Transportetappe…

Delemenhorst viste seg å ha litt mer å by på enn vi først hadde oppdaget… men ikke at vi gikk i dybden på dette, men såpass at vi kanskje kan sjekke bitte litt mer om vi kommer tilbake… og det gjør vi nok om vi skal ha en kjapp transportstopp. Hotellet er jo rent,ryddig, har god mat og er rimelig… og har til og med privat garasje!

Vi brukte god tid på å starte, da vi ikke skulle være på plass i Danmark før etter kl 1600 da husverten der har jobbet nattevakt og skal sove… Så vi kjørte litt rundt for å finne en bilvask i Delmenhorst – og det fant vi til slutt… men den var stengt… Men alle tyskerne har jo så rene biler – så også i Delmenhorst… men hvor vasker de bilene? Antagelig på en hemmelig sted – kun for de lokale…

Enden på den visa var at vi forlot Delmenhorst, med like skitten bil som da vi kom eller kanskje litt mer skitten – eller full av insekter… Men nå har vi i det minste vært innom en hel del av bensinstasjonene i Delmenhorst – og det er det ikke alle som kan skryte av…

Nå vet vi også at ingen vasker bilene sine på bensinstasjonen på autobahn…, men vi så en skikkelig truckstopp og der fikk vi svingt av – og jammen hadde de ikke også en vaskehall. Selvfølgelig var alt på tysk… Den enkle biten var å putte på en euro for å spraye på insektsfjerner… Automaten tok kort, men det viste seg at den ikke hva som helst av kort…Etter en del fumling, der vi heldigvis ikke hadde noen i kø bak oss, oppdaget vi at vi måtte bort på bensinstasjonen 100 m på andre siden – og der fikk vi kjøpt kort… full pakke med premium deluxe + en del andre plussord som vi ikke skjønte – utover at det måtte være bra… Til 140 nkr var det helt greit…. Og jammen ble bilen ren – helt “tysk-ren”! Den har ikke vært så ren siden vi sist kjørte den gjennom en tysk vaskeautomat i 2017… Nå vil vi helst ikke vite hva de har i bilvasken sin… Vi vil jo gjerne slippe å få ekte tysk bilvaskeskam…

Så det mest spennende på turen, var altså bilvasken… Ikke en gang en bilkø fikk vi med oss på hele turen….Nå fikk vi jo litt mer dramatikk enn vi strengt tatt ønsket i går… Noen centimeter til der, så hadde det fort blitt noen andre som måtte avslutte bloggen… Så det var helt greit å ha en kjedelig tur i dag…

Og gps’en? Nei da, ikke en gang den fant på noe… Her har vi nå byttet fra Nora – upålitlig østlending, til Liv-traust vestlending – og det har åpenbart gjort susen… ikke en eneste feilkjøring fra Delmenhorst til Holstebro! Hvorfor gjorde vi ikke det før?

Vi kom nå vel frem til Holstebro – godt over tidligst mulig innsjekktid – rett nok til tomt hus…, men heldigvis til åpen dør…

Så hva har vi lært i dag da?

  • De har kanskje bilvaskeautomater i Delmenhorst…, men bare kanskje…
  • Ingenting er som en tysk bilvaskeautomat når du først finner den…
  • Forresten hvis noen lurer på hvor det blir av alle insektene… sjekk alle bilene…
  • Noen dager er det greit med en kjedelig dag…

Shaken not stirred…

I dag var det avreise og pakking av bilen, eller stuing som det også heter…

Vi kom oss omsider avgårde og la i vei. Panserbrief gjennomført og gps’en programmert.

Etter å ha kjørt noen mil ga gps’en tydelig tilbakemelding om at vi skulle ta av på neste avkjøring, hm… Men vi gjorde nå det, kjørte av motorveien opp til neste vei, to til venstre, kjørte over motorveien og tok en runde i rundkjøringen som 100 m fra motorveien… kjørte tilbake over motorveien og inn på motorveien i samme retning som tidligere… Akkurat den varianten av ny…

Litt lengre fremme kjørte vi på nytt av motorveien, men denne gang på grunn av en veltet bil lengre fremme. Det medførte en lengre, men fin tur på landsbygda, og da det var omkjøring på omkjøringen… ville gps’en ha oss inn på en liten veistubbe som var sperret fordi noen kommunearbeidere arbeidet med å beskjære noen busker. En av dem pekte og gestikulerte slik at vi forsto hvor vi skulle kjøre… så tok vi en liten runde i boligfeltet og passerte samme mannen på andre siden… Han lurte nok like mye som oss hva vi holdt på med…

Vel vel, det vi iallefall vet, er at diesel er like dyrt eller dyrere både i Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike som hjemme, og det virker ikke som de har tilbudspriser, men laverer lønninger har de… Hvorfor vi tenker på drivstoffpriser? Jo vi minnes når vi kjørte over Bastogne 16. juli 2017 der vi rett over grensen til Luxembourg ble lurt inn i en drivstoffkø som tok 45 minutter… Så vi gir blaffen i de få kronene vi kan spare på å tanke der…

Forresten, ellers vet jo alle hva som skjedde i Bastogne i desember 1944… så vi bruker ikke mer tid på det.

