Atlanterhavsveien til Molde eller endelig hjorteskilt…

Ruten Hell - Molde
Ruten Hell – Molde

Etter en frokost i særklasse og et par kuler i hodet rikere, tok vi fatt på turen fra Hell til Molde.

Nå syntes det ikke om vi hadde lært allverden om fergeplanlegging fordi det dukket plutselig opp en ferge som vi ikke var klar over, men men… det går jo alltid en ferge…

Etter hvert som kilometerne løp, kjørte vi ut av Trøndelag og inn i Møre og Romsdal. Skiltene langs veien bar også preg av det. Vi hadde gått fra fareskilt med rein og elg til fareskilt med hjort… Vi så nå ikke noe av de dyrene, men thraner så vi nå….

Thraner
Thraner

Den store attraksjonen denne dagen var den nasjonale turistveien Atlanterhavsveien. Men før vi kunne ta fatt på den, måtte vi ha noe mat. Og for en gangs skyld klarte vi å “time det” til lunsjtid og valget ble Bjartes favorittkro. Der ble det god fiskesuppe og sjøkreps.

Nå må det jo sies at Atlanterhavsveien er fin og flott, men vi kan ikke anbefale å ta den etter en tur gjennom Ryfylke, over Sognefjellet, gjennom Vesterålen, Lofoten og Helgelandskystsen. Det blir litt tamt… Den er jo spektakulær, men på en mer stille måte…

Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien

Vi måtte selvsagt ha et stopp slik at vi kunne ta det “ikoniske bildet” av Atlanterhavsveien. Der var det utrolig godt tilrettelagt og vi kunne ta oss en lite spasertur rundt en liten høyde. For å ta noen bilder gikk Leif med livet som innsats over gangbroen der det sto folk og fisket hele veien – med sluker og kast i alle retninger… Det hadde nå begynt å regn, blitt godt med vind og var kjølig, så det ble med den ene turen.

Vi tok selvsagt veien om Bud, for når vi først er på Atlanterhavsveien nytter det ikke å ta kortversjonen, så vi tok den lange veien om hele kysten.

Ved hvert forblåste hus - en trampoline...
Ved hvert forblåste hus – en trampoline…

Utrolig nok var det trampoliner ved nesten hvert eneste hus i dette forblåste distriktet, men vi må anta at de vet et og annet om hvordan man skal sikre ting og tang i vinden…

Vi var heldige og kjørte rett på hotellet vår  Scandic Hotel Seilet, i Molde – og det viste seg å være et godt valg når vi først fikk sjekket inn. Da vi kom sto det en rimelig stor busslast med utlendinger som også ville sjekke inn – og med den hastighet det gikk i, var det liten vits å stille seg bakerst i køen… Vi tok derfor en kjapp avgjørelse og dro på sighseeing i Molde, samt en runde på sokkejakt…

Da vi var ferdig med det, fikk vi vårt rom i 13 etasje med sjøutsikt og sjeselong ved vinduet. Nice…

Da gjensto det bare en bedre middag på hotellet restaurant, før det var bingetid.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det går alltid en ferge…
  • Spektakulær natur er litt ulik etter hvor du har vært…
  • Det skal ikke store fisken til for å glede en turist…
  • Ikke kom mellom en turist og sluken hans…

Not Exactly the Highway to Hell…

Ruten Nesna-Hell
Ruten Nesna-Hell

Etter all den spektakulære naturen i Harstad, Vesterålen, Lofoten og på Helgelandskysten blir strekket fra Nesna mer enn litt kjedelig.

Turen ble bare avbrutt av at vi fulge GPS’en og ikke skiltingen og svingte av på det som viste seg å være “Gamleveien” til Mosjøen. Det sto rett nok at den var stengt, men vi sjekket med nettsiden til Statens Vegvesen og der sto det at den var tidvis stengt fra 6. august eller noe slikt. Så vi regnet med at vi hadde sett feil, helt til vi kom til et nytt skilt med Blindvei…

E-6 gjennom Trøndelag...
E-6 gjennom Trøndelag…

Da ringte vi Vegsentralen og dette var åpenbart ingen ukjent problemstilling… “Å ja dere er nok på “Gamleveien…” Så da  var det bare å snu og kjøre tilbake til vi kom til god skilting og rett vei…
Og nyveien? Ja den fant vi ikke på Google maps og TomTom… men vi fant frem på den…

Vi hadde, selvsagt, en stopp på XXL i Steinkjær – som vi hadde på vei opp. Vi skulle ha noen litt store termokopper og turkopper, men de vi ville ha var selvsagt utsolgt… Og etter en liten runde på senteret, bar det i vei mot Hell.

