Shaken not stirred…

I dag var det avreise og pakking av bilen, eller stuing som det også heter…

Vi kom oss omsider avgårde og la i vei. Panserbrief gjennomført og gps’en programmert.

Etter å ha kjørt noen mil ga gps’en tydelig tilbakemelding om at vi skulle ta av på neste avkjøring, hm… Men vi gjorde nå det, kjørte av motorveien opp til neste vei, to til venstre, kjørte over motorveien og tok en runde i rundkjøringen som 100 m fra motorveien… kjørte tilbake over motorveien og inn på motorveien i samme retning som tidligere… Akkurat den varianten av ny…

Litt lengre fremme kjørte vi på nytt av motorveien, men denne gang på grunn av en veltet bil lengre fremme. Det medførte en lengre, men fin tur på landsbygda, og da det var omkjøring på omkjøringen… ville gps’en ha oss inn på en liten veistubbe som var sperret fordi noen kommunearbeidere arbeidet med å beskjære noen busker. En av dem pekte og gestikulerte slik at vi forsto hvor vi skulle kjøre… så tok vi en liten runde i boligfeltet og passerte samme mannen på andre siden… Han lurte nok like mye som oss hva vi holdt på med…

Vel vel, det vi iallefall vet, er at diesel er like dyrt eller dyrere både i Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike som hjemme, og det virker ikke som de har tilbudspriser, men laverer lønninger har de… Hvorfor vi tenker på drivstoffpriser? Jo vi minnes når vi kjørte over Bastogne 16. juli 2017 der vi rett over grensen til Luxembourg ble lurt inn i en drivstoffkø som tok 45 minutter… Så vi gir blaffen i de få kronene vi kan spare på å tanke der…

Forresten, ellers vet jo alle hva som skjedde i Bastogne i desember 1944… så vi bruker ikke mer tid på det.

Turen gikk stort sett greit. Iallefall til vi kom godt inn i Tyskland og hadde en liten stopp. Da vi skulle starte opp igjen skulle co-piloten være behjelpelig med en 1/2 cola, noe som resulterte i at korken forsvant under setet – og dermed under all bagasjen… Med andre ord, tapt for denne turen og kun til å bli funnet når bilen tømmes i Egersund… Men, vi var jo på motorveien og det er jo litt slitsom å sitte og holde en åpen colaflaske… Men løsningen er ikke å helde resten av colaen i den tomme termokoppen…

Vi hadde også en liten runde i Nederland der gps’en ba oss kjøre av og ville ha oss til å kjøre tilbake samme retningen som vi kom… Da stoppet vi så fort som mulig og slettet ruten, la den inn på nytt… – og kjørte tilbake noen kilometer på samme veien som vi hadde kommet…

Stort sett greit fordi vi lå og ante fred og ingen fare i grei fart på Autobahn – med tre felter og heldigvis ekstremt lite trafikk. Plutselig hører vi noen bremser mm og ser en bil komme slingrende opp på siden – og da mener jeg slingrende! Det som antagelig hadde skjedd, var at en bil bak oss skulle bytte fil og ikke så den andre bilen som kom i ekstremt stor fart i venstre «fastlane»… I bakspeilet så vi bare masse bremserøyk og to biler med nødblinken på i hver sin kjørebane… Heldigvis var det ikke annen trafikk akkurat da… Men den episoden var en close encounter… og det er nok flere som bør tenne et lys neste gang de går i kirken… Vi er også glade for at vi ikke har masse løse gjenstander i bilen, men alt er spent fast/stroppet fast… Faktisk også over hattehyllen…. bare sånn i tilfelle en bråstans eller en liten bilrulling…

Vel fremme i Delmenhorst, på samme hotellet som vi bodde på da vi reiste ned 3. juli – og vi fikk nytt rom, men med like liten tv… Dvs rommet fikk vi først etter at de hadde klødd seg i bakhodet vel og lenge… og etter at de fikk fullt navn (skrevet på egen lapp…), dato for bestilling og bestillingsnr (også det skrevet på egen lapp…) og vist bekreftelse på bestillingen på ipaden… Men vi fikk da rom… tilslutt… Da vi sjekket inn 3. juli, var det den kjappest innsjekkingen vi noengang har opplevd… Men om du ser begge innsjekkingene under ett, er snittet vel ok…