Turen gikk stort sett greit. Iallefall til vi kom godt inn i Tyskland og hadde en liten stopp. Da vi skulle starte opp igjen skulle co-piloten være behjelpelig med en 1/2 cola, noe som resulterte i at korken forsvant under setet – og dermed under all bagasjen… Med andre ord, tapt for denne turen og kun til å bli funnet når bilen tømmes i Egersund… Men, vi var jo på motorveien og det er jo litt slitsom å sitte og holde en åpen colaflaske… Men løsningen er ikke å helde resten av colaen i den tomme termokoppen…

Vi hadde også en liten runde i Nederland der gps’en ba oss kjøre av og ville ha oss til å kjøre tilbake samme retningen som vi kom… Da stoppet vi så fort som mulig og slettet ruten, la den inn på nytt… – og kjørte tilbake noen kilometer på samme veien som vi hadde kommet…

Stort sett greit fordi vi lå og ante fred og ingen fare i grei fart på Autobahn – med tre felter og heldigvis ekstremt lite trafikk. Plutselig hører vi noen bremser mm og ser en bil komme slingrende opp på siden – og da mener jeg slingrende! Det som antagelig hadde skjedd, var at en bil bak oss skulle bytte fil og ikke så den andre bilen som kom i ekstremt stor fart i venstre “fastlane”… I bakspeilet så vi bare masse bremserøyk og to biler med nødblinken på i hver sin kjørebane… Heldigvis var det ikke annen trafikk akkurat da… Men den episoden var en close encounter… og det er nok flere som bør tenne et lys neste gang de går i kirken… Vi er også glade for at vi ikke har masse løse gjenstander i bilen, men alt er spent fast/stroppet fast… Faktisk også over hattehyllen…. bare sånn i tilfelle en bråstans eller en liten bilrulling…

Vel fremme i Delmenhorst, på samme hotellet som vi bodde på da vi reiste ned 3. juli – og vi fikk nytt rom, men med like liten tv… Dvs rommet fikk vi først etter at de hadde klødd seg i bakhodet vel og lenge… og etter at de fikk fullt navn (skrevet på egen lapp…), dato for bestilling og bestillingsnr (også det skrevet på egen lapp…) og vist bekreftelse på bestillingen på ipaden… Men vi fikk da rom… tilslutt… Da vi sjekket inn 3. juli, var det den kjappest innsjekkingen vi noengang har opplevd… Men om du ser begge innsjekkingene under ett, er snittet vel ok…

Og i motsetning til 3. juli, husket vi denne gang på å spørre etter garasjen vi hadde bestilt og betalt for…., litt synd at de ikke fant nøkkelen… Men men, de fikk mobilnr. (også dette på egen lapp…) og jammen fikk vi ikke etterhvert melding om at de hadde funnet garasjenøkkelen. Garasjen er en god gammeldags enkeltgarasje, der døren kan låses… Perfekt med en feriefullpakket bil… Forresten, hvor perfekt vil det vise seg i morgen når vi henter bilen…. forhåpentligvis like feriefullpakket…

Forresten…. Bildet i dag heter “Solnedgang i Delmenhorst”…

Hva har vi så lært i da dag…

  • Stadig nye overraskelser med vår kjære gps…
  • Men mye interessant og overraskende å se på når du kjører på gps…
  • Ha alltid kontroll på hvor du skal… selv om du har gps…
  • Kart er ikke oppskrytt…
  • Du tømmer aldri en halvfull cola over på en termoskopp… aldri… ikke i det hele tatt…
  • Noen ganger er det en rasteplass akkurat når du trenger det…
  • Noen ganger har man griseflaks… ekstremt griseflaks…
  • Alltid greit å ha kontroll på at bilen ikke er full av løse gjenstander… bare sånn i tilfelle… at du ikke skulle ha griseflaks…
  • Du har hotellgarasjer og hotellgarasjer…
  • Han på naborommet har telefon… og den virker åpenbart siden han snakker mye i den hele tiden. Heldigvis skal det være stille fra 23.00…

Km etter km…

Først av alt må vi få korrigere gårsdagens innlegg, dette da det mest dramatiske ikke kom med. Og hva det var? Jo Eva ble skadet, heldigvis slapp hun å gå på legevakten iom at hun jo tross alt er sykepleier. Og hvordan og hva som skjedde?

La oss bare si det slik at for fremtiden er vi nøye, meget nøye med hvordan vi pakker neglklipperen….

