Kategori: Valgobservasjon

I dag blir det et kort reisebrev.

Tania begynner å friskne til, men til gjengjeld har både jeg og tolken fått feber og hoste – så i dag har det ikke skjedd mye…

Vi skulle ha flyttet tilbake i dag, men har ikke hørt noe fra huseieren – antar at de er opptatt med å feire juleaften, som er i dag. Så god jul dere…

Vi venter fortsatt på det endelige resultatet, opptellingen går sakte fremover. Nå har de registrert 3025 kretser og det er 3 399 totalt, så vi venter og venter…

Men det ser ikke ut til at det blir en annen valgomgang, så da er jeg hjemme på lørdag. Håper dere har fikset Acos og WebSak til da…

Og bortsett fra å hente mat på Mc Donalds har vi ikke gjort mye i dag…

Sukk…

Tania står og henger henger over meg nå… hun lurer på hva som jeg skriver, tror hun fikk for mye sukker i kaffen sin… vel vel hun begynner som sagt å friskne til, håper at det gjelder for meg også i morgen – dobbelt sukk…

Nå driver gutta boys og spinner rundt i gaten utenfor, kult med is…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ikke mye bortsett fra at det et ork å ha feber og hoste når du er borte… Eva hvor er du… jeg trenger litt sykepleie…
• Georgiske biler har for mange alarmer, enkelte er så geniale at de piper når du går forbi!!! Er det mulig å produsere noe så komplett unyttig, idiotisk og fullstendig tåpelig og i tillegg klare å selge det til en maaassse folk??? Og så hyler de i ett sett… Utrolig…

Det faktisk tid til litt søvn i dag, men kun litt… Jeg var vel i seng rundt 0630, ser at jeg hadde det siste teamet inne i sekstiden og da var det rett i seng – for en liten stund for det skulle være debriefing for STOene kl 1100 på hotellet der de bor.

Det ble ikke mye frokost på kjøkkenet for der er det nå 4 grader – og det er ikke inne i kjøleskapet, men ute i rommet… Så da har vi vel kjølerom, eller hva?

Tania har 38,5 i feber, hoster og holder sengen… men det er ikke det store problemet i dag, får bare håpe hun blir bedre. I morgen skal vi etter planen flytte tilbake til den ”gamle leiligheten” – vi får nå se…

Det var glatt i dag, svært glatt så vi, tok det med ro – spesielt etter at vi har vært ute og ”seilt litt” med bilen, men vi kom da frem til hotellet og der møtte jeg en del trøtte STOer – svært trøtte faktisk. En del av dem var fortsatt litt tunge i leddene for de hadde ikke tint helt opp ennå – etter en lang natt i et valgopptellingslokale – uten oppvarming…

For det var en lang natt – og det gikk seint å telle i mange lokaler. I et lokale brukte de tiden fra kl. 2000 da valglokalet stengte til 0500 for å telle opp ca 1 000 stemmesedler… riktignok x 3 for det var stemmesedler til presidentvalget og 2 folkeavstemninger i konvolutten. Men når det er 13 medlemmer i valgstyret og x antall observatører partier og kandidater i tillegg til det som måtte være av internasjonale og nasjonale valgobservatører, ja da går det seint om det skal gjøres slik at alle får med seg alt. At det er liten tillit og/eller dyp mistro mellom de ulike partene hjelper jo kanskje ikke spesielt på tempoet heller…

Kanskje vi skulle prøve det i våre valglokaler neste gang vi har valg? Sende rundt en og en stemmeseddel og når alle er enige – så går vi videre til neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel og neste seddel – helt til vi er ferdige…

Du får jo av og til noen aha opplevelser, valglokalene skulle sende protokollene på telefaks til den sentrale valgkommisjonen her i Tbilisi i tillegg til at de skulle levere den til valgkommisjonen (DEC) lokalt. Men når det kun finnes en (?) telefaks i en by med 20 000 innbyggere sier det seg selv at det fort blir et problem og når telefonsystemet i tillegg er mildest talt ustabilt ute på landsbygden blir det jo ikke akkurat enklere. Men, noen valglokaler hadde fått telefaks – ny, fin og ubrukt sto den der – og det gjorde den også da de var ferdig i lokalet, for ingen viste hvordan den skulle brukes – og da så…

Vel tilbake til debriefingen med STOene. Først ble det litt informasjon om at de var velkomne til OSCEs pressekonferanse der ”The preliminary statement” – den foreløpige uttalelsen ble gitt senere på dagen (kl 1500) –  og at de ikke var velkomne på demonstrasjonen som opposisjonen hadde tillyst senere på dagen. I november utartet det seg til voldsomme demonstrasjoner og det siste vi ønsker er å ha en gjeng med STO-turister midt oppi det hele – om det da mot formodning skulle skje noe.

Så ble det en runde rundt bordet med de forskjellige teamene, for så å samle inn orginalskjemaer (som tidligere var blitt fakset inn) og mobiltelefoner, si ”Ha det – ha det” og sende dem ut i verden igjen.

Etter et lite stopp på hotell Sheraton for å levere skjemaene, stoppet vi for å kjøpe litt mat på Mc Donalds – det er enkelt å ta med seg hjem – her som der… På tross av at jeg hadde med oss tolken vår, klarte jeg nesten å bestille 9 pakker med kyllingsnuggets og ikke en med 9 biter… ja ja – det skal ikke være enkelt, men allikevel hadde det blitt nesten like billig som å kjøpe en i Norge… Jeg fikk forhindret det i siste liten, stusset litt da jeg så prisen og selv om jeg var trøtt, var jeg ikke helt fjern…

Og selv om jeg klarte å hindre at jeg fikk 81 kyllingnuggets, klarte jeg ikke å hindre at jeg fikk med meg en relativt stor rullekake i nabobutikken. Jeg skulle ha to stykker, men hva kan man forvente når man (denne gang uten tolk) peker på en kakedisk og viser to fingre? – Jeg var for øvrig svært godt fornøyd med at jeg kun gikk ut med en rullekake…

Tania var fortsatt i live da jeg kom, og selv om hun fortsatt var godt redusert, tror jeg ikke det var av veien med litt mat også for henne – selv om det nok kunne ha vært noe bedre enn junkfood, men med 4 grader på kjøkkenet er ikke matlaging det helt store temaet her hos oss…

