På plass i Kiev

Kl. 0400 er ikke tidlig, det er grisetidlig… og for et B-menneske er det egentlig enda tidligere enn grisetidlig, sånn når jeg sitter her og tenker virkelig over det… Men men, jeg kom meg opp, fikk en kjapp brødskive med kaffe og juice og fikk tatt bussen til flyplassen.

Og der gikk det jo greit, bortsett fra at jeg kom borti en grisegretten toller som ga meg skylden for at en annen “hadde dinget på ham” via fjerncallingen. Jeg tror jeg rolig, sindig, kort, konsist og ikke minst hyggelig klarte å forklare ham at det ikke var jeg som hadde “dinget på ham”. Det jeg ikke sa var at jeg gjerne skulle ha “donget ham”… Selv om det jo var grisetidlig, innså jeg at akkurat den diskusjonen nok ikke ville være spesielt kontstruktiv…

Og jammen var det flere toller med “pengesnusende” hunder på plass da vi skulle gå ombord, men både de og hunden var i svært så godt humør – og da så…

Og da var det bare å få lydboken på øret, og “bikke hodet bakover” – og vente på landing i Wien. Nå medførte det at jeg sov over kanelbollen som flyselskapet så raust delte ut. Hvordan kunne jeg da vite at det var en kanelbolle som hadde blitt delt ut? Jo naboen min, hadde ganske fremsynt lagt ned bordet fordi hun også sov og åpenbart ville ha det som kom. Det moralske dilemmaet var jo dette; viste hun at hun faktisk hadde fått en kanelbolle? Vel jeg kom til at NORDEMs Code of Conduct ikke tilsa at dette burde testes ut i praksis…

Vi landet på tiden kl 0915, og måtte bare haste avgårde til neste innsjekking da neste fly gikk kl. 0950! Og det var selvfølgelig et lite stykke å gå – en passkontroll (er ikke Østerrike i Schengen?) – og en NY sikkerhetskontroll (er ikke Østerrike i Schengen?), men i motsetning til Heathrow der det er kø for å komme til køen som leder til den egentlige køen, som igjen leder til nye køer… så gikk dette kjapt. (Puh!) – Men uten tid til en matbit (sukk…)

Nå ble boardingen noe forsinket av at de tok plassene på business class og delte ut til andre – og i samme slengen og delte ut plassen til minst en kar som faktisk hadde betalt for dette… Noe som naturlig nok var lite populært, på tross av vifting med Euro-sedler… Uansett hva de hadde gjort, resultatet var iallefall at de måtte lage nye boardingkort til en maaassse mennesker.

Vel ombord var det bare å få lydboken på øret, “bikke hodet bakover” og vente på landing i Kiev. Nå klarte jeg denne gang å våkne akkurat da maten kom; valget var en liten pakke kjeks eller “noe” med eplesmak – i ørska ba jeg om eplevarianten i den tro at det var noe med eplesmak… og det var det jo unektelig. De fleste, men dog ikke alle, epler smaker jo faktisk eple – og det gjorde dette, men særlig mettende var det jo ikke… noe som kanskje hadde en viss sammenheng med størrelsen…

Etter å ha landet, fått ut bagasjen (som kom frem for alle på tross av meget kort transittid), registrert meg hos OSCE og fått hotell, var det rett ombord på bussen og inn til hotellet. Nå var jo klokken rundt 1400, dog med en times tidsforskjell, men dog allikevell begynte sulten å gnage en smule…

Hotellet jeg bor på er Holiday Inn, et riktig så bra hotel, så her blir det ikke bruk for soveposen…

Ingangsdør - Kiev
Her snakker vi om skikkelig ingangsdør. Mal for ny rådhusdør i Egersund?

