Avreise fra Khmelnytsky, tilbake i Kiev

På veien
På veien

Før jeg avslutter i Khmelnytsky, må jeg ta en liten runde på Khmelnytskiy, Khmelnytskyi, Khmelnytskyj etc etc. Navnet staves på mange forskjellige måter, om jeg forstår det rett har det noe med hvordan du oversetter navn fra kyrillisk til latinske bokstaver. Så jeg går nå for Khmelnytsky, siden OSCE bruker det navnet. Det er jo litt sent å ta det poenget nå, men noen har nok fått med seg akkurat det…

Dagen startet med frokost, var litt spente på akkurat det – dvs om det ville gå i orden for det var mange kokker på mange språk som var involvert i prosessen… Men jo da, frokosten var klar; toast med to egg, kaffe og en pølse. Nok til å komme til Kiev… For som den oppmerksomme leser kanskje har fått med seg, så var det dårlig med stopp på turen til AO… Og jammen hadde jeg ikke klart å kjøpe salte kjeks – og uten paprika…

På veien
På veien

Om frokosten gikk bra, så gikk ikke resten like bra… Ikke så ille da, men det var jo en dårlig start. Bussen skulle komme til vårt hotell først kl 0800 og deretter til den andre hotellet l 0830 Men bussen gikk først til det andre hotellet der de selvfølgelig ikke var ferdig, så da måtte de ta turen til oss for så å ta turen tilbake til det andre hotellet…

Men man skal da ikke klage… for når jeg kom på bussen fikk jeg igjen det kameraet jeg hadde glemt igjen på turen ned, det andre jeg glemte igjen i går på restauranten fikk jeg igjen før vi gikk på bussen. Så nå er jeg klikke-klar…

Et av livet vanskelig valg oppsto på bussen, skulle jeg ta et sete med sikkerhetsbelte eller skulle jeg ta et sete som noget nedsittet – sukk livet er fullt av vanskelig valg… Det ble sikkerhetsbelte…

Ikke mye fjell her...
Ikke mye fjell her…

Og da var det tid for å lese litt, om man da bare hadde hatt brillene… for de var og ble borte. Første teori var at i prosessen med å bytte seter og prøve belter hadde jeg klart å miste dem selv etter mye leting var de ikke å finne. Så jeg avskrev dem og regnet med jeg hadde glemt dem på hotellet eller lagt dem i kofferten som lå i bagasjen. Så da ble det lydbok istedenfor.

Det mest spennende på turen var at vi kjørte forbi Okko bensinstasjon, ikke helt Okka bensinstasjon, men man er da i Ukraina så det må jo være “close enough…” For dere som ikke er inne i lokal-lingoen i Egersund, så er er Egersund også kjent som Okka by… Men som vår tids orakel Wikipedia kan opplyse om i sin engelske versjon: Okka means various things:

It might also refer to:

  • Okka Rau (born 1977), German beach volleyball player
  • Okka Disk, an American jazz record label”

Turen gikk altså greit, ingen “nær døden opplevelse” på denne turen… Og jammen fikk vi oss en tisse og pølsestopp også…

På fly har de flyverter, er det ikke det de heter nå? Her er det bussverter. Egen vertinne som serverte kaffe, te og vann, det har vi ikke hjemme… Og slike viktig person må man ta godt vare på, for da jeg kom ned i resepsjonen og skulle sjekke når bussen går til flyplassen i morgen og trengte briller for å lese oppslaget, ja da tok jeg jo bare brillene på meg brillene som jeg hadde lagt på bordet… Og det gikk litt tid før jeg oppdaget at jeg plutselig hadde to par med briller… Og det var mine briller, begge par! Så da så…

Som dere skjønner er vi nå tilbake i Kiev, på hotel Holiday Inn, etter en busstur på godt og vel 5 timer. Så da gjensto det bare å få seg litt mat, og siden jeg var trøtt, lat og sulten, tok jeg litt romservice… Det fungerte usedvanlig bra, så bra at jeg tror jeg må prøve det flere ganger… Vurderte et øyeblikk å bestille kaffe på romservice bare for å nyte luksusfølelsen…

STO brief
STO brief

Så var det oppsummering og felles briefing og gjennomgang og oppsummering for samtlige STO’er med påfølgende mottakelse. Ikke noe spesielt der, men en god gjennomgang av hva som har blitt gjort, funn og resultater og ikke minst en del gullkorn fra rapportene som har kommet inn. Og alle klappet og jublet for e-pen, den var en suksess!!!

Men alt er ikke ferdig ennå, jeg må jo også skrive rapport til NORDEM, den skal være ferdig til de-briefen på fredag. Og det nytter jo ikke å komme hjem med blogg fra hver dag og prøve seg på at “jeg hadde ikke tid til å skrive rapporten.” Tror ikke helt de går på den…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Bussturer kan være kjedelige også, og det er faktisk ganske ok…
  • Briller og kameraer, alt som skal passes på… Spent på om jeg har med meg selv hjem…
  • Livet er fullt av vanskelige valg…
  • Bussverter er “gull”…
  • Mottakelse er jo kun et penere ord for fest… Men greit var det jo uansett…
  • Synd å være så mett at man ikke kan bruke romservice en gang til…
  • Ting ordner seg etterhvert…

Vi trapper ned og oppsummerer.

På markedet
På markedet

Da er vi på nedtrapping, men vi er ikke helt ferdig ennå. Vi har vært innom DEC’en for å se sjekke status og observere opptelling og protokollarbeid, og få kopier av protokollen. De var fortsatt ikke helt ferdig, men jobbet med saken.

Utover dette ble det litt tid til overs som ble brukt til å se seg om i byen, det har jo ikke vært så mye tid til dette. Vi var innom noen antikvitetsbutikker, et lokalt marked, fikk oss mat, kaffe mm.

På markedet
På markedet

Og så var det også tid for å ordne med det administrative, betale tolk og sjåfør, hotell mm. Det var et poeng å betale hotellet før vi ga slipp på tolken vår… du vet jo aldri om du trenger hjelp. Hotellet ble betalt og det var for 4 netter i en suite, med stort bad, eget soverom, liten stue og gjestetoalett, for ikke å glemmes skohorn, nattbordslampe og reserve-nattbordslampe med batterier. Og prisen? Tja ikke veldig avskrekkende… litt over tusen norske kroner… Det kan man jo leve med, selv om jeg ikke skal betale det selv…

Tolk og sjåfør ble også betalt, 70 Euro pr dag og det er ganske godt betalt – ut i fra et lokalt perspektiv der en lærer får omtrent det samme i månedslønn som jeg betalte for 4 hotellnetter, ca 122 Euro.

På markedet
På markedet

Så var det også tid for de-brief av teamet. Både vi STO’ene, tolk og sjåfør fikk en de-brief av langtidsobservatørene (LTO’ene) på hele oppholdet i Khmelnitskyi, deretter leverte vi inn utstyret; lokale mobiltelefoner, smartelefon med skannepenn og ikke minst OSCE-merkene som ble brukt på bilen. Sistnevnte er viktig slik at det ikke kjører rundt biler merket med OSCE – og som slett ikke er i oppdrag for OSCE.