Jeg fant ut av at pressekonferansen klarte seg godt uten meg – men der tok jeg feil… Hadde så vidt fått to timer på øyet før Urdur Gunnarsdottir (ja da hun er islending som også snakker norsk…) som er pressetalsperson i ODHIR/OSCE ringte – av alle… Hun hadde en norsk frilansjournalist som gjerne ville se en ekte norske LTO – og da var det jo bare å stå opp igjen – sukk… Jeg avtalte å møte ham nede i byen og klarte av alle ting å finne frem i tillegg, hmmm jeg begynner jammen å bli akklimatisert…

Vi snakket vel og lenge, og jeg hadde gjort godt forarbeid og ”pugget” ”The preliminary statement” før jeg gikk – vi skal ikke ha noen skandaler her… Jeg har lagt ved en kopi til dere, så kan dere se hva som har skjedd her…

Iom at det var tid for avslutningen for STOene på hotell Sheraton, den sentrale debriefen med litt fingermat og drikke etterpå, tok jeg turen innom der også – bare sånn for at team 13 også skulle vifte litt med flagget og vise at vi fortsatt er med…

Det ble ikke lenge, for å mingle rundt med 3-400 personer når du er trøtt som en strømpe og har en syk teamparter som er tom for mat i tillegg, var liksom ikke drømmekvelden… Så jeg gikk for å ta en taxi og spekulerte litt på veien ut om jeg faktisk ville klare å forklare taxisjåføren hvor han skulle… men noen ganger har du litt flaks! Jeg møtte Valerie, han er georgier og assistenten til LTO-koordinatoren vår og var også på vei hjem – og som takk for at jeg holdt ham på beina hele veien ned bakken fra hotellet, skulle han hjelpe meg hjem. I motsetning til ham, hadde nemlig ikke jeg såpeglatte sommersko på beina, så jobben var enkel… Det var kun å styre ham og be ham om å holde seg i ro – helt i ro så ordnet tyngdekraften og min nennsomme hånd resten… så dere skjønner at det er rimelig glatt.  Vått snø, regn og kuldegrader etterpå er ingen god kombinasjon…

Han kunne for øvrig fortelle meg at situasjonen endrer seg, vi har hele tiden ”regnet med” at Mikheil Saakashvili som var den sittende presidenten, ville klare seg med en valgomgang – og slik så de ut i dag morges – men nå har han gått fra 58,96% til 50,23 – 51,10 og nå sist 51.58%
da jeg så etter. Det kan resultere i en valgomgang nr 2… hmm ikke planlagt, men fortsatt ikke tilfellet… vi får se i morgen tidlig. Dere kan selv følge med her: http://www.results.cec.gov.ge/?lang=eng  De har nå fortsatt bare fått registrert 1264 av 3500 valglokaler, så dette tar nok litt tid…

Så hva har jeg lært i dag da?
•    Det er lurt å ta barbermaskinen inn i varmen… – klarte faktisk å tyne enda en barbering ut av den i dag. Varme hjelper nemlig på batterikapasiteten for de som ikke vet det…
•    Det er ikke lurt å la den ligge i vinduskarmen – rett over gassoven… La oss si det sånn; Det var ikke noe problem i dag med at lotionkremen i den var tyktflytende… Og den klarte fint å få opp temperaturen på badet med minst 2 grader… Det ble for øvrig en kjapp barbering…
•    Det må være praktisk med et kombinert kjøkken og kjølerom – du trenger ikke å rydde inn maten etter deg… Noe for enkelt der hjemme??? (Hint hint…)
•    Det er ikke alltid like greit å bestille her – enten du har med deg tolk eller ikke… heldigvis er det billig her…
•    Man går laaaangsomt her nå og – forsiktig, pokker så forsiktig… Det er nemlig ikke mye strøing her.
•    Noen klarer åpenbart å stikke seg frem overalt – hele tiden… Dette bildet havnet på nettsiden til OSCE OHDIR

Valgdag ja… det har ikke blitt mye tid til å tenke på varmtvann, det er heller vær og føre som opptar oss…

For det har snødd skikkelig og vært godt og glatt. Vi klarte å få ut nesten alle teamene våre til deres område, men et måtte returnere til Tbilisi etter å ha kommet halvveis – det ble rett og slett for glatt og etter en liten bulk snudde de. Det ble etter hvert avgitt til Tbilisi slik at de kunne gjøre noe nyttig de også. De hadde jo ellers vært litt kjipt å reise halv verden rundt for så å sitte på hotellet på valgdagen…

De første timene ble faktisk tilbrakt i operasjonsrommet vårt – dvs mitt soverom som er det eneste som har varme… det er en del koordinering og kontroll som skal gjøres i tillegg til at det blir en laaaang dag for oss og ikke minst for sjåfør og tolken. Nå kom ikke de før opp mot 11 tiden – de hadde brukt 3 timer på en tur det vanligvis går unna på 20-25 minutter. Bla sto de fast i en 7 km lang kø – ikke akkurat Kværner-rushet i Egersund… Men vi var ikke arbeidsledige for det. Takk for pris for mobiltelefonene…

Så gikk turen ut i distriktet – men langsomt… det har jo snødd i store deler av dagen – ikke de helt store mengdene, men absolutt nok… og slett ikke så mye som hjemme. Vi har da internett her selv om det ikke har vært så veldig mye tid til å bruke det.

Vi var innom valglokaler og kontrollerte og rapporterte – tok i mot telefoner fra ulike hold og fulgte opp ulike forhold i den grad det var mulig. Og selvfølgelig sammenfattet vi og rapporterte.

Litt mat ble det også tid til – og jammen møtte vi ikke en av våre egne team der. Verden er som tidligere nevnt ikke stor – og det er faktisk ikke Rustavi heller – kanskje jeg skulle si spesielt ikke Rustavi… og i alle fall ikke når de gjelder steder å spise…

Siden har det gått slag i slag med oppfølging av ulike forhold, besøk i valgkommisjonen og mer av det samme som før maten. Og rosinen i pølsen var at Tania har blitt syk, har fått feber, hoster og har vondt i halsen – heldigvis har hun vært med i dag, men det passer jo selvfølgelig dårlig, men men… det går nå greit  – hun er med fortsatt selv om hun tar telefoner og sms’er under 6 lag med dyner og tepper, i tillegg til de 4 lagene hun etter sigende ligger med på seg… Allikevel fryser hun, er det mulig? Disse grekerne tåler jo ikke vinter…

Nei, det var stygt sagt, tror ikke at hun har det spesielt bra og hun har jammen holdt koken så langt som det var nødvendig.