Ellers var dagen i dag en transportetappe. Opp kl 0600, på båten kl 0720, i frokosten 0740, i land kl 1135 og første stopp i Tyskland kl. 1540. Og hvor er bensinstasjonene/veikroene når du trenger dem? Vel… etter at vi hadde hatt vår stopp, kom de på løpende bånd… Og selvfølgelig fant TomTom ut at bensinstasjoner ikke skulle vises på gps’en… noen den alltid har gjort før og selvfølgelig også gjorde etterpå…

Og du vet at du er på tysk autobahn når du føler deg som en pingle i trafikken når du ligger i 130 km/t og ikke bare blir forbikjørt, men det er bare såvidt du ser hva du blir forbikjørt av…

Vi har valgt å ta en transport stopp på Hotel-Restaurant Thomsen i Delmenhorst som ligger utenfor Bremen. Stoppen er en ren transportstopp – og heldig er det… For du lurer kanskje på hva det er å finne på i Delmenhorst? Akkurat det kan Trip Advisor hjelpe deg med, og svaret finner du under De 5 beste ting å gjøre i Delenhorst. Nå er det bare listet opp 7 ting å gjøre der; 1 industrimuseum, 3 spa og massasje, 1 nattklubb, 1 limousinservice (! ??) og en lasertag.

Toppen må jo være å leie en limousin og råne rundt i Delmenhorst… med sjåfør… Eller hva med et besøk på Nordwolle – Nordwestdeutsches Museum fur Industriekultur som lover å fortelle “Historien om “Nord-tysk ull- og kvernespinnmølle”, grunnlagt i 1884, som eksemplifiserer industrialisering i det 19. og 20. århundre, presenteres på et utstillingsområde på rundt 3000 m².”

Så hvis du er i nærheten og har behov for en rolig kveld, ja da er Delmenhorst stedet.

TV på hotellrommet
TV på hotellrommet. Merk fjernkontrollen og vinglasset…

Hotellet er helt ok. Rent, billig, greie rom og god mat i restauranten. Det hadde for øvrig den kjappest innsjekkingen vi noengang har opplevd. Her var det ikke mye dill og dall, men tysk effektivitet! Og de har vært skikkelig serviceminded da vi måtte endre bestillingen, ikke bare en gang, men to gang…

Så det har blitt en tidlig kveld, uten TV-titting… klar for Brugge i morgen.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Neglklipper pakkes nøye, meget nøye…
  • Det er faktisk mulig å stoppe før tanken er tom og…
  • Er det mulig å …. så mange liter ei en omgang???
  • Den følelsen… ligger i 130 på autobahn og føler seg som en sinke i trafikken…
  • Det kan være at det finnes mer i Delmenhorst enn Wikipedia og Trip Advisor forteller….
  • Vi har juletrær og vi har juletrær… (Godt at vi ikke har mye plass i bilen på vei hjem…)
  • Vi har store tv’er og vi har små tv’er – og vi har hotell-tv’er…

Etter 5 222 km – “Oppdrag utført” for “Champagne-ekspressen”…

Nå var siste feriedag kommet og det er tilbake til den grå hverdagen på byen, som en kjenning av oss i sin tid sa…

Pakkingen var kjapt gjort unna, det viktigste var en liten ekstrakontroll på antall flasker… det er jo litt greit å være nøyaktig om du skal diskutere med tollerne…

Vi hadde bestemt oss for et lite stopp på Skandinavia Park – og det er vel Ullared på steorider… Det ligger strategisk plassert rett ved motorveien E-45 5 km fra grensen til Danmark. Det er liten tvil om målgruppen all den tid de har nettside på norsk og alle prisene på dansk og i euro. Tror vel ikke vi hørte en eneste tysker… Vel i motsetning til det fleste danskene og en del nordmenn, kom vi ut derifra med noen få, men gode tilbudskjøp på både vin og ketcup (!) og etter litt “stuffing” av det innkjøpte og litt påfølgende finjustering av pakkingen, var det bare å legge i vei på den siste etappen.

Ellers har Evas innsiktsbitt nådd en uant størrelse… Det har nå passert størrelsen for imponerende… og gått over til å være rett og slett svært og digert… Kanskje litt spooky…  Det går nesten rundt hele underarmen…og er på størrelse med en frokosttallerken…

Vi skal som den observante leseren husker, ta Color Line tilbake og den båten går først kl 2045 fra Hirtshals, så det var bare å ta livet med ro…

Turen gikk greit, ingen avlysning som vi har opplevd de siste gangene vi har reist med Fjord Line, og vi hadde i tillegg bestilt til rett dag… en uslåelig kombinasjon…

Og etter den sedvanlige ventingen i Kristiansand for å komme ut på veien, var det bare å ta turen hjemover… i norsk sommervær… Det regnet nesten hele veien hjem… så det er som det var da vi reiste, småkaldt og regnvær…

