Sjøtur

La oss bare slå det fast med en gang… å pusse tenner i vann med kullsyre er – en undervurdert opplevelse…

Frokosten ble inntatt på Fuxia l’epicerie, en plass som virkelig kan anbefales. Den ligger på Place Tiars 27 Rue Saint-Saëns. Der ble det også gjennomført en evaluering av referatene og det ble påpekt at enkelte forhold var blitt uteglemt. Og vi må jo strakt påpeke at i går ble det rett nok “glemt” at noen at noen hadde “glemt” å betale med en 50 euroseddel, og hadde lagt en 10 euroseddel istede… Enten det ellers så ble vi lurt… Ja ja… Nå er det tatt med. I sammen omgang må det jo også tas med at noen var fryktelig opptatt av bier og blomster, og sin bi-nabo… Så da er det nevnt også… Og hårføneren… vi skal ikke gå i ytterligere detaljer der… For ikke å snakke om “Hainnhoinn i bainn“… Akkurat det var ikke en forglemmelse… Forresten at noen får knekt sine ben og blir sur for det, akkurat det er vel heller ikke noen overraskelse… Så da var vi ferdig med gårdsdagen…

Siden vinden nå var borte og solen på sitt beste, bestemte vi oss for en båttur ut til Château d’IfDen berømte øen fort mot Marseille udødeliggjort av Alexander Dumas i Greven fra Monte Cristo. Slottet ble bygget av François I i 1529 og over århundrene ble det et fryktelig rykte da mange motstandere av kongelig makt ble fengslet og døde i festningen.

Båtturen gikk også til Île de frioul og du kan gå i land begge steder, eller bare gjøre som vi gjorde, ta det som en båttur for å få litt frisk sjøluft. Båter går innerst i havnebassenget så det er jo enkelt og greit. Turen kan trygt anbefales!

Vi måtte selvsagt ha, enda en liten stopp under speilet, eller speilpaviljongen som ligger ved kaikanten. Det hadde vært noe å erstatte byteltet med i Egersund…

Tilbake i land ble det en kjapp pit stop på hotellet og hvilken triumf ventet der? Den /%¤& mygg/&%¤ eller hva det nå enn er… eller skal vi si var… er nå en flekk… Yes!!

Litt, dvs nok litt for mye, byvandring og så var det tid for lunsj. Og denne gang ble vi truffet av “Mange fini”, de aller fleste stedene hadde stengt sitt kjøkken og vi gikk fra sted til sted, og mens blodsukkeret sank og desperasjonen økte… fant vi stedet vi hadde dessert i går – og der på La Langoustine, ja der tok de imot gjester. Og vi ser av anmeldelsene på Trip Advisor at de får kritikk for både dårlig mat og dårlig betjening. Vel vi var både i går og i dag godt fornøyd med maten og betjeningen var helt topp. Humør, oppmerksomme og hyggelige.

Og jammen toppet de ikke besøket med å servere Limencello – helt uoppfordret…

Limoncello
Limoncello

Etter lunsjen bar det av sted til Rue Saint-Ferréol som er hovedhandlegaten i Marseille. Og her splittet vi lag – delingen var ikke uventet på grunnlag av interesser… Og selv om det blir framhevet at gaten er kjent både for sine butikker og sin arkitektur, så er nok stattipset at det nok ikke er mange som går dit av grunn nr 2… Så den ene gjengen gikk helt øverst i gaten, fant seg et sted å sitte, men den andre delen gikk på tur…

Middagen tok vi på La langoustine og der ble det bla bouillabaisse. Den var god og mektig. Service og mat var på topp, og ikke minst deres Irish Coffee.

Irish Coffee
Irish Coffee

Hva har vi så lært i dag da?