E-6 gjennom Trøndelag...
E-6 gjennom Trøndelag…

Hvorfor nye termokopper? Jo da, termokoppen til Eva hadde begynt å poppe av med lokket – etter at det var skrudd på… Og det er jo litt ugreit å ta risikoen på å få en halv liter glovarm kaffe i fanget…  Heldigvis hadde all poppingen skjedd under kontrollerte former…

På Hell skulle vi bo på samme hotellet som vi hadde på vei opp, Hell Scandic – der de har god mat i restauranten med hyggelig betjening og usedvanlig god frokost.

Nå er det ikke spesielt mye å gjøre på Hell, så vi tok oss en tur innom sportsbutikken og jammen hadde de ikke koppene våre – og ikke drev de med måkejakt på taket heller…

Hylla fra Hell
Hylla fra Hell

Vi var godt fornøyd med hotellet bortsett fra at Leif ble skadet på hylla fra Hell… De hadde klart å sette opp en hylle på en slik måte at det er et hjørne som stikker godt ut… og som det er godt mulig å treffe med hode når man reiser seg opp fra sengen… noe som også skjedde… I tillegg klarte Leif å treffe hylla midt mellom øyene etter en nattlig tur på toaletter der han ikke ville vekke Eva og derfor ikke skrudde på lyset… Hun ble vekket og det lukter antaglig svovel på rommet ennå… Det kommer til å gå en seriøs alvorlig klage til hotellet fordi de kunne opplyse om at det var slett ikke førstegang slikt skjedde…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det kan være greit å følge med på skiltingen og ikke bare på GPS’en…
  • E-6 og Trøndelag er skog, grantrær og kjedelig “turterreng”…
  • Det er ikke hver morgen de driver med måkejakt på Hell kjøpesenter…
  • Termopopping kan være ugreit…
  • Å bo på “The hotel in Hell” kan være usedvanlig farlig…
  • Å bo på “The hotel in Hell” kan være kult, faktisk dobbelt-kult….

Grått i Fauske

Frokosten på Scandic Hell på Værnes er vel verdt et besøk i seg selv – og en viktig grunn til at vi valgte å stoppe der på veien nordover og også på veien sørover. At det ligger sånn midtveis er jo heller ingen ulempe.

Måkejakt i Hell?
Måkejakt i Hell?

For de som har fulgt litt med i media om måker så har dere kanskje fått med dere at det har vært en mye omtalt episode på Finnsnes… Vel det ser ikke ut som at de på Hell kjøpesenter har lest dette… Ikke vet jeg hva mannen gjorde på taket av kjøpesenteret med en stokk, masse måker flyvende rundt seg og en del heftig tråkking her og der…

Vel vel, vi kom oss nå avgårde og det er jo litt kjedelig vei nordover på dette strekket. En kjøretur som kun ble avbrutt av litt handling på en bensinstasjon med tilhørende dostopp. Forresten helt utrolig hvordan det er mulig å bruke så lang tid på do for enkelte – og hvorfor må noen går tre stykker på do samtidig? På et lite bensinstasjontoalett!!! Jau jau…

Ellers gikk turen greit, det gikk noen lakrisbåter pr mil, bare sånn for å bryte opp monotonien litt… Vel i tillegg til litt “roadkill” så vi jo også andre dyr… Vi så noen litt ukjente og store fugler, først på et jorde og mens vi diskuterte hva de kunne være kom vi over noen flere og da måtte vi jo bare slå det opp. Og sannelig hadde ikke Eva rett i sine antagelser- det var traner. Og ellers så vi ekorn i veikanten og et lemmen eller lomhund og en mus som begge drev med ekstremsport ved å krysse E-6 – de overlevde i begge tilfeller begge to… Men det er ikke deres fortjeneste….

Ruten Hell - Fauske
Hell – Fauske

Som sagt, var turen ellers preget av mye skog og laaaange strekk uten folk, og ikke minst regn og regn…

Lunsj tok vi, som vanlig alt for sent… i Mosjøen.

Omsider kom vi frem til Scandic Fauske hotel – og om det er det en del å si… Hotellet er for såvidt greit nok… Det er rent der der og ikke så mye å klage over – egentlig, men la oss ta det fra starten.