Og i motsetning til 3. juli, husket vi denne gang på å spørre etter garasjen vi hadde bestilt og betalt for…., litt synd at de ikke fant nøkkelen… Men men, de fikk mobilnr. (også dette på egen lapp…) og jammen fikk vi ikke etterhvert melding om at de hadde funnet garasjenøkkelen. Garasjen er en god gammeldags enkeltgarasje, der døren kan låses… Perfekt med en feriefullpakket bil… Forresten, hvor perfekt vil det vise seg i morgen når vi henter bilen…. forhåpentligvis like feriefullpakket…

Forresten…. Bildet i dag heter «Solnedgang i Delmenhorst»…

Hva har vi så lært i da dag…

  • Stadig nye overraskelser med vår kjære gps…
  • Men mye interessant og overraskende å se på når du kjører på gps…
  • Ha alltid kontroll på hvor du skal… selv om du har gps…
  • Kart er ikke oppskrytt…
  • Du tømmer aldri en halvfull cola over på en termoskopp… aldri… ikke i det hele tatt…
  • Noen ganger er det en rasteplass akkurat når du trenger det…
  • Noen ganger har man griseflaks… ekstremt griseflaks…
  • Alltid greit å ha kontroll på at bilen ikke er full av løse gjenstander… bare sånn i tilfelle… at du ikke skulle ha griseflaks…
  • Du har hotellgarasjer og hotellgarasjer…
  • Han på naborommet har telefon… og den virker åpenbart siden han snakker mye i den hele tiden. Heldigvis skal det være stille fra 23.00…

Siste dag i Romery – for denne gang…

Som vanlig en rolig start på dagen, men først et lite dementi… Fortsatt er ikke begge globetrotterne fortrolig med å låse døren… Kanskje neste gang…

Vi tok en liten safaritur i dag også, og kjørte litt på ukjente veier. Hvorfor det? Fordi vi kan… og fordi det er ferie… På vei ut av Romery fikk vi med oss et lite naturdrama da vi kunne følge en kornkråke som jaget en stor falk, antagelig en jaktfalk. Det var stup og avskjæringer i en lengre periode, rett og slett imponerende. Litt lengre nede i markene kom en rev som var på tur, men den var lite «insta-vennlig» da den stakk inn i maisåkeren før vi fikk foreviget den… Noe så frekt og lite turistvennlig…

Så var vi innom E.Leclerc Champfleury – supermarkedet som vi tidligere har nevnt og som er på størrelse med en hangar for bortsatte Boeing Max-fly og med så mange kasser at vi ikke orker å telle dem… Der spiste vi lunsj, ikke akkurat det mest koseligste stedet eller noen kulinarisk opplevelse, men men… det var da mat… Litt uvant konsept der du først tok salat, drikke mm, deretter betalte, fikk en lapp som du leverte til de bak varmdisken – for så å ta tilbehør til varmmaten. Greit nok, men det er jo alltid litt spennende å se hva man ender opp med…

Så var det litt handling… og nå har 100 meter med aluminiumfolie, neida bare tuller… Vi har jo brukt litt så vi har antagelig kun 97,5 meter… Hvorfor så mye aluminiumfolie? Nå ja, det lurer vi også på… men det er vel fordi vi kan og fordi det er ferie…

Sermiers
Sermiers – Grusveien vi kom opp…

Så var det mer safari og med et lite stopp hos Champagne Lacuisse Frères. Selvfølgelig kun for å kikke… Første gang vi var i dette området kjørte vi på gps og den ba oss pent om å ta av til høyre, noe vi gjorde… så ble det slutt på asfalten…. hmmm skeptisk… og så ble det grusvei… Men hva har man 4hjulstrekk om man ikke kan bruke det… Vi antar at vinbonden lurte en del på hva den bilen gjorde ute i åkeren hans… men vi kom da gjennom… For ettertiden har vi kjørt rundt… og bedt gps’en om å unngå grusveier…

Fleury-la-Rivière - Tour de France løypen
Fleury-la-Rivière – Tour de France løypen

Vi fikk også kjørt gjennom en ny del av Tour de France ruten i Fleury-la-Rivière – og som vi har sagt før; så synd… så synd… at vi ikke fikk med oss dette…