Akkurat nå sitter jeg har og venter på at de siste teamene skal bli ferdig i valglokalene og i DEC – distriktsvalgkommisjonen der alt telles opp – eller valgsekretariatet og valgstyret hjemme i Egersundshallen for oss.

Det skrives rapporter på hva som har skjedd etter hvert som vi får debriefet teamene over telefonen. I tillegg til at jeg prøver å få med meg resultatet, det er en blogger fra en engelskspråklig avis som sitter i hovedkvarteret til den sentrale valgkommisjonen og han prøver å få med seg hva som skjer. Litt stridsledelse har det også blitt, vi må jo bruke teamene I den grad vi kan når noe dukker opp, spesielt når det ikke bare er å sette seg i bilen og ta seg en tur selv…

Nå har vi bare 3 team ute, hvorav et av dem er en times kjøring unna på bare veier… så de er nok ikke her med det første, og vi må ha kontroll på alle før vi (jeg) kan ta kvelden… Det blir en laaaang dag i morgen… Men teamene har nok hatt det betraktelig verre enn oss, mange av stedene kom de ikke til pga glatt føre, noen steder måtte de gå et stykke og det var sjeldent varme i valglokalene. Og spesielt opptellingen som har tatt tid, har nok vært en god og kjølig opplevelse…

Det er nå i alle fall varmt og godt her jeg sitter rett ved siden av gassovnen som har under 10 cm klaring til vinduskarmen – og den er god og varm etter hvert… Hadde nok ikke blitt godkjent hjemme.

Spesielt varmt er det for øvrig ikke på kjøkkenet – der er det 4 grader sist jeg sjekket, så det er ikke stedet for de lange frokostene, akkurat det kan jeg love. Gangen holder vel samme temperatur, men badet er nok noe høyere, kanskje 9???

Ellers håper vi jo at valgresultatet, hva det nå enn blir, ikke fører til uro og demonstrasjoner, mest sannsynligvis ikke, men du vet jo aldri…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Den første vinterdagen er den samme overalt i verden…
• Hvorfor i alle dager isolerer og taper de ikke mer rundt vinduer og dører her i Georgia???
• Utrolig hva folk finner på i disse valgtider…
• Det er en laaaang dag og en laaaang natt…
• Det blir det også neste lørdag for flyet mitt går kl. 4 om morgenen…. (sukk….) Hvis det da ikke blir en valgomgang nr. 2, men det blir det nok ikke….
• Mc Donald er helt likt som i Norge, og i Rio, og i Paris og og og…
• De skulle ha skannet stemmesedlene her også… Så nettopp at den sentrale valgkommisjonen kun har fått inn 100 av 3500 valgkretser – dette er nok ikke ferdig før litt ut på morra-kvisten…

Full rulle i dag. STOene er ute på tur for å gjøre seg kjent i området og det snør… skikkelig for første gang på mange år. Nå er det fortsatt ikke mye snø, men det begynner å hjelpe på… Iom at mange biler og bilførere ikke er klar for dette går trafikken saaakte.

En av våre STO team måtte kjøpe inn kjettinger, ellers hadde de måttet returnere til Tbilisi og brukt dagen her til å ”kikke i taket”… og da var valget enkelt for meg. Får håpe det er like enkelt for de som må betale regningen…

Ellers har vi vært på tur ute i området og sjekket opp en del oppdukkende problematikk i manntallslistene (listene over hvem som kan stemme) og andre småting.

I tillegg hadde vi noen saker om arrestasjoner med mer, som også måtte følges opp. Bla hadde vi et team i en rettssak halve dagen i dag, så det skjer da litt her.

Vi brukte også to timer på å skulle brife de parlamentariske teamene våre. Dette er parlamentarikere – dvs politikere som er ute som valgobservatører og skal til en viss grad integreres i vårt opplegg. De gjør som de vil, og det gjorde de i dag også. Av en eller annen grunn fikk vi kun snakket med to av seks team, men de ringer vel hvis det er noe de vil… de har jo fått all infoen skriftlig – deriblant våre telefonnr.

Det ble to lange timer med venting, men vi fikk brukt noen tellerskritt mens vi ventet til å følge opp ulike ting og tang ute i teigen, og før vi rakk å si valgobservasjon var den seanse de holdt på med ferdig og alle for i alle retninger til seg og sitt…

Etter den seansen tok vi en skikkelig middag. På den nye stamrestauranten vår har vi snart jobbet oss igjennom hele menyen, og noen feilskjær blir det jo inn i mellom… selv om vi vet hva som er hva, vet vi fortsatt ikke hvor mye det er av hva…

Så har vi hatt møte med en annen internasjonal organisasjon som også driver valgobservasjon, dette for å se litt på hverandres opplegg slik at vi (les dem…) ikke går i veien for hverandre.

Vi har hyrt inn en ekstra sjåfør til å hente valgobservasjonsskjemaer for noen av teamene da tilgangen til telefaks er svært begrenset. Han skulle også briefes, ha kontrakt, det skulle avtales kontaktpunkt med mer.

Neste økt gikk med til å debriefe STO-teamene etter hvert som de kom tilbake. Vi liker jo å ha litt kontroll med hvordan de har tenkt å gjøre dette og de like å få avklart ting og tang – så derfor debriefing… Det er avklare og forklare, få og gi informasjon, se på opplegget deres i morgen, høre på hvordan det har gått med tolk og sjåfør, vær og føre etc etc.

De har fått en del valglokaler og så er det opp til dem å legge detaljplanen; hvor starter de, hvor avslutter de med mer.

Resten av kvelden gikk med til å skrive rapporter på det som har skjedd i løpet av dagen, og ikke minst gjøre de siste forberedelsene til morgendagen; sammenfatte informasjon, klargjøre for ulike rapporter, skrive ut nyttig informasjon med mer.