Jeg måtte ta en tur ekstra da vi ikke var klar over at vi også måtte levere utstyret – og det fikk litt uventede konsekvenser… Ned til LTO-kontoret fikk jeg haik med et av de andre teamene – og så skulle jeg møte resten av teamet på en lokal kafe.  Vel, for å si det sånn og gjøre en lang historie kort… Det ble en del byvandring… Jeg var jo ikke helt “lost”, men de andre klarte jeg aldri å finne… Og vi hadde jo levert inn de lokale mobiltelefonene…

På marked
På marked

Så hva gjør man da? Jo da, prøver å nytte høvet til litt shopping… Nå hadde jeg tenkt å kjøpe noen sjal, men etter å ha forsøkt dette på egenhånd… en en gardinbutikk… ga jeg opp akkurat det prosjektet… og fant etterhvert tilbake på hotellet. Med en suvenir og litt mat til frokost, men uten noen sjal…

Deretter var det tid for STO-debriefinge der LTO’ene gikk gjennom situasjonen for hele området vårt sammen med alle teamene. Dette ble fulgt opp med litt diskusjon og erfaringsutveksling og så var det tid for en fellesmiddag for alle teamene; STO’er, tolker og sjåfører.

De kan dette med å utsmykke kirker
De kan dette med å utsmykke kirker

Men det ble en tidlig kveld, det var litt pakking mm som måtte ordnes og vi skulle være klar til avreise kl 0800. Nå klarte de å få ordnet med frokost allikevel til kl. 0715, restauranten der vi spiser frokost åpnet kun for oss. “Me like”…

Alt i alt en rolig og behagelig dag.

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Det er ikke bare hjemme at sluttføring av valgprotokoller kan ta tid…
  • Mattilsynet i Norge hadde gått amok om det hadde vært her, hvordan overlever de mon tro her? For de gjør jo det…
  • Fint å vandre litt rundt i Khmelnytskyi…
  • Det var verdt å betale noen kroner ekstra for en suite…
  • Hotellpriser i Khmelnytskyi er ikke som i Norge…
  • IKKE gå fra kameraet når du går fra restauranten… Det holder jo å legge det igjen en gang – på bussen…

E-dag +1

Det telles fortsatt i DEC
Det telles fortsatt i DEC, her en omtelling.

Ja dagen i dag er enkel…

Tilbake på hotellet og i bingen kl. 0900. Soving til 1400.

En bedre frokost, filet mignon til frokost.

Fikse opp i bredbåndet der kvoten hadde blitt brukt opp…

Det stemmesedlene kom i...
Det stemmesedlene kom i… Litt mer enn et par sekker…

Besøk til DEC’en for å observere en tid der de fortsatt holder på å telle, kontrollere og klargjøre sine protokoller.

En kaffe med noko attåt…

Så hva har jeg lært i dag da?

    En 26 timers økt er lenge…De har god sjokolade her også. Ikke for det at jeg har spist noe slikt…Det tar tid å ferdigstille valget her også, ikke bare hjemme i “Okka by”…

E-dag

Da var dagen her, E-dag som står for Election day. Det skal velges representanter til Verkhovna Rada som er Ukrainas parlament. Det er et mixed proporsjonalt-flertallsvalg der det velges 225 representanter ut i partilister og der listene får mandater etter hvor mange stemmer de får på landsbasis, dvs hele landet er en valgkrets, med en sperregrense på 5%.I tillegg velges det 225 representanter som blir valgt i flertallskrester der den som får fleste stemmer, vinner mandatet.

Valglokale
Valglokale

Vi må være på plass i god tid før valglokalene åpner, bla for å se hvordan stemmestyret i valglokalet organiserer seg, forsegler valgurner, henter frem stemmesedler mm.

Her som i de fleste stedene i verden utstedes det like mange stemmesedler som velgere, mer eller mindre. Dette i motsetning til Norge der det trykkes opp mange millioner stemmesedler og da mener jeg svært mange. Det er da også noe av det som sjokker utlendinger mest ved valg i Norge. Nuvel, tilbake til Ukraina…

Vi var på plass i vårt valglokale 0715, det var heldigvis kort vei for oss på en kjølig dag med minus 6, men sol – “okke som” – da var vi igang. I valglokalet var det gjennomgang av formaliteter, synging av den ukrainske nasjonalsang mm. Deretter ble alle urnene inspisert av alle parter; stemmestyre – som består av ulike partier, valgobservatører fra partiene og oss da som internasjonale valgobservatører, deretter ble urnene forseglet. Så ble stemmesedlene funnet frem etter at alle i tur og orden hadde inspisert forseglingen på safen/jernskapet – som også har hatt politivakt siden stemmesedlene kom på plass.

Full aktivitet
Full aktivitet

For å rapportere bruker vi egne skjema som vi skal fylle ut og sende inn, etter å ha tilbrakt minimum 30-40 minutter i hvert enkelte valglokale. Det er også egne skjema for åpning, lukking og opptelling, tabulering i distriksvalgkomisjonen (District Election Commissions (DECs) og egne rapporter for å rapportere det som ikke får plass i en avkryssing. Alle disse skjemaene må jo sendes inn og det er her den fantastiske epennen kommer inn, som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost. Dette var enkelt og greit, dvs rett og slett fantastisk – noe de av oss om har måtte planlegge med fax’er og at det det medfører smertefullt er klar over. Skriv som vanlig, kryss av for send og vips så var det gjort…

PEC - stemmesedler
PEC – stemmesedler

Så hva gjør du så når du kommer til et valglokale? Jo først ser man situasjonen noe ann utenfor lokalet, det kan ligge mye informasjon i å bare se på hva som foregår utenfor og i området rundt. Deretter er det inn og først presentere seg for leder av PEC’en – som står for Precinct Election Commission (PEC) som er stemmestyret i det enkelte valglokale. Fortelle hvem vi er, hvorfor vi er her, at det er etter invitasjon av landets myndigheter og hva vi skal gjøre. Deretter hilser man på øvrige medlemmer, litt avhengig av om de har tid, vi skal jo forstyrre minst mulig.

Så hilser man og snakker med andre valgobservatører, det er ofte slike enten fra ulike organisasjoner eller fra partiene. Man ser seg litt rundt, ser på forsegling, manntallet der velgeren skal signere og ser etter mange like underskrifter, organisering, sammensetning av PEC’en både når det gjelder kjønn og parti, er det folk som ikke skal være der, som f.eks politi og sikkerhetsstyrker eller “hjelpsomme personer” av ulik kategori mm.

Valglokale 2
Valglokale 2

Og minst setter man seg ned og observerer hvordan stemmegivningen skjer; følger de reglene om identifikasjon, signering, stemmegivning, hemmelig valg etc etc. Og for at man skal få med seg noe, er man gjerne i et valglokale i minst 30-40 minutter, noen ganger kommer man også tilbake dersom det er forhold som man kanskje ønsker å følge opp. Vi setter oss ned der hvor det er satt av plass til observatørene. Seansen avsluttes med å skrive rapport i bilen der vi i fred og ro kan oppsummere.

