Etter 5 222 km – «Oppdrag utført» for «Champagne-ekspressen»…

Nå var siste feriedag kommet og det er tilbake til den grå hverdagen på byen, som en kjenning av oss i sin tid sa…

Pakkingen var kjapt gjort unna, det viktigste var en liten ekstrakontroll på antall flasker… det er jo litt greit å være nøyaktig om du skal diskutere med tollerne…

Vi hadde bestemt oss for et lite stopp på Skandinavia Park – og det er vel Ullared på steorider… Det ligger strategisk plassert rett ved motorveien E-45 5 km fra grensen til Danmark. Det er liten tvil om målgruppen all den tid de har nettside på norsk og alle prisene på dansk og i euro. Tror vel ikke vi hørte en eneste tysker… Vel i motsetning til det fleste danskene og en del nordmenn, kom vi ut derifra med noen få, men gode tilbudskjøp på både vin og ketcup (!) og etter litt «stuffing» av det innkjøpte og litt påfølgende finjustering av pakkingen, var det bare å legge i vei på den siste etappen.

Ellers har Evas innsiktsbitt nådd en uant størrelse… Det har nå passert størrelsen for imponerende… og gått over til å være rett og slett svært og digert… Kanskje litt spooky…  Det går nesten rundt hele underarmen…og er på størrelse med en frokosttallerken…

Vi skal som den observante leseren husker, ta Color Line tilbake og den båten går først kl 2045 fra Hirtshals, så det var bare å ta livet med ro…

Turen gikk greit, ingen avlysning som vi har opplevd de siste gangene vi har reist med Fjord Line, og vi hadde i tillegg bestilt til rett dag… en uslåelig kombinasjon…

Og etter den sedvanlige ventingen i Kristiansand for å komme ut på veien, var det bare å ta turen hjemover… i norsk sommervær… Det regnet nesten hele veien hjem… så det er som det var da vi reiste, småkaldt og regnvær…

Og forresten, hvorfor bruke DAB-radio når man kan bruke nettradio via mobilen? Vi har på hele turen brukt nettradio via mobilen, og det har stort sett fungert meget bra. På strekket Kristiansand – Egersund var det full dekning hele veien. Så jeg tror de kan få ha bil DAB-radioene sine i fred…

Og dette var slutten på Road Trip 2017, en fin tur med mye kjøring, mange opplevelser, mye moro, masse inntrykk, og ikke minst varme, sol og sommer… Akkurat det siste satte vi ekstra pris på da vi kjørte i land i regnvær…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Nå skjønner vi hvorfor det var så mange biler med tilhenger…
  • Noen kjøpesentre er større enn andre…
  • Du skjønner at det er fullt i bilen når du sitter med plastposer ved bena
  • Enkelte ting er greit å være ferdig med… Som å reise på kveld og natt med trøtte og grinete små unger…
  • Tollvesenets kvoteapp er som alltid et lite ¤#»¤, men vi fikk da betalt det vi skulle denne gangen også…
  • Det er alltid et %¤?&%##» å finne bilen på fergedekket… og i tillegg et «»¤%% å komme inn i den når du først finner den…
  • Det er greit å kunne slå inn speilene… både av hensyn til speilene og av hensyn til andre som skal inn og forbi…
  • Kjør alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Hold alltid, alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Når du holder til venstre når du kjører ut av fergen, bruker du laaaang tid… 20 minutter på 50 meter…
  • Norsk sommer er norsk sommer…

 

En nedtur på oppturen…

I dag var dagen da vi skulle ta turen opp i kirketårnet til St. Petri… og det er ganske høyt… Faktisk 50 meter… Så vi forventet både svette og stølhet, men noe må man da ofre for utsikten…

Kirkeklokkene fra 1942 - St. Marien
Kirkeklokkene fra 1942 – St. Marien

Vi tok nå først en tur i  St. Marien og en ting skal de ha de som bygger – og bygget – kirker på kontinentet, de likte at det var høyt under taket.. om ikke i overført betydning så bokstavelig talt… Det er noen vanvittige høyder i disse katedralene og kirkene. Denne kirken var i likhet med mye annet i Lübeck gjenoppbygget etter at engelskmennene kom på luftig besøk i 1942 og takket for sist, Coventry ble vel nevnt i denne sammenhengen …

St. Marien
Her er det høyt under taket – St. Marien

Så hele kirken her var gjenoppbygget, mer eller mindre fra skratch…  De hadde en fin utstilling som visste prosessen og disse rammene med utstilling var vel 3-4 meter høye – og det er noen av de du ser under orgelet her… Så derfor dette med høyde under taket…

Marked i Lübeck
Marked i Lübeck

Det viste seg at de jammen hadde marked her i Lübeck også… kontrasten til et skikkelig fransk marked er, for å si det pent…, meget stor… Her er det sperrebånd og biler, og myndige frauer, kort sagt ordnede forhold…

