Nasjonaldagen

Champagnemarker
Champagnemarker

Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.

Grusvei start
Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…

Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…

Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på «Ta av til høyre», men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….

Grusvei
Slutten av veien – og dette er den fine delen…

NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…

Champagneskog
Champagneskog

Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…

Korking på gamlemåten
Korking på gamlemåten

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…

Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…

Medaljeutdeling Reims
Medaljeutdeling Reims

Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors. 

Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…

Lysshow på katedralen i Reims
Lysshow på katedralen i Reims

Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
  • Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp… 
  • Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
  • Det kan være greit å legge inn på GPS’en «Unngå grusveier…» – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
  • Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
  • Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
  • Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
  • Fransk nasjonaldag er noe annerledes enn 17. mai…
  • Franskmennene kan dette med fyrverkeri…
Typisk landsbygaten
Typisk landsbygaten
Hundefører og hund med medalje
Hundefører og hund med medalje
Fanebærer Reims
Veteranfanebærer Reims

Slutt på fransk gourmetmat, nå er det pølser og sauerkraut…

Ja da, det var enten å forlate Frankrike eller å kjøpe henger. Vi valgte å reise til Heidelberg… Det gikk nå greit å pakke bilen, bortsett fra at bagasjen vår nå ligger i baksetet. Skal ikke si hva som ligger helt bakerst… Bortsett fra skittentøy da…

Kirkegård i Verdun
Kirkegård i Verdun

Turen ut av byen gikk greit og vi hadde lagt inn et lite stopp i Verdun for å se på litt historie fra 1. verdenskrig – slaget om Verdun. Vi var innom en fransk krigskirkegård og det gjorde inntrykk å se de uendelige rekkene med kors. Deretter tok vi turen innom byen Verdun og besøkte La Citadelle souterraine de Verdun. Her var det laget en utstilling der du blir kjørt rundt med elektriske vogner. Det var 7 grader der og turen tok 30 minutter, attpåtil presterte de å ha en vifte til å blåse kald vind på oss – det skulle illustrere at vi fløy… Hele opplegget var muligens flott da det ble lagd for 30 år siden???, men de hadde klart å skusle bort en enestående sjanse til å virkelig lage et fint opplegg med et fort, tuneller og en enestående historie.. En del av turen var to videoer av en angivelig stabskonferanse – som var direkte tåpelig…

Logistikken var også ubehjelpelig… Vi sto og ventet for hver vogn tok kun 9 stykker. Det var ikke noen vits å kartlegge hvilket språk deltakerne hadde – for så å dele ut audioenhetene med rett språk slik at alt var klart når vognen kom… Neida, først sette seg, så spørre, så finne audioapparatene, så dele dem ut, så kjøre av gårde… Og headsettene var så talentløse at du måtte sitte og trykke dem inn i øret, ellers ble lyden overdøvd av den franske talen – som var rimelig høy… Absolutt ikke verdt prisen og turen, men men… Bortsett fra dette var også skiltingen, både inne i byen og rundt, en historie for seg selv…

Om slaget sa en fransk løytnant, som senere ble drept, i sin dagbok 23. mai 1916: «Humanity is mad. It must be mad to do what it is doing. What a massacre! What scenes of horror and carnage! I cannot find words to translate my impressions. Hell cannot be so terrible. Men are mad!» De offisielle tapstallene ligger på 714.231 drepte og sårede, 377.231 på fransk side og 337 000 på tysk side. Moderne anslag antar at de totale tallene var nesten en million.

Ute i marken hadde vi en stopp på en rasteplass, og der satt det et fransk par og spiste, og delte en flaske vin i lag… ja ja, hadde de nå bare kun tatt livet av seg selv og ikke andre når de kjører gale…

Tyske politiblier er ikke som i Norge... Litt høyere klasse...
Tyske politiblier er ikke som i Norge… Litt høyere klasse i Heidelberg…

Men, men turen gikk videre. Neste stopp var et outlett TheStyle Roppenheim som ligger ikke uventet i Roppenheim i Frankrike, 5 minutter unna grensen. Der har det bygd opp et megasvært handlesenter med merkevarebutikker ute på et jorde. Det var nok mest for Thea og Rebecca… Og så hadde nok Eva trengt noe mer inspirerende handleselskap, noen måtte jo bli igjen og passe bilen…

Heidelberg
Heidelberg

Så vi dro videre for å komme oss til Heidelberg.