Derfor er det sent nå…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Det nærmer seg valgdag…
• Ikke alle oppdrag er like meningsfylte…
• Enkelte hoteller her i Tbilisi har svært så like navn… men heldigvis er det godt med taxier her… Passer godt når du skal på parlamentariker brifing og finner ballsalen mørk og tom i feil hotell…
• Det er ikke nødvendig å bestille mange hovedretter… det holder med et par stykker – vi kommer til å være mett til langt ut på morgendagen…
• Om det er varmtvann her, så er det ikke mye varme… Heldigvis sitter jeg ved siden av den eneste gassvarmeovnen her og kjefter på Tania nå hun prøver å få litt varme inn på sitt rom ved å åpne døren – for da kommer det kalde gufset…
• Det er en del man uvergelig lurer på… hvorfor i alle dager ligger det tre murstein pent pakket inn i avispapir utenfor vinduet – opp på gitteret???
• Tania har også lært noe i dag… Sjekk at hårgeleboksen er lukket når du pakker i en fart…
• Tiden går fort, om en uke er jeg nesten på vei hjem…

Når man er ute og reiser, så lurer man ofte på hvordan vanlige folk har det i hjemmene sine – akkurat det vet vi noe om nå… men mer om det litt senere…

I dag har vi vært på den sentral briefingen og satt på gulvet i to timer da det var godt og fullt i salen, men det gikk jo bare bra for det var jo trådløst nett der istedenfor stoler – og da skal man ikke klage. Når man i tillegg man får plass ved siden av en stikk kontakt og diskret kan smuglese litt norske aviser, ja ja da er slett ikke gulvet så ille…Og som jeg har sagt før – det er dette med å kunne glede seg over de små tingene her i livet…

Og for øvrig – for de som lurer… Nei jeg har ikke glemt å ta med en liten passus om varmtvannet. Varmtvannet var som det pleier i dag morges, litt ustabilt og hovedsakelig lunkent…, men i dag var det bare en fordel fordi vi, i hvert fall jeg sto opp litt i seneste laget – og da var det kun tid til en hylkjapp dusj.

Etter briefingen var ferdig og alle LTOene var presentert på scenen, møtte vi STOene våre og fulgte dem til hotellet der de bor for å gjennomføre den regionale briefingen og ”parre” dem med sjåfører og tolker. Dette gikk greit, mye spørsmål, men det var på sin plass – jeg tror vi klarte oss rimelig bra. Da jeg var ferdig med min del og Tania var ferdig med sin del, fikk jeg en telefon fra sikkerhetsoffiseren vår. Han kunne opplyse at distriktspolitisjefen som var en av våre kontaktpersoner, hadde ved et uhell skutt seg selv i hodet på et restaurantbesøk i går og var død. Ikke så mye vi kunne gjøre med det og ikke har det noen operativ innvirkning på oss, så dette var kun til informasjon – men vi var ikke ferdig med dette med døden helt ennå…

Da vi hadde ”sluppet løs” STOene, gikk vi og spiste middag på samme plassen som vi var på i går. I dag var vi enda mer georgiere, vi bestilte mange småretter, f.eks kingali (?) – det er noen store pastasaker med ulikt fyll inni – meget godt, og litt annet snacks… Alt til en rimelig penge… Her måtte vi Levan han som hjulpet oss en del, han er tolk for et STO team og kunne fortelle oss at verden sannelig ikke er stor. Den ene STOen var gift med en georgisk dame og moren hennes og moren hans var gode venninner… utrolig hva???

Etter at vi var ferdig med maten, gikk vi ut og handlet litt – da ringer telefonen igjen… og det er tolken vår som ringer. Det viser seg at eieren av leiligheten var død (hjerteslag) og de ville gjerne ha noen dager i leiligheten for å gjennomføre sine sorgritualer med familie og venner.

Den døde skal helst forlate hjemmet sitt etter noen dager – og slikt kan man jo ikke si nei til. Vi skulle få en ny leilighet frem til søndag eller ut – der og da var alt noe uklart, men det var bare å komme seg hjem og pakke. Og det er jo godt å se at mine gamle militære ferdigheter i ”Iverksett flytting” ikke har tapt seg. På under en time hadde vi ikke bare kommet oss fra sentrum til leiligheten, pakket alt vårt personlige, men også papirer og kart etc og var på vei til ny leilighet i bilen… Jeg skal si dere at bare det å komme seg ned til bilen var en prøvelse i seg selv da heisen som tidligere nevnt er – vel la oss bare kalle den liten – to LTO og en ryggsekk på ryggen – og den er full…

Vi møtte sønnen til eieren og hans tante som eide den nye leiligheten og kjørte av gårde. Leiligheten var fin den, men igjen opplevde vi den noe absurde følelsen å se på at de som bodde der var på vei ut da vi var på vei inn… Ikke bare er leiligheten møblert, men julesnop og småkaker står klart på bordet… I sannhet en noe absurd og underlig situasjon…

Av flere grunner var ikke hotell en mulighet, det er rimelig vanskelig å få seg et rom nå pga valget (antar jeg). Vi har bla måttet innkvartere flere STOer på dobbeltrom og ikke ville eierne høre på det øret heller, at det ville koste oss 4/5 deler av hva leiligheten koster i en måned er jo en annen sak, men ikke akkurat noen hovedsak i en slik spesiell situasjon.

Så her sitter vi nå… i en leilighet et eller annet sted i Tbilisi med en adresse som du kan knekke tungen på bare du prøver å uttale den… Vi skjønte på ansiktsuttrykket til tolken vår at vi nok hadde en laaaaang vei å gå for å få en taxisjåfør til å forstå hvor vi skal…

Vi hadde jo endelig lært den tidligere adressen vår – som riktig nok ikke er såååå vanskelig – Paliashvili Street, men den nye er noget vanskeligere… Bare prøv selv – Michael Tsinamdzgurishvili Street – den først og siste delen er grei nok – det er verre med en i midten… Heldigvis ligger den et lite stykke unna Marjanishvile Metro (T-bane) stasjonen – for om alle taxisjåfører vet hvor Paliashvili Street er så er nok denne kanskje noget mer ukjent da den ligger midt inne i et noget mindre eksklusivt område – helt greit, men ikke i den finere delen av byen. Vi har selvfølgelig fått adressen skrevet ned – både på engelsk og georgisk…

Det er jo når man bokstavelig talt flytter rett inn i noen andres leilighet på direkten at man virkelig skjønner hvor mye ting og tang vi har i våre hjem i forhold til en del andre. Forskjellen er til dels ekstrem, alt vi har av både det ene og andre, skuffer og skap, kasser og garasjer med mer…

