Nesten uten klær på Sola…

Da var det tid for å pakke og ta turen hjemover, men det var først litt ut på dagen så da var det bare å ta frokosten på takterrassen, nyte kaffen, vente på baconet og jage duer…

Buaa
Jo da, de har busser i bykjernen, rett nok små busser…

Værmeldingen var 13 grader, overskyet med muligheter for regn – i Egersund… så var det jo bare å nye været i Firenze som jo var sol, sol og varmt… Og å benytte tiden frem til kl 1500 til byvandring, litt shopping, mat etc etc. Med andre ord, nesten som i går, i forgårs, dagen før det og dagen før det igjen…

Vi hadde fått med oss noen ekstra minner fra lørdagen, vel kanskje ikke så gode minner, men dog synlige og merkbare minner for flere av oss – og jammen fikk en oss ikke supplert litt denne dagen også… Hadde det ikke vært for vår gode reisevenn Fenistil, kunne det lett ha blitt en noe lengre dag… Hva er så Fenistil? Jo det er Gistaminovыh blocker H1-reseptorer. Den har anti-allergiske og kløestillende effekt. Reduserer økt kapillær permeabilitet, assosiert med allergiske reaksjoner. Når påføres huden reduserer kløe og irritasjon, Årsaken hud allergiske reaksjoner. Stoffet har også uttrykt Valium handling. Blokkerer virkningen av kininer, Den har en svak antikolinerg handling, Det kan føre til en svak sedativ effekt. For utvortes bruk fordi gel-baserte handlingen begynner i noen minutter, og når gjennom 1-4 Nei.”

Nå sier Felleskatalogen dette om fenistil: “Preparatene i oversikten nedenfor har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhet, kvalitet og effekt er ikke vurdert av Legemiddelverket. Forskriver har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det, før forskrivning til pasient.”  I EU er det heldigvis enkelt, forskriver og forbruker er den samme for Fenistil.. Om ikke annet er dette et vektig argument for et EU-medlemskap… På den andre siden, taler den &¤”##?) myggen sterkt mot et EU-medlemskap… Ja for de har definitivt mygg i Firenze, ikke så mange kanskje, men mange nok…

Og Fenistil? Aldri en tur uten!!! Det første bekjentskapet var for øvrig i Jerusalem etter en hotellnatt der man åpenbart ikke hadde vært alene den natten… Et lite søk på bloggen, viser at Fenistil er vår venn og alltid med oss… 

Grisen i Firenze
Det skal gi lykke å ta på grisen og legge en mynt i munnen som skal dette ned i sluket.

Nuvell…  Det skjedde jo litt annet enn myggstikkpleie denne dagen. Vi var på bytur – og jammen traff vi ikke vår tiggervenn som skulte litt stygt på en av oss i dag også…, kanskje var han redd for litt plagsom konkurranse? Selv uten kopp…

Lunsjen tok vi på Trattorira da Venvenuto. Vi stoppet og kikket litt på menyen på utsiden, men før de inne rakk å ta turen ut for å sjanghaie oss, fikk vi jammen en anbefaling av to turistdamer som i det de passerte hevdet å være stamgjester der over en årrekke. En slik vektig anbefaling kunne man jo ikk bare overse, så da ble det lunsj der. Og damenes anbefaling stemte bra med Tripadvisors anmeldelser som har 48% Ypperlig og 36% Svært bra. Tiltredes.

Som den observante leser kanskje har registrert, så har vår kvinnelige reiseleder utmerket seg spesielt med en noe uortodoks samhandling med tvilsomme elementer her i Firenze. I dag ville derimot den mannlige reiseleder teste ærligheten til lokalbefolkning og turister, og la derfor igjen sekken med pass, penger, kamera mm på restauranten… Heldigvis var vår kvinnelige reiseleder noe mer skeptisk, kanskje basert på hennes dårlige erfaringer, og tok diskret sekken med og overlot den enda mer diskret til en reisekollega… Nå gikk det en liten stund, dog ikke så fryktelig lenge… men dog lenge nok… før reiselederen savnet sekken…

Og ikke viste vi at han var i stand til å uten tilløp hoppe en halvmeter opp i luften, snurre rundt 360 grader, konstatere at kona ikke hadde sekken, og lande klar i sprintposisjon. Hele seansen ble behørig akkompagnert av høylytte utsagn og gloser som jeg ikke tror vi skal ta med her… Han slapp forresten å springe tilbake…

All' Antico Vinaio
All’ Antico Vinaio

På veien tilbake til hotellet passerte vi All’antico Vinaio – åpenbart en ekstremt populær plass med foccachia i alle varianter. Det var laaang kø der og det satt bokstavelig talt folk i alle gater omkring og spiste sandwicher. Et søk på Tripadvisor forteller at stedet har 18 838 anmeldelser hvorav 78% gir karakteren Ypperlig, 16% Svært bra, 3% Gjennomsnitt og 1% Dårlig. Det forklarer jo køen…

All' Antico Vinaio
All’ Antico Vinaio

Da vi skulle hente bagasjen på hotellet registrerte vi at den rød løperen var tatt bort fra trappen. Vel rett nok hadde vi formelt sjekket ut, men de kunne da ha ventet til vi hadde hentet bagasjen…

Det ble to taxier ut til flyplassen da hotellet kunne opplyse at de to – 2 – maxitaxiene som fantes i Firenze enten var opptatt eller ikke på jobb på en søndag…

Fremme på flyplassen hadde vi god tid, litt vel god tid, men det skulle jo være fint utvalg med restauranter og barer så det burde være mulig å kose seg før flyet gikk… Innsjekkingen tok ellers litt lengre tid enn forventet da en i følget ikke fikk lov til å sjekke inn bagasjen via automat – vi burde ha tatt akkurat det signalet…  I skranken måtte vi selvfølgelig levere alle pass og boardingkort, det er jammen ikke lett å få oversikt over hele 6 reisende når alle har hver sin koffert, og hvert sitt pass og boardingkort… Men det gikk da greit til slutt…

Vi hadde gjort litt research på forhånd om flyplassen og reisebyrået In-Italia sier dette om “Fasiliteter på flyplassen
Flyplassen har et fint utvalg av restauranter og barer både før og etter sikkerhetskontrollen. I tillegg kan du gjøre noen siste-liten-innkjøp i butikkene – de fleste ligger i andre etasje. I tillegg finner du alle fasilitetene man kan forvente av en moderne flyplass som vekselskontorer, minibanker og et postkontor. Det er ingen hoteller, men det er det til gjengjeld mange av inne i Firenze.”

In-Italia sier bla dette om seg selv: “Hos In-Italia setter vi vår ære i å formidle vår kunnskap om Italia videre til våre kunder. (..) Som kunde hos In-Italia får du en unik veiledning av høyutdannede reisekonsulenter med mange års erfaring med italiensk kultur, landets severdigheter og opplevelsesmuligheter.

Vel, vi vil bare hilse til reisekonsulent Lino på In-Italia og si at ingen av dere kan noengang ha tatt flyet fra Firenze eller vært på utreisedelen… Det fine utvalget av restauranter var en blanding av en – 1 – kombinert kafeteria og kiosk, ikke så fryktelig ulikt innenlandsdelen på Frankfurt flyplass – og det er ingen kompliment… Hvis reisene dere selger er like kvalitetssikret som flyplassomtalen så… nei vi stopper der…

Selvfølgelig var vi forsinket fra Firenze og regnet derfor med at bagasjen neppe ville slå følge med oss da det var knapt med tid på Schiphol, men jammen klarte ikke flyet å ta igjen forsinkelsen slik at vi landet på tiden! Igjen var vi heldige, dokket på Gate 24 og skulle videre fra Gate 36.