  • CO2 betyr at det er kullsyre i vannet…
  • Å pusse tenner i boblevann, er en spesiell opplevelse…
  • Noen er mer opptatt av bier og blomster enn andre…
  • Bare fordi vi skal på båttur, betyr ikke at alle tar bølgen…
  • Ikke planlegg lunsj kl 1500 når du er i Provence…
  • Noen ganger kommer (den italienske) lykken bare seilende på en fjøl, uten at man spør om noe…
  • Av og til er det utrolig greit å være i nærheten av hotellet…
  • Noen venner er fantastiske og noen bare er med…

Minst mulig på mest mulig tid

Dagen startet for enkelte med oppsummering og litt &¤#”&¤” til den ¤”¤%% flygende &/&¤# som hadde fest i løpet av natten… Men man har da vært ute en stormfull dag før og reiser aldri uten at Fenestil er med. Det og et lite trick med å ta noe varmt metall på stikkene, normalt en skje, men et multitool gjør også nytten… Da var det klar for frokost.

Noen i følget gir alle serveringssteder to sjanser; Limoncello og Malibu. Har det det er de i varmen, har de ikke det, ja da er det på svartelisten… Så langt er alle på svartelisten…

Under frokosten ble resten av følget beroliget da vi ble informert om at en som hadde savnet hårføner, hadde funnet den på badet allikevel… Vel det reiser to sentrale spørsmål; hvordan er det mulig å IKKE finne en hårføner på et lite bad, men ikke minst; hva skulle han med den? Det lurer vi fortsatt på… Og er vel egentlig helt sikret på at det vil vi antagelig egentlig ikke vite…

Det gjelder å utnytte plassen
Det gjelder å utnytte plassen

Det var ikke bare på baderommet (?) at det blåst godt. Vi hadde planlagt å ta en båttur, men da det blåste såpass at parasoller og glass veltet, utsatte vi det. Nå var det godt og varmt selv om det var bra med vind, så vi klager ikke… Det er alltid mulig å finne et sted å trives.

Noen var så påvirket av suksessen med dongerishorts at de måtte ut og kjøpe en til. Antagelig er nok interessen kjølnet etter at vedkommende fant ikke bare en bukse, men opplevde to-i-en da buksen skulle prøves… Noen hadde åpenbart hatt det så travelt at de hadde glemt igjen trusen i shortsen… Og da så…

Etter litt lunsj ble det en tur på markedet Marché Capucins som ligger sentralt i byen ved Noailles, Her finner du alt innen afrikansk krydder og urter, og litt av hvert annet også.

Etter dette, tok damene en liten shoppingtur og herrene en liten basecamp. En utrolig grei ordning. Herrene ble etterhvert funnet og følget ble gjenforent, og herrene fikk da tilbakemelding om at de hadde satt seg feil… da damene ikke fant oss… på tross av to bilder med foto og tegning som viste veien… Men men det er jo en aktiv ferie…

Så da gjenstod bare middagen. Den ble libanesisk på Place de Lenche. Der var det god stemning, levende musikk og god mat.

Nighcap ble det i byen der vi fant ut hvor vi skulle spise lørdag. Her må det planlegges…

Hva har vi så lært i dag da?

  • #¤¤¤% flygende &%# dyr…
  • Aldri på tur uten Fenistil…
  • De har ikke Limoncello i Marseille…
  • Noen smører seg, noen smører seg ikke, noen vil ikke smøre seg og noen glemmer å smøre seg…
    Noen har sønn farge, noen har sånn farge..
  • Hvordan er det mulig å gå seg bort i en kjøkkenbutikk???
  • To i en er ikke alltid greit…
  • Kart og bilder og Google Maps og gps og og og er ikke nødvendigvis til hjelp…
  • Regn i Marseille er ikke som regn på Vestlandet…
  • Vi har dessert og vi har dessert… forskjellen er om det kan inntas med sugerør…

Dramatikk i Marseille

Dagen startet med blå himmel, sol og fint vær, frokost på en fin plass og brann i nabobygget… Så da vet vi at Marseille har et godt fungerende brannvesen… De håndterte situasjonen bra og fikk slukket brannen mens den ennå var liten, men det var en periode slutt på den blå himmelen…

Noen i følget hadde helt åpenbart behov for frokost, mens andre i følget hadde tyvstartet i natt. Nå anbefaler resten av følget vedkommende å ta med nattmat og ikke ta for seg det som kommer “rekende på en fjøl”eller som det også blir sagt “det som kommer flygende i natten….”