Noen ting som er dødssynd, og det er å begynne å “tukle med ting”, plutselig bli en rådgiver eller gi uttrykk for politiske meninger/sympatier. Vi er der kun for å observere og rapportere inn til våre ledd – og ikke til andre som f.eks som har har hatt besøk, distriksvalgkommisjonen, partiene, media etc etc…

Og sånn går nå dagen, kun avbrutt av kjøring til nye valglokaler og noen mat- og kaffepauser underveis.

Her var det litt å telle
Her var det litt å telle

Så når dagen nærmere seg slutten innfinner man seg i det valglokalet der hvor man skal overvåke opptellingen. Det er vanlig at man når valglokalet stenger slipper ingen andre inn, så er du for sent, ja da er du for sen…

Man har da lært litt og det er at mat og varme klær har du med deg inn. Det nytter ikke at de ligger ute i bilen… Det er som regel kaldt i slike tellelokaler, særlig når solen forsvinner, kvelden kommer og natten tar over. Og kaldt var det også her. Lokalet var stort, meget stort, og når varmen ble skrudd av automatisk, ikke at noen nok hadde skrudd den på uansett, ja da ble det mildest talt kjølig… Så silkeundertøy, genser og varm jakke er uunnværlig på en valgopptelling – og det gjelder for de fleste stedene i verden…

Igjen er det å observere forberede PEC’en forberedelser og ikke minst selve opptellingen. Og dette kan ta tid…

Her er slik at det var to valg, og hvor begge stemmesedlene har en kvitteringsdel som må rives av og der velgeren må signere på denne. Så når opptellingen begynner må følgende telles:

  • Hvor mange underskrifter som er i manntallet.
  • Hvor mange ledige linjer i manntallet.
  • Antallet kvitteringsdeler for det proposjonale valget for de nasjonale partiene.
  • Antallet kvitteringsdeler for valget der det velges regionale kandidater.
  • Antallet ubrukte stemmesedler det proposjonale valget.
  • Antallet ubrukte stemmesedler kandiatvalget.
  • Antallet mottatte stemmesedler det proposjonale valget.
  • Antallet mottatte stemmesedler kandiatvalget.
  • Antallet stemmesedler mottatt i hjemmestemming.
Ubrukte stemmesedler
Ubrukte stemmesedler

Alle brukte stemmesedler må merkes ved at et hjørne klippes av før de pakkes og forsegles.

Når antallet er klart for hver kategori, skal stemmene på den enkelte kandidat og det enkelte parti fordeles gjøres ved å fordele en og en seddel der partinavn eller kandidatnavn leses høyt, og tilslutt skal alle disse også telles opp.

Alt dette gjøres ved at man teller en og en kategori og en og en stemmeseddel slik at alle kan se alt, med andre ord pågår det kun en telling i lokalet til en hver tid.

Så du aner kanskje at dette er en tidkrevende prosess… og ja det er det… For oss nordmenn kan det jo ikke skje valgfusk i Norge, det er jo helt utenkelig… Men mange valglovverk er utarbeidet med bakgrunn i helt andre tradisjoner og helt annen historikk og da blir jo kontrollmulighetene svært viktige, ikke minst for å være tillitsskapende.

Alt må også pakkes hver for seg, en pakke for hver kategori, så det blir jo en del pakker…

Protokollskriving
Protokollskriving

Når all tellingen er ferdig, skal det skrives protokoller og det gjøres manuelt. Her var det ingen protokoll kunne kopieres i nødvendig antall nei… Det blir jo en hel det protokoller iom at det skal sendes protokoller sammen med stemmesedlene til DEC’en, og så har alle representantene i PEC’en og alle observatørene også  krav på et eksemplar, og så skal det jo også slås opp et eksemplar utenfor valglokalet. Og alle protokollene kan jo først fylles ut etter at alle tallene stemmer… At man tar protokoller alvorlig vises av det forhold at vi faktisk formelt må kvittere for vårt eksemplar…

Så dette tok tid, og all den tid vi hadde en PEC-leder som tok sin oppgave alvorlig, at det var internasjonale observatører tilstede førte antagelig ikke at det ble mindre fokus på å gjøre dette helt etter boken… Jeg vet iallefall hvordan jeg ville ha reagert om jeg fikk OSCE på besøk hos oss.

DEC tar i mot og leser opp resultatene
DEC tar i mot og leser opp resultatenes

Så etter mye telling og etter mye protokollskriving, ankom vi DEC’en kl. 0725… Der var det som det alltid er, laaaang kø. Det blir jo gjerne det når alle skal leveres alt mer eller mindre samtidig og alt skal sjekkes og kontrolleres før det tas i mot. Og var ikke “ting og tang” i orden, var de nådeløse, rett hjem og fiks opp! At dette kunne oppleves som ekstremt kjipt er vel ingen stor overraskelse, særlig ikke når noen hadde ventet i 4-5 timer…

Vår PEC var heldig, siden de hadde med seg OSCE-observatører ble de sendt rett inn, dette til, la oss bare si det sånn at det skjedde ikke til vill jubel fra de som hadde ventet i timevis… Det var vel kanskje ikke helt rett, men vi skal jo ikke påvirke, kun observere… Og noen ganger er jo akkurat det mer behagelig enn andre ganger, noe jeg jo innrømme for meg selv – der klokken var 0725 og vi hadde holdt det gående i godt over 26 timer…

PEC’en vår hadde åpenbart brukt tiden godt, for alt ble godkjent for innlevering og våre PEC’medlemmer kunne gledesstrålende reise hjem til bingen sin. Og etter at vi hadde observert litt i DEC’en  og vi til våre…

Hvis det er noen som lurer på resultater og hvordan det gikk, så finnes der mer om dette i den foreløpig rapporten fra OSCE som ble publisert i dag: This Statement of Preliminary Findings and Conclusions is the result of a common endeavour involving the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (OSCE/ODIHR), the OSCE Parliamentary Assembly (OSCE PA), the Parliamentary Assembly of the Council of Europe (PACE), the European Parliament (EP) and the NATO Parliamentary Assembly (NATO PA).

Så hva har jeg lært i dag da?

  • En valgdag er lang, enten den er her eller hjemme…
  • Det er litt luksus å være en en by der du stadig passerer hotellet…
  • Mitt svarte silkeundertøy er uunværlig…
  • Forbannet være all automatisk temperaturstyring som skrur av varmen uten tanke på de som skal telle hele natten…
  • Det er alltid mulig å skrive en protokoll til…
  • Det er litt greit av og til å være priviligert og kunne passere en 4-5 timers kø…
  • Ja da, jeg vet at jeg har jukset litt på datoen for publisering…

Dagen før E-dagen i Khmelnytskyi

Ikke alle er opptatt av valget...
Ikke alle er opptatt av valget…

Man var da noe spent da man gikk til frokost i dag… men alle negative spådommer ble gjort til skamme. Frokostrommet var et annet enn i går, mindre og dermed også varmere… Kaffe i stor – vanlig – kopp fra en kaffemaskin, , spørsmål hva man ville ha til frokost fra en engelsktalende ung dame – og det smakte også. Så da så, og det var også strålende vær ute med sol, ingen vind og 2 minus. Siste problem ble kvittert ut da jeg fant ut av hvordan heis nr. 2 virket – du måtte trykke på en ekstra knapp, og da dere, ja da var livet ganske godt… Og bedre ble det…