Dørhammer
Vi vil bytte dørhammer… Må bare bytte dør først…

Returen gikk også bra bortsett fra en ultrafrekk pensjonistkar som ikke helt hadde forstått prinsippet med kø og bare gikk bort og stilte seg foran hele boardingkøen… Nå skal det jo sies at det kan være litt vanskelig å skjønne hvorfor folk ikke utnytter plassen helt – Det var jo ledig helt fremst og mye folk bakover… Traff for øvrig igjen pensjonisten i tax-freen på Sola og hadde veldig lyst til å nevne dette med køprinsipper for kona, som ikke var å se fremst i køen, slik at hun kunne ta litt voksenopplæring, men “man kommer da fra et møblert hjem”… 

Etter den obligatoriske kvotehandelen, ikke miljøkvoter…, gjenstod det kun å takke for følget og en fin tur med god reiseledelse!!!

Åh ja, bagasjen… Nå fikk vi en koffert pr par og det er jo en samlet sett en treffprosent på 50, dog en treffprosent på 0 når det gjelder damenes kofferter… Nå slapp vi å fylle ut skjema på skjema manuelt, det fikset damen bak skranken noe mer smidig enn i Firenze… Og… det er jo ellers litt ironisk at problemet med bagasjen begge veiene var i Nederland og ikke i Italia…

Vel hva har vi så lært i dag da?

  • Fenistil er vår venn…
  • Kanskje ikke så lurt å kjøre full ærlighetstest med alle pass, penger, kamera mm…
  • Noen er mer spenstige enn forventet…
  • Klesskiftene i bagasjerommet er antagelig godt dokumentert all den tid rommet var kameraovervåket…
  • Man bør ikke opptre foran kamera uten en avtale om prosenter for eventuelle nettinntekter…
  • Firenze har kun to maxitaxier… like mange som Egersund…
  • Definisjonen av fint utvalg av restauranter og barer er åpenbart gjenstand for tolkinger…
  • De høyt utdannede reisekonsulentene i In-Italia tar enten bil, tog eller buss når de reiser fra Firenze, men aldri fly…
  • Hvorfor ikke utnytte plassen maksimalt når det er ledig plass helt fremst i køen?
  • Godt at man er fra et møblert hjem…
  • Bagasje på tur, aldri sur… 
  • Nå kan vi rapportere tapt bagasje, både muntlig og skriftlig…

Siste oppdatering
Bagasjen kom til rette ut på kveldingen på mandag, rett nok etter en del lovnader og beklagelser… Og jammen fikk vi ikke med oss litt reiseanbefalinger av han som leverte bagasjen som var vel kjent i området…

En rolig dag i Firenze

Ja dagen i dag var behagelig, rolig og varm, med andre ord; ingen dramatikk, kun vaaaaarmt…

Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore

Etter frokost tok vi en tur til katedralen, litt tidlig i den tro og håp om at det var mindre kø der da. Jau da det kan du tro… Det var ikke mindre kø der da. Køen strakte seg langs hele langsiden og halveis på den ene kortsiden. Og det var et utall av cruiseships-grupper, alle behørelig merket og med en leder med skilt som ble holdt høyt.

Køen Santa Maria del Fiore
Køen går langs hele bygget og bak

Det var hjelpeskilt langs køen. På den det ene var det markert 1 time og 3o minutter til du var fremme…. sukk og dobbeltsukk, men det gikk bare 5 minutter til du var fremme ved neste skilt; 30 minutter til du var fremme… Til gjengjeld stemte det ganske godt.

Kuppelen Santa Maria del Fiore
Kuppelen Santa Maria del Fiore, 3600 kvm med freske

Katedralen var lufting, det var høyt under taket, men man kan være enig i mange kommentarer om at den er mer imponerende på utsiden enn på innsiden, kuppelen unntatt selvfølgelig!!!

Tårnet ble det ikke tid til, laaang kø og en avsindig mengde med trappetrinn gjorde det valget enkelt…

Merk den lille og smale bygningen
Merk den lille og smale bygningen

Ellers ble det byvandring, litt mat, is og drikke, og ikke minst leting etter de perfekte barnebarngavene… Røpes det for mye nå? Tja… På det ene stedet som vi tok som basekamp, og som var rimelig dyrt og med dårlig utvalg, var kelneren et lite stykke for seg… Grinete og litt sur, enda surere ble han da vi gikk og ikke spiste der!

Det er nok å bruke penger på her i Firenze om du skulle ha litt vel mye til overs, både på gull og glitter, og ikke minst på Prada etc etc… Veske til 50 000? Ikke noe problem…

Ellers  ble det en runde og to på takterrassen, både før middag og med middag. Maten på La Scaletta er meget bra. Restauranten er liten og koselig, og ikke minste er det en uovertruffen service: Og det er virkelig noe som gjør en stor forskjell når det gjelder en restaurant.

På takterrassen var det et amerikansk par fra Ohio som umiddelbart vekte stoooor begeistring hos en i følget. Dette da vedkommende har en “greie” på filmen “Broene i Madison County“. Begeistringen for Ohio kjølnet jo litt da de kunne fortelle at Madison County ligger i Iowa

Kort sagt har det vært en rolig dag. Uten dramatikk og slik en dag i Italia skal være; rolig og avslappet, god vin og god mat.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Det er alltid kø i høysesongen på turistattraksjoner…
  • Det kan være lurt å bestille billetter på forhånd til turistattraksjoner…
  • Noen i følget slipper å bli stoppet av tiggere…
  • Ohio, Iowa; whatever, same same, alt er over there…
  • Noen har mer terrassefantasier enn andre…
Glassmaleri Santa Maria del Fiore
Glassmaleri Santa Maria del Fiore

Dramatikk og gjengkonfrontasjon i Pisa…

Dagen i dag begynte bra. Vi hadde frokost på takterrassen – alle 6 ved et bord… Og det var jo virkelig hyggelig, å sitte ute – alle ved et bord…

Det skjeve tårn i Pisa
Det skjeve tårn i Pisa og katedralen.

Dagens plan var å ha en skjev dag i Pisa, det vil si ta en tur dit for å se på det Skjeve tårnet. Vi måtte ta to taxier dit, men det gikk jo fint, god plass var det også i begge taxiene. Man skjønner jo hvorfor de stort sett har små taxier her, det var en smyging og lirking rundt hjørner som bringer minner tilbake til en tur vi hadde i Frankrike der vi kjørte litt feil og havnet i et slikt område. Kun en ting å si: utfordrende…

Togstasjon Firenze
Togstasjon Firenze, litt mer folk enn i Egersund….

Jernbanestasjonen i Firenze virker til å være betydelig større og ha mer folk og trafikk enn flyplassen, det myldret iallefall av folk der. Etter en del kløing i bakhode på vår eminente reiseleder, fikk vi billetter og jammen klarte vi ikke å komme på rett tog – og i Italia er dette viktig – på rett klasse. Dette var jo lovende…

Vel fremme i Pisa fikk reiselederne kjøpt bussbilletter også, og etter en del mer nøling mm, fant vi busstoppen – sammen med et utall av andre. Vi var åpenbart ikke de eneste som var på tårntur… Det kom en buss og vi gikk på, men da vi ble gjort oppmerksom på at denne bussen ikke til til tårnet, gikk vi og en del andre av bussen igjen – litt kaotisk, men det gikk jo greit, eller?

Vi kom frem og kom rett på der vi skulle til det Skjeve tårnet, fikk synfart litt, tatt bilder, med og uten selskap, selfies mm, med andre ord; vi var skikkelig turister med kamera på magen og obligatoriske tårn- og katedralbilder.

Det skjeve tårn i Pisa
Det er ikke yoga eller en happening, kun at “alle” skal ta sitt tårnbilde…

Men det var varmt der, meget varmt, over 30 grader, og klokken begynte å bli lunsjtid, så det var tid for påfyll av både mat og drikke, og andre nødvendigheter. En lunsj på en fortausrestaurant er jo alltid vellykket i Italia, så var også denne.