Vel, området er like fint som resten – uavhengig av tour’en eller ikke…

Vel tilbake var det tid for å ta avskjed med vertskapet i tilfelle de må arbeide i morgen når vi drar. Og vi hadde en hyggelig stund med familien. Her gikk i ulike språk, litt Google Translate når det var som vanskeligst – og selvfølgelig litt champagne. Vi har hatt det godt her. Stedet kan absolutt anbefales og ikke minst vertskapet! Og for ikke å glemme champagnen de lager!! Så hvis du er i nabolaget eller skal passere gjennom området og trenger et sted å overnatte, så kan vi trygt anbefale Le gîte hos Champagne José Marc i Romery.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Vi har låser og vi har låser…
  • Så synd at vi ikke fikk med oss Tour de France…
  • Fortsatt et godt poeng å ha «unngå grusveier» på gps’en…
  • Blomstervennen vår var en dagsvermer…
  • Aluminiumfolie er godt å ha… tror vi…
  • Og det er for oss fortsatt kun en favoritt-Champagne: José Marc

Lunsj i champagnehovedstaden Épernay

Dagen startet bra, og det er helt typisk. Nå klarer begge globetrotterne å låse utgangsdøren.. Den har en litt egen vri – for å si det pent… Du må bla først ta håndtaket helt opp før du kan starte med å låse! Merk «bla»…

Etter en rolig start var det tid for lunsj og den bestemte vi oss for å ta i Épernay – det som er champagnehovedstaden. Vi har jo vært der flere ganger før og en gang bodde vi så sentralt at vi ikke var klar over hvor sentralt vi bodde… Vi skulle bla finne restaurantgaten, og det gikk litt tid før vi oppdaget at vi bodde midt i den… Ja ja, er man på ferie så er man på ferie…

Eva på La Cave à Champagne, Epernay
Når smaker champagne best? Hver gang…

Godt innenfor «mange fine-problemet», sånn kl 1300, bestemte vi oss for å spise lunsj. Den tok vi på La Cave à Champagne. Den ligger, ikke overraskende i restaurantgaten… Det var der vi lærte at fransk bondekost og champagne er en meget god kombi. Og vi valgte da også denne gangen Champagne Hot Pot – som er tung fransk bondekost. Det er røkt svineknoke og svinekam, grove pølser, kylling, kål, gulerøtter, persillerot og hvite bønner. Og du skjønner at du har fått en solid porsjon når kelneren ønsker deg lykke til når kommer med maten… For å oppsummere, det ble en lett kveldsmat senere på kvelden..

L'Avenue de Champagne Épernay
L’Avenue de Champagne Épernay

Det er i Épernay at de har en berømt gate; L’Avenue de Champagne. Der ligger alle de store champagnehusene – og det er stort sett det. Det er store hus uten noe mer… ingenting å se på og lite å oppleve om du da ikke går inn i de av husene som tilbyr omvisning og prøvesmaking og det er det ikke alle som gjør her! Men er du i Épernay må du ta en tur i champagnekjellerne, i Des caves de champagne. Det er her i de underjordiske kjellergangene at de lagrer champagnen – i tunneler i flere etasjer. Såvidt vi husker er det totalt 110 kilometer og ca 300 millioner flasker lagret der… Og de har til og med en gang hatt billøp under jorden… Det må vel sies å være risikosport…

All den tid vi har vært i Épernay flere ganger, men aldri vært i Église Notre-Dame d’Épernay, fant vi ut av at det nå var på tide å lukke dette kulturelle hullet.

Ballongmulighet i Épernay
Ballongmulighet i Épernay

De har fått en ny attraksjon i byen og det er en ballong som de heiser opp med kabel, men den sto vi over og holdt oss på landjorden… Men utsikten skal være bra…

Resten av dagen ble brukt til litt safari, bla var vi innom Champagne Tribaut Schloesser som også ligger i Romery. Hva er det som blir sagt? Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet er viktig…

Dagen ble rundet av med en liten kveldstur i Romery. Og det er litt pussig dette med franske landsbyer. Når du kjører igjennom ser du at de lukker seg inne med høye murer og lukkede fasader ut mot veien – og det er ikke så mye folk ute og går. Konseptet med å gå tur er nok ikke like godt forstått alle steder …, kanskje litt særnorsk?

Og hva vi så lært i dag da?