Typisk bygård
Typisk bygård

Resten av dagen gikk stort sett med til å finne valglokaler, noe som ikke er spesielt vanskelig en en by der vi har relativt korte avstander, lokalkjent sjåfør, lokalkjent tolk og i tillegg GPS, så dette har gått ganske greit. Det gikk vel egentlig også langt bedre enn det…

Stort sett hele dagen fordi, vi måtte jo ha en kaffepause og lunch. Da programmet var klart, var det faktisk også rom for en liten tur innom et marked på vei til en antikvitetsbutikk, noe som min teammate har spesiell interesse for. Problemet er jo bare at det er begrenset med hva man kan kjøpe fordi det her som i de fleste andre land kreves tillatelse for å ta ut gamle ting av landet. Men de hadde da noe nytt også, selv om ikke alt er håndbagasje…

Fargene viser hvor konsekvensene var størst
Fargene viser hvor flest mennesker sultet ihjel

Deretter ble den en tur til Medzhybizh, noe LTO’ene våre hadde anbefalt. Der var vi innom Medzhybizh Fortet. Her er det et lite museum m fortet mm, men ikke minst et museum tilegnet ofrene for Holodomor. Dette er en hungerkatastrofe der millioner av ukrainere døde som et resultat av Stalins tvangskollektivisering og terror. Å ta en tur innom et slikt sted gjør inntrykk, dypt inntrykk.

Da vi skulle gå ut var det på vei inn en hel delegasjon av amerikanske Hasidiske jøder som ville inn, men som ikke ville betale fordi det er sabatt og da kan de ikke røre penger… så enden på visa var at de snudde og gikk. Ja ja, livet gir mange merkelig utfordringer…

Medzhybizh Fort 2
Medzhybizh Fort

Hasidism er viktig for disse konservative jødene fordi den viktigste rabbi fra Medzyhbizh var Rabbi Israel ben Eliezer Baal Shem Tov “Besht” (1698–1760), og han var grunnleggeren av  Hasidism. Han bodde i Medzhybizh fra omtrent 1742 til han døde i 1760 og han er gravlagt på den gamle jødiske kirkegården i Medzhybizh. Dette området har hatt et rikt jødisk samfunn, men ulike pogromer og sist men ikke minst nazistenes folkemord, har redusert dette drastisk.

Så som dere ser, det har blitt litt tid til noe kultur også, og det er faktisk ganske viktig å få med seg slike ting som dette om man skal forstå et område, en nasjon og forskjellige folkeslag.

Kjøp i løsvekt
Kjøp i løsvekt

Dagen ble avsluttet med litt handling til morgendagen slik at vi kan ha litt mat til frokost da vi står opp før frokosten åpner her på hotellet og det er alltid greit å ha med seg litt mat mm da det vil bli en laaang dag i morgen. Det blir overvåking av åpning av et valglokale, stemmegivning gjennom dagen, opptelling ute i et valglokale, samt sammenstiling av resultatene i DEC’en. Og spesielt det siste kan og vil ta lang tid, så vi får se når vi “treffer bingen” natt til søndag.

Derfor blir det en tidlig kveld i dag…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Valgforberedelser er valgforberedelser, enten det er i Norge eller Ukraina.
  • Når man skal kjøpe vann og ikke vil ha med kullsyre, er det utrolig greit å spørre tolken om hjelp – da blir det faktisk helt rett også…
  • De har jammen paprika i mye rart her…
  • Nest gang jeg skal ha noe som det kan være paprika i, spør jeg tolken om hjelp…
  • Jeg lærer etterhvert…
  • Ikke minst at det ikke er hver dag jeg lærer så veldig mye, det må jo være noen slike dager også…
  • Får bare håpe at jeg ikke kan oppsummere morgendagen med at jeg har lært maaaasssse i morgen… I hvertfall ikke “på den harde måten”…

 

Litt mat kanskje
Gatemat…
Krydder
Krydder og litt annet også…
En-mannsteatret
En-mannsteatret i byen
Krigen holdes i hevd på skolen
Krigen holdes i hevd på skolen
Til trappen hjemme...
Til trappen hjemme…

 

 

Ikke helt som kirkegården hjemme
Ikke helt som kirkegården hjemme

 

Medzhybizh Fort
Medzhybizh Fort
Litt mangel på vedlikehold
Litt mangel på vedlikehold

Igang for alvor

Dagen startet med litt på og av – frem til vekkeklokken ringte… Jeg fikk for øvrig spørsmål om det var halm i madrassen, tror ikke det var plass til det på de 1,5 cm som madrassen fylte – og så tror jeg at jeg ville ha kjent hvert enkelt strå…

Nuvel, jeg tok nå sjansen på å dusje, var ikke helt sikker på belegget i badekaret, men men dusjen fungert da i allefall, det var verre med toalettet, men skitt au… bokstavelig talt… Det var en del stemning hos STO’ene for å bytte hotell, og den stemningen endret seg ikke til det bedre da vi kom til frokost og det ble dekket på til en og en, alle etterhvert fikk servert to egg med toast og en liten kaffe – uten mulighet til påfyll…

Etter frokost startet vi med en lokal inn-brief av LTO’ene som tok for seg en orientering om området, både politisk, geografisk og demografisk. Rapportering ble gjennomgått, praktiske forhold, sikkerhetsrapportering og så ble valgdagen gjennomgått i detalj. Også her finnes varianten av at det er flere kandidater med samme navn. Hva det er? Jo da, det ville som at det plutselig ble 7 ordførerkandidater som alle het Fabian Stang i Oslo, hvorav 6 hadde tatt navnet av “ulike årsaker” som f.eks kanskje å skape litt problemer og ta stemmer fra den Fabian Stang som har hett det hele livet. Alt tok utgangspunkt i den regionale briefing pack’en som LT’ene utarbeider og i tillegg fordeler til alle STO’team.

Og til slutt ble hotellet tatt opp. Det viste seg at de hadde bestilt de billigste rommene som var å få, noe de jo unektelig også bar preg av… Dette har sammenheng med at det er en hel del ulike måter å få dekket utgiftene på. Noen får dekket bosted etter regning, andre får et beløp pr. dag til bolig, noen får et beløp til kost og losji, mens andre kun får et beløp til absolutt alle utgifter. Derfor er det mange som vil bruke minst mulig på mest mulig.

 

Legg merke til dopapiret...
Legg merke til dopapiret på gjestetoalettet…

Nå viste det seg etterhvert at det var flere andre muligheter til en meget rimelig pengesum, bare en eller to etasjer opp. Så nå har jeg flyttet fra 60-tallet til 2010-tallet, har gjestetoalett som er større enn det forrige toalettet – og ikke minst et toalett som virker, noe som jo absolutt er en stor fordel… Og enten dere tror det eller ikke, jeg har jammen også skikkelig dopapir som bokstavelig føles hjemmelig og – ikke som sandpapir av typen P40-60… Og når madrassen er skikkelig, sengen ikke knirker og det til og med er nattbordslampe, ja da er livet godt dere… Jeg har forresten til og med fått et skilt på rommet med “Thank You for not-smoking” og et askebeger…

Soverommet med bad
Soverommet med bad

Vel utfordringen med frokost består, men den løses med et god bestilling. Manglende varme i matsalen med silkeundertøy og “kosejakke”.