En i reisefølget fikk demonstrert at hans gentelmansfakter fortsatt var intakt, da ha overlot sin plass i skyggen til sin kone. Dette da solen faktisk hadde flyttet seg slik at hun ble sittende i solen. Med tanke på gårsdagens episoden med servering av vin til middagen, ble de to andre mannlige ektefellen, selvfølgelig på en subtil, diskret og høflig måte, oppfordret til å gjøre det samme… Noe de selvfølge sporenstreks gjorde…

Det skjeve tårn i Pisa
Det skjeve tårn i Pisa

Det som ikke var så vellykket, var at vi oppdaget at vår reiseleder hadde blitt frastjålet en lommebok fra sin veske. Og det med en ikke uvesentlig mengde med Euro som skulle brukes til noe viktig, som f,.eks shopping…

Dette på tross av at hun hadde tatt alle forholdsregler. Hun var oppmerksom, hadde vesken fremme på magen, i reim over skulderen, glidelåsen rett vei, men allikevel hadde noen klart å åpne den, nappe ut lommeboken og forsvinne uten at det ble merket. Selv om det var rimelig &%¤()&%¤, så må det jo innrømmes at det faktisk var litt imponerende også… Rekonstruksjonen konkluderte med at det var episoden med bussen der vi ble sendt ut av bussen igjen, som antagelig var åstedet. Vi kan jo bare lure på hvorfor akkurat hun ble plukket ut som offer…

Inngangsparti i Pisa
Inngangsparti til et leilighetsbygg i Pisa

På turen tilbake skulle vi også ta bussen og her var det enda mer kaotisk når bussen endelig kom, en masse folk begynte å gå inn foran og ikke minst bak, noe bussjåføren fikk stoppet. I dette kaoset hørte vi en dame som ga full lyd fra seg. Det viste seg at det var en jentegjeng som prøve å stjele fra ryggsekken hennes, men denne gangen ble de oppdaget. Antagelig var det samme gjengen som hadde vært i aksjon tidligere fordi en av dem hadde på seg et lett gjenkjennelig pannebånd – og dette ble gjenkjent av noen i den andre gjengen, vår gjeng altså… Vel vel, det var litt for lite å foreta en borgerarrest med skjerpet forhør, så vi tok bussen til stasjonen – med et godt grep på våre vesker og sekker, selv om den umiddelbare trusselen synes å være borte. Det kunne jo være tilfellet at de regnet med at reiselederen vår hadde fylt opp med kontanter igjen og at de ville prøve seg på et dakapo på henne, subsidiært på en av oss andre…

Bygning i Pisa
Inn i mellom er den noen fine bygninger

Tiden vi brukte på å vente på bussen, tok vi igjen med å springe til toget. Og igjen klarte vi å treffe rett tog, selv om vi nesten gikk av på feil stasjon da vi var nesten fremme… 

Og togturen viser at man ikke kan stole på noen… Enkelte brukte togturen til å sove, mens andre prøvde å teste beredskapen på vedkommende som som… De er heldige… De er fortsatt med oss…

Denne gang tok vi en taxi tilbake til hotellet, og en var nok sertifisert for 6, men… De to i bagasjerommet var glade for at de ikke skulle så langt, de tre i baksetet satt så trangt at sikkerhetsbelte ikke var nødvendig – og forresten heller ikke mulig… Reiselederen vår derimot, han hadde det godt i framsete… Nå har vi prøvd opptil flere runder med dette og vi har nå funnet den optimale seteplasseringen… De krevde noen runder…

Piazzale Michelangelo
Piazzale Michelangelo

Kveldsmaten tok vi på på La Loggia som ligger på Piazzale Michelangelo. Her er det en flott utsikt over Firenze og solnedgangen fin om du svært opptatt av dette, her nevner vi ingen navn… For det er flere… Og så er det visstnok en statue av han derre Mikke-fyren

Turen tilbake gikk i en taxi med plass til 6, kommentar unødvendig…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Fagfolk er fagfolk, selv om de er noen /&%# kjeltringer…
  • Ikke så greit å være opptatt på do med sitt, når lyset plutselig forsvinner…
  • Fyrstikk, kruspersille, brannforsikring, branntomt, byggetillatelse mm, det er mangt å tenke på når man er på ferie…
  • Godt er noen er våkne når man tar tog og skal av…
  • Statuen av Michelango, Mikkellango er veldig fin, selv om kunstneren har en forbasket vanskelig navn…
  • Man er ikke alene når man vil se en solnedgang i Firenze…
  • Vi vet nå hvor alle amerikanerne og kineserne er, og det er ikke hjemme…
  • Ja det er plass til 6 i en taxi… 

 

Utsikt fra Piazzale Michelangelo
Utsikt fra Piazzale Michelangelo
Piazzale Michelangelo
Vi var ikke alene….
Utsikt fra Piazzale Michelangelo
Utsikt fra Piazzale Michelangelo

Med klær i Firenze…

Heisen
Heisen
Hotellinngangen
Hotellinngangen

Dagen begynte med fortsatt lite klær, vel og merke for de fleste av oss… og en god frokost. Vi kunne sitte inne og ut og da noen av oss kom til frokosten og fant de andre godt plassert inne, lurte vi på hvorfor vi ikke skulle sitte ute på takterassen. Jo da, det var enkelt og greit fordi det ikke var plass til alle 6 ved et bord ute, men… All den tid det heller ikke var plass til alle 6 på et bord inne, dukket jo spørsmålet opp igjen – og forble ubesvart… Men det var jo tidlig på morgen og folket hadde ikke fått kaffen enda…

Dørhammer Slik vil vi også ha...
Slik vil vi også ha…

Den ene reiselederen vår hadde fått kredittkortet sitt avvist og det var jo en dårlig start – spesielt fordi det til og med var i lysbryteren på hotellrommet… Det er da du vet at kredittverdigheten din er i stoooor fare… Den andre reiselederen hadde store problemer da hele klesskjemaet var i fare. Hva skulle hun nå gjøre når koffertene kom; bruke torsdagsantrekket på fredag og forskyve alle antrekkene, eller hoppe over torsdagsantrekket? Nei, vi har alle vårt og stri med og noen problemer er jo større enn andre…

97 trinn
97 trinn…

Gårsdagens blogginnlegg ble behørig kommentert; var det virkelig 97 trinn og var de kontrolltalt eller var det bare “fake news” diktet opp for å vise hvor flinke trappegjengere vi var? Og i tillegg viste det seg at en markant hendelse i går faktisk hadde falt ut…

På flyplassen når vi gikk fra flyet ble vår reiseleder observert hånd i hånd med en helt fremmed dame… Vel det viste seg jo kjapt hun også var helt fremmed for ham også, hun hadde bare falt for hans uimotståelige sjarm og grep etter hånden hans etter en liten selfirunde…. mest sannsynlig i den tro at det var hennes mann hun tok godt tak i… Vel vel episoden er analysert og diskutert, noen, skal ikke si hvem, holder en knapp på sjarmteorien, vi andre holder en knapp på feilteorien… Vi påpeker at damens dype rødfarge neppe kunne komme av for mye sol på den korte turen fra flyet og halveis inn på terminalen, noe som heftig blir bestridt av enkelte…. Nå ja, det var kanskje ikke helt som det står her… men historien blir bedre slik…

Dagen gikk ellers med til handling, kleshandling, veskehandling, skjerfhandling mm, vandring, spising, drikking etc etc;  kort sagt det man gjør når man er i Italia… Vi fikk attpåtil og etterhvert koffertene pent levert på hotellrommet, kan det bli bedre?