Kirker i Lubeck
Her ligger kirkene vegg i vegg…

En kopp kaffe utsatte turen i høyden ytterligere litt… Men, men det er nå siste dagen, så vi tok sats og gikk til St. Petri og fant inngangen til tårnet. Her oppdaget vi at det var en tysk-kinesisk skoleavslutning av et eller annet slag, masse fint folk! Vi lurte litt på om vi skulle markere den norske nobelkomiteen og det tomme setet… men fant ut av at det neppe ville bli satt pris på… og det var vel litt overkant også – så vi valgte den norske regjeringsstrategien… «Den absolutte tystnaden…» og listet oss til betalingen for tårnutsikten…

St. Marien sett fra St. Petri
St. Marien sett fra St. Petri

Der ventet det oss en overraskelse… Det var rett nok en trapp, men kun en… resten av turen gikk med heis! I et kirketårn!!! Det ble nedtur i oppturen til utsikten… Vi som hadde psyket oss skikkelig opp til all trappegåingen… og så var det mer trapper opp til rommet på hotellet…

Lunsjen tok vi i dag som i går, på en vietnamesisk restaurant og det var skikkelig god mat med mye smak – og når de skrev (spicy) bak sausen… så mente de det… Det ble faktisk mer svette her enn av turen i kirketårnet… Men som sagt god var den…

Byporten Holstentor
Byporten Holstentor

Resten av dagen ble brukt i byen – på litt av ingenting… slikt som du gjør når du er på bytur… Vel det var en time med skikkelig regn, men da vi en liten hvil på hotellet så det var greit nok, ellers var det litt regn da vi gikk ut igjen, men ikke såpass at vi brukte paraplyene – og da så… Men… det er tydelig at vi nærmer oss den norske sommeren… Heldigvis er det fortsatt godt og varmt – og fortsatt shorts- og sandalvær…

Akkurat det har jo sin pris… Eva har fått en insektsbitt som hun fikk i går, da var det på størrelse med et kronestykke, i kveld har det økt til størrelsen av en håndflate… en stoor håndflate…

Smuget med Smaug
Smuget med Smaug

Siste middagen tok vi på hotellet. Og der hadde vi fått en voucher som ga oss 10% på hele middagen mm, noe som ble utnyttet til fulle… Nei da, det ble det vanlige… Vi betalte og skulle til å ta kvelden, da vi oppdaget at de hadde glemt å trekke fra voucheren – og å endre dette var åpenbart meget komplisert, så de ga oss et tilbud vi ikke kunne si nei til… fritt valg i baren for begge… så da ble det litt lengre…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Vi må huske å sette på «Ikke forstyrr» på hotelldøren… Damen som sjekker om alt kaffe og the er ok, er åpenbart tidlig på den… Men vi fikk da det obligatoriske to posene med vingummibamser…
  • Tyskerne kan dette med gjenoppbygging…
  • I noen kirker er det høyt under taket… I allefall fysisk… Det er jo en katolsk kirke…
  • Tysk marked er ikke det samme som fransk marked…
  • Det finnes faktisk kirketårn med heis…
  • Vi nærmer oss norsk sommer…
  • (spicy) betyr virkelig spicy…
  • Noen ganger får du et tilbud du ikke kan si nei til…
  • Vi har insektbitt… og vi har insektbitt…

 

En rolig dag i Lübeck

Dette ble en rolig dag, byvandring, butikker, kirker, kikking på det ene og det andre…

Nyte solen, se på folk… 

Bare avbrutt av mat, kaffe og kaker… 

Vi tok bla kaffe der de hadde eget kaffebrenneri og den kaffen var god…

Dagen ble avsluttet med panoramautsikt til lyn og tordenvær, og regnvær… Det nærmer seg ferieslutt og tilvenning til norsk sommer…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å koordinere dette med å låse hotellromdøren… Hjelper lite at en låser når den andre låser opp i den tro at det låses… Forresten… ikke om vi vet om det hjelper å låse en hotellromdør overfor de som skal ordne rommet…
  • Det kan være greit å sette ut skiltet «Ikke forstyr» når du står litt sent opp og er midt i dusjingen…
  • Tysk frokost er bedre enn fransk frokost… sånn er det bare…
  • Det er alltid en kirke å se på…
  • De kan dette med kaker og marsipan her i Lübeck…
Kaker og marsipan
Kaker og marsipan, dette kan de…
Lubeck
Se alltid opp…
Lykken er å ha egne seter i kirken – med egen lås og låsbart salmebokskap i front…
Husrekke Lubeck
Husrekke
Smug Lubeck
Smug Lubeck

På tur igjen…

Vi var enig i at vi burde ha hatt en dag til i Koblenz, tre overnattinger gir to hele dager og det er Koblenz absolutt verdt, men kanskje en annen gang…

Ellers var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde for det var en 6 timers biltur til Lübeck. Og ja vi hadde skrudd av Bluetooth-høytaleren før vi kjørte avgårde… så det ble ikke noen biip-biip-biip… denne gangen… 

Så dagen var stort sett en kjedelig bildag… ørkesløse kilometer med tysk autobahn med høy skog på begge sider, tidvis avbrutt av bebyggelse og en bro over et dalføre eller en elv…

Turen ble avbrutt av en matstopp på en, naturlig nok, tysk veikro der maten var usedvanlig god og der de hadde en usedvanlig avansert do… Doringen roterte og roterte med vasking mm…