Rett etter at eierne hadde gått og vi så vidt hadde fått satt oss ned for å trekke pusten og hørte litt på alle lydene som var her (for de er det en del av…), både ringte og banket det på døren og Tania hoppet slik at jeg nesten fikk henne i fanget… men det var bare tanten som skulle hente noen papirer hun hadde glemt…

Leiligheten er som sagt helt ok, den ligger i et lite toetasjers hus med naboer på alle kanter – og det høres fordi det er åpenbart ikke brukt all verden på isolasjon… Naboen har åpenbart tenåringer og de har fest i kveld – Tania påsto at veggen inn mot dem av og til beveget seg… uten at jeg skal gå god for akkurat det. Badet er ok, men du går ikke naken til badet her – det er nemlig vindu ut mot naboene i gangen – uten gardiner – ikke at man ville ha gått naken uansett for det er jo ikke varme i gangen heller… men varmtvann det er det og et badekar som neppe er til å ligge i da det er litt større enn et dusjkabinett…

Så er det litt bunkersfølelse da det er trelemmer for vinduene inne på soverommene og ingen stuevinduer, forresten så er det heller ikke vindu på badet…

Rosinen i pølsen er imidlertid at det er internett her, bredbånd faktisk, bare synd at vi knapt nok vil få tid til å bruke det, men men slik er nå en gang livet – og jeg tror faktisk ikke at vi skal klage…

Vi gikk ut for å rekognosere nærområdet litt og handle litt til frokosten i morgen. Fant en grei butikk og jeg holdt nesten på å kjøpe (russisk?) bacon som pålegg, men klarte å hanke inn slakken i siste liten… På vei hjem gikk vi forbi et parfymeri der det var salg og det passet jo svært så bra iom at jeg i dag tidlig så vidt og med ”nød og neppe” klarte å vri ut dagens deodorant-dose av boksen – og selv om svetting ikke akkurat er det man sliter mest med her, så foretrekker jeg å ha akkurat den delen i orden… Jeg måtte selvfølge bytte merke, men ok – er man på tur så er man på tur – og da må være villig til å prøve noe nytt…

Den trofaste leseren har kanskje fått med seg at den oppladbare barbermaskinen hadde tatt seg en pause og det krevde litt barberskum – og det fikk jeg kjøpt i et av de utallige apotekene her, for antallet apoteker overgås kun av antallet banker og småspurv… Først trodde jeg at det var stengt, men jenta vinket meg inn – trodde jeg… men døren var låst og det var gitter for i tillegg, da etter hvert oppdaget jeg at det var skåret ute et sirkelrundt hull i døren – aha… så da fikk jeg pekt og gestikulert jenta bort til den grønne Gillett-barberskum boksen, fikk betalt og alt ok…

Så nå siter vi her da… med en haug med bagasje på stuegulvet og hører på musikken til naboen… Og purrer på STOene som skal melde seg til oss for vi skal melde ”Alle mann alle” til Core Team… bare sånn at vi ikke mister noen på veien uten å oppdage det.

Det har i min santen vært en begivenhetsrik dag…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ting og tang skjer – og det kan skje fort… – og jeg tror ikke at man skal klage så mye for i sitt rette perspektiv er ikke utstabilt varmtvann det heeeelt store problemet…
• Det er fullt mulig å glede seg over de små tingene, som f.eks at jeg faktisk klarte å bruke barbermaskinen i kveld også…
• Og bra var det for jeg vet nå at Gillett også har deodorant – som ligner svært på barberskum – samme farge på boksen, samme størrelse, men ikke samme innhold…
• Verden er sannelig ikke stor…
• Typisk at man får bredbånd når man ikke har noe særlig tid til å bruke det…
• Bacon er bacon, og skinke er skinke – og selv om det er mye det samme, er det ikke helt det samme…
• Sovepose, pyjamas, langt undertøy, for ikke å snakke om de Fagerliske ulllabbene, er gull verdt…
• Upps, klokken på pc’en er visstnok ikke helt oppdatert, pokker også… må se og komme meg i soveposen…

Bortsett fra de trivielle detaljene som at nå har barbermaskinen tatt kvelden, ikke mer strøm på batteriet der før den ankommer Egebakken, og at dagen som vanlig begynte med en dusj… Denne gang en lunken sådanne – helt uforståelig iom at ingenting er fiklet med og da skulle det jo være i orden – sånn i prinsippet da… Man får i alle fall treningen med å tørke seg fort når det er 9 grader på badet, hmmm kanskje det hadde vært noe å ha på Skrivarsfjellet i ungpike-avdelingen? Kanskje strømforbruket hadde blitt redusert noe?

Ellers tetner det seg nå til litt… Det vil si at nå er det E-day -3, altså 3 dager før valgdagen eller Election Day som det heter på fagspråket, og det merkes både her og der – selv om det ikke er den helt store valg intensiteten over landet.

I dag har tiden gått med til å ordne brifing pakker, dvs sette papir og kart i foldere, ta ut papir igjen etter hvert som det kommer endringer… eller vi finner ut at noe burde være annerledes.
Det er ikke bare vi som holder på med akkurat det, vi snakket med et annet team som måtte hive seg litt rundt. De måtte innkvartere sine team på dobbeltrom, og oppdaget i siste liten at det hadde glemt å ta hensyn til kjønnsfaktoren… for det er jo ikke alltid like enkelt å se hva som er hva bare ut i fra navnene. Heldigvis har de den nødvendige info’en og oppdaget det i tide…men det ble etter sigende litt kjapt fotarbeid der i gården…

I tillegg har vi også brukt litt tid på å forberede og koordinere de siste detaljene på regionale briefingen av STO’en. Vi skal overta våre 8 ordinære STO-team (det er ca 165 team totalt) i morgen kl. 1200 og da er det rett på hotellet, dele ut materiell (mobiltelefoner med mer) og gi dem en regional briefing på hva som skjer og skal skje i vårt område, hvem som skal være hvor etc etc. Den sentrale briefingen har de fått i dag, det er orientering om den politisk situasjon, valgprosedyrere, rapportering og utfylling av valgdagsskjemaer mm. Så ta altså vi den lokale delen.