  • Vi har dørlåser og vi har dørlåser…
  • En lunsj er ikke alltid bare en lunsj… noen ganger er den solid…
  • Champagne Hot Pot smaker også godt med vann… for den som kjører…
  • Det er alltid en kirke å besøke…
  • Det er alltid en champagneprodusent å besøke…
  • Det knirker og knaker i gamle hus…

På marked i Chablis

På tross av at det er ferie og Frankrikes nasjonaldag og søndag, måtte vi stå tidlig opp i dag. Noe uvant, men ok da… Hvorfor så tidlig opp? Jo, vi skulle til Chablis og der er det bla marked i byen som stenger kl. 1300 og da nytter det ikke å sove bort sumardagen…

Typisk nok får du ikke opp noe treff på Chablis når du søker på norsk Wikipedia, men derimot treff på Chablis (vin)… Nå står det mest om Chablis der, men poenget er vel allikevel klart…

Først tok vi en liten panser brief med kartet, slik at vi ikke risikerte å kjøre i to timer bare for å finne ut av at vi hadde kommet til feil plass… alltid lurt å dobbeltsjekke og ikke kun stole på gps’en… Igjen la vi inn på ruten at vi skulle unngå bomveier – og igjen ignorert gps’en dette – iallefall på deler av ruten… Men det er en annen sak… Vi fikk uansett med oss både landsbyer, store kornåkre, små hus med store peiser – og ikke minst rundkjøringer med små hus og store peiser…

Veivokter hus
Veivokter hus

Små hus og store peiser? Jo da, når vi begynte å nærme oss Chablis, var det flere steder langs veien små hus med pipe og peis. Husene er så små at det er vanskelig å ha noen familiesamling der for familier som er større enn en liten kjernefamilie – men da må alle stå… Heldigvis ser ut som at dørene gikk utover… For skulle du ligge her, måtte dørene stå oppe… Så det er nok antagelig ikke beboelseshus, men muligens en «vokterbolig»eller varmestue… Noe spesielt må det jo være, all den tid de hadde en rundkjøring med en slik «vokterbolig»…

Vi kom etterhvert frem til Chablis etter en fin tur på landet – eller gjennom landet – alt ettersom… Fikk parkert godt utenfor sentrum og gikk inn til markedet. Pri 1 var av ulike årsaker å ta en kopp kaffe… Der hadde de toaletter som var så dårlig merket at begge klarte det kunststykke å gå på «feil» toalett… Og det helt på egenhånd i to ulike omganger… Men det er jo mange ulike versjoner av dette i dag, så mens Eva filosoferte over han-hun-hen, merket ikke Leif noe før Evas filosoferinger ble et tema… Men men, det kunne nok ha skjedd verre ting…

Marked i Chablis
Marked i Chablis

På markedet kunne du få kjøpt det meste… alt fra knapper, snop til grønnsaker, kjøtt, fisk, klær og senger… Alltid artig å gå rundt på markeder som er beregnet for de lokale, og ikke turister som f.eks Fisketorget i Bergen.

På besøk hos Brocard
På besøk hos Brocard

Og jammen var det ikke en liten bod for Brocard rett utenfor butikken deres… De selger jo mye Chablis til Skandinavia, noe vi fikk bekreftet av han som var i butikken,han kunne en del gloser på norsk, svensk og dansk, og til og med visste at han ikke skulle blande de tre overfor feil land… Han var faktisk innom Skandinavia en del ganger i året i jobbsammenheng, så det forklarer jo det meste…

Vi hadde tenkt oss en tur innom vingården Brocard, men den var selvfølgelig stengt på søndager, noe vi visste fordi vi hadde ringt og spurt… Så det hender at vi planlegger litt i forkant… Nå ringte vi også fordi at dersom du skal ha en omvisning, må du bestille dette på forhånd… Akkurat det visste vi, fordi vi oppdaget det sist da vi var på besøk på vingården og ikke hadde bestilt…

Litt lunsj ble det også – og der fikk vi til og med kaffen til desserten – noe som ikke er vanlig her i Frankrike, selv om du ber om det… I går på Chez Max fikk vi spørsmål om akkurat dette; om vi ville ha kaffe da vi bestilte desserten, og tenkte «Jøss tenk at vi skulle få oppleve det…» Nå mente de på Chez Max ikke at vi skulle ha kaffen sammen med desserten, men etterpå… det er jo ingen som har kaffe til desserten her i Frankrike… Men her i Chablis klarte vi det… – på tross av at hun som serverte oss snakket betydelig mindre engelsk enn vi snakker fransk…

Turen tilbake ga ikke de helt store overraskelsene om, du ser bort fra en ikke ubetydelig enkelt episode; «Le monstre énorme jaune»…:

Vi hadde kjørt ut av Chablis og stoppe langs veien på en liten «avkjørsel» til et jorde – og der det var skog på begge sider av «veien». Mens vi sitter der og aner fred og ingen fare, og har fokus på å stille inn gps’en til landsby-modus, kommer det brått og plutselig et enormt gult monster ut fra jordet og skal ut på veien… der vi står…. «Le monstre énorme jaune» var en skurtresker på størrelse med hjullasterne de bruker på Titania i Sokndal… La oss bare si det slik, vi stilte inn gps’en et annet sted… etter at pulsen hadde kommet ned på normalnivå… Men er nå trygge på at bilen vår kan starte og akselerer på svæææært kort tid… faktisk null komma niks…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Vi har vokterboliger og vi har «vokterboliger»…
  • Noen toaletter er bedre merket enn andre…hvorfor var det pissoar på dametoalettt – han hen hun?
  • Det er faktisk mulig å få kaffe sammen med desserten her i Frankrike…
  • Vi har Chablis og vi har Chablis… Noe må oppleves, noe må nytes og noe må oppleves og nytes…
  • Vi har skurtreskere og vi har skurtreskere – og vi har «Le monstre énorme jaune»…
  • Bilen vår har faktisk utrolig god akselerasjonsevne…
  • Du får faktisk ikke kjøpt loff noe sted her, etter kl 1700 på en søndag, når det er nasjonaldag i Frankrike…
  • Det fungerer veldig bra å sjekke at alle bilder er lastet opp på nett før man tukler med dem…
  • Hvorfor ikke gjøre det enkelt når du skal kopiere bilder…
  • Champagnekuren virker…

Chez Max…

Også i dag var det champagnesafari som sto på dagsorden. Hovedmålet i dag var Champagne Paul Launois i Le Mesnil-sur-Oger. Også i dag hadde gps’en sine nykker, men etterhvert roet den seg og vi kom oss til Le Nesnil-sur-Oger.

Å finne Champagne Paul Launois var derimot litt mer utfordrende for GPS’en… Etterhvert viste det seg at den lå i en liten «sidegate» – og istedenfor å si «Ankomst» slik den pleier… tok den oss med på en rundtur i byen fordi det var enveiskjørte gater… noe som medførte to gode ekstra runder før vi parkerte og brukte fot-vettet og gikk rett på…

Og her ble vi tatt godt i mot av Julien Launois og fikk både smakt, dvs som i går smakte Eva skikkelig og Leif litt mer profesjonelt… Her hadde de relativt nylig endret konseptet sitt og arbeidet målrettet med å bygge opp sin produksjon og sitt særpreg, noe de har lykkes godt med. Her i distriktet er 3 – 4 år relativt nylig… Champagne var utsøkt… Hvis vi forstår det rett, skal Oger-området være helt i toppklassen når det gjelder druer… og hele området er klassifisert som Grand Cru. Heldigvis hadde vi ikke parkert langt unna…

Og forresten… de driver også Bed & Breakfast…

På turen hjemover, valgt vi som vanlig å kjøre utenfor motorveien og kjørte gjennom landsby etter landsby etter landsby… og jammen fikk vi til et lite stopp på en kirkegård, det er jo litt annerledes enn hjemme…

Da var tid for lunsj – slik at vi unngikk «Mange fini…». Valget falt på Chez Max i Magenta. Denne gangen var vi blant de aller første i restauranten, og vi var heldig som fikk bord da stort sett alle de andre hadde bestilt bord på forhånd. De aller fleste fordi det ble fullt etter en god halvtime, og ut i fra språk og gjensynsgleder virket som det det var mest lokale. Vi hadde jo vært her før, også her etter anbefaling fra vertskapet vårt, og vi hadde gledet oss til et nytt besøk – og det innfridde…

Så var det bare besøk hos bakeren og få kjøpt inn litt mat, så var det strake veien hjem…

Og resten av dagen gikk med til å sitte ut, nyte livet, høre på lydbok… Og jammen fikk vi ikke besøk, mange ganger… av ???

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Gps’en må følges opp…
  • Vi kan godt forstå at Chez Max har holdt det gående siden 1946…
  • Når du skal få bilder over fra mobiltelefonen med usb-minnepenn, kopier dem og ikke flytt dem…
    • Note to self…Når du har sjekket at du har fått bildene over på USB-minnepennen og at de fortsatt ligger på telefonen… Først da kan du slette dem på telefonen…
  • Tror vi gjentar denne for sikkerhets skyld…
    • Når du skal få bilder over fra mobiltelefonen med usb-minnepenn, kopier dem og ikke flytt dem…
    • Note to self…Når du har sjekket at du har fått bildene over på USB-minnepennen og at de fortsatt ligger på telefonen… Først da kan du slette dem på telefonen…
  • Noen ganger når du virkelig trenger nett, er det så langsomt… så langsomt… så langsomt…
  • Noen ganger er det ikke all right…
  • Noen ganger blir det mest kirkegårdsbilder…