Vi la også inn et lite stopp i Kirchweyhe som er en liten by i kommunen Weyhe utenfor Bremen. Om du ikke har hørt om byen eller kommunen er ikke de så rart, tror ikke at det er så mange andre som heller har hørt om dem… Og hva skulle vi så der? Jo, vi måtte innom en skobutikk som det finnes et begrenset antall i Tyskland, men en i Koblenz og altså en ute i distriktet i Kirchweyhe… Hvis du lurer på hvorfor vi måtte innom en skobutikk??? Les hva vi lærte i går… Nå ble det ikke noen handel, men det er jo tanken og forsøket som teller…

Vi fikk oss uansett en fin tur ute på landbygda og det var jo et greit autobahn-avbrekk… Liv tok oss med på en tur som var litt utenom motorveiene, kan vi vel si… Det er et landbruksdistrikt og aldri har vi sett maisen stå så høyt… Så dette kan de…

I Kirchweyhe fikk vi fylt drivstoff og tok også en bilvask, for å bli kvitt noen kilo med insektrester med mer som har lagt seg på bilen, gjennom noen tusen kilometer… og den automatiske bilvasken var faktisk betjent… Helt sant…En kar tok i mot lappen og sprayet bilen med litt forskjellig, mens han tydelig ristet på hodet og var lettere sjokkert over bilens tilstand… Uansett ble den ble nå ren og pen når vi hadde vært gjennom bilvasken, og vi kunne kjøre gjennom den tyske småbyen uten å lage skandale eller gi folk noe å snakke om…

Byporten Holstentor Lübeck
Byporten Holstentor Lübeck
Bygninger ved byporten
Bygninger ved byporten

Vi ankom Lübeck med en litt mindre ren og pen bil, men fortsatt akseptabel standard og kunne kjøre inn i hotellets parkering, der vi hadde egen parkeringsplass med navn på… Det er jo litt ekstra gjevt… 

Det er lov å kikke...
Det er lov å kikke…

Vi bor på Atlantic Hotel Lübeck og der har vi vært før, og det er ikke tilfeldig at vi kommer tilbake… 

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å ha alle dippedutter, innstillinger med mer, klart før du kjører…
  • Å være konsentrert og oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme… 
  • Sterk kaffe, styrke dobbel-hoggorm, er en ubetinget suksessfaktor… 
  • Det er alltid en trailer å kjøre forbi…
  • Det er alltid en nederlandsk campingvogn å kjøre forbi….
  • Du vet du er i Tyskland igjen når du blir forbikjørt i *****fart når du selv ligger i 140 km/t…
  • Det er alltid en BAM-bil som kjører forbi deg… (BMW, Audi, Mercedes..)
  • Vi må få på et N-merke på bilen… Da ser de tydelig at du er en turist når du må rygge… der det egentlig ikke skal rygges…
  • Det er litt ekstra gjevt å ha parkeringsplass med eget navn…

Shoppingsjokk i Koblenz…

Frokosten i dag ga et klart bilde på forskjellen mellom et tysk hotell i Koblenz med 4* og et fransk hotell i Reims med 4*… Tyskerne får helt klart 6*, mens franskmennene får 3*… ikke bare på utvalg, men også betjening mm… Ikke for å klage, men ville bare nevne det… Uansett var det jo greit å få litt mer utvalg til frokosten, man er jo bortskjemt… og frokost er ikke helt franskmennenes greie….

Flomrekorder Rhinen - Koblenz
Flomrekorder Rhinen – Koblenz

En liten spasertur langs Rhinen avslørte at de nok har litt større utfordringer med Rhinen, enn vi i Eigersund har med Lundeåne… Det antall meter som rekordene viser, er jo litt over vårt problem i Lundeåne… kanskje også litt over rådhuset også… Faktisk hadde vel Lundeåne Bo- og Servicesenter også stått under vann, kanskje litt av «spissen» hadde vist… Et bilde fra 2011 viser jo noe av utfordringene og denne flommen er ikke engang med på «rekordoversikten»…

Festning Ehrenbreitstein
Festning Ehrenbreitstein

Vi tok turen opp til festningen Ehrenbreitstein, som etter Gibraltar det nest største festningsverk i Europa og ligger på en høyde på 118 meter, vil ikke akkurat kalle det et fjell med stusselige 118 meter… Men kanskje her og i Danmark er det et stoooort fjell… 

Turen opp dit gikk med kabelbane og vi var jo litt bekymret for eventuell kø i disse ferie og turisttider, men… tyskerne kan dette… Kabelbanen har en kapasitet på 7 600 i timen.. og er av de i verden med størst kapasitet…

Koblenz sett fra Ehrenbreitstein
Koblenz sett fra Ehrenbreitstein

Det er jo en flott utsikt over byen Koblenz fra festningen, og festningsverket er imponerende og tar laaaang tid og myyyye gåiing for å få oversikt over… Og så var det et utall kunstutstillinger, så området blir brukt i dag også, og ikke bare av turister…

Det har faktisk vært borg i en eller annen form siden år 400 før Kristus, og det første slottet kom i år 1000.  Det er store dimensjoner over murer, bygningsmasse og kanoner her…

Ehrenbreitstein - murer
Det er dimensjoner over murene
Eine grosse kanone - Ehrenbreitstein
Eine grosse kanone

Franskmennene sprengte det i 1801 med 30 000 tonn svartkrutt… Og det ble i tillegg fylt igjen med stein og jord…. Så ble det bygget opp igjen i 1815. Så her har det vært byggeaktivitet i noen år….