Når jeg først er inne på dette med å holde varmen, så tok jeg ut noe ukrainske penger i en minibank rett rundt hjørnet, og er varmen der representativ for hvordan de fyrer her, så holder ikke all gassen i Nordsjøen – for der var det grisevarmt…

Som tidligere nevnt har vi med oss folk som ikke bare har erfaring, men også kjenner Kiev. En av STO’ene viste skikkelig initiativ og fikk bestilt bord til alle 29 på Spotykach. Når du kommer 29 stykker er det jo greit å ha bestilt bord og siden vi såvidt jeg kunne se tok de aller fleste bordene var jo bordbestilling absolutt en god ide. En ide som ikke ble mindre god av at Spotykach fikk Certificate of Excellence 2014 fra Tripadvisor i tillegg til at de har 4.5 i poeng fra gjestene.

Vi ble møtt med en liten velkomstvodka, og når jeg sier liten mener jeg liten, virkelig liten… men det er mer som en gest enn som start på byrunden – går jeg ut i fra.

For meg ble det først en liten forrett, pølsebiter rullet i potetmos med en god saus til. Hovedretten ble det som i Norge heter røkt og grillet griseknok, men antagelig heter noe annet her. Og etter denne omgangen var jeg ikke lengre sulten… Det var forresten grisegodt…

St. Sofia-katedralen Kiev
St. Sofia-katedralen Kiev

Og så bar det rett av gårde til St. Sofia-katedralen. Virkelig verdt et besøk, selv om det tok en evighet å få kjøpt billett. Alt for mange nordmenn med store sedler rett før stengetid var åpenbart ingen god kombinasjon… Vel, vi kom jo inn etterhvert.

Dessverre gikk jeg glipp av toalettet som var merket med rullestol, dvs i enden av en bratt trapp (!). Inne var det mange små, like små båser, men der hvor et riktignok var merket med rullestol…

Maydan Kiev
Maydan Kiev – Ikke alle brosteinene er lagt på plass.
Minnesmarkering Maydan Kiev
Minnesmarkering Maydan Kiev

Kvelden ble for mitt vedkommende rundet av med et besøk på Maydan Nezalezhnosti. Plassen og hovedgaten der demonstrantene i vinteren 2013-2014 i 8 måneder hadde opprettet demonstrasjonsleire, Kiev svar på Kina’s Tianamenplass, og der dette tragisk nok endte med at 69 mennesker ble drept. Nå var det kun noen improvisert minnesmerker som viste at dette hadde vært sentrum for store demonstrasjoner, og da vi hadde med oss erfarne STO-guider fikk vi en oppdatering på dette.

STO-kartboken
Håper at det er sjåføren som skal bruke denne…

Ellers har jeg fått en tysk team-mate, som jeg regner med å møte i morgen. Og jeg skal til et område som heter Khmelnytskyi Oblast i den vestre delen av Ukraina, det skal være en busstur på ca 6 timer fra Kiev. Distriktet (oblast) består av 20 administrative distrikter, 6 kommuner, 13 byer, 24 mindre byer og mer enn 1 417 landsbyer – alt i følge Wikepeida. Distriktet er delt opp i to LTO-team, men alt dette får jeg nok mer kontroll på i morgen og dagene utover.

Så da er det bare å oppsummere kvelden og forberede dagen i morgen der vi skal briefes opp.

Og hva har jeg så lært i dag da?

  • KL 0400 er grisetidlig.
  • Du reiser med Austrain Air fordi de har kontroll på transitt-bagasjen, ikke på grunn av flymaten og slett ikke på grunn av boardingsrutinene deres…
  • 55 grader er forhåpentligvis ikke representativt for varmen i ubetjente og innendørs minibanker…
  • Universell utforming praktiseres åpenbart litt ulikt…
  • Vi må trene litt på dette med å reise i taxi – det er ingen grunn til å sitte tre i baksetet,  spesielt når det er ledig i forsetet… Å gjøre det en gang, men to gang med de samme folkene??? (Ok da, det var jo litt greit å sitte i midten på vei tilbake til hotellet siden det var litt kjølig ute…)
  • Khmelnytskyi Oblast er et navn det kreves litt trenning på å uttale…
  • Ta med kameraet når du er på bytur…
Påskeegg Kiev
Dette er et skikkelig påskeegg!

NORDEM-briefing i Oslo

Før man reiser ut på et opdrag er det en obligatorisk briefing av NORDEM.