Og forresten, hvorfor bruke DAB-radio når man kan bruke nettradio via mobilen? Vi har på hele turen brukt nettradio via mobilen, og det har stort sett fungert meget bra. På strekket Kristiansand – Egersund var det full dekning hele veien. Så jeg tror de kan få ha bil DAB-radioene sine i fred…

Og dette var slutten på Road Trip 2017, en fin tur med mye kjøring, mange opplevelser, mye moro, masse inntrykk, og ikke minst varme, sol og sommer… Akkurat det siste satte vi ekstra pris på da vi kjørte i land i regnvær…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Nå skjønner vi hvorfor det var så mange biler med tilhenger…
  • Noen kjøpesentre er større enn andre…
  • Du skjønner at det er fullt i bilen når du sitter med plastposer ved bena
  • Enkelte ting er greit å være ferdig med… Som å reise på kveld og natt med trøtte og grinete små unger…
  • Tollvesenets kvoteapp er som alltid et lite ¤#”¤, men vi fikk da betalt det vi skulle denne gangen også…
  • Det er alltid et %¤?&%##” å finne bilen på fergedekket… og i tillegg et “”¤%% å komme inn i den når du først finner den…
  • Det er greit å kunne slå inn speilene… både av hensyn til speilene og av hensyn til andre som skal inn og forbi…
  • Kjør alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Hold alltid, alltid til høyre når du skal ut av fergen…
  • Når du holder til venstre når du kjører ut av fergen, bruker du laaaang tid… 20 minutter på 50 meter…
  • Norsk sommer er norsk sommer…

 

En nedtur på oppturen…

I dag var dagen da vi skulle ta turen opp i kirketårnet til St. Petri… og det er ganske høyt… Faktisk 50 meter… Så vi forventet både svette og stølhet, men noe må man da ofre for utsikten…

Kirkeklokkene fra 1942 - St. Marien
Kirkeklokkene fra 1942 – St. Marien

Vi tok nå først en tur i  St. Marien og en ting skal de ha de som bygger – og bygget – kirker på kontinentet, de likte at det var høyt under taket.. om ikke i overført betydning så bokstavelig talt… Det er noen vanvittige høyder i disse katedralene og kirkene. Denne kirken var i likhet med mye annet i Lübeck gjenoppbygget etter at engelskmennene kom på luftig besøk i 1942 og takket for sist, Coventry ble vel nevnt i denne sammenhengen …

St. Marien
Her er det høyt under taket – St. Marien

Så hele kirken her var gjenoppbygget, mer eller mindre fra skratch…  De hadde en fin utstilling som visste prosessen og disse rammene med utstilling var vel 3-4 meter høye – og det er noen av de du ser under orgelet her… Så derfor dette med høyde under taket…

Marked i Lübeck
Marked i Lübeck

Det viste seg at de jammen hadde marked her i Lübeck også… kontrasten til et skikkelig fransk marked er, for å si det pent…, meget stor… Her er det sperrebånd og biler, og myndige frauer, kort sagt ordnede forhold…

Kirker i Lubeck
Her ligger kirkene vegg i vegg…

En kopp kaffe utsatte turen i høyden ytterligere litt… Men, men det er nå siste dagen, så vi tok sats og gikk til St. Petri og fant inngangen til tårnet. Her oppdaget vi at det var en tysk-kinesisk skoleavslutning av et eller annet slag, masse fint folk! Vi lurte litt på om vi skulle markere den norske nobelkomiteen og det tomme setet… men fant ut av at det neppe ville bli satt pris på… og det var vel litt overkant også – så vi valgte den norske regjeringsstrategien… “Den absolutte tystnaden…” og listet oss til betalingen for tårnutsikten…

St. Marien sett fra St. Petri
St. Marien sett fra St. Petri

Der ventet det oss en overraskelse… Det var rett nok en trapp, men kun en… resten av turen gikk med heis! I et kirketårn!!! Det ble nedtur i oppturen til utsikten… Vi som hadde psyket oss skikkelig opp til all trappegåingen… og så var det mer trapper opp til rommet på hotellet…

Lunsjen tok vi i dag som i går, på en vietnamesisk restaurant og det var skikkelig god mat med mye smak – og når de skrev (spicy) bak sausen… så mente de det… Det ble faktisk mer svette her enn av turen i kirketårnet… Men som sagt god var den…

Byporten Holstentor
Byporten Holstentor

Resten av dagen ble brukt i byen – på litt av ingenting… slikt som du gjør når du er på bytur… Vel det var en time med skikkelig regn, men da vi en liten hvil på hotellet så det var greit nok, ellers var det litt regn da vi gikk ut igjen, men ikke såpass at vi brukte paraplyene – og da så… Men… det er tydelig at vi nærmer oss den norske sommeren… Heldigvis er det fortsatt godt og varmt – og fortsatt shorts- og sandalvær…

Akkurat det har jo sin pris… Eva har fått en insektsbitt som hun fikk i går, da var det på størrelse med et kronestykke, i kveld har det økt til størrelsen av en håndflate… en stoor håndflate…