 

Humle Koblenz
Det er ikke bare øl-humler i Koblenz

Også hageanlegg har tyskerne kontroll på… Både på festningsverket og i byen var det flere flotte park og blomsteranlegg…

Ellers ble det litt byvandring, kaffe etc etc… dere kjenner rutinen…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Frokost: Tyskland 6 – Frankrike 3…
  • Vi har flom og vi har flom… og vi har flomproblematikk og vi har skikkelig flomproblematikk….
  • Også kabelbaner og festningsverk har tyskerne draget på…
  • Vi har humle og vi har humle…
  • Når det ikke står pris på ting i butikken… er det en grunn til det…
  • Det kan være greit å sjekke prisen før kortet står i terminalen…
  • Hva gjør man når man detter av hesten??? Jo opp igjen med en gang for ikke å få skrekken… Vi må ut og handle på denne måten i morgen også…

 

 

I vindmølleland på det tyske bondelandet…

Dagen i dag er en kjøredag, men også kjøredager kan også inneholde overraskelser…

Regn på motorveien
Regn på motorveien gir regntåke…

Turen gikk greit, bortsett at det startet forresten å regne da vi kjørte ut av Holstebro – og fortsatte og fortsatte. Da vi passerte grensen til Tyskland så vi at den motgående motorveien plutselig var helt tom for trafikk og etter en stund så vi årsaken. En større trafikkulykke og et hav av utrykningskjøretøyer – og kø, laaaaaang kø som naturlig nok sto helt stille. På radioen hørte vi senere om 30 km bilkø… det var neste som i Brasil.. Bortsett fra at den køen var på 6 timer…. Vel vi var glade for at vi ikke reiste den veien. Eller er det bare å være oppmerksom når det regner på motorveien  fordi det gir det en god regndis…

Vindmølleland
Vindmølleland

Og dette er vindmølle-land. Det er flere vindmøller enn trær her, så det vi har i Dalane blir litt smått når du kjører forbi vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge… Du skjønner at tyskerne mener alvor med vindkraft når du kjører gjennom det flate landskapet her som har vindmøller i fleng…

Etter hvert tenkte vi på at vi skulle ta oss litt mat, men… Dere vet hvordan det er, det ble bare en bensinstasjon/veikro til… og en til, vi tar neste og neste… Plutselig var vi på landet, bokstavelig talt helt på jordet… Bortsett fra mangelen på veikroer, er det her veier med 100 km/t som Statens Vegvesen ville ha gitt 40-50 km/t… og selvfølgelig alltid en lastebil eller en bobil som lå i 60-70… Sånn er det i Tyskland…

Vi fant en veikro og stoppet der, men etter å ha tatt både en og to runder uten å finne parkering, valgte vil å ta neste… Akkurat DET var dumt…

Kart med trafikk
Rødt er kø og mye trafikk…

Etter hvert måtte vi stoppe og ta en kartsjekk, noe vi selvfølgelig burdet ha gjort for lenge siden… Det var da vi oppdaget at TomTom tok oss via Brunsbüttel … og fergen Brunsbüttel – Cuxhaven… Hm… Det var en overraskelse, men vi hadde passert «the point of no return» så det var bare å fortsette, for det var faktisk korteste turen… pga en liten fjord eller hva de kaller det her i Tyskland. Så Tom hadde helt rett… Og det var utrolig mye trafikk i Hamburg og Bremen, så dette var kanskje ikke så dumt allikevel…

Nå viste det seg at vi antagelig hadde planlagt med en fin fergetur da vi planla i mars, men det var leeenge siden… Vi kom til fergeleiet i Brunsbüttel og det viste seg at Arsvågen og Bokn er metoropoler sammenlignet med Brunsbüttel … Heeeldigvis var det toalett der, det lettet stemningen litt, faktisk litt mer enn bare litt… Blodsukkeret var det verre med, de som kjenner Eva vet hva det betyr…

Heldigvis har vi med turmat fra DryTech og varmt vann på termosen. Så det ble sein lunsj på restaurant Peugeot; Tikka Masala med kylling og Kylling i urtesaus, for en middag… Den ga til og med god stemning etterhvert!!! Det er forresten ikke helt tilfeldig at vi har med nødproviant… Aldri en langtur uten… 

Etterhvert forsto vi også hvorfor de hadde venteplassen nede bak en svær jordvoll, det er litt vær her…

 Biler
Det er her alle bilene kommer fra…

Den fine fergeturen ble ellers litt preget av lavt skydekke, tungt regn og dårlig sikt… Men så andre båter, til og med et stooort containerskip på nært hold.