Det er det briefing på landet du skal til, oppdraget, gjennomgang av Code of Conduct, sikkerhetsbriefing, administrative forhold og rapportskriving. Og det er like viktig uansett hvor mange ganger du har vært ute, og kanskje enda viktigere å bli minnet på alle selvfølgelighetene – som naturligvis er ganske selvfølgelige, men som selvfølgelig kan bli oversett i en hektisk oppdragsperiode.

Og heldigvis ordner de flinke folkene på NORDEM alle praktiske forhold, skjemaer som skal fylles ut, forsikringer, lønn, billetter etc etc  – og dette kan de, godt også!

Men for å få en briefing, må man jo reise til briefen – og den foregår i Oslo. Så da var det bare å komme seg til Sola for å ta flyet til Oslo. Og det gikk jo mistenkelig smertefritt… vel bortsett fra at da jeg på flyplassen la dressjakken og vinterjakken i kofferten, var jeg 200 g på overvekt…

Og siden innsjekkingen skjer automatisk,  var det ingen bønn… Det var bare å ta ut 300 g – og da ble automaten og jeg venner igjen…

Etter en noget smakløs og dyr lunsj i et trendy Oslo House bar det avsted for å bli briefet opp. Forresten hvordan er klarer de å få mat til  bli så smakløs? Det kan ikke være lett og må kreve en del arbeid…

Nå skjønte jeg at det var en stund siden jeg hadde vært ute, sist var i 2008. Hvorfor jeg skjønte det? Joda, det var masse hilsinger og “takk for sist” her og “takk for sist” der, mens jeg satt helt rolig prøvde å få litt oversikt over hvem jeg skulle reise med. En ting var iallefall sikkert, her var det mye kompetanse samlet og ikke minst mange trivelige folk som var villig til å dele sine erfaringer – og det lover jo godt.

Briefen holdt et solid faglig nivå, var både nyttig og absolutt verdt tiden det tok – og det er jo alltid et godt utgangspunkt.

Og da var det bare å komme seg til flyplassehotellet, få seg litt mat, prate og mimre litt – og legge seg tidlig. Flybussen går kl. 0445…

Og hva har jeg lært i dag da?

  • Det nytter ikke å diskutere med en automat…200g overvekt er 200g overvekt…
  • Alltid nyttig å bli briefen opp av folk som kan faget sitt.

Ukraine – Early Parliamentary Elections, 26 October 2014

Ja da skal jeg på tur atter en gang, med velvillighet fra både kone og arbeidsgiver… Hvorfor jeg skal på tur? Jo da, OSCE eller OSSE som det kalles i Norge har observasjon av valget i Ukraina.

“On 1 September 2014, the Ministry of Foreign Affairs of Ukraine invited the OSCE Office for Democratic Institutions and Human Rights (OSCE/ODIHR) to observe the 26 October early parliamentary elections. In accordance with its mandate the OSCE/ODIHR has deployed an Election Observation Mission (EOM) for these elections.

The OSCE/ODIHR last observed the parliamentary elections in Ukraine in 2012 and early presidential election in May 2014. This will be the eleventh election observation activity in Ukraine.

ODIHR has also issued a number of joint opinions on current and draft election legislation, together with the Venice Commission of the Council of Europe.

Long-term Observation
The OSCE/ODIHR EOM, headed by Tana de Zulueta (Italy), started its work in Ukraine on 18 September. The EOM has a core team of 16 international staff at the head office in Kyiv, drawn from 10 OSCE participating States. Eighty long-term observers are expected to arrive in the country on 25 September and will be deployed in teams of two throughout the regions.

The mission will assess the entire election process in terms of its compliance with OSCE commitments and other international standards for democratic elections, as well as national legislation. Observers will follow campaign activities, the work of the election administration and relevant state bodies, implementation of the legislative framework, and the resolution of election disputes. As part of the observation, the EOM will conduct comprehensive monitoring of the media.

Short-term Observation
ODIHR will request the secondment of 600 short-term observers from OSCE participating States for election day. Short-term observers will be deployed in teams of two throughout the country to monitor the opening of polling stations, voting, the counting of ballots, and the tabulation of results at all levels.