Gull og glitter på Ponte Vecchio
Gull og glitter på Ponte Vecchio

Noen steder, som Ponte Vecchio, fikk litt mer “Åhh” og “Ai” enn andre, men når det var firesifrede eurotall på lappen ble det fast og bestemt, men nennsomt pushet på for å gå videre… 

Lunch og basecamp ble i området Piazza della Signoria.  Noen i følget klarte jo å more nabobordet stort til kledelig rødming, noen søker oppmerksomhet alle plasser de er, ikke noe å gjøre med det… 

Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore
Santa Maria del Fiore

Vel bespist, var det dags for å være litt kulturell hadde en av reiselederne våre bestemt. Og lydig som vi andre er, fulgte vi på i den tro at reiselederen hadde gjort godt forarbeid, hun hadde jo jobbet hardt med brifingen på turen inn til Firenze… Vel, vi kom etterhvert dit vi skulle…. etter en liten omvei, sånn først 90 grader feil vei, så nye 90 grader feil vei og til slutt enda 90 grader feil vei… og så var vi endelig ved Basilica di Santa Maria del Fiore som er en katolsk katedral og erkebispesete i Firenze i Italia. Og… den er svær… Tror at kirken i Egersund hadde fått plass i inngangspartiet… Og denne ble bygd i perioden 1296 – 1472, på en tid det kanskje ikke så mange storslagne bygg i Norge…

Varmt er det, virkelig varmt, og om vi skulle synes det er for varmt, holder det å kikke på værmeldingen hjemme som sier 13 grader… Da er det helt greit med litt varme allikevel…

Notater fra Leonardo Da Vinci
Notater fra Leonardo Da Vinci

Og jammen ble det ikke til til et lite besøk på en utstilling om Leonardo Da Vinci, han er jo fra distriktet her. Og for en utrolig kapasitet han var. 

Kvelden ble avsluttet på restauranten på hotellet Panorama Restaurant La Scaletta. Den har 99 anmeldelser hvorav 67 er Excellent og 22 Very Good – det skjønner vi.  Utsøkt mat, fantastisk vin og god utsikt, og ikke minst servicen som var langt over det vi har opplevd tidligere… NÅ ja, hvert par fikk 500 Euro ekstra på regningen for Fantastic Service…  Vi måtte kikke litt ekstra på regningen før latteren tok oss. 

Så hva har vi lært i dag da?

  • Det er 97 trinn opp til resepsjonen…
  • Det er ikke greit å planlegge med frokost for 6… inne eller ute…
  • Det er problematisk med et torsdagsantrekket på en fredag… og et fredagsantrekk på en lørdag…
  • Santa Maria del Fiore er flott og stor, noe større enn det vi finner i Norge… 
  • Santa Maria del Fiore er svært synlig i bybildet i Firenze, men kan være litt vanskelig å finne… selv om man har tatt bilde av den…
  • Leonardo Da Vinci hadde virkelig mye på gang…
  • Bønner, bønner og bønner, og burka er litt kompliserte greier…
  • Her i Firenze hilser man like mye på hverandre i byen som nordmenn hilser på hverandre når de er på tur i fjell, skog og mark…
  • Hotellrommet 6 m under taket...
    Hotellrommet 6 m under taket…
    Hotellrommet 6 m under taket...
    Hotellrommet 6 m under taket…

    Hotellrommet 6 m under taket...
    Hotellrommet 6 m under taket…
Piazza della Signoria
Piazza della Signoria
Piazza della Signoria
Piazza della Signoria
Ponte Vecchio
Ponte Vecchio
Firenze
Firenze
Fugl ved Arno
Fugl ved Arno
Ponte Vecchio
Ponte Vecchio
Ponte Vecchio
Ponte Vecchio

Firenze – uten klær…

Elven Arno
Elven Arno

Da er vi i gang igjen, den årlige turen som denne gang går til Firenze. 

Turen startet jo bra med at vi måtte returnere for å hente lommeboken til vår eminente sjåfør – som hadde valget med å enten returnere eller leve av lommepenger fra kona… Han valgte det første…

Fremme på Sola var det jo greit, bortsett fra en forsinkelse på 45 minutter, men det skulle gå bra på Schipol der vi hadde en god time å gå på, selv med forsinkelsen – og det gjorde det. Vel bortsett fra at vi ble stående litt ekstra på rullebanen og ventet enda litt ekstra i 20 minutter. Heldigvis gikk vi av på gate 24 og skulle til gate 36, så vi rakk flyet til Firenze med god margin, noe bagasjen vår ikke gjorde… 

Akkurat det kostet oss en ekstra time i kø for å fylle ut først et skjema, så et nytt skjema, i tillegg til at damen bak disken også fylte ut minst et skjema. Det kunne jo ha vært litt kjappere om vi hadde fått muligheten til å fylle ut skjemaene, mens vi sto i kø og ventet, men vi er da i Italia…. Vi ble jo litt urolig da vi så hvor fremtredende plass skranken “Lost and Found” hadde, det har vi aldri sett før, men vi skjønte jo som sagt hvorfor…

Stemningen gikk jo forresten etterhvert fra lett deprimert til lettere euforisk da vilkårene i reiseforsikringen gikk opp for den kvinnelige delen av selskapet…

På turen inn til Firenze fikk vi briefing av den kvinnelige reiselederen. Hun hadde brukt imponerende med tid og ressurser for å kunne gi oss en skikkelig og utfyllende oppdatering på Firenze. Godt forberedt med egne briefark! Så nå vet vi at:

  • Firenze ble grunnlagt 58 år før Kristus,
  • at de ikke feiret jul de første 58 årene,
  • at byen er regionhovedstaden i Toscana,
  • at det er 450 000 innbyggere her.
  • Det er en elv her.

Og ellers ikke så mye mer… Jo forresten, det var noe med gammel kopi av en statue som står et annet sted, lagd av en kar som het Mikkelang, Micelelangelo, Miche et eller annet…. Og vi skal se på en masse gamle bygninger, bla annet den fjerde største katedralen i verden! Så da så…

Hotellet vi bor på er Hotel La Salettca. Det ligger meget sentralt, men er litt uvanlig. Inngangen er i et portrom og vi trodde først at inngangen var den store trappen, men det var inn i den lille gangen ved siden av den store trappen – og resepsjonen ligger i 3 etasje – 97 trappetrinn opp… Du kan ta heisen, den tar 2 stk på en god dag. Heldigvis hadde vi ikke med oss kofferter, da hadde den måttet gå maaaange ganger… om alle skulle ha tatt heisen…

Trapp
Trappen på vårt hotellrom

Det er imidlertid en meget koselig hotell, selv om vi måtte ha guide for å finne rommet – det er jo litt av sjarmen. Her er det mye trapper, krinker og kroker, faktisk det eneste hotellrommet der vi har egen trapp og 6 meter under taket på rommet vårt… Og det er ikke tull en gang…

Vel, vel… vi brukte jo ikke lang tid på å pakke ut, så det bar ut for å finne noen klær mm. De flest av oss var jo kledd for en god Vestlands junidag, dvs godt kledd… og det er varmt her i Firenze. Derfor var det behov litt klær, undertøy mm.

Å finne klær her, var definitivt en prøvelse. For det først var det 3 av oss som definitivt ikke var spesielt lystne på å handle klær…. Gjett hvem… I tillegg er jo ingen av oss størrelse MS – Micro Small som de aller fleste klesplaggene her synes å være…

Nå tok reiselederen vår ansvar og sørget for skikkelig kleshandling – bare synd det kun var til ham selv… Ut over dette ble det lite med kleskjøp, noe ble det, men det var lite – reiseforsikring eller ikke. Her måtte det prioriteres – og det var mat!

Arno by night
Arno by night

Så da ble det jo middag på en liten basecamp som en i reisefølget hadde funnet, mens andre prøvde seg på kleshandling. Her ble det god mat, fin vin, høy stemning og eminent service.