Heidelberg er virkelig en koselig by. Hotellet vårt, Hotel Goldene Rose, ligger 30 meter fra den sentrale gågaten i Heidelberg. Hotellet har også egen parkering – og heldigvis parkerer hotellet bilen for deg… for der er det trangt. Men ingenting er bedre enn å levere bilen og la dem ta seg av resten. Det er såpass trangt at da vi stoppet utenfor hotellet i den lille trange gaten, var det ikke helt enkelt å komme forbi med sykkel…

Gågata i Heidelberg
Gågata i Heidelberg

Vi tok en tur ut i gågaten og byen, og det er et yrende liv her. Utrolig med skikkelige butikker, Eva har allerede plottet de få hun IKKE skal innom i morgen… Masse av koselig serveringssteder og gatemusikanter, folk, liv og røre. Tyskerne kan dette med å lage bysentra som virkelig utnytter turistpotensialet… Nå blir det sagt om Heidelberg at det er en av Tysklands mest romantiske byer – og det er vel ikke uten grunn at det årlig kommer over 3 millioner turister. Etter en mimretur i Paris må vel et besøk i Tysklands mest romantiske by være en god oppfølger?

Maten i dag ble selvsagt sauerkraut og tyske pølser…

Dette er flommålinger...
Dette er flommålinger…

Og så har de jo hatt en del flommer i Heidelberg – og da snakker jeg om skikkelige flommer… Det ser du på målingene/markeringene på det ene brokaret.

Her kunne vi nok ha brukt flere dager, men vi skal kun ha to netter her. Nå kan dette kanskje bli en rallartur i fremtiden, hvem vet???

Så hva har vi lært i dag da?

  • Franske mygg kan gi noen utrolige stikk… Lenge leve Fenistil og andre kløestillende kremer..
  • Du bør kle deg etter anvisningen på infotavla utenfor, før du går sommerkledd inn i 7 grader…
  • Sommerkledd og 7 grader gir en fantastisk forkjølelse…
  • Infobrosjyrer varmer lite, men tar av for den verste trekken…
  • Det er faktisk mulig å lage noe utrolig dårlig, ut av noe med et utrolig potensiale… Om du bare forsøker godt nok…
  • Alle trailerne er fortsatt på plass i Tyskland…
  • Tysk hotell-høflighet: Velkomst-flaske med vann på rommet: «Hjertelig velkommen – 2 Euro takk…»
  • I morgen kan bli en svært utfordrende og kostbar dag… Heldigvis er det nok av steder å sitte og ta livet med ro…

 

Mimretur til Paris

Vi gjorde det nok litt enklere...
Vi gjorde det nok litt enklere…

For nesten 22 år siden giftet vi oss i Paris og siden vi nå engang var i nærområdet, fant vi ut av at i dag lot vi champagne være champagne og heller brukte dagen til å mimre om den gangen vi virkelig hadde bruk for – og drakk champagne i Paris.

Siden togstasjonen kun ligger 3 minutter unna der vi bor, lot vi bilen stå og tok toget til Paris. I Paris var det bare å finne nærmeste Metro inn til «byen» og da var vi i gang.