Ellers gikk dagen med til det vanlige, shopping og basecamp eller byvandring som det kanskje heter når historien skal fortelles i dannede selskaper… Vi kan jo oppsummer litt for enkelte… noen blomstrer mer enn tidligere og noen har for første gang fått dongerishorts – det er aldri for sent…

Iom at vi hadde en sen frokost, ble det naturlig nok også en sen lunsj, og vi gikk nesten i fellen “Mange fini”… det vil si slutt på matserveringen, men det gikk da. Tok litt tid å få bestilt, men når man sitter på et torg med sol og skygge, da går det meste greit.

Kommunen her er forresten usedvanlig serviceminded. Alle har vel fått med seg bråket med “de gule vestene” her i Frankrike. Antagelig for å slippe å få ødelagt torget, har de satt ut store sekker med brostein, antagelig til demonstrantene så de slipper å rive opp torget når de skal kaste stein…

Når du er i Marseille må du jo få med det Notre Dame de la garde, så også vi. Vi tok buss nr 60, betalte våre to euro og gikk inn og satte oss. Og det var en busstur en vestlending verdig, bratte bakker, smale smug og mye trafikk. En ting er iallefall sikkert, skal du være bussjåfør på rute 60 nytter det ikke med høyt blodtrykk… Men bussjåføren kunne kjøre buss… og minte en i følget om da hele formannskapet var på befaring på Kjervall og det i en vanlig blå NSB rutebuss…. Det gikk det også… såvidt… med 5 cm klaring på begge sider enkelte steder…

Tilbake til kirken. Den var rett og slett litt imponerende. Katolikkene kan dette med å bygge kirker. De er ikke så trauste som mange norske kirker, her er det litt mer gull og utsmykking mm. De mest imponerende, bortsett fra utsikten da, er vel tanken på at all steinen må være fraktet til topps…

Og vi hadde god utsikt til stadionet der Norge slo Brasil i håndball for kvinner i 1998 med Tordis Florence i spissen.

På veien ned med en ny rutebuss oppdaget vi to ting, for det første må du aktivere billetten etter at bussjåføren har gitt den til deg… ellers kan du få 100 euro i bot for å snike… Aktiveringen gjorde bussjåføren oss oppmerksom på da vi gikk på – heldigvis… i motsetning til bussjåføren som vi kjøpte billettene av….

Den andre tingen vi lærte, dvs de av oss som satt helt fremst, er at alle fikk med seg at det satt nordmenn helt bak… Og ja da vi vet hvem dere mistenker… men vedkommende satt helt fremst…

Det fine med buss nr 60 var at den gikk helt ut til Cathédrale La Major og da fikk vi en fin spasertur langs havnen gjennom gamlebyen og Le Panier inn til hotellet. Og noen av oss fikk også med en konsert da vi tok en liten forfriskning på Place de Lence. Godt konsept, lite torg og alle skjenkesteder har en liten del av torget.

Middagen tok vi ikke på en Thai-restaurant, der var det laaaaang kø og i tillegg liten plass, men rett ved siden av lå det en fin blå gresk restaurant, dvs den var tunisisk… Men maten det var lavt under taket, maten var god, vinen fyldig og regningen slunken, så da så…

Kvelden ble avsluttet på tradisjonelt vis. Men… den kjappe leveringen av Mojito’ene tilsa at det nok ikke var lagt arbeid og sjel i de drinkene… Det stemte….

Så hva har vi lært i dag da?