Kvelden ble da avsluttet på takterrassen til Hotell La Scaletta der vi som sagt bor, et godt valg. Og som det ble sagt; “Når vi ikke har klær, er det ikke vits å legge seg tidlig allikevel…”

I morgen blir det mye gammelt… Det skal være mye av det her i Firenze!

Så hva har vi lært i dag da?

  • Retur eller lommepenger, valget er enkelt…
  • Det går alltid et fly, men kanskje litt sent…
  • Noen forbereder seg mer enn andre til guiderollen…
  • Klær eller mat, det er valget – og det er lett…
  • Bagasjen er på tur – kanskje helt på egenhånd…
  • Lofoten, Ofoten, Helgeland, Nord-Norge… Same same… ikke lett å vite hvor folk er fra…
Takterassen
Takterassen
Hus i Firenze
Hus i Firenze
Firenze
Firenze

På vei hjem…

Så er det slutt for denne gang. Ikke en lang tur, men en kort og innholdsrik tur med gode venner, god mat, fyldige viner, mange opplever og… en god del shopping…

Først og fremst må jeg jo rette opp det som ble glemt i går. Vi har en som er mer en middels interessert i fotografering og når ikke hun bærer med seg kameraet… lar hun sin bedre halvdel bære det for seg… La meg legge til at hun er laaaaangt over middels lettskremt også…

Kanal på Lido
Kanal på Lido

I en liten fotosesjon, selvfølgelig på en kanalbro, sto hun dypt konsentrert og fotograferte resten av gjengen, dvs ikke alle… Sistemann kom gående bak og lurte på hvorfor han ikke skulle få være med, hvorpå hun hoppet så høyt at hadde hun stått nærmere rekkverket, hadde hun fått sitt første kanalbad. At det var laaaaaangt flere enn oss som fikk med seg den lille hendelsen skyldes ikke oss, men det ekstremt (ja jeg mener virkelig ekstremt…) høye lydnivået hun akkompagnerte sitt sprell med…

Kirkegårdsøya
Kirkegårdsøya

Denne lille hendelse fikk dessverre en liten følgeskade, da en i følget med overbevisende fakter og dertil hørende støyeffekter, skulle demonstrere hendelsen i ettertid for resten av følget – og uskyldige forbipasserende… Dette gjorde et slikt inntrykk på en liten gutt at han utrøstelig og hjerteskjærende begynte å gråte… noe som gjorde stort inntrykk på oss andre, og antagelig var til stor irritasjon for foreldre og søsken som ledsaget det stakkars barnet. Vi har forresten en teori om at de blikkene de sendte vår utsendte medarbeider fra “Egersunds oppsøkende gateteater”, ikke var preget av varme og dyp beundring for en overbevisende skuespillerprestasjon…

Hotellet vårt
Hotellet vårt

Nuvell, tilbake til dagen i dag. Som vanlig frokost, oppsummering og utsjekk av hotellet til 1100. Vi bestilte vanntaxi til flyplassen og fikk den, etter litt om og men, til samme pris som da vi kom 130 Euro. Verdt hver eneste euro, fin start på turen og flott avslutning også!

På vei hjem
På vei hjem

Siden vi hadde noen timer å bruke, var vi meget tradisjonelle… Vi gutta etablerte basecamp og damene gjorde sitt for å rette opp effektene av finanskrisen. Og etter at handelsstanden på behørlig vis hadde takket oss av, bar det tilbake til hotellet. Vanntaxien kom faktisk før tiden, noe som var litt overraskende, da vi hadde kalkulert med at vi var i Italia og antagelig hadde behov for litt slakk i andre enden…

Å ja, jeg glemte at ei i følget virkelig hadde slått til (etter utallige oppfordringer) og kjøpt inn ny og virkelig fargerik leppestift, iallfall mente nok hun at hun var viiiirkelig dristig og fargerik. Hun ble antagelig noe snurt da vi andre lurte på når hun skulle ta den på… og hun kunne informere oss om at den allerede var tatt på… Ja ja, jeg vet ikke om hun gikk på den at det sterke sol- og motlyset, samt de mørke solbrillene våre gjorde det vanskelig å se det…

Flyplasser ja, de er jo alltid en opplevelse. Hvorfor må alle “tullingene” alltid ut og reise når vi er ute og reiser?

Først; når du går på en relativt smal gangvei og det er mange andre som kommer og går begge veier – og siden du er på en flyplass der det ikke er så uvanlig at folk har dårlig tid (ikke oss..), så må det da for #%&/%%) være ganske innlysende at du ikke går roooolig og prater med dine medreisende slik at ingen kommer forbi!!! Og det samme gjelder jo også for rullende fortau og rulletrapper, du STÅR IKKE på en slik måte at ingen kommer forbi!!! Hold til høyre, alltid!!!

Og mens jeg er i gang med flyplasser. Ja ja, at innsjekkingen ikke startet før 2 timer før avreise, selv om alle satt og så på klokken, det er nå så sin sak, man er da i Italia… Og så en liten hilsen til en del reisende; det kan være en stooor fordel, i alle fall for alle din medreisende og betjeningen om du har forberedt deg, i alle fall en bitteliten bit, på at du skal ut og reise OG IKKE MÅ AVKLARE ALT VED INNSKJEKKINGEN og at du har forberedt deg en bittelille smule FØR DU KOMMER TIL SIKKERHETSKONTROLLEN!!!! Og en liten hilsen til damen med følge, som etter å ha brukt en halv kø på absolutt alt fra “Hva vet jeg?” til det, for oss ganske innlysende svaret; “Ingenting!”, det hadde sikkert vært en fordel om du hadde fortalt at du måtte ha en rullestol mens du sto og ventet, eller i det minste ved starten av din laaaange samtale slik at vi andre slapp å vente enda lengre mens du ventet på din rullestol… Det er jo tross alt ikke så lett å vite at du trenger en rullestol videre når du ikke kom i en rullestol…

Når jeg sier en halv kø, mener jeg faktisk en halv kø. To av oss stilte seg i VIP-linjen der det bare var to andre foran, vi andre hadde en halv innsjekkingskø foran oss, og vi ble først ferdig… Forresten en kø som ble betraktelig bedre når det kinesiske ekteparet omsider og endelig forsto at det var faktisk mulig å gå videre og ikke stoppe opp midtveis, slik at køen som derfor strakte seg langt utover det organisert kø-området og derfor lagde problemer for andre som ikke kom forbi… Og det mens halvparten av det organisert kø-området var tomt fordi noen #¤%&/ fant det for godt å gjøre permanent holdt midt inne blant alle sprerrebåndene..

Ahh, godt å gå det ut…

Resten av turen gikk jo greit, ingen forsinkelser, ingen tapt bagasje og ingen større hendelser… Vel om du ser bort fra en bitteliten hendelse med et serveringsbrett som gikk i gulvet og en tallerken, som må ha vært av svæææært dårlig kvalitet, gikk over til å bli et puslespill…

På Schiphol ble det litt venting – og ikke overraskende – litt shopping… Hvem skulle ha trodd det? Og så rakk vi de siste 10 minuttene av fotballkampen Nederland – Chile i en pub. Der var stemningen nok litt i overkant spent. Nederland ledet 1 – 0, men Chile presset knallhard – og det var ingen tvil om i hvilken retning sympatien gikk. Om man da hadde vært i tvil om det i en nederlandsk pub fullt av folk i oransje t-skjorter… Om man skulle ha vært i tvil, forsvant den fort da Nederland gikk opp til 2 – 0… Og du kan trygt si at det var god stemning da dommeren blåst av kampen noen minutter på overtid… og at det antagelig var mer enn en som hadde drøyd det litt i lengste laget… Det var rene mosjonsløpet med folk som sprang i alle retninger, antagelig for å rekke flyene sine…

Så var det Sola, kvotehandel – og da snakker jeg ikke om klimakvoter… og hjem.