Champagne-safari

En rolig start på dagen, ahhh det er ferie… Så til dagens store spørsmål; ikke hva vi skulle gjøre – for det er champagne-safari… Men hvor…

Det er jo litt som med Internet, du søker og får masse treff… slik er det her også med champagneprodusenter… Det er så mange at det er vanskelig å velge… For et luxusproblem… Så for å gjøre det litt enklere, spurte vi vertskapet om råd. Og råd fikk vi, gode råd også.

Så da la vi i vei til Avenay-Val-d’Or som er en liten landsby og der dagens hovedbesøk var Champagne Crucifix Père et Fils. I likhet med José  Marc der vi bor, er dette også en mindre familiedrevet champagneprodusent i 5 generasjon.

Her ble vi tatt i mot av Carole som ga oss en god innføring og mye informasjon om champagnen de produserer, historien rundt – og selvfølgelig prøvesmaking. Litt problematisk når man er to i bilen og en må kjøre, men slik er det… så da ble det prøvesmaking på Eva og skikkelig prøvesmaking for Leif der alt ble spyttet ut… Sukk… Det strider jo mot all norsk drikkekultur…

Og champagnen var god, meget god. Og etterhvert fikk vi også hilst på Sébastien. All den tid de begge snakket engelsk, gjorde det besøket betraktelig mer informativt… Det er jo ikke alle steder vi er innom der det snakkes annet enn fransk og da vår fransk er noe laber for å si det pent, er vi avhengig av at de vi besøker kan engelsk.

Det er jo dette som er mye av charmen med å reise rundt her, og å få innblikk og høre historien rundt champagnen som blir laget av dem som dyrker druene og har produksjonen fra a til å. Og vi kan virkelig anbefale et besøk hos Champagne Crucifix Père et Fils, både for vertskapet, lokalitetene og ikke minst champagnen.

Og la oss bare si det slik, vi reiste noe tyngre lastet enn da vi kom…

På veien ut fikk vi anbefaling om å ta turen opp til Mutigny der vi ville få en utrolig bra utsikt over Marne – og det stemte…

Vi tok en liten «kaffe og citronterte stopp» i Ay og la oss bare si det slik, de kan også dette med citronterte… Og så fikk vi med oss ulike rundkjøringene som vi nevnte i går… bla den med egen bank, bilbutikk, leiligheter mm…

Middagen tok vi i Romery med grilling – enkelt og greit… Sånn trodde vi… men %¤»# kull… det er enklere med gass… Nå er det godt og vel 20 år siden vi har brukt kullgrill… og i kveld ble vi minnet om hvorfor… Men mat ble det… etterhvert… For hva er litt venting… eller rettere sagt mye venting… når man har ferie og kan nyte champagne mens man venter…

Og så fikk vi testet oppvaskemaskinen… denne gangen med salt… og du verden det ga blanke glass…

Og hva har vi så lært i dag da…

  • Når du ikke vet… søk råd hos de som vet…
  • Noen ganger savner man en sjåfør mer enn andre…
  • Hmmm… vi kommer til å være tungt lastet når vi skal hjem…
  • Kullgrill eller gassgrill… valget er enkelt…
  • Hvor lang tid tar det før en kullgrill er varm nok? Alt for lang tid…
  • Tror forresten at kullgrillen er skikkelig varm nå… synd at vi skal legge oss nå…

Châlons-en-Champagne

I dag bestemte vi oss for å ta turen til Châlons-en-Champagne. Hvorfor det? Fordi vi ikke har vært der og ikke aner hva vi finner der… Det er jo ferie…

Dagen hadde startet med regn, men det var ferdig lenge før vi var ferdig med frokosten – og vi bestemte oss for at det var langbukse-vær, men før vi rakk å komme ut i bilen måtte vi skifte da det hadde blitt shorts-vær. Yes…

Vi ba gps’en om ikke å kjøre innom motorvei og/eller bompengevei, ikke som et debattinnlegg i bompengedebatten, men fordi vi ville kjøre gjennom alle de små landsbyene – ute på landet – bokstavelig talt utenfor allfarvei… Og noen ganger rakk vi ikke å komme opp i 80 før neste 30-sone i en ny landsby var et faktum…