Hele hotellproblematikken viser bare at det gjelder å puste gjennom nesen og ikke fyre seg opp til de store høyder før man faktisk ser om det er nødvendig. For hotellet var det åpenbart også en utfordring å bytte rom, men etter en del frem og tilbake gikk det seg til.

Helt greit...
Helt greit…

Hotellet har forresten også en utfordring med sin web-side, for de skal ha en; det er bare det at meldingen som kommer opp sier: “Account disabled by server administrator.” Kanskje de ikke har hatt råd til å betale regningen?

Det har forresten begynt å snø, så vi er litt spent på været. Snø, slaps og kuldegrader kan være en spesiell cocktail i et land der normer for både bilkjøring og vinterdekkk nok er noe annerledes enn i Norge… for å si det pent…

Så har vi fått sjåfør og tolk. Så deler av formiddagen gikk med til å  gjennomgå og skrive kontrakt med dem, for kontrakten og betalingen gjøres med STO’ene. Code of Conduct, arbeidsmetodikk og forventninger må også gjennomgås, ikke minst når det gjelder bilkjøring. Vi skal jo jobbe som et team og kommer til å bruke mye tid sammen; både i bilen, i måltider og i valglokaler, og med 4 ulike personer, kulturer, erfaring mm kan man jo unngå en del krøll med å bruke litt tid på dette.

Noen valglokaler er mer standsmessig enn andre...
Noen valglokaler er mer standsmessig enn andre…

Da alle formalitetene var unnagjort, var det tid for å komme i gang med oppdraget. Første punkt på agendaen er å besøke DEC’en eller District Election Commision’en. Det er de som styrer valget i det enkelte distriktet og man begynner alltid der. Ikke bare fordi det er god folkeskikk å ha en høflighetsvisit når man skal begynne å jobbe i andres områder.  En kunne fortelle om et oppdrag der de måtte ta den regionale briefen på fortauet fordi det bestilte konferanserommet plutselig hadde blitt oppdatt – det viste seg at en person hadde blitt fornærmet over manglende høflighet og hadde fortalt dette til hotellet. Og all den tid valgobservatørene skulle reise etter kort tid og vedkommende som var blitt sær fortsatt skulle være der, noe hotellet også skulle, så var valget åpenbart enkelt da misnøyen ble videreformidlet til hotellet…

Men besøket er også viktig for å få informasjon om ulike forhold og knytte kontakt, det skal jo også være valgobservatører i DEC’en under hele opptellingen da det er der alt valgmateriellet leveres etter at opptelligen er ferdig ute i valglokalene.

Også her henges det opp kandidatlister
Også her henges det opp kandidatlister

Da dette var gjort og lunsjen unnagjort, var neste punkt å lokalisere valglokalene. Da tar man turen rundt slik at man vet hvor de er på valgdagen. Samtidig tar man gjerne en tur innom og snakker med stemmestyrene, både for å få informasjon og for å vise oss frem, og ikke minst for å få en føling med stemningen; avslappet eller spent, kontroll eller kaos, hyggelig, likegyldig, forventningsfull eller fientlig?

Og det ble jammen litt tid til å få et ukrainsk dataabonnement som går rett inn i “mini-ruteren” slik at man har nettilgang til en overkommelig pris. Det er jo ikke akkurat et alternativ å laste ned til 50,- pr. MB…

Og om at det nå var blitt mørkt og vi var godt i rute, så gjensto det bare litt handling av mat og ekstra pålegg (til frokosten…), før sjåfør og tolk ta fri for kvelden.

Å ja, jeg glemte at vi også fikk tid til en kaffe i en lokal sjokoladebutikk som lager sjokoladen her lokalt, også det var verdt et besøk. Som andelseier i Egersund Chokoladefabrikk, må man jo vise en viss interesse for slikt når man er på tur… Nå tviler jeg nå på at de lokale eierne tar sitt utbytte ut i sjokolade slik som det er i Egersund…

Og da ble dagen rundet av med en sen middag, ja bokstavelig talt sen middag da vi faktisk måtte vente svært laaaang tid på maten….) og forberedelser til morgendagen som kommer til å gå med til å finne enda flere valglokaler og planlegge valgdagen; hvor skal vi starte og hvor skal vi slutte. Og for ikke å glemme innsjekk til LTO’ene slik at de vet at vi er kommet tilbake på hotellet og litt utfyllende kontaktrapportering til NORDEM slik at de også har kontroll på meg.

Og hva har jeg lært i dag da?

  •  Det kunne alltid ha vært verre…
  • Pust gjennom nesen…
  • Silkeundertøy er bare herlig…
  • Det er forskjell på fattig og rik, også når det gjelder dopapir… Rent faktisk som P40-60 og P14000-…
  • Å bytte hotellrom kan gjøres enkelt eller byråkraaaaatiiiisk….
  • Eget ukrainsk simkort er bra, og enda bedre om du ikke legger det igjen på gulvet i butikken der du kjøpte det…
  • Vann med kullsyre er ikke greit å pusse tennene med – og heller ikke til å lage kaffe med…
  • Alle vannflasker ser like ut…
  • Å få til en vettug samtale med en resepsjonist som vil ha deg til å betale for en overnattning på et rom når du skal bo på et annet rom resten av tiden og når vedkommende “ikke skjønner bæret” engelsk og jeg “ikke skjønner bæret” ukrainsk, kan være en – utfordring…
  • Telefontolking fungerer fortsatt  upåklagelig…

 

På plass i Khmelnytskyi City

Jeg får vel begynne med det jeg oppdaget i går etter at jeg hadde skrevet ferdig. Vann med kullsyre er ikke spesielt greit å pusse tennene med… det skummer noe aldeles mektig…

Kosejakka
Denne har gitt meg mye glede – og varme..

I går så jeg på BBC at det kom en kald vind fra Sibir, og den værmeldingen stemmer godt. Det var godt og kjølig i dag morges, og vinden gjorde det rett og slett kaldt. Jeg er virkelig glad for min militære grønne “kosejakke”, den har gitt meg mye glede før – og jeg er ganske sikker på at den kommer til å gjøre det nå også! Silkeundertøyet mitt skal også komme til nytte…

Og i dag morgen? Ingen kø i utsjekkingen, den var i går… Kø var det derimot for å komme ned. De to heisene er relativt små og når alle har store koffert med seg og skal ned samtidig, tok det tid. Jeg tok meg imidlertid tid til å lære ei som nesten hadde gitt opp, et lite tricks. Ta heisen opp og bli med ned…Greit nok at du må stoppe på alle etasjene ned, men du kommer i allefall ned…

I dag har vi hatt briefing del 2. Der har vi blitt briefet opp på valgprosedyrer og rapporteringen. En ting er sikkert, dette med valgprotokoller er helt lik her som i Norge, en liten utfordring for de som ikke driver med dette til vanlig…

Rapporteringen vil jo nå skje via e-pen som jeg nevnte i går, i dag var det gjennomgang av skjemaene som vi skal bruke slik at alle får en lik forståelse på hva og hvordan vi rapporterer. Dagens høydepunkt var absolutt da vi fikk presentert ulike eksempler på hva som har blitt rapportert inn i ulike valg i ulike deler av verden.