  • Natttmat bør planlegges…
  • Romservice er ikke alltid bra…
  • Du kjører ikke bil til Notre Dame de la garde.
  • Veldig lurt å ta med minnebrikke til kameraet du drasser rundt på hele dagen…
  • Tar du buss, lær deg de små triksene “How To…”, spesielt når du først er på turistinformasjonen… Det kan fort spare deg for 600 euro…
  • De kan ikke lage Mojito i Marseille…
  • Lyden bærer langt…
  • At en restaurant er blå, betyr ikke nødvendigvis at den er gresk…

Marseille – The French Connection

Da er vi på tur igjen, denne gang til Marsielle. Ut på onsdag og hjem på søndag, heldigvis passer naboen blomstene og huset, så da er jo alt greit.

Turen til Sola gikk jo greit, ingen hadde byttet kofferter så det var plass denne gangen også – såvidt…

Vel fremme var det ikke alle som synes at alle var gode nok og noen gikk for seg selv på VIP’en, mens vi andre ble sittende ute blant almuen… Jo da, etterhvert var vi gode nok vi også, så da blir det vel en hyggelig tur allikevel. Og jammen var det det ikke Egersundere på flyplassen også.

På vei inn i flyet gikk det to foran oss – og aldri har vi opplevd noen som brukte så laaaaaaang tid for å komme seg på inn og på plass. Det var nummeret før vi nesten måtte dytte dem vennlig på plass. Vi håper at vedkommende nr 1 driver firmaet sitt bedret enn han går på fly… Men kanskje han er vant til å fly privatfly….

Vel fremme på Schiphol skulle en i følget hentes, han hadde bestilt egen VIP-transport og lovet sin bedre halvdel en limosintur gjennom flyplassen der de kunne sitte og vinke til alle som sprang til flyet sitt… Stor var skuffelsen nå vedkommende kom i en to-hjuler… uten motor… og ikke fikk priority boarding heller… Og kona måtte klare seg selv…

Ellers gikk turen knirkefritt, bortsett fra litt forsinkelser da… Men denne gang kom bagasjen iallefall frem samtidig med oss, i motsetning til sist. Nå kan det være at en i følget også hadde tenkt å gjøre krav på en 65″ tv som var i kofferten, vel og merke om kofferten hadde blitt borte…. Men som til vedkommendes store skuffelse ikke skjedde…

Turen var jo selvfølgelig godt planlagt – så godt planlagt at da vi kom til taxi-køen sto det en maxitaxi og ventet på oss. Budskapet er jo “Have some faith…” Noen tror jo aldri på god planlegging.

Hotellet Hotellet Grand Hotel Beauvau Marseille Vieux Port Mgallery By Sofitel mer et utrolig lang navn, lurer på hvordan de svarer i telefonen…, det er bra, med en utrolig fin beliggenhet, men 25 euro for frokost for en person??? Tror ikke det… Og utsikten fra hotellrommene er vel ikke akkurat det vi kan kalle storslått, men hvor ofte er det vi ser sjakter hjemme?

Nå bor vi heldigvis i ulike etasjer, så det blir ikke noen reprise av videoen fra en tidligere tur; “Den dansende taklampen…”. Men som en i følget sa, vi kan jo ha åpne vinduer ut til sjakten…

Le Vieux PortMat ble det også. En ting er sikkert, her i byen er det ikke prøvespilling for gatemusikanter på kulturkontoret før de slipper løs i byen… Og ellers har noen i følget nå fått forbud mot rødvin, kun hvitvin og fargeløse drinker heretter, og noen har fått en langt mer fargefull liten ryggsekk… og bukser… og sko….

Og vi valgte ikke sjokopizza til hovedrett eller til dessert… Pizzabunn med Nugatti??? Fransk kokekunst er ikke alltid…

Avslutning ble det med vandring i bakgatene og fra vannhull til vannhull, der vi avsluttet på hotellet. Forresten, neste gang kjøper vi hotellet og ikke bare noen drinker….