Sacré-Cœur
Sacré-Cœur

Først tok vi en runde til La basilique du Sacré-Cœur som er et flott byggverk. Vi gikk opp og så at fra andre siden, kunne du slippe å gå opp da det er en liten kabelbane og køen for å komme opp var nok adskillig lengre enn det ville ta å gå trappene opp…

Opp til Sacré-Cœur - Tiltettelagt for rullestolbrukere og barnevogner...
Opp til Sacré-Cœur – Tiltettelagt for rullestolbrukere og barnevogner…

Så fant vi ut av at vi ville ha litt kaffe og kanskje en matbit, men den første plassen vi fant på Montmartre hadde stive priser og ingen kelner… Etter å ha vandret litt rundt, gikk vi ned fra høyden og fant et nytt sted. Der var prisene betydelig lavere og de hadde til og med en kelner… Problemet nå var at han var altfor opptatt med å prate med sine kompiser, så han hadde ikke tid til oss… Vi gikk videre. Tok Metroen og endte opp i området rundt Notre-Dame de Paris. Der hadde de både mat, kelnere som både var hyggelige, snakket engelske, var oppmerksomme og hyggelige – med andre ord en sikker vinner…

Etterpå vandret vi bort til Notre-Dame de Paris og kikket, vi hadde egentlig tenkt oss inn, men køen sto i 150 meter i solen og siden vi nå engang hadde vært innom der, holdt det med bildene fra den forrige Paris-turen.

Nå hadde vi også tenkt oss innom den lille koselige restauranten der vi spiste vår bryllupsmiddag – og en del andre middager… Le Petel i Rue de la Petel. Den var dessverre lagt ned i januar i 2013, så vi var litt for sent ute, og det var jo synd. Heldigvis hadde vi sjekket opp dette før vi reiste, slik at det ikke ble en skikkelig bomtur for den ligger litt utenfor sentrum.

Seinen
Seinen

Så vi vandret langs Seinen – og det var godt og varmt… Og der holder de på med å lage badestrand langs bredden, virkelig en god ide!

Vi fikk med oss Place de la Concorde og vandret nedover Avenue des Champs-Élysées. Begge plassene var det full rigging for siste etappe i Tour de France 2013. Så nå har vi fått med oss to løyper av Tour de France…

Eifeltårnet
Eifeltårnet

Leif fikk også handlet litt på Avenue des Champs-Élysées, men ikke alle stedene han ville…, mens Eva ikke fant noe, dvs som feriebudsjettet ville tåle og banken akseptere… Vi rundet av med Triumbuen før vi tok Metroen til Eifeltårnet. Også der var køen i lengste laget, så vi nøyde oss også der med å ta det fra nedsiden, vi har jo som tidligere nevnt bildene fra 1991… En kaffe og vann til begge kostet kjappe 100 kr… men må man så må man, og da snakke vi ikke bare om inntak… Så da var det bare å finne en ny Metro og bruke dagskortet vårt – som gir ubegrenset bruk av Metroen for 11 Euro.

På veien til Metroen var det nummeret før Egersund fikk en ny enkemann… Det var en kryssing ved en stooor rundkjøring, der kryssingen for fotgjengere var delt i to deler – med to ulike lyssignaler – som selvfølgelig ikke er koordinert og for sikkerhets skyld heller ikke plassert på linje. Du måtte med altså kikke til høyre for den ene delen av kryssingen og til venstre for den andre delen – selvfølgelig helt logisk når du kjenner systemet… og ser det helt klart og tydelig… Hun som kom i rimelig god fart ut fra rundkjøringen på grønt… hoppet i allefall såpass at hun måtte ha lagd bulk i taket…

Det kunne lett ha blitt en ny enke i Egersund også, for det er nå engang ikke noen god ide å stoppe i gaten, selv om det kun er en parkeringsfil – for å lese kartet… Han som kom ut av samme rundkjøring, men på den andre siden ga nå tydelig uttrykk for noe… på fransk… kunne vi høre gjennom det åpne bilvinduet… det hørte vi fordi han ikke kjørte så fort… heldigvis…

Det var med andre ord, virkelig tid for å finne en metro… Sånn går det når man har blitt vant til søvnige franske småbyer og landsbyer… Storbyen krever tilvenning…

Heldigvis gikk turen tilbake greit… helt til Epernay.