Det kan vel trygt sies at ikke alle eksemplene var like relevante når det gjelder hva som foregår ute i felten på en valgdag; f.eks denne: “Velgeren hadde med seg en hund inn i valgavlukket. Hundet bjeffet.” Okei, og så da??? Det litt mer alvorlige eksemplet var at noen team ved et valg systematisk rapporterte om “ballot stuffing” – dvs at noen legger bunker på bunker med stemmesedler i urnen. Samtidig rapporterte de at gjennomføringen var meget god og god… Det viste seg at de ikke helt hadde forstått dette med begrepet og rapporterte at den enkelte velger ikke la sin stemmeseddel i valgurnen, men stuffet sin stemmeseddel i valgurnen – altså “ballot stuffing”… Dette er jo en av grunnene til at vi har denne felles briefingen.

Det som var interessant var jo eksemplene på at valgobservasjon faktisk virker. Det er i en del valg en klar trend at opposisjonen systematisk får bedre valgresultater i de valglokalene der det blir gjennomført valgobservasjon. Interessant var også eksemplet på et valg der OSCE kunne anslå en ekstremt mindre valgdeltakelse enn det landets myndigheter rapporterte, dette basert på valgdeltakelse som observatørene rapporterte inn gjennom hele dagen.

Ellers hadde vi posisjonert oss bedre i salen i dag, så vi var godt i gang med å spise lunsjen vår før salen var halvtom… Det gjorde litt opp for å går…

Ellers fikk jeg meg en liten tur på et lokalt marked og skulle så gjerne ha vist dere noen bilder som jeg tok der… bare jeg får igjen kameraet som hadde blitt liggende igjen på bussen. (Arggg “¤%/?#¤”£$) Men de har ringt slik at jeg får det tilbake.

Rommet
Og denne sengen knirker…

Bussturen til Khmelnyskyi tok noen timer. Vi reiste kl 1500 og var fremme 2115. Helt grei busstur bortsett fra at jeg gikk glipp av en forbikjøring, dvs bussen skulle kjøre forbi en lastebil, noe som ble litt ugreit da det kom en lastebil i mot… Hvorfor jeg gikk glipp av det? Jeg hørte på lydbok og sov stort sett mesteparten av tiden… Det eneste som var litt ugreit, var at vi ikke fikk noen matstopp underveis. Det ble gjort forsøk på det, men der hadde de ikke mat… Heldigvis fikk vi oss mat da vi kom frem, en svinekotelett og en øl til godt under kr. 50,-…

Telefon
Lenge siden jeg så en slik telefon…

Jeg bor nå på hotel Eneida her i Khmelnytskyi City, ikke helt samme standard som i Kiev. Det ble vel pusset opp en gang på 60-tallet…, men men det er fortsatt over en militære standard som jeg av og til må ta til takke med når jeg er ute på dette… Heisene her er i allefall av god gammel standard som jeg kjenner igjen fra Georgia, plass til to og en koffert… Hotellet finnes for øvrig ikke på Tripadvisor og har heller ingen nettside…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Ikke kjøp vann med kullsyre om du ikke skal skumme tennene…
  • Kosejakke er bra, men silkeundertøy er heller ikke å forakte…
  • Valgprotokoller er valgprotokoller overalt i verden…
  • Det kan være greit å være enig om begrepene og hva som bør rapporteres…
  • Valgobservasjon virker!!!
  • IKKE legg igjen kameraet!!! (Arggg “¤%/?#¤”£$ og litt mer arggg, samt litt “¤%/?#¤”£$)
  • Dette kommer til å bli kjølig…
  • Her er det flatt…
Badet
Ikke helt siste VVS-mote…
Badekaret
Badekaret, er litt usikker på belegget…
Kjøleskap
Man har da kjøleskap…

STO-briefing dag 1 – Kiev

Da er vi i gangDa er vi i gang med å bli briefen opp av OSCE. Det har vært gode briefinger på politisk situasjon, partiene, sentrale topkandidater, valgsystem, valglovgivning, økonomi og administrasjon, mediasituasjon og sikkerhetssituasjonen.

Når det gjelder sistnevnte er det forresten ikke lov å reise til Tsjernobyl – om vi skulle ha lyst og ikke minst tid til det (noe vi for øvrig ikke har…). Men det arrangeres faktisk turistturer dit – jo da helt sant…

the National Palace of Arts “Ukraine”
the National Palace of Arts “Ukraine” med reklame…

Vi har briefene i et kultursenter der det er god plass selv med over 600 korttidsobservatører, + antagelig 100 i tillegg til oss STO’er.Bygget er i tradisjonell Sovjet-stil og jeg kan levende se for meg partikongressene bli holdt her, nå brukes det vel mest til kultur og det er da kleskoder for slikt!

Om briefene var gode, så var lunsjen ikke akkurat en høydar. Ja da, jeg vet at jeg er opptatt av maten, men som dere vet;  God mat – god tur, dårlig mat – dårlig tur… Og dere kan jo bar bytte ut tur med møte, øvelse, familiesammenkomst, ferie, fest etc etc, bare for å nevne noe om dere ikke skjønner hva jeg mener. Og Arbeiderpartiveteranene i kommunestyret vet meget godt hva jeg snakker om, de hadde for en del år siden gruppemøte først, mens alle andre spiste først… De husker fremdeles “DET” møtet da de ikke fikk noe mat…

Lunsjen
Lunsjen

Nuvel tilbake til lunsjen! Ute i foajéen var det masse av bord der du kunne stå og spise, helt greit. På bordene sto også ulik mat i mindre porsjoner sånn som pålegg, salat, ost etc etc, også helt greit.

Vel hva var da ikke greit? Jo da, da vi kom ut var det fullt over alt og der det var mulig å “musle inn” var det enten ikke mat igjen eller ingen tallerken/bestikk. Det var ikke helt greit. At det var vanskelig å ikke finne noe av delene var heller ikke greit, overhodet ikke. Etterhvert fant man jo litt her og der, ikke minst i etasjen over der det var noe bedre, men kun noe… Og så da alle trodde at nå var vi ferdige og mange hadde gått iom at vi hadde lang lunsjpause, kom det kyllig på spyd med ris og en annen varmrett… Så man ble da mett til slutt. Nå kan situasjonen ha sammenheng med at briefen faktisk ble ferdig 30 før tiden…

Kleskoder
Kleskoder

Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her… Alt i alt et godt opplegg der Core Team har kontrollen på det meste.

