for Eigersund – Værradar 
    Direktelenke til yr.no Egersund, samt værradarbilde for Egersund. Spesielt værradarbildet er nyttig når det er ekstremvær, men også når du skal ut på tur eller gjør noe ute.
  • Windytv.com
    Et engelsk værnettsted med mer grafisk værfremstilling. Ved innlogging kan du også få engelsk tekst selv om du har norsk på din pc.

Så er det et par nettsteder som ikke bare brukes i beredskapsammenhenbg, men også for egen del og til å formidle informasjon til publikum. Når folk ikke vet noe, spør de ofte kommunen.

Og så har jeg selvfølgelig også direktelenker til våre nettsteder.

  • Facebook/Eigersund
  • Eigersund kommune CP
  • Beredskapsblogg – EK
  • YouTube Eigersund kommune

Knyttede næver – Just Broch (1893)

Knyttede næver.

Det var under jul denne frydfulde tid
for solsidens glade gjester.
Thi svirer de om den ganske helg
alt mellem de lysende fester.

Da naaede hid et bud om en mand,
som var frosset ihjel oppaa fjeldet
med knyttede næver, hvor skrænten brat
stuper ud mod prestegjeldet.

Dernede de mægtige gaarde paa rad
breder sig i det vide.
Der gaar det vel leg, der gaar det vel dans
saa glad under juletide.

Der er det vel fest med vin og sang
bag hver en skinnende rude.
Hvor kan man da kræve en tanke for ham,
som hjemløs fryser derude, —

fryser til døden paa skræntens sne
der over bygden den brede.
Det syn har taget min ro og fred,
har taget min juleglæde.

Det syn jeg ser, hver gang klangen gaar
af bjælder fra julefærden, —
den maankolde nat under stjernernes rad,
den hele straalende verden, —

under tindrende stjerner det sluknende blik
mod de varme, de lysende gaarde, —
det usseltklædt lig paa skræntens sne
med knyttede næver haarde.

Mig var, som det varsled forfærdende stumt
om et daglig stundende møde
med næver, som knyttes i had og i trods,
men — tro mig — af andre end døde.

Just Broch.

Samtiden, Nr 2 og 3 Mars 1893, «Populært tidsskrift for litteratur og samfundsspørsmaal».

Broch, Ejvind (1863-1944)

Ejvind Broch
Ejvind Broch

Ejvind Broch, f. 27.6.1863, i Christiania. Han ble i Sioux Falls, Dakota gift 9. april 1896  med Anne-Jørgine Andersdtr. (Anna), f. 27.7.1867 i  Seløy,  Nordfjord. Datter av Anders Johnsen og Pernille Rasmusdtr.

Han døde 10. juni 1944 i Kolbjørnsvik og er gravlagt på Hisøy.

Hun døde i 18. sept 1932 og er gravlagt på Hisøy.

Han var sønn til oberst Lars Marius Bing Broch og Justine «Justa» Wilhelmine Marie Bing.

I ulike registre er han nevnt med ulike varianter av sitt fornavn; Eivind, Ejvind og Eyvind. I avisinnlegg og annonser mm, har han selv undertegnet med Ejvind. Og all den tid folketelling og kirkebøker fra Klepp, der hans barn også ble konfirmert, departementale oppnevninger og da han er gravlagt under Ejvind, kan man vel legge til grunn at Ejvind er «det rette» fornavnet.