Hva har vi så lært i dag da?

  • Noe er VIP og andre??
  • Noen kan bruke ufattelig lang tid på å komme seg på flyet…
  • Noen tror ikke på god planlegging…
  • Noen får ikke lengre lov til å drikke rødvin…
  • Noen har ikke forstått det med regionssperre på kredittkortene…
  • Noen (Tipsy) har fått nytt navn…
  • Noen har fått bekreftet sitt nr i rekken… som for øvrig er 27…

Bondefanget i 45 minutters drivstoffkø…

Vi kom oss ned i en heisrunde… og det i en relativt liten fransk hotelheis… med våre vanlige kofferter, bag, pose, vinkoffert mm… Ja ja, ikke reiser vi lett og det baller jo på seg underveis også… Det var et par som også ville med i 3 etasje… de bare så inn og sa: “We don`t think so…”

At de har intelligente kryss her i Reims ble behørlig registrert da bilen ble hentet i parkeringshuset, og det ble en liten kjøretur rundt kvartalet for å komme til hotellet… Det som ikke er så intelligent med mange franske lyskryss, er at lysene er plassert slik at når du står helt fremst, ser du ikke lyset på trafikklyset uten å måtte bøye deg langt frem… det står nemlig ofte kun på den siden der bilen stopper…

Trafikklys
Fransk trafikklys, lys oppe og lite lys nede…

For å hjelpe på med dette problemet har de mange steder satt på et lite ekstra trafikklys nede på trafikklyset, slik at bilen som står nærme ser det lille lyset…  Alene i bilen, lite trafikk, da var det greit å stoppe en billengde før krysset slik at det var lettere å se når trafikklyset skiftet fra rødt til grønt… Men det grønne lyset lot vente på seg… i laaaang tid… og selv om det var lite trafikk, er det ikke greit å kjøre på rødt lys… Og det er her det intelligente trafikklyset kommer inn… det viste seg at så fort man kjørte helt frem til krysset… ja, da registrerte det at noen ventet og skiftet da rimelig fort til grønt… Var det ingen bil helt fremme ved krysset var det ingen grunn til å skifte til grønt… Så det var derfor det var et lite kamera på toppen av trafikklyset…  

Vel pakket, bar det i vei og det var (heldigvis!) lite trafikk ut av Reims, og på den vanlige plassen ble det bråstopp, med rygging,(dette kan vi… ) rett foran politihovedkvarteret… og et kjapt fil-bytte… Problemet er at TomTom er noget upresis akkurat her… det kommer to-tre bytt, hold til høyre, venstre på rappen og siste veiledning fra TomTom kommer etter at filbyttet er mulig… Bare en ting å si ¤#”#¤%/&/, men men det var som sagt lite trafikk…og rygging er vi gode på.

Amerikanske momument Bastogne
Det Amerikanske monument i Bastogne

Vi valgte å ta turen gjennom Ardennene, og tok en stopp i Bastogne i Belgia.  Der var vi innom Bastogne War Museum.  Bastogne er kjent for kamper under 2. verdenskrig ,da tysker satte i gang sin siste store offensiv gjennom Ardennene. Museet opplyser selv at: “The new museum route of Bastogne War Museum offers a modern memorial center and interactive context of the causes, events and consequences of the Second World War through the prism of the Battle of the Bulge.” Det ble litt vel usammenhengende, litt for mye “historiefortelling” knyttet til 4 enkeltpersoner

Rester kan brukes til så mangt
Rester kan brukes til så mangt

som ga lite sammenheng – og ikke minst litt lite om hendelsene rundt Bastogne og litt for mye om 2. verdenskrig generelt… Men men, det var veldig moderne… med 3D og greier… Monumentet var det i alle fall størrelse på… Men så er det jo også amerikansk…