Etter briefingen skal vi ”parre dem” med tolk og sjåfør og sende dem ”ut i verden” for å finne sine valglokaler. De har fått en hel del valglokaler og kan til en viss grad velg litt selv, mye er jo også avhengig av veiene, tid til disposisjon, og så spiller ikke minst vær og føreforholdene inn på mulighetene til å bevege seg rundt i teigen.

Vi skal for øvrig også ha 6 STO-team med ulike parlamentarikere, dvs folk fra forskjellige nasjonalforsamlinger mm, men dem skal vi ikke snakke med før på fredag.

Været ja, i dag morges snødde det faktisk – ikke mye men nok til at det var litt hvitt og glatt på veiene. Vi får håpe at det ikke blir mer snø – det av to grunner. Den ene er at bilene og sjåførene ikke er tilpasset vinterføre (merkelig nok for det er jo vinter her hvert år…) – og forresten ikke kjørestilen heller… Den andre er at det blir vanskeligere å se både tilstand og hvor veien går mange steder – for når alt er hvitt forsvinner jo detaljene. Men men, foreløpig er vi optimister. Det er svært mange andre team som har betraktelig verre distrikter i så måten, enn oss.

Jeg glemte jo at vi skulle ut for å handel noe småtteri og det kunne vi bare glemme, for alt var stengt i dag (offentlig fridag – de må jo hvile ut litt også…) – og det var nesten ikke trafikk i gatene heller. Nyttårsaften har de opp til langt ut på kvelden/natten, men i dag var det altså stengt stort sett over alt.

En del av dagen gikk også med på Hotell Sheraton der Core Team holder til, så vi har da fått vært ute noe i dag. Derifra gikk turen til en god restaurant vi fikk tips om. Det viste seg at vi hadde gått forbi den mange ganger uten å helt se at den var verdt et besøk, men det viste seg å være et godt tips.

Det var jo opptur da vi kom inn og så at det var en hyggelig restaurant med bare georgiere, nedtur da vi så menyen som kun var på georgisk, for så å få en betydelig opptur da vi ikke bare fikk en versjon på engelsk…men attpåtil en ung dame som også snakket engelsk og kunne veilede oss litt – dvs dekode menyen litt. Og maten, den var god, selv om vi måtte vente i 40 minutter – men det ble vi fortalt da vi valgte retten – det var den tiden det tok å lage den retten. Så da brukte vi tiden til litt brød og salat og det var verdt ventetiden – en ildfast form med oksekjøtt, poteter og noe grønt i tillegg – meget bra.

Kaffen tok vi hjemme for det er jo fortsatt en del å lese seg opp på, lovverk og prosedyrer bør jo sitte rimelig godt…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Det er ikke dumt å sjekke når det er helligdager –  og ikke minst hva de innebærer i praksis…
• Det nytter ikke å prøve seg med å betale med en 100 Lari seddel i en taxi… Heldigvis er det flust med minibanker her…
• Det finnes restauranter der man ikke må ha musikken på ”bånn pinne”, der mat og service er god, og prisen hyggelig – jeg hadde mistet litt troen på det etter gårsdagens besøk på det som skal være en av de absolutt bedre restaurantene her i Tbilisi…
• Naboen oppe har PC – i alle fall hørte jeg nettopp Windows-oppstartslyden…
• Naboen har også fått besøk – for det er både folk og fest der – og høy stemning… men det går nå bra…

I dag var det sent opp, for så å starte med en god og skikkelig varm dusj (!!!) – hva skjer???

Etter å ha skrevet rapport om gårdagens hendelser, bar det det avsted til felles LTO møte nr 2 hos Core Team. Det var bare en av LTO’ene som skulle møte. Å møte på slike møter er jo ikke noe problem for oss som bor i Tbilisi, men betraktelig mer administrasjon med mer for de som har tilhold ute i distriktet – derfor kun den ene i teamet. Jeg dro på møtet fordi Tania hadde flaks når vi slo mynt og kron om hvem som skulle dra…

Møtet var oppsummering og oppdatering av den politiske situasjonen, utveksling av informasjon, i tillegg til informasjon og koordinering rundt opplegget på valgdagen. Møtet var først ferdig rundt kl 1930 og da skal jeg love dere at jeg var jeg sulten…

Det ble til at Inger Marie Bakken fra Verdalen kommune som er den andre norske LTO’en og jeg gikk for å spise middag. Det ligger en restaurant rett nedenfor hotell Sheraton der vi hadde vært en gang tidligere med hele gjengen, så vi gikk dit – det var jo kort vei og en tabbe også… Det var det mye folk, det er åpenbart en ”gå ut med hele familen-dag” i dag, men vi fikk et bord som vi kunne ha helt til kl 2200 for da var det reservert – det måtte da holde i massevis… Vi skulle nok ha valgt et roligere sted – bokstavelig talt…

Vi bestilte og første varslet kom da jeg fikk feil salat, men ok – ikke noe problem. Så fikk jeg maten min – kyllingfilet med litt forskjellig. På spørsmål om det var poteter med, fikk jeg ja – men ingen poteter… Jeg ventet og ventet på at Inger Marie skulle få maten sin slik at jeg kunne begynne å spise (man er da høflig..). Hun ventet og ventet… og purret på 4 forskjellige kelnere. Iom at engelsk-kunnskapene varierte pekte hun bla på sin tomme tallerken for å illustrere at hun manglet maten sin bare for å oppleve at flere av dem kom en ny tom tallerken… og ingen mat…

Jeg var jo litt bekymret for at de hadde misforstått og trodd at kyllingretten var til oss begge, men da jeg var nesten ferdig, fikk hun til slutt maten sin…. Da jeg var helt ferdig med kyllingen min, lå det en anselig haug med kyllingbein på min tallerken, vårt kyllingfilet-begrep er åpenbart noe annerledes enn her…

Iom at jeg måtte vente en del på henne, bestilte jeg en ny Coca Cola og fikk en Coca Cola light…Så bestilt vi kaffe, men to forskjellige typer, denne gangen var det jeg som måtte vente til hun var ferdig med sin kaffe, før min kom på bordet.