Vi kom til land i Cuxhaven, men det var kun et fergestopp og etter 30 minutter var vi på plass på Atlantic Hotel SAIL City Bremerhaven. Her ble det litt middag på hotellet, det regner og blåser, er seint så byvandring er uaktuelt, men det kommer en dag i morgen…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være lurt å ta en kart- og reiserutesjekk før avreise… Eller panserbrief som det også kalles…
  • Du skjønner at vindmøller er tingen når det er flere vindmøller enn trær her…
  • Det er lett å se hvilken vei vinden blåser når alle trærne heller samme vei…
  • Det er langt mellom begynnelsen på mars og slutten av juni…
  • Restaurant Peugeot kan anbefales… intim, god mat, hyggelig betjening…
  • Nødproviant er viktig når man er på tur, ikke bare på fjellet…
Utsikt fra hotellrommet
Utsikt fra hotellrommet

Blodbad i Heidelberg…

Frokosten var nok litt dominert av den ene av de to gutta, som omtaler seg selv som «Oss som har kropper som trenger nedkjøling»… Det er for øvrig samme person som er hovedpersonen i «Blodbadet i Heidelberg». For det var ikke mygg, men etter hva betjeningen på hotellet sa, antagelig en edderkopp som sugde blod… Dette kom frem før han rakk å fortelle detaljene om det, nå flatklemte, insektet. Så da, er nok det tilfellet. Han påsto ellers at han hadde truffet blink, all den tid han kjente igjen blodet på veggen som sitt eget…

Sukk, hva gjør ikke folk bare for å få litt reduksjon i prisen…. Men vi andre var ikke helt sikre på at avslag på to frokoster var verdt det, prisen pr. stikk er nok ikke høy nok til at vi andre ville gjøre noe slikt…

Ellers oppdaget vi på den siste sjekkrunden på rommet at det faktisk var en badevekt på badet, riktignok godt gjemt under vasken, men akkurat det er nå første gang vi har sett som ekstrautstyr på et hotellrom…

Og mens vi ventet på transporten, kunne vi konstatere at miraklenes tid ikke er forbi, 2/3 av damene var innom opptil 3 veskebutikker – og kom ut igjen uten noen nye vesker… Nå det rett nok vår handlende kamerat som var den direkte årsaken til butikkbesøkene, men det gjør jo ikke saken mindre enestående…

Bilen kom til tiden og vi kom oss avgårde i tide. Det er nå greit når alt er bestilt og du bare kan gå ut i gågaten og sitte ved et bord, mens man venter.

Vel fremme på flyplassen fikk vi stifte bekjentskap med Lufthansas automatiske innsjekkingssystem. Først gå til en automat for å få boardingpass, så gå til en helt annen automat og få bagasjelapp. Nå fikk vi hjelp av en liten «solstråle» av en Lufthansaansatt som ga kyndig veiledning – og det før man rakk å lese brukerveiledningen på skjermen – som hun noe oppgitt og hoderystende trykket på for oss…

I det hele tatt har vi truffet på en god del tyske «solstråler» på vår vei… Det er nok de som strøk på «smilekursene»…

I sikkerhetskontrollen fikk vi prøve kroppsskannere, ja ja ikke at vi merket noen forskjell. Men de har noe å lære på Frankfurt av Avinor på Sola. Der kan de det. Vi ble stående og vente noen minutter på at håndbagasjen skulle bli skannet, sånt tar jo tid og vi begynte å lure på om det var noe galt – og det var det… Kontrolløren var veldig opptatt av en annen kontrollør og overhodet ikke interessert i vår håndbagasje… Men men, etter hvert ble de nå ferdig med sitt, ikke jobbrelaterte flørting, og vi fikk vår håndbagasje.

Frankfurt flyplass er et «høl» når du først har kommet det forbi sikkerhetskontrollen. Det er flere serveringsplasser på Mocca i Egersund, og der er det ikke mange sitteplasser… og for ikke å snakke om at det er mye bedre service der.

Først fikk vi kjeft fordi vi sto i kø for å bestille mat, og vi gikk straks over til der vi så vidt fikk plass. Men ikke før en av reisekameratene strålende pekte på vinduet bak disken, og påpekte at det var jo servering også på andre siden. Men som det ganske kjapt ble gjort oppmerksom på overfor den lykkelige reisekameraten: Litt pussig hvor likt det var med det området vi var i… og jammen hadde ikke både han og noen andre fått en kone til… Ja ja, de tyskerne kan i allefall dette med speilpuss….

«Solstrålen» som hadde sendt oss ut av køen som kom etter hvert og tok i mot bestilling, noterte flittig på lappen sin, talte opp og dobbeltsjekket med oss – og alt stemte. Bare synd at resultatet ikke stemte…

Og da sto det bare igjen litt forsinkelse, noe soving, en bit med flymat, en hel del handling på taxfreen og en kjøretur, selvfølgelig over Solasplitten…, og så var turen over for denne gang…

Det var en kjekk tur med et hyggelig reisefølge – og Heidelberg kan virkelig anbefales.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Utrolig hva folk gjør for å slippe å betale noen Euro…
  • «Blodbadet i Heidelberg» vil nok gå inn i historien som et av de store slagene i byhistorien…
  • Det er faktisk mulig å komme ut av opptil flere veskebutikker uten noen nye vesker…
  • Nye «gaselle-sko» får deg ikke til å flyve avgårde…
  • Godt at noen mannfolk er såpass trygge på sin feminine side at de kan handle mer enn konen…
  • Det er ikke så lett å huske ulike flyplasser fra hverandre, de er jo så like med masse fly, asfalt, folk og bygninger…
  • Frankfurt flyplass er, fortsatt, et «høl» når du har passert sikkerhetskontrollen…

Det kommer forresten noen bilder på de forrige innleggene, nå som jeg igjen har skikkelig datakapasitet.