Smuget med Smaug
Smuget med Smaug

Siste middagen tok vi på hotellet. Og der hadde vi fått en voucher som ga oss 10% på hele middagen mm, noe som ble utnyttet til fulle… Nei da, det ble det vanlige… Vi betalte og skulle til å ta kvelden, da vi oppdaget at de hadde glemt å trekke fra voucheren – og å endre dette var åpenbart meget komplisert, så de ga oss et tilbud vi ikke kunne si nei til… fritt valg i baren for begge… så da ble det litt lengre…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Vi må huske å sette på “Ikke forstyrr” på hotelldøren… Damen som sjekker om alt kaffe og the er ok, er åpenbart tidlig på den… Men vi fikk da det obligatoriske to posene med vingummibamser…
  • Tyskerne kan dette med gjenoppbygging…
  • I noen kirker er det høyt under taket… I allefall fysisk… Det er jo en katolsk kirke…
  • Tysk marked er ikke det samme som fransk marked…
  • Det finnes faktisk kirketårn med heis…
  • Vi nærmer oss norsk sommer…
  • (spicy) betyr virkelig spicy…
  • Noen ganger får du et tilbud du ikke kan si nei til…
  • Vi har insektbitt… og vi har insektbitt…

 

En rolig dag i Lübeck

Dette ble en rolig dag, byvandring, butikker, kirker, kikking på det ene og det andre…

Nyte solen, se på folk… 

Bare avbrutt av mat, kaffe og kaker… 

Vi tok bla kaffe der de hadde eget kaffebrenneri og den kaffen var god…

Dagen ble avsluttet med panoramautsikt til lyn og tordenvær, og regnvær… Det nærmer seg ferieslutt og tilvenning til norsk sommer…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å koordinere dette med å låse hotellromdøren… Hjelper lite at en låser når den andre låser opp i den tro at det låses… Forresten… ikke om vi vet om det hjelper å låse en hotellromdør overfor de som skal ordne rommet…
  • Det kan være greit å sette ut skiltet “Ikke forstyr” når du står litt sent opp og er midt i dusjingen…
  • Tysk frokost er bedre enn fransk frokost… sånn er det bare…
  • Det er alltid en kirke å se på…
  • De kan dette med kaker og marsipan her i Lübeck…

Kaker og marsipan
Kaker og marsipan, dette kan de…

Lubeck
Se alltid opp…

Lykken er å ha egne seter i kirken – med egen lås og låsbart salmebokskap i front…

Husrekke Lubeck
Husrekke

Smug Lubeck
Smug Lubeck

På tur igjen…

Vi var enig i at vi burde ha hatt en dag til i Koblenz, tre overnattinger gir to hele dager og det er Koblenz absolutt verdt, men kanskje en annen gang…

Ellers var det bare å pakke bilen og komme seg avgårde for det var en 6 timers biltur til Lübeck. Og ja vi hadde skrudd av Bluetooth-høytaleren før vi kjørte avgårde… så det ble ikke noen biip-biip-biip… denne gangen… 

Så dagen var stort sett en kjedelig bildag… ørkesløse kilometer med tysk autobahn med høy skog på begge sider, tidvis avbrutt av bebyggelse og en bro over et dalføre eller en elv…

Turen ble avbrutt av en matstopp på en, naturlig nok, tysk veikro der maten var usedvanlig god og der de hadde en usedvanlig avansert do… Doringen roterte og roterte med vasking mm…

Vi la også inn et lite stopp i Kirchweyhe som er en liten by i kommunen Weyhe utenfor Bremen. Om du ikke har hørt om byen eller kommunen er ikke de så rart, tror ikke at det er så mange andre som heller har hørt om dem… Og hva skulle vi så der? Jo, vi måtte innom en skobutikk som det finnes et begrenset antall i Tyskland, men en i Koblenz og altså en ute i distriktet i Kirchweyhe… Hvis du lurer på hvorfor vi måtte innom en skobutikk??? Les hva vi lærte i går… Nå ble det ikke noen handel, men det er jo tanken og forsøket som teller…

Vi fikk oss uansett en fin tur ute på landbygda og det var jo et greit autobahn-avbrekk… Liv tok oss med på en tur som var litt utenom motorveiene, kan vi vel si… Det er et landbruksdistrikt og aldri har vi sett maisen stå så høyt… Så dette kan de…

I Kirchweyhe fikk vi fylt drivstoff og tok også en bilvask, for å bli kvitt noen kilo med insektrester med mer som har lagt seg på bilen, gjennom noen tusen kilometer… og den automatiske bilvasken var faktisk betjent… Helt sant…En kar tok i mot lappen og sprayet bilen med litt forskjellig, mens han tydelig ristet på hodet og var lettere sjokkert over bilens tilstand… Uansett ble den ble nå ren og pen når vi hadde vært gjennom bilvasken, og vi kunne kjøre gjennom den tyske småbyen uten å lage skandale eller gi folk noe å snakke om…