Vel over grensen til Luxembourg tok vi av på til en bensinstasjon for å tanke… Ikke at det var kritisk, men det skulle ha blitt med tanken… for det var en stoooooor tabbe… Faktisk en mega-giga stor tabbe….Fordi.. før vi rakk å gjør noe til eller fra, sto vi i en vanvittig kø som sto i 5-6 felt og når du først hadde kommet inn var den ingen vei ut – bortsett fra gjennom pumpekøen… Det var biler foran, på sidene og bak… Man skulle tro at det var bensinrasjonering og ryktet hadde spredd seg om at her var det en bensinstasjon med bensin, eller om det hadde vært i Norge; ekstra billig bensin… DET TOK 45 MINUTTER!!!! eller som vi sa &%¤#”#¤% og /Y%¤##¤%, for ikke å glemme ??=)*^;§!!!

45 minutter for å fylle diesel???? Aldri mer fylle drivstoff i Luxembourg, med mindre det er kritisk og/eller med mindre det er en oversiktlig innkjøring… Forresten… ikke var det spesielt billig heller…

Rytterstatue av keiser Wilhelm I
37 meter høy rytterstatue av keiser Wilhelm I på Deutsches Eck

Resten av turen gikk greit og vi kom oss til Koblenz. Her bor vi i 9 etasje på Mercure Hotel Koblenz med utsikt til Rhinen. Koblenz er der hvor elven Mosel munner ut i elven Rhinen på stedet de kaller Deutsches Eck.

En byvandring før vi tok kvelden gjorde det klart at vi skal nok klare å fylle tiden her… Tyskerne er litt flinkere til profilere og kapitalisere på turistene… Kanskje et lite elvecruise?

Deutsches Eck - Mosel renner ut i Rhinen
Deutsches Eck – Mosel renner ut i Rhinen

Og nå var det slutt på champagnen da vi tok pizza… det ble øl… man er da i Tyskland…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det finnes intelligente lyskryss og mindre intelligente sjåfører..
  • Enkelte veier ut av Reims er en %¤##…
  • Enkelte museum blir litt vel moderne – eller vi blir litt gamle…
  • Aldri aldri aldri fylle drivstoff i Luxembourg… 
  • Øl er øl, men bare champagne er champagne…

På kryss og tvers…

les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin

les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin

Når man er i Frankrike forsøker vi alltid å få med oss de lokale markedene og lørdag var det besøk på mathallen les Halles du Boulingrin. Her var det salg av mat inne i hallen, men også noe utenfor. Selv om det var mye å se på, er dette ikke helt i toppen av ulike markeder… Men sånn er det gjerne i større byer… Markedene taper for de store kjedene…

Skorstein Reims
Skikkelig skorstein… Litt utfordringer med feiing kanskje…

Det ble også litt tid til en siste byvandring i Reims og det er alltid noe nytt å se på…

Nuvel, da dette var unnagjort, var det tilbake til Champagnedistriktet og ta for oss områder og landsbyer vi ikke hadde vært i og jammen også noen vi hadde vært i…

Først var utfordringer å komme seg ut av Reims… og denne gangen klarte vi det uten æresrunder og uten å rygge… rett foran politihovedkvarteret…

les Halles du Boulingrin
les Halles du Boulingrin

Vi stoppet på et ganske butikk – om du kan kalle det en butikk, senter er nok mer dekende…. I allefall så hadde Leclerk flere kasser enn alle matbutikkene i Egersund til sammen… 

Ut på tur i Champagnedistriktet traff vi på Route Touristique du Champagne  uansett hvor vi kjørte, sånn føltes det i alle fall – så vi har nok vært på mesteparten av den i området Reims, men det går jo også andre steder – så vi har kanskje en jobb å gjøre her…

Eller gikk dagen mye som i går… og vi håper at vi har plass til bagasjen også når vi skal videre… Og ja vi toller alt over kvoten…

Den ene plassen vi var på fikk vi bare to flasker, de foran oss tok de to siste kassene… Og noen andre foran alle oss hadde åpenbart gjort storinnkjøp for det sto 15-20 kasser med reservert-lapp i inngangen, så det var nok en god dag for vinbonden…