En rolig dag i Heidelberg

Dagen begynte litt urovekkende… det var ikke strålende sol og meldinger om regn… Men men vi hadde jo hellet med oss i dag også og slapp å bytte fra short til langbukser. Regnet så vi heller ikke mye til, og sannelig kom ikke solen også i løpet av dagne, så da så.

Ved frokosten var det jo litt illevarslende at to av gutta begynte å gi hverandre strålende komplimenter, det var ikke måte på hvor fine de var… i rødfargen… Og jammen lot ikke en av gutta de to andre i stikken for å handle… igjen… enda mer klær… Vel vel, som dere skjønner forsvant jo damene på det damer gjør i en by og mens to av oss etablerte basecamp litt her og der, mens vi tålmodig ventet og ventet og ventet… Vel vi var jo litt på kikking vi også da, vi gikk nesten inn i en julebutikk…

Etter hvert ble vi jo samlet og det var tid for å gå til lunsj, men å gå gjennom en gågate som er full av butikker kan jo by på noen av de samme utfordringene som å gå på tur med en kasse kaniner – uten kasse… Vi manglet hele tiden minst en…

Etter hvert fikk vi oss lunsj, og mens vi ventet fikk vi studert en pen samling av myggstikk hos en av gutta. Tatt i betraktning av at vi var på en restaurant og kun så på det som man kan vise frem på en restaurant – uten å bli kastet ut, var det samstemt enighet om at dette var imponerende… Det var dog antydning til mistanke om at hans bedre halvdel kanskje hadde brukt det gamle «stubbetrikset»… Du vet når du smører en egen type myggstift på en stubbe for å trekke til seg myggen dit og ikke der hvor du er… Hun hadde nemlig ingen mygstikk..

Etter litt mer byvandring fant vi tilbake til dit hvor de serverte usedvanlig godt øl, Viktoria Bier, så godt at alle faktisk drakk øl, noe som ikke er normalen. Det viste seg at øllet var egenprodusert og det forklarte jo hvorfor vi ikke fant akkurat det øllet andre steder.

Nå var det ikke alle som ville ha øl så tidlig iom at vedkommende mente det var for tidlig å begynne å drikke øl. Poenget til vedkommende forsvant imidlertid litt i det forhold at vedkommende satt og drakk Irish Coffee…

Ellers var det kun byvandring med noko attåt resten av dagen, før det ble siesta for noen, mens andre tok en tur i hagen…

Det er noen ganger du ikke kan bli annet enn imponert – og det ble vi virkelig der vi satt og ventet på at siestaen skulle gå mot slutten. Ved et bord et lite stykke unna satt «Sigmund Rævsprekk»! Hvordan han klarte å vise så mye av sprekken bak uten å merke det selv, var virkelig imponerende…. Men etter hvert må damen hans også ha merket det… Enda hun satt på andre siden, noe som for så vidt var enda mer imponerende…

Et kamera, litt byvandring og en middag senere, var dagen jammen over denne gangen også…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Når gutta begynner å gi hverandre strålende komplimenter – for rødfargen… #DenFølelsen
  • Du har rævsprekk og du har rævsprekk…
  • Min zoom er større enn din zoom…
  • Det er tid for å drikke øl og det er tid for å drikke brennevin…
  • Brennevin kan du drikke hele dagen…
  • Noen par klarer å bruke imponerende mye tid på shopping, det må være prøverommet som er motivasjonen…
  • Hvordan kan man bli ubehagelig morsom???

Elvecruise på Neckar

Dagen i dag begynte tidlig da vi skulle på elvecruise på elven Neckar med Weiße Flotte og båten vi skulle ta til Worms gikk kl 0930. Så det var opp tidlig…, kl 0800, slik at vi fikk tid til en god frokost. Nå hadde vi lest værmeldingen og det skulle bli litt kjølig, For sikkerhets skyld tok vi derfor med en langarmet genser og en jakke, tabbe… Den ble det ikke mye bruk for, kjøligere her og hjemme er to forskjellige ting…

Så bar det av sted til kaien der båten skulle gå, og som vi hadde funnet i går. Vel fremme skulle vi kjøpe billetter, men fikk der meldingen om at «Båt til Worms? Nei ikke denne helg.» Akkurat den lille detaljen hadde selskapet glemt å nevne i eposten jeg fikk fra dem som svar på en del spørsmål, bla når det gikk båt til Worms…

Vel vel, båt er båt og tur er tur, så vi kjøpte en tur til Hirschhorn. Og båten vi skulle ta het Germania og gikk kl 1000 fra kaiplass nr 4 – rett ved siden av. Båten lå jo der allerede så det var jo greit, trodde vi…