For election day observation, the OSCE/ODIHR will join efforts with a delegation of the OSCE Parliamentary Assembly and other parliamentary delegations.

The day after the election, the election observation mission will issue a statement of preliminary findings and conclusions. A final report on the observation of the entire electoral process will be issued approximately eight weeks after the end of the electoral process.”

Og derfor skal jeg, sammen med 28 andre nordmenn på tur til Ukraina som korttidsvalgobservatør eller som STO som er lingo’en for det. Og det er NORDEM som er det norske leddet, men mer om det senere.

Men før jeg kunne reise noe sted som helst, måtte jeg jo rydde plass i kalender og gjøremål både er og der, og jammen litt der bortom i tillegg… Det slik at jeg kunne reise med god samvittighet, – og det klarte jeg selvfølgelig ikke – hverken å rydde ferdig eller å reise med god samvittighet… men men nå er jeg i gang.

Rød koffert
“Jeg vil ha rød koffert…”

Og så var det plutselig lørdag og pakking, og jeg har jo en stooor rør fin og romslig koffert som jeg pleier å bruke når jeg er på tur. Der har jeg plass til laaangt mer enn jeg har kilo på billetten. Det vil si, jeg trodde jeg hadde en slik koffert… En større leteaksjon ble iverksatt, men borte var den. Nå vil du kanskje innvende at det ikke er mulig å rote bort en sååå stor koffert – og akkurat det var mitt utgangspunkt også… Et par telefoner til “the Usual Suspects” avklarte heller ingenting – så da var det bare å sette i gang med en ny runde med leiting og – etter hvert – en ny telefon til “the Main Suspect”… Og ny koffert ble straks kjøpt inn… Hvorfor? La oss bare si at kofferten også er på tur… og så lar vi det bli med det… Ikke sant XXXXXXXXX?

Som vanlig ble kofferten fylt opp til randen og vel så det, deretter startet prosessen med å fjerne og prioritere. Sovepose? Ja! Du vet aldri hvor du havner og om du trenger den. En tidligere kollega hadde med seg sovepose og det eneste som holdt ham våken om natten var hakkingen av tenner fra hans engelske team-kollega – som ikke hadde med seg sovepose. Så ja, de 1,6 kg er vel verdt det.

PC? Ja. Ipad? Ja? Etc etc, og sannelig fikk jeg også plass til noen klær og toalettsaker også… Og endte opp med noen gram til overs! Utrolig…

Og så var det bare å fortsette med å lese seg opp på ukrainsk valglov og en masse andre dokumenter kommer sigende.

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Du har ikke en koffert selv om du har en koffert…
  • Du har ikke en koffert selv om du tror du har en koffert…
  • De har aldri den kofferten du vil ha – når du må ha den…
  • Jeg kan nok få Disney-koffert neste gang noen låner kofferten min og jeg trenger en
    Disney-koffert
    Sånn kan en koffert også se ut…

    koffert…

  • Det er aldri plass nok i kofferten…
  • Det er aldri kg nok på billetten…
  • Jeg kan ikke reise lett…

Avslutningen – Georgia

Siste dager

Den 16. januar gikk med til de-brief hos NORDEM og hjemreise.

Så var det bare rapportskrivingen igjen, der jeg kun skulle ha min del. Den ble forsinket da jeg fikk et alvorlig tilfelle av musearm, hadde ikke trodd det var mulig å ha så vondt i en arm/skulder. Men bærbar pc på tvilsomme skrivebord mm hadde åpenbart sin effekt. Vel, vel, det var jo også en læring…, men det kostet meg 14 dager uten mulighet til å skrive noe på pc, noe som også var problematisk på jobben.

Alt i alt var dette en fin tur!

Men skal si det var godt å komme hjem til familien og ta seg en laaang og vaaarm dusj…

Den 15. januar gikk med til reise og den gikk via Munchen der det ble tid til en liten tur inn til byen før flyet gikk videre.