Byporten Holstentor Lübeck
Byporten Holstentor Lübeck

Bygninger ved byporten
Bygninger ved byporten

Vi ankom Lübeck med en litt mindre ren og pen bil, men fortsatt akseptabel standard og kunne kjøre inn i hotellets parkering, der vi hadde egen parkeringsplass med navn på… Det er jo litt ekstra gjevt… 

Det er lov å kikke...
Det er lov å kikke…

Vi bor på Atlantic Hotel Lübeck og der har vi vært før, og det er ikke tilfeldig at vi kommer tilbake… 

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å ha alle dippedutter, innstillinger med mer, klart før du kjører…
  • Å være konsentrert og oppmerksomhet er ikke nødvendigvis det samme… 
  • Sterk kaffe, styrke dobbel-hoggorm, er en ubetinget suksessfaktor… 
  • Det er alltid en trailer å kjøre forbi…
  • Det er alltid en nederlandsk campingvogn å kjøre forbi….
  • Du vet du er i Tyskland igjen når du blir forbikjørt i *****fart når du selv ligger i 140 km/t…
  • Det er alltid en BAM-bil som kjører forbi deg… (BMW, Audi, Mercedes..)
  • Vi må få på et N-merke på bilen… Da ser de tydelig at du er en turist når du må rygge… der det egentlig ikke skal rygges…
  • Det er litt ekstra gjevt å ha parkeringsplass med eget navn…

Shoppingsjokk i Koblenz…

Frokosten i dag ga et klart bilde på forskjellen mellom et tysk hotell i Koblenz med 4* og et fransk hotell i Reims med 4*… Tyskerne får helt klart 6*, mens franskmennene får 3*… ikke bare på utvalg, men også betjening mm… Ikke for å klage, men ville bare nevne det… Uansett var det jo greit å få litt mer utvalg til frokosten, man er jo bortskjemt… og frokost er ikke helt franskmennenes greie….

Flomrekorder Rhinen - Koblenz
Flomrekorder Rhinen – Koblenz

En liten spasertur langs Rhinen avslørte at de nok har litt større utfordringer med Rhinen, enn vi i Eigersund har med Lundeåne… Det antall meter som rekordene viser, er jo litt over vårt problem i Lundeåne… kanskje også litt over rådhuset også… Faktisk hadde vel Lundeåne Bo- og Servicesenter også stått under vann, kanskje litt av “spissen” hadde vist… Et bilde fra 2011 viser jo noe av utfordringene og denne flommen er ikke engang med på “rekordoversikten”…

Festning Ehrenbreitstein
Festning Ehrenbreitstein

Vi tok turen opp til festningen Ehrenbreitstein, som etter Gibraltar det nest største festningsverk i Europa og ligger på en høyde på 118 meter, vil ikke akkurat kalle det et fjell med stusselige 118 meter… Men kanskje her og i Danmark er det et stoooort fjell… 

Turen opp dit gikk med kabelbane og vi var jo litt bekymret for eventuell kø i disse ferie og turisttider, men… tyskerne kan dette… Kabelbanen har en kapasitet på 7 600 i timen.. og er av de i verden med størst kapasitet…

Koblenz sett fra Ehrenbreitstein
Koblenz sett fra Ehrenbreitstein

Det er jo en flott utsikt over byen Koblenz fra festningen, og festningsverket er imponerende og tar laaaang tid og myyyye gåiing for å få oversikt over… Og så var det et utall kunstutstillinger, så området blir brukt i dag også, og ikke bare av turister…

Det har faktisk vært borg i en eller annen form siden år 400 før Kristus, og det første slottet kom i år 1000.  Det er store dimensjoner over murer, bygningsmasse og kanoner her…

Ehrenbreitstein - murer
Det er dimensjoner over murene

Eine grosse kanone - Ehrenbreitstein
Eine grosse kanone

Franskmennene sprengte det i 1801 med 30 000 tonn svartkrutt… Og det ble i tillegg fylt igjen med stein og jord…. Så ble det bygget opp igjen i 1815. Så her har det vært byggeaktivitet i noen år….