Etter hvert forlot båten kaiplass nr 4 og la til ved billetthuset – og vi gikk selvfølgelig dit, vel og merke sammen med en lokal gammel sykepleier som skulle bli vår guide på turen. Vel på plass der fikk vi melding om å vente, bare for å konstatere at båten gikk til en annen kaiplass… Hm… før vi rakk å spørre i billettluken, det var nå et større antall pensjonister i kø foran billettluken og alle vet at de kan være farlige i en køsituasjon…., kom båten tilbake til kai nr 4 og vi kunne etter hvert komme om bord. Og betjeningen var, kanskje???, noe preget av at de åpenbart hadde vært på fyrverkericruise kvelden før, derfor all flyttingen frem og tilbake – det var for å tømme den for tomgods og de ekstra drikkevarer en slik tur krever. Det må i alle fall ha blitt både sent og tidlig for dem, det kan kanskje forklare humøret til hun som serverte…

Etter hvert fant vi også ut av hvor vi skulle og at denne plassen, Hirschhorn, er en liten hyggelig landsby/by og at turen den veien, motsatt av til Worms, i tillegg også skulle være mye finere, så da så…

Vi måtte passere 3 sluser for å komme frem, alle mellom 3 -5 meter og det gikk usedvanlig raskt, og var litt artig å følge med på, det var nemlig hele 5 sluse-jomfruer med på turen…

Vi passerte også et kloster som tidligere hadde tilhørt en annen klosterorden enn den som har det i dag. Det var, og er fortsatt, både nonne og munkekloster der. Nå hvorfor dette fokus på skiftet av orden? Jo da, det viste seg at da den nye orden tok over, oppdaget de en hemmelig underjordisk gang mellom nonne og munkeklosteret (!!!) – og mange små beinrester begravd i gangen… Alt i følge vår lokale sykepleierguide.

Det var en fin tur med usedvanlig mye sol og frisk luft. Vi var fremme ca kl 1215 og fikk en masse formaninger på tysk, som vi ikke helt skjønte, men våre to delvis språkeksperter kombinert med guiden gjorde det klart at vi måtte være på plass senest kl 15.15 og at båten vår eller en annen båt gikk kl 1530.

Vel fremme i byen var det første vi kom over et loppemarked. Du og du så mye rart du kunne få kjøpt der… Men det ble heldigvis mye kikking og lite handling…

Vi kom fort til at slottet i Hirschhorn måtte vi ta annen gang og heller fokusere på påfyll av drikke. Det var jo stekende sol og varmt – såpass at da jeg tok opp en dørhammer i messing på loppemarkedet, måtte jeg legge den fort ned fordi den var så varm…. Så mye for det kjølige været…

Etter mye kikking og vandring frem og tilbake mellom de ulike stedene i «restaurantgaten», gikk vi for gresk lunsj på Poseidon. Det var hyggelig betjening med glimt i øyet, meget god mat – selv om det var noe trangt på bordet. 6 stk på et 4-mannsbord med salater, drikke og tallerkener gir jo noen utfordringer, men sånn er det jo når man vil sitte ute og ikke inne der det er god plass…

På tur tilbake til båten fikk vi litt spredning i gruppen, men heldigvis kunne vi lett se den røde hatten til en av damen vår og det røde hodet til hennes ektefelle… Kan det være at noen ikke bruker solkrem for å bli smurt inn med fuktighetskrem av sin kone? Man bare spør og konkluderer ikke… Forresten er det jo litt pussig at det kun er menn som blir solbrente her, må være et meget spesielt ozonlag her…

Båten lå allerede på plass når vi kom, men vi fikk ikke lov til å gå om bord der før klokken var slagen, det kunne jo tenkes at vi ville bruke noe penger på mat og drikke mm, og sånt går jo ikke ann…

Turen hjemover var kanskje noe preget av at vi hadde opplevd mye, eller kanskje mye frisk luft, for det var en noe stille forsamling der opptil flere stykker gikk inn i dyp meditasjon… Og etter hvert måtte vi jammen også bytte båt, denne gang til en større båt. Og da et par av oss gikk frem til disken for å kjøpe noe å drikke, ble de klart og tydelig sendt tilbake, her serveres det ved bordene – Det må da være «orden muss sein»…

Det var fullt på soldekket så vi satte oss på mellomdekket og siden det var inne og derfor betydelig mindre sol der, ble det ganske synlig at opptil flere nok kan få en noe het og kanskje anstrengt natt…

Vel fremme i Heidelberg kl 1800 var det bare å runde av med en siesta og en italiensk middag. Vi ville gi italienerne en sjanse til å rette opp det dårlige inntrykket fra i går. Vi valgte selvfølgelig en ny italiensk restaurant der vi kunne sitte ute rett ved siden av kirken. Der kunne vi forresten observere at en eldre dame pakket sammen en bod som åpenbart tilhørte kirken og som solgte religiøse «ting og tang». Overraskelsen kom da hun satte seg inn i bilen som hun hadde parkert rett ved siden av – og det kom høy, heftig og vedvarende musikk fra bilen, musikk som i tillegg var altfor moderne for oss…

Og denne kvelden fikk alle is… og Mojito også…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Elvecruise er elvecruise…
  • Båt er båt…
  • Noen ganger er man mer heldig enn andre…
  • Loppemarked er nå en gang loppemarked – samme hvor i verden det er…
  • Solkrem er for feiginger…
  • Greit at ikke alle bruker solkrem når man ser etter kjente…
  • Du bør velge både bilde og ringelyder på din mobil med omhu…

Finnes det noe sterkere enn Tabasco-saus?