Middagen bekreftet igjen at det er av til litt spennende å bestille… denne gangen hadde vi klart å avbestille vannet vi bestilte før vinen… men antagelig var det noe i den lange utlegningen på fransk under vinbestillingen som vi svarte feil på… men men c’est la vie…

Morgendager tar oss til Koblenz i Tyskland, så det var litt pakking på kvelden – og nå har vi fått egen vinkoffert… Vi hadde kjøpte en koffert i den tro at den var størrelsen mindre enn de vi hadde – og det var den visuelt sett, men kun en cm eller to i begge ender… Uansett er det en perfekt vinkoffert til alle løsflaskene, det vil si de som ikke er i kasser…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det er marked og det er marked…
  • Det er faktisk mulig å kjøre ut av Reims uten å ta en æresrunde eller rygge i en to-felts enviskjørt gate…
  • Champagnetur er gøy…
  • Problemet med å kunne litt fransk… er at de tror du kan mye og snakker like fort som de pleier… med litt ulikt resultat…
  • Egen vinkoffert er praktisk…

Du vet at du er i Champagne når du har smakt 3 før kl 12…

Vindruer
Neste champagne….

Overskriften forteller vel alt… Det er selvfølgelig problematisk når man skal kjøre bil og har nulltoleranse for fyllekjøring… Sukk… men det er mulig for sjåføren å så vidt smake på champagnen – som en ekte vinsmaker… Dvs uten å svelge… Okei da… ekteskapet er fullt av kompromisser…

Utsikt mot Reims
Utsikt mot Reims

Og jammen traff vi ikke noen tyskere som var godt kjent i neste stoppested, som er Koblenz og de kunne gi oss gode tips… Og ikke minst lærte vi oss å uttale det rett – de skjønte ikke hvor vi skulle før vi fikk sagt det et par ganger… og de sa “Ahh Koblenz…” Vel vel, det er vel litt som en franskmann sa da han hørte en tale på fransk av den norske ambassadøren i Paris… “Pussig hvor mye norsk ligner på fransk…”

Nå var utfordringen først å komme seg ut av Reims… og når det er tre stykker som alle har formeninger om veivalg – så kan det gi noen utfordringer… Tre stykker, for det er en sjåfør og en co-sjåfør – og Liv fra TomTom som også har formeninger om veivalget… Men etter den sedvanlige “æresrunden”, kom vi oss ut av Reims og var klar for en champagnedag på landsbygda, eller som det heter her; “sur la campagne”…

Nasjonaldag monument
Nasjonaldag monument

Vi hadde kjøpt ekte piknik-lunch: baguett, ost, skinke og tomat, før vi forlot Reims så vi var klar for det meste… 14. juli er jo nasjonaldag her og mye er stengt denne dagen. Vi var ellers klar for å komme over ulike markeringer – og det gjorde vi også… Ordfører, kommunestyre, musikkorps og brannfolkene var den formelle delen så vidt vi kunne bedømme og forstå… og det er jo ikke like enkelt… men men, vi sjanser og tar det på erfaringen…

Picnic ved elva Marne Damery
Picnic ved elva Marne Damery

Lunchen tok vi i Damery ved elven Marne, og jammen oppdaget vi ikke en liten kafe, når vi vandret videre etter lunchen slik at vi også fikk kaffe og … Ja ja, vi trenger jo ikke ta med alle detaljer…

Som sagt var mye stengt, men heldigvis ikke alt, så vi fikk nå gjort det vi skulle – og det var å handle champagne… 

Spøkelsehus
Eva falt for dette spøkelsehuset…

Ellers gikk nå dagen med til å kjøre på kryss og tvers utenfor hovedveiene… gjennom den ene landsbyen etter den andre, inn  trange gater, smågater som viste seg å være på blindveier, i 90-soner der det burde ha vært 30 og 30 soner der det kunne ha vært 90… Oppe i dalsiden, først på den ene siden, den andre siden tok vi på returen… 