 

Humle Koblenz
Det er ikke bare øl-humler i Koblenz

Også hageanlegg har tyskerne kontroll på… Både på festningsverket og i byen var det flere flotte park og blomsteranlegg…

Ellers ble det litt byvandring, kaffe etc etc… dere kjenner rutinen…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Frokost: Tyskland 6 – Frankrike 3…
  • Vi har flom og vi har flom… og vi har flomproblematikk og vi har skikkelig flomproblematikk….
  • Også kabelbaner og festningsverk har tyskerne draget på…
  • Vi har humle og vi har humle…
  • Når det ikke står pris på ting i butikken… er det en grunn til det…
  • Det kan være greit å sjekke prisen før kortet står i terminalen…
  • Hva gjør man når man detter av hesten??? Jo opp igjen med en gang for ikke å få skrekken… Vi må ut og handle på denne måten i morgen også…

 

 

I vindmølleland på det tyske bondelandet…

Dagen i dag er en kjøredag, men også kjøredager kan også inneholde overraskelser…

Regn på motorveien
Regn på motorveien gir regntåke…

Turen gikk greit, bortsett at det startet forresten å regne da vi kjørte ut av Holstebro – og fortsatte og fortsatte. Da vi passerte grensen til Tyskland så vi at den motgående motorveien plutselig var helt tom for trafikk og etter en stund så vi årsaken. En større trafikkulykke og et hav av utrykningskjøretøyer – og kø, laaaaaang kø som naturlig nok sto helt stille. På radioen hørte vi senere om 30 km bilkø… det var neste som i Brasil.. Bortsett fra at den køen var på 6 timer…. Vel vi var glade for at vi ikke reiste den veien. Eller er det bare å være oppmerksom når det regner på motorveien  fordi det gir det en god regndis…

Vindmølleland
Vindmølleland

Og dette er vindmølle-land. Det er flere vindmøller enn trær her, så det vi har i Dalane blir litt smått når du kjører forbi vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge… Du skjønner at tyskerne mener alvor med vindkraft når du kjører gjennom det flate landskapet her som har vindmøller i fleng…

Etter hvert tenkte vi på at vi skulle ta oss litt mat, men… Dere vet hvordan det er, det ble bare en bensinstasjon/veikro til… og en til, vi tar neste og neste… Plutselig var vi på landet, bokstavelig talt helt på jordet… Bortsett fra mangelen på veikroer, er det her veier med 100 km/t som Statens Vegvesen ville ha gitt 40-50 km/t… og selvfølgelig alltid en lastebil eller en bobil som lå i 60-70… Sånn er det i Tyskland…

Vi fant en veikro og stoppet der, men etter å ha tatt både en og to runder uten å finne parkering, valgte vil å ta neste… Akkurat DET var dumt…

Kart med trafikk
Rødt er kø og mye trafikk…

Etter hvert måtte vi stoppe og ta en kartsjekk, noe vi selvfølgelig burdet ha gjort for lenge siden… Det var da vi oppdaget at TomTom tok oss via Brunsbüttel … og fergen Brunsbüttel – Cuxhaven… Hm… Det var en overraskelse, men vi hadde passert “the point of no return” så det var bare å fortsette, for det var faktisk korteste turen… pga en liten fjord eller hva de kaller det her i Tyskland. Så Tom hadde helt rett… Og det var utrolig mye trafikk i Hamburg og Bremen, så dette var kanskje ikke så dumt allikevel…

Nå viste det seg at vi antagelig hadde planlagt med en fin fergetur da vi planla i mars, men det var leeenge siden… Vi kom til fergeleiet i Brunsbüttel og det viste seg at Arsvågen og Bokn er metoropoler sammenlignet med Brunsbüttel … Heeeldigvis var det toalett der, det lettet stemningen litt, faktisk litt mer enn bare litt… Blodsukkeret var det verre med, de som kjenner Eva vet hva det betyr…

Heldigvis har vi med turmat fra DryTech og varmt vann på termosen. Så det ble sein lunsj på restaurant Peugeot; Tikka Masala med kylling og Kylling i urtesaus, for en middag… Den ga til og med god stemning etterhvert!!! Det er forresten ikke helt tilfeldig at vi har med nødproviant… Aldri en langtur uten… 

Etterhvert forsto vi også hvorfor de hadde venteplassen nede bak en svær jordvoll, det er litt vær her…

 Biler
Det er her alle bilene kommer fra…

Den fine fergeturen ble ellers litt preget av lavt skydekke, tungt regn og dårlig sikt… Men så andre båter, til og med et stooort containerskip på nært hold.

Vi kom til land i Cuxhaven, men det var kun et fergestopp og etter 30 minutter var vi på plass på Atlantic Hotel SAIL City Bremerhaven. Her ble det litt middag på hotellet, det regner og blåser, er seint så byvandring er uaktuelt, men det kommer en dag i morgen…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være lurt å ta en kart- og reiserutesjekk før avreise… Eller panserbrief som det også kalles…
  • Du skjønner at vindmøller er tingen når det er flere vindmøller enn trær her…
  • Det er lett å se hvilken vei vinden blåser når alle trærne heller samme vei…
  • Det er langt mellom begynnelsen på mars og slutten av juni…
  • Restaurant Peugeot kan anbefales… intim, god mat, hyggelig betjening…
  • Nødproviant er viktig når man er på tur, ikke bare på fjellet…