Frokosten begynte med en grei avklaring på hva oppreisning egentlig er og ikke minst en grei avklaring for enkelte på hva prostata er… Det ble, på tross av enkelte heftige protester, konkludert med at du utmerket kan få oppreisning etter en prostataoperasjon og at problematikken med oppreisning nok mer er mer en juridisk problemstilling enn en medisinsk sådanne… Ja ja, det ble etter hvert slutt på voksenopplæringen og dagens alvor kunne begynne; shopping…

Et kjapp vurdering av interessene medførte at vi kjapt innså at vi måtte splitte lag, et par tok livet med ro og de to andre tok turen ut i villmarken…

Selv ble vi noe overrasket da vi overrasket den andre gjengen i en klesbutikk og mannen var i prøverommet da vi kom, mens et par herreshorts ble prøvd i prøverommet, mens herreshortsene først ble doblet i en annen farge og deretter hele bestillingen ble doblet…, og mens alt ble betalt. Vi lurte jammen på hva som foregikk i prøverommet, hadde de seng og servering?

Etter hvert splittet vi handlelagene og herrene trakk seg tilbake og etablerte basecamp, bortsett fra han i prøverommet, han var fortsatt "Missing In Action"…

Før vi kom så langt hadde jeg rukket en tur innom Vodaphone og kjøpt litt etterfylling av data GB, for som han i butikken ganske riktig konkluderte med; Å handle MB blir som å kjøpe øl i milliliter…

Og så har det jammen regnet i dag, kraftig også. Men bakken hadde allerede tørket ganske godt opp etter en liten tur med å prøve å få kontakt med kundestøtte på Vodaphone på engelsk, regnvær her er ikke som regnvær hjemme…

Lunsj fikk vi også tid til, og en var riktig lærerik… Nå vet vi alle at det finnes noe som er langt sterkere enn Tabasco…, sant å si var det ikke mer enn en som tvilte på det da…, men også han er nå smertelig klar over det – og har også lært at når sausen kommer med dødningehode og kraftige advarsler, så kan det kanskje være lurt å ta hensyn til det… Vel kelneren kom uoppfordret med et glass med melk til den uheldige stakkaren som hardnakket påsto at svetten kom fra varmen…

Ja ja, etter en noget sen lunsj bar det av gårde til slottet, strengt tatt det som er igjen av det. Vi kom oss opp med banen og det var heldigvis lite kø, noe som selvfølgelig hadde med å gjøre at det nærmet seg stengetid…

Vi fikk da med oss den enorme vintønnen, utsikt, slottsruiner og ikke minst deler av et bryllup som ble holdt i slottskirken. Heldigvis hadde den bedre halvdelen til en av oss såpass vett at hun fikk stoppet den andre som kanskje ikke hadde såpass… fra å ta seg en tur inn i kirken midt under seremonien. Det hadde nemlig blitt litt problematisk om han kom inn idet presten spurte "Og er det noen her som har innsigelser mot dette bryllupet, la vedkommende komme nå"… Det hadde vært enda mer problematisk for oss å måtte springe ned fra slottet…

Kvelden skulle rundes av med fyrverkeri, som de har et par hundre års erfaring med og tradisjon for her i Heidelberg. Vi satset derfor på middag såpass tidlig at vi kunne komme oss på plass og få en god plass. Vel vi gjorde tabben ved å velge italiensk… maten var "so so" og servicen… ja skal vi bare kalle den treeeeg… På et tidspunkt lurte vi faktisk på om vi ville rekke fyrverkeriet, men det gikk seg til.

Mens vi ventet fikk vi nå avklart enkelte ting, litt om frosker og prinser og slikt… Og så en av oss sa så treffende: "Jeg var glad for at det vaar en prins jeg gikk og kysset på den kvelden og ikke en frosk…" Så sant så sant…

Det var mye folk ute å så på fyrverkeriet, og da mener jeg mye folk. Det startet litt smått og vi lurte en stund på om den økonomiske krisen hadde nådd Heidelberg for fullt, men etter den noe stusselig starten og en noe lang pause tok det seg virkelig opp. Og konklusjonen var at de nok allikevel hadde et større budsjett enn hjemme i Egersund!!!

Så hva har vi lært i dag da?

  • Fint at "noen" reiser problemstillinger som kan få greie avklaringer rundt prostata og oppreisning og slikt…
  • Noen klarer virkelig å bruke god tid i et prøverom…
  • Noen klarer virkelig å bruke god tid på å handle…
  • Du kjøper ikke datanedlasting i MB, like lite som du kjøper øl i milliliter…
  • Når sausen har dødninghode på etiketten og sterke advarsler i tillegg, er det en god og hot grunn til det…
  • Greit å holde kyssingen til prinser og ikke frosker…