Hagen der vi bor
Hagen der vi bor

Der var det bare å avslutte med middag på La Fine Bulle som også ligger rett utenf0r døren der vi bor… Og etter en liten tur innom champagnebutikken for å få med oss litt av den champagnen vi nettopp hadde drukket, var det bingetid…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Det er ikke alle som driver innen turisme i Paris som trenger kunder…
  • Det er varmt og mye folk i Paris i juli, men absolutt verdt en tur for det…
  • Menn finner også noe å shoppe på Avenue des Champs-Élysées
  • Å krysse gater i Paris kan være ekstremsport på høyt plan… Fjellklatrere, ta dere et stev…
  • Nå må vi få kjøpt en henger… eller komme oss ut av Frankrike…
  • Disney butikken på Avenue des Champs-Élysées har bare barnestørrelser for menn i allefall… Disappointed…

 

 

Champagne og fransk bondekost

Frokosten begynte med at det kom enda et norsk par ned for å spise – og jammen dukket det ikke opp enda et norsk par. Så vi var tre norske par av 4 mulige – og de var like overrasket da de kom og så en bil med norske skilter stå i gården. Verden er som kjent ikke stor, ei venninne av Eva hadde også vært i Chablis samtidig som oss – dog uten at vi møttes da, men hva har man Facebook til?

Men før vi kom så langt som til frokost hadde vi tatt en dusj, og den dusjen er såpass avanserte at uansett hva Leif skrudde på – for å skru av vannet, kom det vann i alle retninger; ovenfra, fra siden, fra midten etc etc, og det vannet var til en forandring kaldt… Heldigvis kom Eva til unnsetningen…

Nuvel, hva gjør man når man er i champagnedistriktet? Jo man tar selvfølgelig turen til Avenue de Champagne og besøker champagnekjellerne – og de er mange, lange og store…

I kjelleren
I kjelleren

Vi bestemte oss for Moët & Chandon, gikk dit når de åpnet og bestilte en tur til kl. 1100. Som damen sa; Det er best å bestille… Og det er det jo, særlig i turistsesongen og når man vil ha engelsk guiding, men vi fikk som sagt til kl. 1100 og det var jo ikke dårlig. Vi gikk tilbake til hotellet og tok på oss litt mer klær, for temperaturen ligger på rundt 11 grader i champagnekjelleren og det er jo noe kjølig, spesielt nå som man har blitt godt vant… Fordelen med å bo sentralt: det er stort sett 5 min til hotellet uansett hvor du er i byen.

Her står de
Her står de

Vi tok en Grand Vintage 2004 versjon av turen, dvs selve turen er jo lik for alle, forskjellen i pris er hva du skal prøvesmake… Men hva pokker, hvor ofte er det man drikker dyr champagne?

Det er 110 kilometer med champagnekjellere under Épernay og mer enn 200 millioner flasker med champagne som venter på å bli poppet, og i 1950 var det til og med et billøp i huset Mercier – og det uten å knuse en eneste flaske… Vel, vi tok nå gåturen ned 30 meter under bakken i kalkkjellerne/tunellene, de har også tuneller 10 og 20 meter under bakken…

Flasker så langt man kan se
Flasker så langt man kan se

Der fikk vi omvisning og forklaring på hvordan champagnen blir lagd og lagret, for så å avslutte med hvordan den drikkes – og det var her billettene våre kom inn. Vi fikk to svært gode glass med champagne, en hvit og en rosè. Begge var fortreffelige og det bare viser at man må jo bare kjøpe god nok champagne – så liker til og med Leif den.