Utsikt fra hotellrommet
Utsikt fra hotellrommet

Blodbad i Heidelberg…

Frokosten var nok litt dominert av den ene av de to gutta, som omtaler seg selv som “Oss som har kropper som trenger nedkjøling”… Det er for øvrig samme person som er hovedpersonen i “Blodbadet i Heidelberg”. For det var ikke mygg, men etter hva betjeningen på hotellet sa, antagelig en edderkopp som sugde blod… Dette kom frem før han rakk å fortelle detaljene om det, nå flatklemte, insektet. Så da, er nok det tilfellet. Han påsto ellers at han hadde truffet blink, all den tid han kjente igjen blodet på veggen som sitt eget…

Sukk, hva gjør ikke folk bare for å få litt reduksjon i prisen…. Men vi andre var ikke helt sikre på at avslag på to frokoster var verdt det, prisen pr. stikk er nok ikke høy nok til at vi andre ville gjøre noe slikt…

Ellers oppdaget vi på den siste sjekkrunden på rommet at det faktisk var en badevekt på badet, riktignok godt gjemt under vasken, men akkurat det er nå første gang vi har sett som ekstrautstyr på et hotellrom…

Og mens vi ventet på transporten, kunne vi konstatere at miraklenes tid ikke er forbi, 2/3 av damene var innom opptil 3 veskebutikker – og kom ut igjen uten noen nye vesker… Nå det rett nok vår handlende kamerat som var den direkte årsaken til butikkbesøkene, men det gjør jo ikke saken mindre enestående…

Bilen kom til tiden og vi kom oss avgårde i tide. Det er nå greit når alt er bestilt og du bare kan gå ut i gågaten og sitte ved et bord, mens man venter.

Vel fremme på flyplassen fikk vi stifte bekjentskap med Lufthansas automatiske innsjekkingssystem. Først gå til en automat for å få boardingpass, så gå til en helt annen automat og få bagasjelapp. Nå fikk vi hjelp av en liten “solstråle” av en Lufthansaansatt som ga kyndig veiledning – og det før man rakk å lese brukerveiledningen på skjermen – som hun noe oppgitt og hoderystende trykket på for oss…

I det hele tatt har vi truffet på en god del tyske “solstråler” på vår vei… Det er nok de som strøk på “smilekursene”…

I sikkerhetskontrollen fikk vi prøve kroppsskannere, ja ja ikke at vi merket noen forskjell. Men de har noe å lære på Frankfurt av Avinor på Sola. Der kan de det. Vi ble stående og vente noen minutter på at håndbagasjen skulle bli skannet, sånt tar jo tid og vi begynte å lure på om det var noe galt – og det var det… Kontrolløren var veldig opptatt av en annen kontrollør og overhodet ikke interessert i vår håndbagasje… Men men, etter hvert ble de nå ferdig med sitt, ikke jobbrelaterte flørting, og vi fikk vår håndbagasje.

Frankfurt flyplass er et “høl” når du først har kommet det forbi sikkerhetskontrollen. Det er flere serveringsplasser på Mocca i Egersund, og der er det ikke mange sitteplasser… og for ikke å snakke om at det er mye bedre service der.

Først fikk vi kjeft fordi vi sto i kø for å bestille mat, og vi gikk straks over til der vi så vidt fikk plass. Men ikke før en av reisekameratene strålende pekte på vinduet bak disken, og påpekte at det var jo servering også på andre siden. Men som det ganske kjapt ble gjort oppmerksom på overfor den lykkelige reisekameraten: Litt pussig hvor likt det var med det området vi var i… og jammen hadde ikke både han og noen andre fått en kone til… Ja ja, de tyskerne kan i allefall dette med speilpuss….

“Solstrålen” som hadde sendt oss ut av køen som kom etter hvert og tok i mot bestilling, noterte flittig på lappen sin, talte opp og dobbeltsjekket med oss – og alt stemte. Bare synd at resultatet ikke stemte…

Og da sto det bare igjen litt forsinkelse, noe soving, en bit med flymat, en hel del handling på taxfreen og en kjøretur, selvfølgelig over Solasplitten…, og så var turen over for denne gang…

Det var en kjekk tur med et hyggelig reisefølge – og Heidelberg kan virkelig anbefales.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Utrolig hva folk gjør for å slippe å betale noen Euro…
  • “Blodbadet i Heidelberg” vil nok gå inn i historien som et av de store slagene i byhistorien…
  • Det er faktisk mulig å komme ut av opptil flere veskebutikker uten noen nye vesker…
  • Nye “gaselle-sko” får deg ikke til å flyve avgårde…
  • Godt at noen mannfolk er såpass trygge på sin feminine side at de kan handle mer enn konen…
  • Det er ikke så lett å huske ulike flyplasser fra hverandre, de er jo så like med masse fly, asfalt, folk og bygninger…
  • Frankfurt flyplass er, fortsatt, et “høl” når du har passert sikkerhetskontrollen…

Det kommer forresten noen bilder på de forrige innleggene, nå som jeg igjen har skikkelig datakapasitet.