De fikk 5 barn:

  • a. Lars Broch, f. 8.7.1897 i Yankton country, South Dakota, USA. Han var forpagter i Nerstrand, men ble senere bibliotekar i Sandnes. Fikk som sjefsbibliotekar Kongens Fortjenestemedalje 1.7.1968. Gift 16 septbr. 1923 i Klep med Dagny Carlsen, f. 3 aug. 1902 i Klep, datter av lensmand Carl Theodor Carlsen og Berta Amalia Aase. Barn: Anna, f. 31 juli 1924 i Nerstrand. (pr. 1936)
  • b. Justa Broch, f. 7 juni 1899 i Yankton country, South Dakota, USA.
  • c. Ruth Broch, f. 27.2.1902 i Christiania, gift 13 aug. 1922 i Klep med gårdbruker Nils Tønnesen Skretting, f. 17 jan. 1895 i Klep, søn av skomaker Tønnes Nilsen Skretting og Malena Regine Kleppe. Barn: Thorbjørn, f. 6 oct. 1923, og Øyvind, f. 16 mars 1925, begge i Klep. (Pr 1936)
  • d. Jens Peter Broch , f. 16.4.1904 i Sirdalen, disponent Hisøy.
  • e. Ester Broch, f. 22.3.1907 i Hyllestad, gift med Svein Ravndal, Kleppe.

Han ble ordinert 1891. Norske synode, 1891—01. Frekv. Kristiania univ., 1883—1890 (A.B., A.M., C.T.). U Cand.aheol.

Ble i 1891 ansat ved Kristiania Indremission og var hjemmemisjonær i Oslo.

Reiste til USA i 1891 og var prest flere steder og for flere menigheter, hvorav flere av disse var meget små, 20 – 100 sjæle:

  • 1892-1896 – Sleepy Eye menighet, Sleepyeye, Brown County, Minnesota.
  • 1892-1894 – Immanuels norsk evangelisk lutherske menighet, Minneota, Lyon County, Minnesota.
  • 1892-1896 – Høland evangelisk lutherske menighet, Tracy, Lyon County, Minnesota.
  • 1892-1896 – Zion evangelisk lutherske menighet, Tracy, Lyon County, Minnesota.
  • 1892-1893 – Lake Benton menighet, Lake Benton, Lincoln County, Minnesota.
  • 1892-1893 – Salem menighet (Solem), Delhi, Redwood County, Minnesota.
  • 1893-1894 – St. Olafs norsk evangelisk lutherske menighet, Westbrook, Cottonwood County, Minnesota.
  • 1895-1896 – Porter norsk evangelisk lutherske menighet, Porter, Yellow Medicine County, Minnesota.
  • 1895-1901 – Bang norsk evangelisk lutherske menighet, Viborg, Turner County, South Dakota.
  • 1896-1901 – Den norsk evangelisk lutherske Bethlehem menighet, Jamesville, Yankton County, South Dakota.
Sokneprest Ejvind Broch Hisøy
Sokneprest Ejvind Broch Hisøy

Kom tilbake til Norge i 1901 og var da havneprest i Kristiania. Skal også ha vært feltprest en periode før han i 1904 ble sokneprest i Hyllestad Prestegjeld (Sogn) i Bergens Stift. Dette fremgår av Departements-Tidende No. 23, 9de Juni 1904 (s. 365).

I 1911 ble han sokneprest i Klepp, noe han var frem til 1923 da han flyttet til Hisøy ved Arendal og ble sokneprest der. Her gikk han av med pensjon i oktober 1931. 

Kuriosa

Bildet tilh. Ruth Holst-Pedersen og er gjengitt fra Hisøy-bilder, Hisøy Historielag 1980.
Eivind og Anne-Jørgine Broch. Bildet tilh. Ruth Holst-Pedersen og er gjengitt fra Hisøy-bilder, Hisøy Historielag 1980.

Kilde: 

Slektsgransking på nettet

Jeg har lagd sider om ulike Broch i den oppadgående slektslinjen. I dette arbeidet har jeg sluppet å måtte drive med slektsforskning all den tid det allerede i 1936 ble lagd en slektsbok om Legatslekten Broch. 

Det jeg har lagd er sider med biografiske opplysninger om de forskjellige personene. Det som har gjort dette arbeidet relativt enkelt er at de fleste personene har vært prester, offiserer, embetsmenn og leger. Da finnes det mye litteratur tilgjengelig på nett.