Etter turen var det tid for lunsj og den tok vi på La Cave à Champagne som ligger rett over gaten for der vi bor. Vi bestilte en regional rett fra Marne-distriktet og det var skikkelig fransk bondekost; poteter, saltkjøtt, grove pølser, kål, løk i ett – og den var tung og mektig, god var den også. Heldigvis kunne vi skylle den ned med? Champagne og det hjalp jo litt…

Etter dette var det jo bare å rusle over gaten for nå var det tid for en liten «time på benken» og vente på at den verste varmen ga seg, som sagt vi begynner å komme inn i rytmen…

Så ble det etter hvert litt mer byvandring og ikke minste en tur i parken hvor vi fant oss en benk i skyggen og betraktet livet, parken og folkene – kort sagt gjøre absolutt ingen ting, vel bortsett fra å spise en stooor italiensk is fra butikken som ligger? Rett utenfor døren vår…

Kveldsmaten tok vi, noe sent på Cook`In. Her blander de fransk og thailandsk mat, og også dette kan trygt anbefales.

Så hva har vi lært i dag da?

  • Nordmenn er overalt…
  • Noen dusjer må man ha sykepleieutdanning med tilleggsutdanning for å kunne håndtere…
  • Champagne er krevende…
  • Det er også /&¤(=?)/& mygg her i Épernay – det er vel champagnen som tiltrekker dem…
  • De sedvanlige hodene som kirken her er utsmykket med er milde og smiler – det må være champagnen som gjør det… Vanligvis er de sinte og ser fryktelig skumle ut…

Litt Champagne kanske?

Ja i dag var det adjø til Chablis, men først litt frokost. Vertinnen vår viste oss hvor hun hadde vært i Norge og jammen hadde hun vært innom Gudvangen og Lærdal, på sin ferd fra Bergen til Hallingdal, verden ikke stor…

Vinmarker i Chablis
Vinmarker i Chablis

Siden vi hadde sen innsjekk Épernay og det ikke er mer enn 2 timers kjøring dit, hadde vi lagt opp til litt program i Chablis før vi reiste videre. Vi begynte med å handle litt vin hos vertskapet, deretter gikk vi på vinsmaking og vinhandling hos Fevre. Iom at den butikken lå på andre siden av gaten, var jo det relativt greit å få unnagjort. Så var det bare å sette seg i bilen og kjøre rundt i distriktet, det gjorde vi i et par timer og rakk også et besøk på vingården til Brocard – et besøk som ble relativt kostbart… Men desto hyggeligere… Nuvel, man er da på ferie, og nå kan ferien gjenoppleves maaaange ganger i løpet av tiden som kommer.

Brocard
Ved innkjøringen tll Brocard

Det er nå spesielt å kjøre rundt mellom alle vinmarkene og der vingårdene ligger tett som hagel…

Etter hvert ble det tid for å sette kursen mot Épernay. Siden vi hadde ekstra god tid la vi inn på TomTom at vi skulle unngå bomstasjoner, dermed kjørte vi utenom alle motorveiene. Det ble dermed en dag i den franske landsbygdas tegn, og hvor mange landsbyer vi kjørte igjennom talte vi ikke, men det var en del…

Rundkjøring på å Eie?
Utsmyking på rundkjøringen på Eie?

Vi har tatt en del bilder av ulike rundkjøringer til ære for Arnt Olav Klippenberg. Nå fikk vi ikke tatt bilde av den utenfor Orange (på N7) som kanskje er noe slikt Arnt Olav tenker seg på Eie? Heldigvis fant vi den på nettet… Men kanskje denne med matjessild eller jomfrusild istedenfor druer?

Utsmyking på rundkjøringen på Eie?
Utsmyking på rundkjøringen på Eie?

Det var også rundkjøringer med vei i gjennom(!), med parkeringsplass på indre del – men uten mulighet til å komme til eller fra, med blomsterbiler,champagneflaske og ikke minste med skog (!) på for å nevne noen… Kort sagt et godt utvalg… Iom at Arnt Olav nettopp har vært i Frankrike, er det jo lett å skjønne hvor inspirasjonen kommer fra…

Vi stoppet i en landsby underveis der vi kjøpte brød hos bakeren og ost på butikken. Dette ble lunsjen i en annen landsby ,der vi fant et sted med benker og rett over gata var huset til Danton – fra den franske revolusjonen.