Takk for i år.

Så hva har vi lært i dag da? (Og litt i går da…)

  • Det er tid og sted for alle performancer…
  • Fargerik og fargerik er ikke nødvendigvis fargerik…
  • Alle “tullingene” reiser alltid når du reiser…
  • Det kan være svææært vanskelig å reise – for noen…
  • Et VIP-kort er et VIP-kort selv om det er gått ut på dato…
  • Italienske flyplasscafebord er aaaalt for små og tallerkene er av aaaaalt for dårlig kvalitet…
  • Kvotehandel er ikke nødvendigvis klimakvotehandel…

For en by eller endelig Venezia…

Gondolskilt
Når vi har slike skilt i Egersund, da har vi flom…

Ja som dere skjønne, i dag ble det endelig Venezia. En hel dag har vi brukt i byen, vandet i små smug, gått over kanaler, sittet og sett på folkelivet, og ikke minst gått i kø…

Jeg skjønner hvor alle kineserne er nå om dagen – jeg kan fortelle dere at det er ikke i Kina om dere var i tvil om det. Det er jo klart, vi er ikke de eneste som vil besøke Venezia nå om dagen. For det er jo virkelig en by det er verdt å besøke, det er helt klart.

Bilde minneord og begravelse
Minneord og begravelse, helt vanlig oppslag

Men… La oss begynne med dagen da den startet. De av dere som har lest forrige innlegg, vil skjønne hva jeg snakker om at det var en laaaang natt og som endte 12-1 til myggen, men med full seier til meg! Nå viste det seg at antagelig hadde vært fest her – på meg… Jeg tok nr. 2 rett før frokost! Det er helt klart at åpent vindu/dør er ikke aktuelt på en flekk før vi kommer hjem. Hvorfor jeg har 12 myggstikk og Eva ikke et eneste vet jeg ikke, men men – det er jo ikke alt som trenger å deles…

Når vi gjorde opp status i dag ved frokostbordet var det en som kommenterte at noe med stikk – som jeg ikke skal nevne her. Skal overhodet ikke kommentere kommentaren om at noen mente at et stikk er bedre enn ingen stikk…

På vei til Markusplassen
Da er vi i gang…

Vi gutta hadde synkronisert oss, alle stilte (tilfeldig) i blå overdel, dvs det er tilfeldig om ikke damene hadde synkronisert seg… Hmm… akkurat det har vi ikke tenkt på. Det ble kommentert at vi så ut som Unge Høyre på tur, noe som straks ble korrigert til Tunge Høyre – uvisst av hvilken grunn… Nå var som sagt fargen helt tilfeldig – og ingen politikk i det – vel og merke så vidt vi vet…

Flaggstenger på Markusplassen
Skikkelig kommunale flaggstenger…

Så bar det i vei til båtbussholdeplassen og vi tok første båt inn til Markusplassen. Der begynte vi vandringen og handlingen, første stopp var hattehandel for damene. Fikk med oss klokkespill kl. 1200, Dogepalasset (jo da de hadde vært der…), Sukkenes bro, etc etc. Og som sagt masse kø, for det er utrolig mye turister her – og enda er det ikke toppsesong ennå… Nå tok vi oss ikke tiden til å gå innom alle attraksjoner, for der var køene ikke lange, men vært laaaaaaaange – så det får være til neste gang.

Sukkenes bro
Sukkenes bro – merk mobilen i hjørnet. Den mest vanlige grunnen til å reise hånden…

Men det var nå ikke det som gjorde at vi brukte laaaang tid på å rykke frem. Jeg tror vi kunne ha mineproddet hele veien og fortsatt hatt større hastighet. MIneprodding er når du sjekker veien foran deg for miner med en stålstang, som du stikker ned i jorden hele veien sideveis og fremover – og det går naturlig nok langsomt. Så når det ikke var køene og alle folkene som sinket oss, heller ikke alle de trange smugene og heller ikke alle fotostoppene av oss eller andre, så hva var det da? La oss bare si det sånn at Venezia har mange butikker, svært mange butikker… Og det sammen med mange trange gater/smug fulle av folk, er en problematisk kombinasjon… Vi mistet jo hele tiden en eller flere på veien, men det gikk jo fremover saaaakte, men sikkert. For det er jo en fantastisk flott by.

Rialtobroen
Rialtobroen, bak alle folkene…

Så etter hvert som det nærmet seg lunsjtid, fant vi oss en liten restaurant – og akkurat som vår lokalkjent guid hadde sagt var det maaasse folk i gatene til-fra og rundt de sentrale turistattraksjonene og lite folk i sidegatene. Og jammen fant han ikke en god restaurant, Ristorante da Mario, rett ved Rialtobroen der vi i tillegg kunne sitte ute, noe som ikke nødvendigvis er like enkelt i en by der de fleste gatene er 2-3 m brede.

Og du vet du er i Italia når du får sjokaladespagetti med myntheis til dessert…

Smal butikk
Du trenger ikke mye plass, maks dybde 1,5m…

Etter vi hadde spist og tatt livet med ro, tok vi noen taktiske valg. To hadde vært i Venezia tidligere og hadde derfor ikke like mye behov for å vandre rundt i byen, samtidig som det var enkelte praktiske begrensninger i å beine rundt i gatene…, – de tok derfor turen tilbake til Lido. En hadde ikke vært der tidligere og hadde derfor behov for (endelig) å kunne gå litt rundt i byen, men da i en hastighet litt over mineproddenivå. Tre hadde fokus på shopping… Og slik ble det…

Båter Grande Canal
Båter overalt…

Jeg, som ikke hadde vært i byen tidligere, tok en byvandring, endte opp på busstasjonen (for vanlige busser) og fant deretter linea 1 som har sitt startsted her. Var først om bord og fikk en plass helt fremst og tok på nytt turen gjennom Grand Canal tilbake til Lido – for det er absolutt en tur som kan tas mer enn en gang. Det er virkelig en melkeruten, med stopp hele tiden, på begge sider, og ikke minst en god miks mellom lokale og turist, og en helt grei måte å se Venezia fra sjøsiden.

Bildee Burger King
Burger King – helt sant. Sånn kan det gjøres!

Og ikke for glemme, så traff jeg noen slektninger til de jeg (bokstavelig talt) traff i natt og i dag morges… Sier bare en ting; Fenistil – never leave without it…

Og damene? Jo da… noen vesker, noen smykker, noen flere vesker og enda flere smykker… Og gutta som returnerte tidlig? Noen øl og enda flere øl… Alt er med andre ord som det pleier…

Eva in Action
Eva in Action

Og når det gjelder vesker… så er det kjøpt inn vesker for å ha veskene i… (ja da helt sant…) og selv om noen mener at den brune veske de kjøpte er orange… så er og blir den brun…. (ja da helt sant…)

Ellers var det jo stor ståhei når damene kom tilbake og hadde kjøpt slips til sine menn, dvs to av dem hadde gjort det… Så da blir det vel som da vi var i Brasil, damene prøvde antrekk etter antrekk, mens jeg prøvde det nye beltet mitt… bare det at jeg fikk verken belte eller slips…

Bryllupsfotografering
Bryllupsfotografering er etter sigende det helt store i enkelte miljøer…

Så ble dagen avsluttet på Villa Laguna på Lido der vi har prøvd å få med oss solnedgangen mens vi satt med en drink og bisto… Men også i dag klarte sola å gå ned uten vår hjelp.

Det ble full pakke med meget god mat, vin og ikke minst servicen som var helt på topp.

Og mens jeg er i gang… Noen gang blir det for mye informasjon… Bare for å ha nevnt det…

Og bare for å nevne noe annet, det begynte å regne. Og da var det bare en ting å gjøre, ta seg en Mojito og vente til det gikk over…

Så hva har vi lært i dag da?