Her skjedde det nesten en liten katastrofe. Det var en LTO som åpenbart kjente noen i leilighetskomplekset vårt og skulle bo der natt til 15 og hun skulle møte ved bilen som oss andre. Problemet oppsto da hun, viste det seg, forsov seg. Sjåføren viste ingenting og snakket heller ikke noe engelsk – noe som ikke akkurat hjalp på kommunikajsonen, vi ante overhodet ingenting, ingen av oss hadde noen mobilltelefonnr eller telefonnr tilgjengelig. Vi hadde ikke en ide om hvor hun var eller noe slikt. Etter å ha ventet så lenge som det var mulig, ville ikke sjåføren vente lengre og kjørte. Hun kom seg til flyplassen til slutt, men var meeeget sinte på oss – ikke at vi viste hva vi kunne ha gjort mer, men det er jo greit å ha noen å skylde på. Tror hun lærte å ha vekkeklokken på og avtale litt mer detaljert om henting…

Den 14. januar gikk med til å avslutte leilighet, kjøpe inn gaver og litt fritid. Det ble for øvrig en dyr dag… 🙂

Siste arbeidsdag (Georgia)

Siste ”arbeidsdag”… Vi kunne unne oss å sove litt lenge i dag og det benyttet vi oss av.  Selvfølgelig tok jeg en god og varm dusj… og det gjorde Yannis også. Han passer godt inn her fordi Tania dusjer om kvelden, Yannis tidlig om morgen og så meg…

Etter det var det å klargjøre utstyret for tilbakelevering, lage klar en elektronisk versjon av alle dokumentene som neste team (forhåpentligvis…) kan få når de eventuelt skal i aksjon når og hvis det blir parlamentsvalg her på vårparten. De hadde nemlig også folkeavstemning om det samtidig med presidentvalget. Og det kan jo være greit at de slipper å ta alt fra 0 av – kontaktperson, oversette navn og sted på valglokaler etc etc. Det er bare å håpe at de får det vi har lagd – for det er nemlig ingen selvfølge…

Så gikk turen ut på byen for å handle litt – med mer. Vi begynte med en kaffe og kake på en av våre stamcafer og deretter var det ut på byen og jammen fant både Tania og jeg det vi skulle ha rimelig kjapt – og da skal man jo ikke klage…

Så vandret vi litt rundt og så på folk som begynte å samle seg til den demonstrasjonen som opposisjonen hadde tillyst. På det tidspunktet var det ikke veldig mye folk, men det var som vi pleier å si på valgspråket når folk spør oss i valglokalet om hvor mange som har stemt: ”Det er jamt siiiiig….”  Vi holdt oss godt i utkanten og betraktet det litt før vi gikk for å spise. Maten tok vi – kanskje ikke akkurat overraskende – på en av våre stamrestauranter…

Og da var det bare å sette turen til Hotell Sheraton, levere utstyret og gå på LTO-debriefingen – den siste delen, eller den nest siste delen av vår misjon. Her var det oppsummeringer, status, oppklaringer og ikke minst oppdatering på den siste utviklingen. Og selvfølgelig måtte det også en runde på ”lesson learned” – dvs våre anbefalinger til myndighetene på valgorganisering og lovverk, samt anbefalinger til neste misjon. Det tok noen timer det, men var en grei avslutnig…

Da vi skulle tilbake til leiligheten hadde vår gjest Yannis med seg bagasjen og vi sto og diskuterte litt utenfor hotellet hvordan vi skulle ordne med taxi da en av folkene som jobber på Sheraton sa at det skulle han ordne – og det gjorde han, han kom selv med en bil… For så vidt greit nok, men vi glemte å spørre hvor mye han skulle ha… og det var en tabbe, han forlangte tredobbel betaling i forhold til hva vi normalt betaler, men det oppdaget vi selvfølgelig ikke før vi kom frem… Men men, sånn er det åpenbart alltid… Det er alltid en del folk som prøver å sko seg mest mulig på rike naive utlendinger om de får sjansen…