Nå ja, vi kom etter hvert til Champagnedistriktet som er, ganske riktig, mest kjent for produksjon av champagne. Igjen ble de vidstrakte kornåkrene avløst av endeløse vinranker. Virkelig noe å se frem til… men vi brukt anledningen til å se oss godt om i distriktet, mens vi ennå kjører bil…

Vi hadde forresten et lite stopp underveis for å fotografere en valmueåker i full blomst. Vi stoppet i veikanten og det var ikke en bil i sikte bak oss så langt vi kunne se – og det var laaaangt. Men åpenbart ikke langt nok for franskmannen som kom andre veien og ga tydelig uttrykk for hva han mente om slike turister… Stoppe midt i veien for å fotografere blomster??? Tullinger… Mye kan åpenbart sies med litt godt uttrykt kroppsspråk i 90 kmt…

Da vi nærmet oss stedet vil skulle bo i Épernay, hadde de elskverdig nok sperret av veien vi skulle kjøre på pga veiarbeid og da vi passerte hospitalet for 3 gang , ga vi blaffen i TomTom og kjørte et stykke for å komme ut på andre siden av veiarbeidene. Nå hjalp det selvfølgelig at vi 3 gangen fulgte skiltingen på omkjøringen…

Så kom vi inn på Avenue de Champagne og skjønte at vi virkelig var på rett spor, vi fant et parkeringshus, gikk ut og drakk kaffe, men fant ut at en fullastet norsk feriebil kanskje ikke er så lurt å parkere hvor som helst, det hadde jo vært forsmedelig å måtte ta turen en gang til for å handle all vinen på nytt… Så vi la i vei med TomTom på, og fant frem til området vårt. Etter et par obligatoriske runder i rundkjøringen og noen runder rundt kvartalet, parkerte vi og gikk det siste stykket. Det viste seg at vi hadde passert det flere ganger, men skiltingen er diskret og gaten enveiskjørt med mye trafikk så var ikke bare bare å kjøre langsomt for å se på husene. Vi bor på et B&B som heter L’interface – og det ligger sentralt, virkelig sentralt. Vi fikk nå rom og fikk parkert i gården. Der som andre steder der det er snakk om parkering, har ikke franskmennene kastet bort plassen på dauplass på sidene, men det gikk nå greit. Vi etablerte oss og gikk sporenstreks på byen for å gjøre oss kjent.

Vi vandret byen rundt og var bla innom turistinformasjonen, der de hadde en flott inngang, med en &%#¤ dørstopper midt i… Den var i veien både på vei inn og på vei ut, nesten litt som Hovmesteren og grevinnen…

Etter hvert ble vi litt sultne og fant til slutt et sted der vi kunne få noe å drikke mens vi gjorde litt research for å finne «spise-området» byen. Vi var tydeligvis i feil del av byen, så da var det jo greit å sette seg ned for å gjøre en liten kartstudie, supplert med en liten iPad-oppdatering på Lonely Planet og The Rough Guide for Frankrike. For å komme i rett stemning gikk vi selvfølgelig på champagnen – bare en liten flaske…

Den første aha-opplevelsen var at den restauranten vi holdt på å inn i før vi satte oss ned, var en av de som var anbefalt i guidebøkene. Den andre – og kanskje noe større overraskelsen – var at gaten vi så etter var gaten der vi bor… Joda helt rett… Nå var jo valget enkelt, tilbake til rommet, for så å gå ut på gaten og finne et sted å spise… Og det gjorde vi…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Franske rundkjøringer kommer i alle varianter…
  • Gårdsbesøk i Frankrike er mer krevende enn i Norge…
  • Vi bare MÅ ha en henger…
  • Rundt og rundt er rett og slett bare rundt og rundt…
  • En kartstudie og litt forberedelse kan være greit… Men er for feiginger…
  • Vi får nå alltid mat…