  • En hatt kan settes på hode på to måter, rett vei og feil vei… Lange sløyfer skal være bak….
  • Ikke alle kinesere er i Kina nå om dagen…
  • Man kan gå fort, vanlig, langsomt, snegltempo – og i mineproddetempo…
  • Taktiske vurderinger er måten å overleve på… for alle parter…
  • Fenistil – never leave without it…
  • Å finne svaret på “Hvor mange vesker er nok vesker?” er som å finne meningen med livet…
  • Det kan bli “Too much information…”

 

Flere kanaler
Kanaler
Markusplassen
Kø på Markusplassen
Kanaler og atter kanaler
Kanaler og atter kanaler
Rialtobroen - fra Rialtobroen - fra sjøen
Rialtobroen – fra c

 

Aldri vært så nærme…

Glassskulptur Murano
Glass i alle varianter

Frokosten begynte bra, en oppsummering av dagen i går. Det som ikke var så bra, var at de to som skulle være lokalkjente fortsatt ikke var enig i hvilket hus de hadde bodd i. En diskusjon som begynte i går da vi passerte huset – og diskusjonen begynte… For deres del, kan det synes som om den ene parten hadde brukt mer tid på naboens terrasse da hun mente det var der hun hadde bodd – eller var mest kjent… Ja ja, det er ikke greit å bli gammel og få dårlig hukommelse… Vi andre venter nå i alle fall spent på fortsettelsen…

Det som også var svært urovekkende i frokostsalen, var at en i reisefølget som absolutt aldri og da mener jeg aldri, tror jeg i hvert fall.., har vist noen som helst interesse for interiør og pyntegjenstander, plutselig hadde stor interesse for og i store ordelag, kommenterte glassvasen med sine blomster… Hmm… hva skjer? Vel vel, vi andre regner med det hadde sammenheng med bonusopparbeidelse…

Så bar det av sted på buss-sightseeing på Lido. Det er mulig italienerne kan kollektivtrafikk, men bussene dere har omtrent ikke sitteplasser, men det gikk jo greit for det var fortsatt tidlig på dagen…

Vi hadde deretter en stopp på et lokalt, og da mener jeg virkelig lokalt, “vannhull”. Her hadde det nok aldri vært noen turister, men at nabolaget var oppmerksom på turister oppdaget vi da vi skulle gå til stranden og straks ble stoppet av en gammel dame som ikke ville ha noen på gangstien “sin”: “Private, private…” Ja ja, da var det tilbake til hovedveien og denne gangen gikk vi forbi en leilighet vår globetrottere var enig om at “Der har vi bodd…”, så det går fremover…

Standbokser...
Standbokser…

Så kom vi til stranden og der var det store mengder små “fuglekasser” som folk leide for kortere eller lengre tid. Der var det plass til å skifte, sole seg og stort sett ikke noe mer, og først rad hadde utsikt til sjøen, resten til neste rad… Ikke noe for oss, tilbake til bussen – der det fortsatt ikke var noen ledige sitteplasser, alle gamle og skrøpelig damer på Lido var åpenbart ute på busstur denne dagen…

Glass overalt.
Glass overalt.

Mens vi ventet på båten til Murano, kunne vi se inn til Marcusplassen, så vi det går fremover…. Jeg har blitt lovet at i dag skal vi nesten inn til Venezia av våre lokale globetrottere, som for øvrig ble litt blanke og tomme i blikket når jeg spurte om Dogepallasset… Litt urovekkende for noen som skal være lokalkjente… for noe som er så verdenskjent…

Murano er kjent for sine glassartikler og skal si de hadde mye fint i glass der – og i alle prisklasser. Vi ble bedt opp i 2. etasjen i en butikk der de solgte glass i kategorien “uten prislapp og hvis du må spørre, har du ikke råd…” Jeg tok reisesekken på magen, tok ikke sjansen på å ha den på ryggen, en for fort snuoperasjon, kunne fort medføre at vi måtte selge huset for å kunne gjøre opp regningen…

Ellers ble det som vanlig etablert en liten base camp der 50% etablerte seg, men resten tok seg av rekognosering og handling… Vel, vi basecampere var jo noe med da… bla etablerte vi flere base camper… Nå hadde vi noen utfordringer når begge teamene var i bevegelse og skulle møtes, men de har jo et tårn på Murano også, selv om det kanskje ikke hjelper så mye å si “Jeg ser tårnet” – Det gjør man jo fra alle delene av en flat øy…

Som sagt, en god del å handle, mye pent og flott, store mengder med glass, masse kanaler og enda flere turister…

Skjevt hus - Venezia
I “water”? – Bygging the Italian Way…

Ut på ettermiddagen, bar det innover til Venezia, nå skulle vi på kanalsafari. Og aldri har så få ventet så mye på så mange bussbåter… men etter hvert da jeg nesten hadde gitt opp håpet, fikk vi tatt turen gjennom den Canal Grande er en kanal i Venezia. Den er en hovedtrafikkåre i en by hvor trafikken går med båt. Kanalen går i bue som en speilvendt S, og går gjennom de sentrale deler av byen. Men fortsatt har vi ikke vært i byen, bortsett fra på kaikanter…

Og hvis vi i Egersund har litt flomproblematikk, så har Venezia virkelig utfordringer med høy vannstand eller flomproblematikk som vi kaller det på kommunalt byråkratispråk… Det er jo litt annerledes når inngangsdøren bokstavelig talt er i vannkanten…

Etter hvert kom vi dog tilbake til Lido der vi fikk, som vanlig, god mat og godt drikke. Så atter en dag var ferdig – og nå hadde vi i iallfall vært gjennom Venezia… Aldri vært nærmere…

Forresten, de har mygg på Lido… “I tella you, I tella you…” Det ble 12 -1 til myggen, kampen ble avsluttet kl. 4:37… jeg vant… Og heldigvis hadde jeg min Fenistil med. Fenistil som jeg første gang oppdaget i Jerusalem etter et alvorlig terrorangrep fra “The Bed Bug Battalion”…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Vi har bonus og vi har bonus…
  • Vi har lokalkjente og vi har lokale kjent og de som er kjent lokalt…
  • Glass er ikke bare glass…
  • Det er alltid mulig å vente på en buss-båt…
  • De har alltid lagt om rutene…
  • Det er flomproblematikk og det er flomproblematikk…
  • 12-1 er også et vinnerresultat…
  • Fenistil – ALDRI en tur uten…
  • Kanskje blir det Venezia i morgen?

Kanskje kommer vi til Venezia…

I dag har dagen blitt brukt til broderier… Ja du lest rett, broderier!

Turen etter en sen og god frokost til Burano. Dit tok vi rutebåt iom at de ikke har noen t-bane her, så er det rutebåter som gjelder.

Siden øya Burano er viden kjent for sine håndarbeider innen broderier og silkearbeid, lå det litt i kortene at dette ble damenes dag.

Kanal på Burano
Kanal på Burano

Øya er utrolig fin, pittoresk og har særpreg, eller som Are Kalvø sierdet i boken sin “Syden”; Gammel… Masse gamle hus i friske farger.

Kreativ byggeteknikk_Burano
Kreativ byggeteknikk Burano, neppe godkjent i Okka by.

Og inn i mellom en konstruksjon på taket som nok ikke ville ha blitt godkjent i Okka-by. Her er det også kanaler og butikker med hovedsakelig håndarbeid innen broderier og silkearbeid.

Det skjeve tårn på Burano
Det skjeve tårn på Burano

Og de har et tårn som må gå det skjeve tårnet i Pisa en høy gang, det er så skakt at jeg kunne ha reist selv…

 

 

Og som en i reisefølget så treffende sa det; “Dette er vel så langt unna komfortsonen min som det er mulig å komme…”. Så da var løsningen enkel, vi gutta etablert “base camp” mens damene tok seg av innkjøp, en perfekt arbeidsfordeling!