Nytt på denne missionen er at vi nå skal bruke en e-penn til å rapportere med. Før har vi måttet rapportere alle skjemaene via faks og det har aldri vært uproblematisk. faktisk ganske mye arbed og ofte problematisk. Først må LTO’ene som en del av forberedelsene finne steder der STO’ene kan få tilgang til en faks og det har ikke alltid vært like enkelt – først fordi det var dyrt med faksmaskiner, ofte var dårlige linjer, og nå fordi faksene har “gått ut på dato” akkurat som i Norge – bortsett fra hos politi og rettsvesen, samt helsevesenet der dette fortsatt er “State of the Art” teknologi… Så må STO’ene finne stedene der de kan fakse og faksisk og kjøre frem og tilbake dit og faksisk fakse rapportene, i seg ganske tidkrevene med dårlige linjer, noe som ofte gir avbrudd etc etc…

Selvfølgelig måtte det bli vintertid
Selvfølgelig måtte det bli vintertid på valgdagen

Problemet oppsto også fordi mange som rapporterte ikke klarte å holde seg til sine dedikerte faksnr, som jo faktisk kunne være opptatt når noen andre rapporterte inn – og så begynte å prøve på andre sine faksnr, noe som igjen førte til… dere skjønner vel problemet…

Og som vår statistiker sa da han gikk gjennom opplæringen med e-pennen; han hadde vel tatt i mot ca 147 km med fakser på alle de valgobservasjonene han hadde vært med på… Jo helt rett! 147 km med faksruller og papirer… Alt dette måtte tas i mot, sorteres, skrives inn etc etc. Nå skriver vi på papiret, krysser av for “Send” på papiret, deretter overføres alle data via bluetooth og smartelefon direkte til de sentrale serverne.

Nå var faktisk problemet at dette var for enkelt… folk trodde nesten ikke at det kunne være SÅ enkelt.

Leif Erik Broch på ukrainsk - om jeg har fortstått det rett...
Leif Erik Broch på ukrainsk – om jeg har fortstått det rett…

På slutten av dagen traff jeg omsider min tyske teampartner og vi fant straks tonen.  Han hadde i tillegg vært STO i samme område ved valget i mai. Og da vår LTO (Langtidsobservatør) kunne fortelle oss at vi skulle være i selve byen Khmelnytskyi og observere der, ja da var det kun en ting å si; dette lover bra. Det er jo alltid greit å slippe å bruke mesteparten av dagen på å reise i bilen til og fra valglokalene og heller bruke tiden i de ulike valglokaler. Noen av de andre teamene må i tillegg reise videre fra Khmelnytskyi til det området der de skal observere, dette etter at vi alle har hatt den lokale inn-briefen om vårt distrikt av LTOene. Som dere kanskje skjønner, så er det ikke så veldig mye å klage over her fra halvparten av team 1801…

Dagen ble avsluttet med at de anbefalte oss å sjekke ut av hotellet, dvs betale før vi skulle reise i morgen tidlig, iom at det bare på vårt hotell er 150 som skal ut av hotellet samtidig i morgen tidlig og ta de samme bussene. Vi skal sette bagasjen på bussene, gjøre oss ferdig med briefdag 2 og så rett ut i bussen og avgårde til vårt AoO – Area of Operation. Resultatet var iallefall at alle reiste tilbake til hotellet og stilte seg i kø for å betale… så da blir det vel ingen kø i morgen tidlig da…

Internet Party of Ukraine (IPU)
Internet Party of Ukraine (IPU) på tur med partilederen.

På vei tilbake i bussen traff vi på en valgkampbil fra partiet Internet Party of Ukraine (IPU). Deres frontfigur er Darth Vader. Det er forresten registrert 16 kandidater som heter Darth Vader…

Da var det bare litt middag igjen og det var avtalt fellesmiddag for de som hadde lyst på en restaurant i nærheten av Maydan-plassen – og det var jo greit.

På vei opp
På vei opp i metroen

Vi var tre stykker som tok metroen, en opplevelse i seg selv. Metroene her er noe annet enn bybanen og t-banen. Ikke bare utforming, men også det å komme seg ned og opp tar tid med rulletrapper som går vesentlig fortere enn hjemme i Norge – og der noen tar 2-3 minutter for å komme opp eller ned… Det var også en imponerende akselerasjon, fra 0 – 100 (?) på null komma niks…

Taxi med noko attåt...
Taxi med noko attåt… Sjekk bøylene…

Og fellesmiddagen? Det var jo helt greit, vel rent bortsett fra at det er ca 10 ulike gater som går inn til Maydan-plassen og det kun var gitt en beskrivelse på “i området Maydan-plassen”… Ingen vi spurte hadde noen som helst ide om hvor restauranten lå, så da var det bare å finne en annen da. Dette var overhodet ingen utfordring av flere grunner, men ikke minste fordi vi hadde med oss en nordmann som var lokalkjent og i tillegg snakker den lokale lingoen – ukrainsk…  Han anbefalte at vi gikk på en liten usbesisk restaurant og det gjorde vi. Et meget godt valg.

Og ja Eva, jeg spise grønnsakssuppe… og det med glede… Men som de sier på enkelte tv-programmer… Ikke prøv dette hjemme…

Laangt ned - rulletrapp i metroen
Laangt ned – rulletrapp i metroen

Og da ble det en liten byvandring før vi tok metroen hjem.  Vi rakk også en liten tur innom en liten, og da mener jeg liten, nærbutikk for å handle litt mat til turen i morgen. Hva jeg mener med liten forstår du kanskje når jeg kan fortelle at da vi var to inne i butikken var det trangt der, da det kom en til ble det fullt og da det kom to til måtte de vente ute… Og når hun bak disken gikk frem og tilbake gynget hyllene med flasker faretruende…

Og hva har jeg så lært i dag da?

  • Ikke dra til Tjernobyl på katastrofeturisttur…
  • Skal du ha mat må du være kjapt på plass…
  • Det er faktisk ganske greit at faksmaskinene skrotes…
  • Når du tar metroen gjelder det å holde seg fast i noe når dørene lukkes –  selv om det er fullt i vognen og du føler deg som sardinen i boksen…
  • Utrolig hvordan du kan flytte på deg selv i en trang metrovogn…
  • Kan være greit med en 6-sifret rutetilvisning som minimum når du skal møte noen i en storby…
  • Kan være greit med et ukrainsk datamobil abonnement – det koster 50 kr. pr. MB, det gir fort 500 kr for forsiden av VG…
  • Grønnsakssuppe og grønnsakssuppe er to forskjellig ting…
  • Ta med deg hotellnøkkel ut av rommet når du går, da slipper du å lete etter den og få ny…
  • Det er ikke salte kjeks alt som ser ut som salte kjeks, men søte småkaker er godt det også… Bortsett fra at det gir &%(¤# med smuler i sengen…

 

På plass i Kiev

Kl. 0400 er ikke tidlig, det er grisetidlig… og for et B-menneske er det egentlig enda tidligere enn grisetidlig, sånn når jeg sitter her og tenker virkelig over det… Men men, jeg kom meg opp, fikk en kjapp brødskive med kaffe og juice og fikk tatt bussen til flyplassen.