Jeg sa for øvrig nest siste delen, for den siste delen er LTO-festen om kvelden. Det skulle være med den lokale staben og også våre folk var invitert. Tania var bekymret for om vi fikk mat, men akkurat det trengte hun ikke å ha bekymret seg om… Det var en stadig strøm av mat – faktisk nok til å forsyne hele nabolaget, så mette ble vi – det er sikkert og vist…

Vi hadde levende orkester, høy stemning og alle var i godt humør, bortsett fra han som hadde organisert det hele… For ut på kvelden, etter midnatt, da mange allerede hadde gått forlangte de mer penger fordi musikken spilte etter midnatt… Ikke det helt store beløpet, men allikevel…  Nå ja – det ordnet seg det også…

Så nå er vi helt ferdige, har feiret oss selg, valget og den ”Den gamle nyttårsaften” –  for det var det i dag. Dere husker kanskje at det feiret juleaften den 7. januar og da blir det jo nyttårsaften i dag…

Så hva skal vi i morgen??? Sove lenge, vandre litt i byen og spise, før vi nok legger oss noe tidlig iom at vi skal av gårde rundt kl 0300… Vel vi får se…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Spør alltid om prisen – gjentar spør alltid om prisen…
  • Kle deg varmt og du skal ut i georgiske kontor og valglokaler og lignende, men ikke kle deg likt når du skal på fest, for ”overraskende nok” var det slett ikke spesielt kaldt i lokalet utover kvelden… Puhhhhh – heldigvis danser jeg ikke… Da hadde jeg nok fått heteslag…
  • Noen var nok litt mer slitne enn andre… Vi måtte ”redde” reserve-tolken vår Nino fra en som var svært så begeistret for henne – flere ganger…
  • Grei avslutning på et greit opplegg…
  • Nå er vi definitivt på vei hjem, da mange reiser allerede i natt…

Her er for øvrig nettsiden til OSCE – OHDIR der all informasjonen finnes om valget i Georgia – The Extraordinary Presidential Election, 5 January 2008

Fortsett å lese «Siste arbeidsdag (Georgia)»

Siste dag med “local staff” – Georgia

I dag fungerte både vann og varmtvann… og selv om det er litt lav komfort-temperatur så er ikke det noe stort problem. Man er jo kledd for å være på georgiske besøk og det betyr godt kledd… og da er jo ikke 16 grader noe å snakke om…

Ellers har dagen gått med til siste oppfølging av klageprosessene, siste rapport, siste makulatur av papirer, siste oppgjør med sjåfør og tolk (så nå er bilen OSCE avskiltet…), siste oppgjør med finansene med vår finans officer i Core Team og nest siste levering av utstyr – det siste leveres i morgen.

Som dere skjønner går det mot slutten, vi har også jobbet med å få regning for strøm og gas for leiligheten nå mens vi har tolken tilgjengelig, vi ønsker ikke noen stor diskusjon kl 0300 natt til tirsdag når vi skal levere nøklene… Det går nok i orden det også – selv om det ikke gjorde det i dag…

Vi har også fått besøk i leiligheten, LTO Yannis Antoniou også han fra Hellas, har kommet fra Samegrelo der han holdt til. Han blir boende hos oss frem til avreise, iom at vi har en ekstra seng er ikke det noe problem. For ham er Tbilisi og vår leilighet litt paradis… han og hans teammate bodde i et privathus og hadde det atskillelig mer kummerlig enn oss – dvs enn vi noen gang har hatt… Du kan trygt si at det var betraktelig mer landlig der han var…

Men i alle fall, kvelden ble brukt til å vandre litt i byen og spise middag, noe som faktisk tok hele kvelden. Vi var på en restaurant der de hadde levende musikk og noe så sjeldent som et sympatisk lydnivå – det gikk faktisk ann å snakke sammen selv om det var levende musikk – helt utrolig… Da vet man det… det går faktisk ann…