Bortsett fra at det en del venting, noe feilleveranser og levende musikk som var sånn ca 5 hakk for høyt, var det en trivelig kveld med god mat, men dog med noe mye venting… vi var ferdig 15 minutter før de nok hadde kastet oss ut uansett…dvs kl 2145. Og da var det bare å vende snuten hjemover…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ikke gå på en fin familie-restaurant 1. nyttårsdag i Tbilisi…
• Georgiske restauranter er ikke alltid like enkle…
• Kyllingfilet er ikke alltid kyllingfilet, noe ligner mer på en kylling i små stykker…

Varmtvannet kom og gikk litt i dag, og det gjorde også den ene lampen på badet, men det var kun litt hikk-ass i systemet så dusjen gikk greit – og alt er med andre ord som normalt på den fronten…

I utgangspunktet var det lagt opp til en rolig dag. Først var det de siste forberedelsene til trykking av STO-brifingen på morningen, for vi skulle trykke papirene når vi skulle på møte med Core Team finans litt ut på ettermiddagen.

Så gikk turen ned kaffesjappen vår for en kaffe med avec – dvs nedlasting av dagens epost… Vi hadde knapt nok fått satt oss ned før vi fikk telefon om en arrestasjon som måtte følges opp, ikke noe kritisk og akutt, men det ble litt telefonering.

Så var det ut for å finne en butikk hvor vi kunne få kjøpt foldere til STO-infoen. I dag fant vi selvfølgelig ikke noen på vår vei, enda vi hadde sett slike butikker mange steder tidligere. Vi viste at det lå en nede i sentrum, men det var jo et stykke å gå – og dit endte vi opp allikevel… til fots…og der var det ikke bare en, men tre på butikker på en strip – kanskje alle i Tbilisi???

Vel fremme i butikken fant vi etter litt frem og tilbake det vi skulle ha – det er jo alltid litt vanskelig å få spurt når alt er bak disken – og de og du ikke skjønner bæret av hva den andre parten sier… for vi hadde jo ikke med oss tolk, men noen ganger har man jo flaks!!! Et av de andre LTO-teamene kom innom og da fikk vi låne tolken deres – og da gikk det betraktelig kjappere unna å få orden på ting og tang. Det hadde nemlig ikke antallet i den størrelsen vi skulle ha, men det ordnet seg jo. Vi fikk en med litt flere plastlommer k – enkelt og greit når du har en tolk til disp…

Så bar det opp til Core Team og møte med finans for å gjøre opp regnskapet for dette året og få ut nytt forskudd mm for neste år, og for å kopiere papir. Damen i ekspedisjonen ble litt snurt da jeg ville kopiere selv, men jeg bare måtte trykke litt på en Xerox kopimaskin… Den var ikke så fin som de vi har på rådhuset i Egersund, men jeg bare måtte trykke litt for å få litt kommune/rådhus-følelse igjen… det er jo en liten stund siden sist…

Det viste seg at vi måtte av gårde til Rustavi for å følge opp arrestasjonene nærmere, så da var det bare å be tolk og sjåfør om å hente oss.

Ned til Rustavi, ha møter med forskjellig folk og instanser, for så å returnere til Tbilisi i 1800-tiden – vi skulle jo feire nyttårsaften også.

Den ble feiret på Hotell Betzy, et hotell litt opp i høyden med fin utsikt over byen, god mat, fin stemning og mye prat. Og hvis ikke mine militære ører helt bedro meg, er jeg ganske sikker på at jeg hørte litt skyting inn i mellom alt fyrverkeriet også. Ikke mye, men jeg hørte nok litt pistol-knalling og også litt tyngre bam-bam-bam-bam-skyts…som sagt ikke mye og spesielt ikke mye i forhold til hva det etter sigende en engang var i følge kjentfolk…

Verden er sannelig ikke stor, for jeg kom i snakk med en nederlandsk STO som av alle steder hadde bodd to år på Os utenfor Bergen og attpåtil hadde vært både i Underdal og tatt Flåmsbanen og tur på Nærøyfjorden i Aurland… Hun lo ellers litt og fortalt om noen venner som hadde en hjemmevideo med en nåværende ordfører-frue som sang karaoke med ”She was only sixteen…” Det var tatt før en noget omtalt episode der i distriktet… og det er nok ikke den karaokesangen hun har lyst til å opptre med… Ikke det at hun gjorde noe galt, men ikke sikkert at mannen hennes ville like akkurat det…

Ellers er det jo alltid moro å treffe folk ute i verden som har hørt om både Egersund og Aurland… og som i tillegg hadde tenkt på å ta samme kurset i valgobservasjon på Universitetet i Bergen som jeg tok i vår.

Det ble ellers en tidlig kveld siden de aller fleste skulle jobbe dagen etter, så vi var hjemme i et-tiden. Siden det er tre timers tidsforskjell skrudde jeg av lyden på mobilen før jeg la meg…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Kjøp mapper med en gang og ikke vent…
• Ta en taxi med en gang når du skal ut for å handle…
• Tolk er greit å ha med deg selv om du tror det er enkelt å handle enkle ting i en enkel butikk…
• Nyttårsaften på hotell er dyrt overalt i verden, selv om det er betraktelig billigere i Tbilisi…
• Verden er ikke stor…

I dag sov vi lenge – det er jo søndag…

Så spiste vi brunch med en gjeng fra Core Team og da vi var ferdig var klokken godt og vel to. Grunnen til at det ble ekstra seint var at vi hadde litt problemer med å finne frem. Disse gatenavnene her er stort sett kun skrevet på georgisk og kanskje russisk – begge delene hjelper oss lite…

Vi hadde fått tips om et marked ned i sentrum så vi tok en drosje og gikk vel og lenge, men fant frem til slutt – uvisst av hvilken grunn for atter en gang var stedsangivelsen rimelig ca ca…

En ting som man legger merke til her i Georgia er alle de tomme husene, betongskall uten noe mer. Nå har jeg funnet ut av hvor alt innholdet er, og det selges på markedet. Her kunne du få alt fra innmat i gamle pc’er, meeeget gamle kameraer, alt av deksler til bilstereoer og tilsvarende, absolutt alt av knotter, skruer og beslag, rørdeler, kraner med mer. Og så var det en masse medaljer, glass og og, stort sett alt mulig. Masse bilder og suvenirer var det også å få kjøpt, men det var på fortauet nedenfor – en litt mer ”permanent” salgsstripe med svært så gode ”turistpriser”… Oppe på markedet så jeg på noen små polerte steiner med fine farger. Om steinene var små, var prisen desto høyere, det var vel rundt 1 000 kr pr stein, jeg gadd ikke å prute en gang på den prisen.