Og der gikk det jo greit, bortsett fra at jeg kom borti en grisegretten toller som ga meg skylden for at en annen “hadde dinget på ham” via fjerncallingen. Jeg tror jeg rolig, sindig, kort, konsist og ikke minst hyggelig klarte å forklare ham at det ikke var jeg som hadde “dinget på ham”. Det jeg ikke sa var at jeg gjerne skulle ha “donget ham”… Selv om det jo var grisetidlig, innså jeg at akkurat den diskusjonen nok ikke ville være spesielt kontstruktiv…

Og jammen var det flere toller med “pengesnusende” hunder på plass da vi skulle gå ombord, men både de og hunden var i svært så godt humør – og da så…

Og da var det bare å få lydboken på øret, og “bikke hodet bakover” – og vente på landing i Wien. Nå medførte det at jeg sov over kanelbollen som flyselskapet så raust delte ut. Hvordan kunne jeg da vite at det var en kanelbolle som hadde blitt delt ut? Jo naboen min, hadde ganske fremsynt lagt ned bordet fordi hun også sov og åpenbart ville ha det som kom. Det moralske dilemmaet var jo dette; viste hun at hun faktisk hadde fått en kanelbolle? Vel jeg kom til at NORDEMs Code of Conduct ikke tilsa at dette burde testes ut i praksis…

Vi landet på tiden kl 0915, og måtte bare haste avgårde til neste innsjekking da neste fly gikk kl. 0950! Og det var selvfølgelig et lite stykke å gå – en passkontroll (er ikke Østerrike i Schengen?) – og en NY sikkerhetskontroll (er ikke Østerrike i Schengen?), men i motsetning til Heathrow der det er kø for å komme til køen som leder til den egentlige køen, som igjen leder til nye køer… så gikk dette kjapt. (Puh!) – Men uten tid til en matbit (sukk…)

Nå ble boardingen noe forsinket av at de tok plassene på business class og delte ut til andre – og i samme slengen og delte ut plassen til minst en kar som faktisk hadde betalt for dette… Noe som naturlig nok var lite populært, på tross av vifting med Euro-sedler… Uansett hva de hadde gjort, resultatet var iallefall at de måtte lage nye boardingkort til en maaassse mennesker.

Vel ombord var det bare å få lydboken på øret, “bikke hodet bakover” og vente på landing i Kiev. Nå klarte jeg denne gang å våkne akkurat da maten kom; valget var en liten pakke kjeks eller “noe” med eplesmak – i ørska ba jeg om eplevarianten i den tro at det var noe med eplesmak… og det var det jo unektelig. De fleste, men dog ikke alle, epler smaker jo faktisk eple – og det gjorde dette, men særlig mettende var det jo ikke… noe som kanskje hadde en viss sammenheng med størrelsen…

Etter å ha landet, fått ut bagasjen (som kom frem for alle på tross av meget kort transittid), registrert meg hos OSCE og fått hotell, var det rett ombord på bussen og inn til hotellet. Nå var jo klokken rundt 1400, dog med en times tidsforskjell, men dog allikevell begynte sulten å gnage en smule…

Hotellet jeg bor på er Holiday Inn, et riktig så bra hotel, så her blir det ikke bruk for soveposen…

Ingangsdør - Kiev
Her snakker vi om skikkelig ingangsdør. Mal for ny rådhusdør i Egersund?

Når jeg først er inne på dette med å holde varmen, så tok jeg ut noe ukrainske penger i en minibank rett rundt hjørnet, og er varmen der representativ for hvordan de fyrer her, så holder ikke all gassen i Nordsjøen – for der var det grisevarmt…

Som tidligere nevnt har vi med oss folk som ikke bare har erfaring, men også kjenner Kiev. En av STO’ene viste skikkelig initiativ og fikk bestilt bord til alle 29 på Spotykach. Når du kommer 29 stykker er det jo greit å ha bestilt bord og siden vi såvidt jeg kunne se tok de aller fleste bordene var jo bordbestilling absolutt en god ide. En ide som ikke ble mindre god av at Spotykach fikk Certificate of Excellence 2014 fra Tripadvisor i tillegg til at de har 4.5 i poeng fra gjestene.

Vi ble møtt med en liten velkomstvodka, og når jeg sier liten mener jeg liten, virkelig liten… men det er mer som en gest enn som start på byrunden – går jeg ut i fra.

For meg ble det først en liten forrett, pølsebiter rullet i potetmos med en god saus til. Hovedretten ble det som i Norge heter røkt og grillet griseknok, men antagelig heter noe annet her. Og etter denne omgangen var jeg ikke lengre sulten… Det var forresten grisegodt…

St. Sofia-katedralen Kiev
St. Sofia-katedralen Kiev

Og så bar det rett av gårde til St. Sofia-katedralen. Virkelig verdt et besøk, selv om det tok en evighet å få kjøpt billett. Alt for mange nordmenn med store sedler rett før stengetid var åpenbart ingen god kombinasjon… Vel, vi kom jo inn etterhvert.

Dessverre gikk jeg glipp av toalettet som var merket med rullestol, dvs i enden av en bratt trapp (!). Inne var det mange små, like små båser, men der hvor et riktignok var merket med rullestol…

Maydan Kiev
Maydan Kiev – Ikke alle brosteinene er lagt på plass.
Minnesmarkering Maydan Kiev
Minnesmarkering Maydan Kiev

Kvelden ble for mitt vedkommende rundet av med et besøk på Maydan Nezalezhnosti. Plassen og hovedgaten der demonstrantene i vinteren 2013-2014 i 8 måneder hadde opprettet demonstrasjonsleire, Kiev svar på Kina’s Tianamenplass, og der dette tragisk nok endte med at 69 mennesker ble drept. Nå var det kun noen improvisert minnesmerker som viste at dette hadde vært sentrum for store demonstrasjoner, og da vi hadde med oss erfarne STO-guider fikk vi en oppdatering på dette.

STO-kartboken
Håper at det er sjåføren som skal bruke denne…

Ellers har jeg fått en tysk team-mate, som jeg regner med å møte i morgen. Og jeg skal til et område som heter Khmelnytskyi Oblast i den vestre delen av Ukraina, det skal være en busstur på ca 6 timer fra Kiev. Distriktet (oblast) består av 20 administrative distrikter, 6 kommuner, 13 byer, 24 mindre byer og mer enn 1 417 landsbyer – alt i følge Wikepeida. Distriktet er delt opp i to LTO-team, men alt dette får jeg nok mer kontroll på i morgen og dagene utover.

Så da er det bare å oppsummere kvelden og forberede dagen i morgen der vi skal briefes opp.

Og hva har jeg så lært i dag da?

  • KL 0400 er grisetidlig.
  • Du reiser med Austrain Air fordi de har kontroll på transitt-bagasjen, ikke på grunn av flymaten og slett ikke på grunn av boardingsrutinene deres…
  • 55 grader er forhåpentligvis ikke representativt for varmen i ubetjente og innendørs minibanker…
  • Universell utforming praktiseres åpenbart litt ulikt…
  • Vi må trene litt på dette med å reise i taxi – det er ingen grunn til å sitte tre i baksetet,  spesielt når det er ledig i forsetet… Å gjøre det en gang, men to gang med de samme folkene??? (Ok da, det var jo litt greit å sitte i midten på vei tilbake til hotellet siden det var litt kjølig ute…)
  • Khmelnytskyi Oblast er et navn det kreves litt trenning på å uttale…
  • Ta med kameraet når du er på bytur…
Påskeegg Kiev
Dette er et skikkelig påskeegg!