Og det var stort sett den dagen… Ikke den siste dagen, men den siste dagen med ”local staff” som det heter. Og i morgen er det siste arbeidsdag – med LTO-debriefing/oppsummering og LTO-fest…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Vi har egentlig hatt det ganske godt her i Tbilisi…
  • Det dukker alltid opp noe og man er ikke ferdig før alt er ferdig, og det blir det forhåpentligvis i morgen da vi får resultatet av de siste klagebehandlingene. Men… du kan trygt si det sånn – vi venter ingen overraskelser…
  • Ikke la Tania fikle med dørlåsen… hun klarte på en eller annen merkelig måte nesten å sette låsen i vranglås – og da sto vi på utsiden… og så i dag da når det er kaldere enn på lenge ute…
  • Heisen vår er noget lunefull… I dag formiddag virket den ikke og i dag ettermiddag sto vi og ventet på den da naboen kom og viste oss at vi måtte dra dørene fra hverandre med makt for å komme inn… Ja ja, stadige overraskelser på den fronten… I kveld derimot oppførte den seg eksemplarisk da vi skulle opp for kvelden…
  • Pris og kvalitet på steak (biff) henger definitivt ikke sammen og ”servert med poteter” kan bety så mangt… Det var poteter, vel kanskje en potet, nå ja kanskje det ikke var mer enn en halv en da, men den var skåret i fine båtskiver og dandert fint på tallerken… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å spise poteter hjemme…
  • Nei nå må naboen legge seg – vel for å være helt ærlig – det høres ut som de (?) ligger allerede – så jeg mener legge seg til å sove… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å … spise poteter hjemme…

Besøk på CEC (Georgia)

Tror dere jeg skal klage på varmvannet i dag?

Nei da, vi har jo fått elektrisk varmtvannstank og det gir jo godt varmtvann, vel og merke når du har vann… For vannet var borte i dag – ja ikke bare varmtvannet, men alt sammen… Det er jo skikkelig frost her – alt er jo relativt, her er det minus 6-8 – ute vel og merke. Og når vann og gassledninger stort sett ikke er gravd ned, men ligger i dagen, er det jo å be om problemer. Så det ble ingen dusj i dag!

Men det er jo positive ting også å ta med seg… Det er (fortsatt) 10 grader på badet – det er den gode nyheten, den dårlige er at varmeovnen har stått på hele natten. Jeg tør ikke tenke på hva temperaturen hadde vært uten varmeovnen…

Men, men man skal ikke klage, for selv om det kun er 16 grader i leiligheten, får man jo litt perspektiv på egen tilværelse når man møter de hjemløse i gaten – de som bor ute – da blir jo ens egne ”problemer” små om ikke totalt ubetydelige… Som jeg har sagt før, det er alltid greit å få litt perspektiv på tilværelsen… Det har sine fordeler å være født på livets solside – noe vi nordmenn er.

Dagen begynte med et besøk på CEC (den sentrale valgkommisjonen) for å overvåke den siste delen av tellingen, men det viste seg at der hadde de avsluttet. Vi har ikke helt fått klarhet i hva som skjedde, men muligens tok de en noe vel enkel løsning på den siste delen – det får vi nok greie på etter hvert, akkurat nå har vi nok med å følge opp våre egne distrikter.

For det er å følge opp klagesaker vi holder på med nå, i dag som i går. Vi må jo holde kontakt med DECene og rettsinstansene for å sjekke om de har mottatt noen klager, men så må vi jo også ha kontakt med de ulike partiene og NGOen (ulike organisasjoner) for å se om de har levert – eller prøvd å få levert noen klager. Det er nemlig forskjell på dette. Hvis du spør om en rettsinstans har mottatt en klage og de svarer nei, er det kanskje rett. Spør du derimot om de har nektet å ta imot en klage, er svaret kanskje et noe annet…

Mange klager er nemlig ikke behandlet av ”formelle” årsaker, noen er behandlet og noen skal behandles i retten. I tillegg er det også klager som er ikke er levert til noen og klager som er levert til noen, men som har ”forsvunnet” på veien. Alt dette må sorteres, analyseres og rapporteres.

Vi skal også ha kopier av den endelige valgprotokoller i alle distriktene, men det er ikke alltid vi fikk det når vi var på besøk på DECene. Ikke fordi noen var vanskelige, men ganske enkelt fordi strømmen var borte – den kommer og går litt som den vil. Derfor måtte vi få fakset noen av disse, og dette sammen med de 16 grader i leiligheten gjorde at vi valgte lobbyen på hotell Sheraton som arbeidsplass deler av dagen i dag.