Og det fikk vi, landsby etter landsby bare avbrutt av endeløse kornmarker. Ja da, de dyrker annet enn bare champagnedruer her nede… Og vi fikk med oss en endeløs mengde med rundkjøringer. Noen flate, noen med skog, noen friserte, noen med blomster, en med en port (!), en med et veteranfly (!!) og ikke for å glemme den med 6 luftvernsraketter (!!!)… Og ja og så var de runde, men også avlange… og toppen var den som var såpass stor at den hadde egen bank, bilforretning, leiligheter mm..helt sant. Og det ble tidvis en liten ekstrarunde, ikke nødvendigvis bare på grunn av innholdet i rundkjøringene…

Vel fremme i Châlons-en-Champagne fant vi en parkeringsplass med en automat med så mange knapper at de i Egersund Parkering ville ha blitt helt gule av misunnelse… Men etter litt frem og mye tilbake, ble det da en parkeringsbillett og om vi hadde forstått det rett, parkering til 16:15…

Og det ble det obligatoriske katedralbesøket, kun avbrutt av en lunsj og et kirkebesøk… Og selvfølgelig krydret med litt butikkbesøk og mye loffing rundt… Så nå har vi nye badehåndklær og 50 m med aluminiumfolie…

Både byen og katedralene bar preg av manglende vedlikehold, men når du har såpass mye gammelt som de har her, er det jo forståelig, men like fullt litt trist.

Utenfor Châlons Cathedral har de et minnesmerke for de falne, i utgangspunktet for Den store krigen 1914-1918 som nesten alle franske både byer og landsbyer har. Det de har gjort her er å ta med sivile og alle de andre krigene der byen har hatt falne; 2. verdenskrig, Indokina, Algerie, Tchad og Afghanistan for å nevne de fleste. Kun en ting å si; Respekt!

Monument for de falne - La dernière relève
Monument for de falne – La dernière relève

Selve monumentet, La dernière relève, er en offiser og tre soldater som representerer fire franske soldater på vei mot fronten for å møte sine kamerater, for en reise uten retur. På fremst er en offiser (løytnant), det fremgår av hans stokk og kikkert. Bak ham har soldatene et maskingevær. Skulpturen er svært detaljert og realistisk, og soldatene har det karakteristiske tilbehøret til soldatene: Adrian-hjelm, hette og barda (sekk).

Châlons Cathedral var litt som katedraler flest. Enorm, høyt under hvelvingen, mye utsmykking og mange glassmalerier. Her hadde de imidlertid en liten utstilling utenom det vanlige; historien om Jesu korsfestelse fortalt med duplo-Lego… Den var ny…

Jean d’Arc var en snartur innom i juli 1429 og det er også behørig markert, både inne i katedralen der hun skal ha bedt før hun reiste videre til Reims og utenfor med en egen statue – vel og merke ikke med rustning og stridsantrekk, men sittende i den tidens dagligdagse kler, som den ungjenta hun var…

Så var vi også innom kirken Église Saint-Alpin, det var en noe enklere affære og relativt kjapt gjort… Både her og i katedralen var det en skoleungdom/student som hadde sommerjobb (??) som satt der… helt stille… og gjorde ingenting… bortsett fra å sjekke mobilen… Dette må være av de mer kjedelige sommerjobbene fordi det er jo ingen som snakker høyt i disse byggene… alt går på hvisking – og da går du ikke bort og spør om noe…

Turen hjem gikk selvfølgelig ikke samme veien, gps’en valgte en annen vei og denne gang på motorvei og da vi svingte av og la inn ruten på nytt – uten motorvei – protesterte gps’en og ville ta hevn med å ville ta oss tilbake på motorveien den nettopp hadde kjørt av – og slik at vi da hadde måtte løse ny billett og ny betaling… men heldigvis skjønte vi at det var noe som ikke stemte da vi skulle snu…Selv vi skjønner at det er noe galt når gps’en vil ta deg tilbake gjennom bomstasjonen… En dag overtar elektronikken verden… vi bare sier det…

Vel tilbake fikk vi kontakt med moren til vertskapet, delt fordi vi trengte påfyll, men også fordi oppvaskmaskinen vasket hvitt på alle glassene – og det er jo litt slitsomt… Det viste seg at vi måtte fylle på med en kilo med salt for å få rene glass, så de som klager på vannet i Egersund…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Vi har buksevær og vi har shortsvær…
  • Regn i Champagne og regn hjemme er ikke det samme… definitivt ikke det samme…
  • Det er alltid en landsby…
  • Det er definitivt alltid en rundkjøringen…
  • Noen rundkjøringer får en ekstra runde enten de fortjener det eller ikke…
  • Og så har vi rundkjøringer og vi har rundkjøringer… noen med eget postnr…
  • Det er alltid en katedral å besøke…
  • Hvordan spiser du religiøse kaker? Med andakt…
  • En dag overtar maskinene verden… og hvem skal da drikke champagnen ?
  • Blanc de Blancs er ikke en Instagram-influenser…

Ferie…dypt inn i ferie.