Katedralen i Reims
Katedralen i Reims tatt på laaang avstand. Det er da du skjønner hvor stor den er… Tatt fra Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange 8-10 km unna

Og det er krigskirkegårder har fra La grande guerre 1914-1918; britiske, franske, tyske, italienske, the commonwealth for å nevne noen.  Vi stoppet på et minnesmerke som ligger på en høyde og utkikkspunkt, Chapelle Saint-Lié de Ville-Dommange som er en høyde der du virkelig skjønner det taktiske begrepet “overhøyde”. Kapellet manglet en “normal inngang”, noe vi først forsto etter å ha gått noen runder og så at det faktisk manglet en bygningsdel…

Og selv om det ble mye bilkjøring ble det også en del gåing – i dag også…

Dagen ble selvfølgelig avsluttet med “le champagne d’aujourd’hui” etter at bilen var parkert og dagens flaske hadde vært på kjøling…

Og hva har så lært i dag da?

  • Noen ganger er tre er for mye…
  • Høyre og venstre er lett å blande… sånn i farten… heldigvis går det ann å rygge… det er da høytidsdag med lite trafikk….
  • Koblenz og Koblenz… er ikke helt det samme…
  • Det er alltid en landsby…
  • Det er utrolig mye champagne her…
  • Det er utrolig mange veier her…
  • Noen ganger skjønner du verdien av overhøyde bedre enn andre…

Nasjonaldagen

Champagnemarker
Champagnemarker

Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.

Grusvei start
Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…

Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…

Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på “Ta av til høyre”, men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….

Grusvei
Slutten av veien – og dette er den fine delen…

NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…

Champagneskog
Champagneskog

Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…

Korking på gamlemåten
Korking på gamlemåten

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…

Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…

Medaljeutdeling Reims
Medaljeutdeling Reims

Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors. 

Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…

Lysshow på katedralen i Reims
Lysshow på katedralen i Reims

Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
  • Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp… 
  • Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
  • Det kan være greit å legge inn på GPS’en “Unngå grusveier…” – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
  • Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
  • Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
  • Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
  • Fransk nasjonaldag er noe annerledes enn 17. mai…
  • Franskmennene kan dette med fyrverkeri…

Typisk landsbygaten
Typisk landsbygaten

Hundefører og hund med medalje
Hundefører og hund med medalje

Fanebærer Reims
Veteranfanebærer Reims

Musée de la Reddition – slutten på 2. verdenskrig

Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen… 

HQ SACEUR Reims
HQ SACEUR Reims

Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.

Kapitulasjons - Musée de la Reddition
Kapitulasjonen

Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…

Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.

Tyskernes kapitulasjon - Musée de la Reddition
Tyskernes kapitulasjon signert versjon.

Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…

Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)

Opsrom (SACEUR)
Opsrom (SACEUR)

 

 

 

 

Palais du Tau
Skal vi fyre i peisen i kveld, kjære? 

På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…

Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…

Statue fra Palais du Tau
En hest…

Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…

Resten av dagen gikk med til det samme som i går…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
  • Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
  • Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
  • Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
  • Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
  • Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…

Rådhuset i Reims
I serien eksempler på ulike rådhus… Bare nevner det…

Atter en dag i Reims

Om dagen i dag er det ikke så mye å si…

Vel litt da…

Byvandring, kafe, champagne, god mat, kaffe, se på folk… Nyte livet på Place Drouet d’Erlon…

Place Drouet d'Erlon
Livet på Place Drouet d’Erlon

Place Drouet d'Erlon
Livet på Place Drouet d’Erlon

 

 

 

 

 

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det er maaaaaange typer champagne…
  • Veldig manaange….
  • Franskmennene kan dette med rundkjøringer…

Place Drouet d'Erlon
Rundkjøring med La Fontaine Subé på Place Drouet d’Erlon