Du finner for øvrig en del informasjon om slekten på Hobbitsiden om slekten Broch.

Her er en oversikt over ulike kilder som har vært nyttige i dette arbeidet.

Nasjonalbiblioteket
Her finnes det en enorm mengde med bøker, aviser mm som er digitalisert. Her kan du søke generelt, eller finne en bok og søke etter f.eks et navn.

Bøker som har vært nyttige har bla vært:

  • Hvem er hvem i ulike årganger
  • Bibliografier – det er datidens Linkedin.
  • Ulike leksikon med bibliografier. Prøv f.eks bokserien Norsk biografisk leksikon med ulike årstall, f.eks 1925, der det finnes svært mye informasjon.
  • Bygdebøker og byhistorier. Alle kommuner og byer med respekt for seg selv har egne bygdebøker og byhistorier. Disse er ofte så gamle at de er tilgjengelig i digital form og dermed søkbare.
  • Norske Læger som er en serie med bibliografiske opplysninger om leger.
  • Regimentsbøker som er bøker fra ulike militære regimenter, det finnes gjerne en pr fylke som er de gamle regimentsgrensene. Et eksempel er Østfold Regiment.
  • Bøker om ulike embetsmenn som f.eks Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660 som er en oversikt over lensherrer, lagmenn, borgemestre, rådmenn, bygfogder, tollere, fogder, sorenskrivere etc som var i funksjon i MidtNorge i tiden 1536-1660.
  • Oversikt over ordenstildelinger som også inneholder biografisk informasjon, som f.eks Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Du finner også informasjon om Den Kongelige Norske St. Olavs Orden på kongehusets nettsider.
  • En annen gullgruve på Nasjonalbiblioteket, er bøkene «Studentene fra <årstall> som f.eks Studentene fra Studentene fra 1942  der det er bibliografiske opplysninger om min onkel. Ved å søke på «Studentene fra» får du opp alle bøker med dette i tittelen. Da er det bare å klikke seg gjennom den enkelte bok, ved å velge Søk og søke på navn. Det som er litt morsom med disse bøkene, er at det ofte er opplysninger som er skrevet av dem selv, og det gir en litt annen vri enn mange andre kilder. 

Aviser og andre nettsteder
Her er en oversikt over en del av de andre kildene som har vært nyttige.