Stå opp når vi våker… Frokost i sola…

En rundtur i distriktet…

Litt handling av mat mm på et enormt supermarked…

Der kjøpte vi bl.a. to lyseholdere,ca 15-20 cm høye av glass, der stearinlysene skal flyte i vann.I utgangspunktet et greit konsept…, men også et noe irriterende konsept der lysene flyter helt skeivt…. Lys skal jo stå rett opp og ned – det vet da alle…. men men det er jo ferie og ingenting er rett.. og så er vi i Frankrike…

Slappe av og nyte livet i sola… Det er ferie…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Vi har supermarkeder og vi har supermarkeder…
  • Franske lyskonsept er, vel… franske…
  • Vi har igjen akkurat gått glipp av Tour de France som passerte her den 8. juli… Åhhh såååå trist… Særlig…
  • Rosa champagne går an det også…
  • Ikke sett Dropbox på opplasting av videoer når du bruker mobildata… og ikke har hatt den funksjonen aktiv på laaaang tid…

Katedral og champagne

Dagen startet med en god frokost på hotellet. Også her var det koking av egg på egenhånd… men her var det en vannkoker-gryte som sto og kokte hele tiden med egne kurver til eggene. Dette kunne vanskelig misforstås…

Amienskatedralen
Halvveis i Amienskatedralen. Det andre bildet øverst er fra inngangen…

Så var det tid for å være kulturelle igjen. I går så vi Amienskatedralen på utsiden og nå var tiden inne for å se den inne… Og for en katedral, vi har nå vært rundt og sett en del slike på vår ferd, både nå og tidligere, men denne er rett og slett enorm. Katedralen er den høyeste fullstendige katedralen i Frankrike, med det største innvendig volumet (estimert til 200.000 m³). Hvelvets midtskip er 42,30 meter høyt, det høyeste midtskip i Frankrike. Alt ifølge Wikipedia – og da er det vel sant da…

Pakking og turen videre til Romery i Champagnedistriktet, gikk faktisk helt smertefritt. Bortsett fra en liten omvei helt på slutten pga veiarbeid, men det kommer inn under kategorien kos…

Romery er en liten landsby i champagnedistriktet og Marne. Det er faktisk kun 160 innbyggere her (2016), ingen butikk, men desto viktigere… 8 champagneprodusenter… Den har ikke engang egen Wikipeida-side på engelsk eller norsk…

Vi leier hus hos Le Champagne José Marc, i Le gîte som er et hus med to soverom, kjøkken, bad, stue – og alt vi trenger. Vi har jo bodd her en gang før, så vi vet hva vi går til – og det er bra! Vertskapet er trivelig, snakker også engelsk så det er godt grunnlag for noen trivelige dager.

Etter insjekk, bar det avgårde for å kjøpe inn proviant – og turen gikk til E. Leclerk i Dizy som er et stort supermarked, men ikke så stort som det utenfor Reims… Utvalget her er enormt, og det blir litt som Internet når du søker på noe og får 5 300 treff… hvor skal du begynne… Bare det å velge smør er en utfordring… Dette er ikke norsk dagligvarehandle med minimumsutvalg på alt…

Etter en bedre kyllingmiddag, var det champagne med vertskapet og en kveldstur i champagnemarkene, hvoretter kvelden selvfølgelig ble avsluttet med champagne fra Jose Marc. Dette blir bra!

Så hva har vi lært i dag da?

  • Vi har kirker og vi har kirker, og så har vi katedraler og katedraler – og så har vi katedralen i Amiens…
  • Egersundskirken er litt over 34 meter lang og nesten 27 bred. Katedralen i Amiens der er hvelvets midtskip 42,30 meter høy, den er 145 m lang og 70 m bred… stor med andre ord…
  • Vi har matutvalg i Norge og vi har matutvalg i Frankrike…
  • Når smaker champagne best? Hver gang…