Ellers vandret vi rundt i gamlebyen og kikket, var innom suvenirbutikker og annet på vår vei. Så satte vi turen oppover til Vake-området der vi bor. Akkurat det området har litt mer eksklusive butikker, alle de vanelige merkebutikkene du finner hjemme. Iom at Tania ville innom en del kles- og parfymebutikker, fikk jeg jammen litt hjemlengsel…. Som vanlig var det ikke mye å se på for meg… Vel forresten, jeg fikk kjøpt meg to par jeans. Han så litt rart på meg da jeg prøvde et par og ville ha et par til av samme slaget, det hadde han litt vanskelig for å forstå – om jeg ikke ville ha en annen modell? Annen farge da? De var forresten ikke bare han som så rart på meg – også jentene bak disken så litt rart på meg… Tydelig at de ikke gjorde slikt når de handlet… Men hvorfor gjøre det vanskelig… å handle klær er ikke akkurat favoritt tidsfordrivet mitt og når man finner et par bukser som passer, ja da må man jo nytt anledningen…

Så gikk vi for å spise og i dag var det italiensk, samme plassen som vi har vært på tidligere. Jeg bestilte et eller annet svine-greier med noe pasta, skinke og ost. Damen som selvfølgelig ikke snakket engelsk prøve å peke på oss begge og vifte med to fingre, men Tania var ikke klar til å bestille og ble nesten litt irritert, men fikk til slutt bestemt seg og bestilt. Nå skjønte jeg etter hvert hvorfor damen hadde brukt to fingre og viftet og pekt litt – porsjonen jeg hadde fått holdt i alle fall til to, kanskje tre… Jeg er forresten mett ennå…(Sukk…) Det var jammen litt brasiliansk preg over den porsjonen, men smaken var det ikke mye ”brassepreg” over. Pastaen med en eller annen kremfløtesaus var bemerkelseverdig smakløs, men det var kanskje meningen at man skulle smaksette maten med den halve koppen med Thousand Island som lå i hjørnet på fatet… og så var det ost, masse ost. Kort sagt ikke noe minneverdig måltid, men mett ble jeg i alle fall – til overmål… Men, men, i dag har vi i alle fall gått en masse – det er jo litt trøst.

Det ble forresten litt liv i ”butikken” midt under måltidet da noen guttejævler heiv inn en kinaputt – restauranten er et lite avlang steinrom – med rimelig god ”klang” – det vet jeg nå… El bosso var ikke spesielt blid og for deres skyld håper jeg ikke at han fikk tak i dem…

På vei hjem var vi innom butikken og kjøpte litt småtteri og der møtte vi naboen. Hun kunne fortelle oss at ”The girl” gjerne ville komme innom for å hente noe, for naboen snakker nemlig engelsk. Og sant nok litt senere ringte det på døren og der sto det ei tennåringsjente med ei venninne og sa: ”This is my home and I live here, can I come in and get …” Vi trodde at naboen hadde ment fruen i huset med litt dårlig engelsk for det er ikke mye utover en Disney-pute som vitner om at det bor ei tennåringsjente i leiligheten, ja ja det er jammen forskjell på tenåringsrom rundt om kring i verden… Og hele situasjonen føltes litt rar – for å si det mildt…

Litt jobbing har det da også blitt tid til. I morgen skal vi levere nok en rapport, finansregnskap (det er jo nytt regnskapsår) og få trykt opp STO-briefingene slik at det er klart til den 3. januar da vi skal ”overta” dem.

Så hva har jeg lært i dag da?
•    Savner du noe – hva som helst faktisk.. så vet jeg hvor du nå finner det…
•    Turistpriser er turistpriser overalt i verden…
•    Å gå i klesbutikker med damer, er det samme over alt i verden…
•    Aldri mer en dobbel porsjon…

I dag som i går har det vært STO-forberedelser og vi har jobbet i leiligheten i hele dag. Og så har det vært en del telefonering da, mobiltelefonene har blitt brukt flittig i dag, både inngående og til oppfølging av ulike ting og tang.

Det ble en tur ut i forbindelse med at vi skulle sjekke hotellet der STO’ene skal bo for å se på om det er muligheter til å briefe dem der.

Det var et stooort konferanserom der, men de skulle ha 50 Euro for å bruke det en time, og når alle bor på hotellet er ikke det spesielt billig for å si det pent – ikke det at vi betaler selv, men allikevel… De færreste liker å bli flådd bare fordi man er utlending, spesielt ikke når det er så åpenlyst…

Ellers begynner det å bli forberedelser til nyttårsfeiring her nede, det smeller og lyser jamt og trutt i opp i alle retninger, men det er bare fyrverkeri – i alle fall foreløpig… Det blir påstått at akkurat det endrer seg en del på nyttårsaften. Vi får se…

Så i dag er det ikke mye å skrive hjem om

For øvrig glemte jeg at det store spenningsmomentet på ”baderoms-siden” nå om dagen, er hvor lenge barbermaskinen holder – den har lyst rødt i noen dager nå… Som dere skjønner, så er det mulig å finne små ting å glede seg over her i livet bare man leter lenge nok…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Noe er galt, alt fungerer… – til og med varmtvannet…
• Vi trenger ikke fyrverkeri, det holder lenge med gnister og knitring fra de elektriske kontaktene når vi skrur av og på…
• At når de på restauranten spør om du vil ha brød, betyr det at det ikke følger med noe annet, selv om det står i menyen… Jeg hadde lyst på pommes frites – og det sto det at det fulgte med i menyen, men det gjordet det altså ikke – denne gangen heller… Jeg fikk allikevel pommes frites fordi jeg bestilte det ekstra – så får det heller være at den kom lenge etter at resten av maten var spist opp…
• På den andre siden, jeg gir blaffen i pommes frites så lenge de har trådløst internett på restauranten der man kan lese norske nettaviser – det er lenge siden sist…
• Det skjer ikke mye i Egersund for tiden, ser på nettsidene til Dalane Tidende at noe av det som har rystet ”Okka by” i det siste, er at en mann (selvfølgelig utenbys) forsøkte å bite en politimann. Ja ja, vi har alle vårt å stri med… og jeg tror faktisk når jeg tenker meg om at de har litt mer å stri med her nede…