Etter litt sen lunsj bar det tilbake til båten, nå med både håndarbeid, smykker og masker. Og siden vi måtte vente uansett, tok vi den første båten som kom – ut i fra prinsippet om at hjem kommer vi alltid. Det er akkurat som å kjøre bil på Jæren og i Danmark, det er ikke mulig å kjøre seg helt vill – før eller siden kommer du til kjente trakter.

Det var jo litt diskusjon om det var verdt å ta en båttur på en time som strengt tatt var mye lengre enn det vi måtte ta. Men en talefør kar hevdet hardnakkket at det var absolutt verdt å ta en lengre båttur; for tenkt på alt vi ville få se på turen. Hvorpå vi gjorde akkurat det tok en lengre båttur – og hvorpå den taleføre karen umiddelbart gikk i koma-modus og ikke våknet før vi måtte av båten…

Vi måtte bytte båt inne i Venezia og så kom vi i iallfall til kaikanten av Venezia – der vi hadde en lengre “pit stop” før vi fikk tatt neste båt til Lido. Nå hadde vi iallfall nesten kommet inn til selv Venezia… og kanskje kommer vi dit også…

På veien tilbake fikk jeg kjøpt et italiensk data sim-kort fra Vodafone – og nå blir alt så myyyye enklere…

Middagen, som var tre-retters og vel så det tok vi på Favorita – og det var et godt valg. Stort sett “lokals” og det er jo alltid et godt tegn. Maten var god, vinen perfekt, stemningen upåklagelig og måltidet langdrygt… Akkurat slik det skal være når man er på tur i Italia!

Så hva har vi lært i dag da?

  • Arbeidsfordeling er viktig…
  • Broderier er nå en gang broderier – og for spesielt interesserte…
  • En sightseeing i drømmeland er kanskje bedre enn en sightseeing i våken tilstand… Hva vet vi andre…
  • Og kanskje får vi andre også se Venezia – om vi kommer til Venezia…
Fargerike bygg på Burano
Fargerike bygg på Burano
Kanal på Burano
Kanal på Burano

Venezia – here we come…

Ja da, da er vi i gang igjen.

En liten gjeng på tur for å være høykulturelle, oppleve og dyrke den kulturelle delen av Italia. Vel, i iallfall den delen som går på vin og mat…

Vi er jo heldige som har med oss lokalkjente guider, så dette skal nok gå bra. Det merket vi jo der vi spiste middag, for den ene kelneren etter den andre kom og hilste på. Så her har det nok blitt lagt igjen mye tips…

Men, vi må jo begynne med starten på dagen. Den var rolig, relativt sen avgang fra Egersund og det er jo alltid greit. Litt regn og 10 grader er jo ikke så galt når man reiser bort og spesielt når man skal til varmere strøk…

Det var jo selvfølgelig et dårlig tegn når jeg skulle sjekke inn og booking-referansen ga følgende melding; “Ingen reisende funnet på den referansen…” Etter litt dobbeltsjekking, prøving med pass og en ny sjekk med samme resultat, ble man jo unektelig litt skeptisk… Men så viste det seg at referansen faktisk var feil og de andre hadde rett referanse – og da løste akkurat det seg.

Sikkerhetskontrollen er jo alltid en utfordring for uerfarne reisende, og i noen tilfeller også for blaserte erfarne reisende med gullkort… som ikke husker å ta ut mobiltelefonen… og som heller ikke husker å ta mobiltelefonen med seg fra sikkerhetskontrollen…

Apropos dårlig tegn, det at vi ble plassert laaaangt bak og ikke fikk sitte sammen, i det hele tatt, vi var åpenbart de siste som sjekket inn, var jo som sagt heller ikke noe godt tegn… Så da var man jo forberedt på at flyet ble forsinket til Amsterdam slik at vi ville miste flyet til Venezia i tillegg til at bagasjen selvfølgelig ville komme til rette etter at vi hadde komme hjem.

Nå skjedde jo ikke det. Faktisk var flyet på plass i Amsterdam før tiden og vi rakk flyet videre uten problemer. Nå ikke helt uten “problemer”… det ble ingen tid til shopping!!! Akkurat det var jo ikke noe stort problem for halve gjengen… Faktisk gjorde akkurat det turen betraktelig billigere… Akkurat slik er det ja…

Turen til Venezia gikk svært så greit, bortsett fra at maten vi fikk var en bitteliten pose med 7 smååå salte runde kjeks. Nå har jo aldri flymat var en høydare, men dette var vel å skrape bunnen.

Noen folk eier ikke flyvett. Damen som satt foran meg fikk setet sitt lagt bakover med slik fart og kraft jeg ikke trodde var mulig, og det at det var mulig å få så mye bevegelse i et sete, visste jeg heller ikke var mulig… Og fyren jeg satt ved siden av ble i følge min bedre halvdel litt muggen, bare fordi jeg ville låne skulderen hans… i alle fall så mente hun det da hun vekte meg…

Etter å ha landet viste landekspertisen seg svært så nyttig, da sjefsguiden vår kjøpte billetter til en vanntaxi som tok oss direkte til hotellet, Russo Palace Hotel på Lido. Cluet var å gjøre dette i skranken før du forlot terminalbygget og ikke ved båtene – av økonomiske hensyn…

Og etter at vi hadde lastet om bord bagasjen og taxisjåføren fikk

Vanntaxi
Vanntaxi

stuet denne og enkelte passasjerer – for å hindre for stor slagside, bar det i vei. Nå hadde noen av oss tatt vanntaxi før, men fortsatt ikke lært at det er ikke alltid er lurt å stå oppreist i båten – når vannspruten står…

Da vi kom i land viste det seg at hovmod står for fall. Å glemme en mobiltelefon i sikkerhetskontrollen er nå en ting, å bli hundset av sin bedre halvdel for det gjør det jo ikke bedre. Da smaker det nok litt ekstra godt, når “sjefshundseren” blir så opptatt av å fotografere alt og alle, at hun lar kofferten stå igjen på kaien…

Hotellet er nå bra, rent og pent og vi har balkong med utsikt og plass til alle – vel og merke dersom vi tar det på tre skift…

Så var det litt byvandring og ikke minst mat siden det eneste vi hadde spist siden Sola kl 1030 – var 14 småååå salte kjeks… og for noen av oss er det rett og slett farlig, eller kan iallfall lett bli det når noen andre ikke har fått spist på mange timer… som edderkoppmannen sa det så treffende… Men dette gikk merkelig nok helt greit! (Puhh…)

Maten tok vi på Ah di meto (eller noe slikt…), der guiden vår som sagt var litt av en kjendis. Og da var vi i gang med god mat og god vin!

Desserten tok vi på en isbar, der han som solgt helt tilfeldigvis kom til å glemme at han fikk en 50 Euroseddel og ikke 10 Euroseddel… Men heldigvis var ikke alle like sløve…

Men først fant i Evas villa…

Bilde av Evas villa
Eva Villa

Deretter avsluttet vi med liten tynn en på en annen gatebar. Ikke visste jeg at man på Lido lager Irish Coffe med kald kaffe og dårlig whisky, men det gjør man altså…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Ikke stol på booking-referanse – selv om billetten er kjøpt gjennom et reisebyrå…
  • En sikkerhetskontroll kan være en utfordring på mer enn en måte…
  • Hovmod står for fall…
  • Flymat er ikke det flymat en gang ikke var…
  • Vær forsiktig med stoore sedler, de kan fort forvirre en stakkars iskremselger, som åpenbart lett kan bli svært så forvirret av slike…
  • Du har Irish Coffe og du har Irish Coffe…