  • Aftenposten – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1860. Dette er tilgjengelig for de som er abonnenter.
  • Stavanger Aftenblad – Historisk arkiv der det er skannede versjoner av aviser tilbake fra 1894 for de som er abonnenter.
  • Dagbladet – Historisk arkiv som er tilgjengelig i plusutgaven.
  • Riksarkivets portrettarkiv – digitale kopier av ulike portretter.
  • DigitalMuseum.no – Målet med DigitaltMuseum er at museenes samlinger skal være lett tilgjengelig for alle interesserte, uavhengig av tid og sted. Håpet er at samlingene nå enklere skal kunne brukes til studier, undervisning og bildesøking.
  • Gravminner i Norge – Norges største database over gravminner med fotografier av gravstøtter. En del av Slekt og data, men det ligger åpent for alle.
  • Begravd i Oslo – Nettsidene til Gravferdsetaten i Oslo med gode søkemuligheter, informasjon og bilder.
  •  Informasjon om valgte til Stortinget. Broch på Stortinget har jeg samlet i denne siden som er fra Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste og Stortinget. Du finner også en del om ulike Broch om du søker på Broch i bøkene om stortingsbiografiene av Tallak Olsen Lindstøl fra 1914 og 1915. Det samme vil jo gjelde for andre navn.
  • Runeberg.org – Svensk nettside med skannede bøker «Projekt Runeberg (runeberg.org) arbetar på frivillig grund med att skapa fria elektroniska utgåvor av klassisk nordisk litteratur och göra dem öppet tillgängliga över Internet.«
  • Teknisk Museum har også mye stoff tilgjengelig, men ikke alt er digitalisert. Dette er en del av DigitalMuseum.no.
  • Arkivverket – Arkivverkets samfunnsoppdrag er å sikre samfunnets behov for å bevare, gjøre tilgjengelig og formidle arkiver som er avlevert til eller deponert i etaten. 
  • Arkivportalen – Arkivportalen er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Her vil du kunne finne informasjon om hvilke historiske arkiver og dokumenter som befinner seg i det mangfoldet av arkiver som finnes i Norge.
  • Digitalarkivet – Arkivverket (Riksarkivet, åtte statsarkiv, Samisk arkiv og Helsearkivet) brukar Digitalarkivet som kanal for å publisere noko av sitt arkivmateriale, i hovudsak det mest etterspurde materialet. Kjeldene er tilgjengelege som tasta/transkribert eller skanna utgåve. På nettsidene til Digitalarkivet vil desse digitaliserte kjeldene vere opne for alle til å søkje eller bla i.
  • NTNU Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har sin opprinnelse i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Bibliotek som ble etablert i 1768, og biblioteket er med det landets eldste vitenskapelige bibliotek. Gjennom snart 250 år har biblioteket gjennom mottak av gaver og innkjøp bygd opp en samling av både regional, nasjonal og internasjonal betydning.
  • Google Books kan gi deg mange søketreff, men det er litt ulikt om bøkene er tilgjengelig i sin helhet eller kun i utdrag, sitat. Uansett vil det kunne gi deg ulike søketreff som grunnlag for videre kildesøk.
  • Ellers er jo ulike byarkiv og interkommunale arkiv (IKA) en kilde da kommunens arkiver som en hovedregel blir samlet i slike fylkesvise arkivinstitusjoner.
  • Har du slekt som har arbeidet i Jernbanen, så er Norsk Jernbanekalender (1912-1943/44) et funn. Det er en egen bokserie med opplysninger om alle ansatte i NSB og her står bla tiltredelsetidspunkt i pensjonskassen og i nåværende stilling, samt årslønn til den enkelte ansatte.
  • Teknisk Ukeblad og deres forgjenger Polyteknisk Tidsskrift ligger nå digitalt tilgjengelig fra 1884 for Ekstra-abonnenter. Har du ingeniører i din slekt, er dette også en liten gullgruve.

Slekt og Data
Du kommer neppe utenom å bli medlem av Slekt og Data som er  Norges største organisasjon for slektsforskere. Det koster rett nok kr 500,- i året, men dette sparer du fort inn i tidsbruk fordi du får tilgang til et utall av kilder og databaser slik som eboken av Olai Ovenstad (1948) «Militærbiografier: den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814» (Norsk Slektshistorisk Forening 1948) og prestearkivet deres.

Ellers er det selvsagt også svært nyttig med andre slektssider og nettsteder som Wikipedia og Lokalhistorisk Wiki. Felles er at nettsidene gir mye informasjon og ikke minst henvisninger til andre nettsteder og nye kilder.

Evernote
Ellers bruker jeg Evernote der jeg har lagd en notebook for slekten og ulike tags for hver enkel person jeg søker etter. Jeg har installert Evernotes Web Clipper som er et tillegg til nettleseren og som gjør det enkelt å lagre nettsidere mm med et klikk i din nettleser som f.eks Chrome eller Edge. Du velger Notebook og tagger artikkelen. 

På denne måten er det svært enkelt å ha oversikt over alt du samler inn. Du velger bare rett notebook og velger taggen for personen du vil se. Da vises kun de notene. 

Det kan være lurt å ha en tagg som heter Avsluttet og når du er ferdig med en note, tagger du den i tillegg med Avsluttet. Da kan du fort flytte alle de notene du er ferdig med over i en Notebook som heter Slekt Arkiv.  På denne måten har du kun aktive notes i din Notebook for slekten, alt du er ferdig med har du flyttet over i Arkiv. Alternativ kan du jo slette dem, men det er utrolig hva du plutselig får bruk for allikevel.