  • Det er ikke mulighet for rullestoler ved hovedinngangen, men de kan komme inn på nedsiden/baksiden – og det oppsummerer det hele ganske greit… Litt halveis hele veien…
  • Heisen i resepsjonen virket ikke, men det gjorde de andre…uten at resepsjonisten ga noen informasjon om det…
  • Det var wi-fi på rommet, men koden måtte vi be om…..
  • Betjeningen gjorde de de måtte, men ikke mer – ikke særlig oppmerksomme og så deg helst ikke når du sto der… Kvittering fikk du, men du måtte si du ha ville det…
  • Rommet er rent og greit, litt 70-talls, mens toaletter er mye 70-talls med askebeger ved toalettet – selv om det nok ble innført røykeforbud for mange år siden.
  • Det er doring på toalettet, men den passer ikke helt…
  • Frokosten er grei nok, men ikke delikat tillaget, litt preget av “klask på og få det ut”, eggene var småkalde…
Bad på Fauske hotell
Ikke helt moderne farger, merk askebegeret og skev doring…

Ja ja, det var litt sutring, men de hadde kunnet gjøre mye med svært lite. Greit å sove der for en natt, men ikke mer. Det er nok preget av at det ikke er andre hoteller i Fauske og mesteparten (?) av trafikken er gjennomgangstrafikk for en nattt.

Middag tok vi på Napoli – og der var servicen litt spesiell. Menyen fant vi selv, maten kom og var helt grei, men da jeg spurte om ketchup fikk jeg beskjed om at det fant jeg i kjøleskapet borte ved disken – så da gikk jeg dit og hentet kurven med ketchup mm…

Ikke greit å skilte....
Ikke greit å skilte….

Ellers registrerte vi at Bunnpris ved siden av hotellet – forresten et utrolig stygt, firkantet bygg ved sjøkanten – hadde åpent på lørdager til kl 21 på det ene skiltet og kl 22 på det andre skiltet – og de står ved siden av hverandre…

Været var ellers grått og trist – og dette var Fauske…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Det kan være lurt å følge med på media og ikke drive med måkejakt foran et 6 etasjers hotell…
  • Trøndelag er ikke helt som Vestlandet og Nordland når det gjelder natur…
  • Noe dyr er heldigere enn andre…
  • Fauske er grått…
  • Fauske hotell er grått nok…
  • Det er ikke greit å skilte tyde nok…
  • Hvorfor har kelnere når man kan drive med selvbetjening…

 

På vei til Hell…

Ruten Aurland - Hell
Ruten Aurland – Hell

Da var tiden kommet til å komme seg videre, Vi la i vei tidlig, tidlig fordi vi skulle langt, men også for å unngå mest mulig bobiler for strekket over fjellet.

or vi skulle ta turen over Tindervegen, fra Øvre Årdal til Tortagrø: Fjellvegen går gjennom mektig natur blandt vakre toppar i Jotunheimen, med mange flotte utsiktspunkt. Ein kort spasertur frå traseen, ligg eit fantastisk panorama med Hurrungane og Store Skagastølstind i aust og Sognefjorden og Skjolden i vest. Tindevegen er ein bomveg for MC, bilar, bilar med campingvogn og bubilar (anbefalt maks 10 meter).

På vei over Sognefjellet
På vei over Sognefjellet

Derifra kom vi inn på Sognefjellet og der er det jammen også en nasjonal turistvei: “Frå dei grøne engene og det frodige kulturlandskapet i Bøverdalen kan du ane dei mektige fjella i det fjerne, og langsamt stig vegen opp gjennom dalen. Det går oppover til toppunktet 1434 meter over havet, og som gjer vegen til Nord-Europas høgaste fjellovergang. Vegen startar i Lom, og allereie før du kjører ut av den vesle bygda tek forventningane til å byggje seg opp. Det er ikkje alle turistvegar som har ei slik naturleg dramaturgisk oppbygging med mange og mektige inntrykk. Langs vegen ligg utsiktspunkta og ventar på at du skal ta ein pause og verkeleg la naturen synke inn.

Svingete vei - Øvre Årdal - starten på Tindervegen
Svingete vei – Øvre Årdal – starten på Tindervegen

Og vi var veldig glade at vi hadde valgt å kjøre tidlig for på veien opp fra Øvre Årdal til  Tindervegen møtte vi kun 3-4 biler og det var greit…. Veien er så smal at vi tidvis nesten berørte vegitasjonen på begge sider samtidig…. og svingete er et mildt uttrykk… Men for en tur og for en natur… Men det mest dramatiske var nå et par sauer som ikke ville flytte seg, men Eva frisket opp gamle kunster og jaget dem…

Bobilene og den motgående trafikken møtte vi heldigvis først da vi var langt oppe på fjellet, men da var det helt greit…

Men du og du for en flott tur det er over Sognefjellet…

Men etterhvert  tok fjellet slutt og det ble litt mer kjedelig vei gjennom Gudbransdalen og oppover i Trøndelag, og etter et lite stopp i Otta, kom vi etterhver til Hell som var første overnattingsstopp.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Lurt å kjøre tidlig…
  • Spektakulær og flott natur finner du i Sogn, ellers er det mye skog….
  • Det nytter ikke å skulle ha stoppet for å spise når man har kjørt forbi….