Vi var også innom Turkish Airlines som Tania skal reise hjem med. Hu må betale et gebyr for å få endre billetten, og selv om hun reiser på  e-ticket, dvs uten papirbillett, så må hun allikevel innom et kontor for å betale gebyret (hallo har dere hørt om kredittkort??) – og selv om selv endringen skulle ha vært i orden tok dette nesten en time… Ja ja, vi nordmenn har det godt, for oss ordner de alt slikt for oss i Oslo – det bare kommer en epost med nye ruteopplysninger/reisebekreftelse.

Planen om en tidlig middag gikk i vasken da vi fikk greie på at det skulle være en rettssak i Marneuli kl. 1730 i dag og det er normalt en times kjøring unna, men med snø og glatte veier kunne det fort ta enda lengre tid, så vi var innom et supermarked og fikk med oss noe å tygge på før vi la i vei.

Det er/vil bli rettssaker i alle våre distrikter har vi nå registrert, men vi kan ikke være tilstede på alle, men Marneuli er interessant distrikt av flere grunner. Ikke bare fordi det er en minoritetsdistrikt, men også fordi det er kommet opp en del påstander av ulik karakter når det gjelder gjennomføringen av valget. At det er en god del valgkretser som har 100% valgfremmøte gjør det jo ikke mindre interessant…

Så vi la i vei og kom frem i rimelig god tid. Det ble litt soving i bilen på vei ned og mens vi ventet utenfor rettsbygningen – alle i teamet er fortsatt litt sjabre og ikke helt i form. Jeg kan love dere at det er mye snufsning, nysing, snyting og hosting i bilen nå om dagen…

Rettsbygningen er vel ikke akkurat noe vakkert syn… la oss si det sånn at det bygget som Dalane Tingrett holder til i på torget i Egersund er et praktbygg i forhold… For å ikke å snakke om inne i selve bygget – det er helt klart at det er ikke bare er Eigersund kommune som sliter med å sette av nok penger til vedlikehold av offentlige bygg – selv om jeg nok tror vi ligger i 2 divisjon, mens de her nede fortsatt ligger på kretsnivå… Lyset er som vanlig kun enkle lyspærer, en her og der – det holder i alle fall strømregningen nede om ikke annet… (Ikke få noen ideer nå hr. økonomisjef Oliversen i Eigersund kommune…)

Inne i bygget var det om mulig enda kaldere enn utenfor, men jeg hadde heldigvis kledd meg godt som vanlig (ahhhh – hva skulle jeg ha gjort uten mitt silkeundertøy??? – Råsilke altså…)

Et lyspunkt inne i rettslokalet var at det var satt på varme der (det var som tidligere nevnt ikke mange andre lyspunkter inne i bygget…). Minuset var at den nok nettopp var satt på… og en stråleovn og en gassovn (vedovn som bruker gass istedenfor ved) hjelper noe, men ikke mye når rommet er to – tre ganger større enn formannskapssalen på rådhuset i Egersund for de som kjenner den…

Hele opplegget var en selvsom opplevelse. Advokaten til klageren og klager møtte ikke, og de tre partirepresentantene som var der, ja de gikk da saken begynte… Så da satt vi der sammen med 4 medlemmer fra DECen, og dommeren med sekretær selvsagt. Det tok tid, for her som der, skal jo alt (klagen) leses opp i retten og så skulle DEC’en svare for seg. Det var nemlig deres godkjenning av valget i distriktet (valgprotokollen) som var påklaget. Så trakk dommeren seg tilbake og etter en god stund kom han tilbake og ga sin kjennelse som ikke ga klager medhold.

Vi ba om en kopi av kjennelsen som var på to sider, regnet ikke med at det skulle være noe problem… men angret at vi spurte da det varte og rakk. Heldigvis fikk vi etter hvert komme inn på et varmt kontor og fikk stoler ved siden av gassoven som sto på ”bånn spiker”. Det viste seg at de ikke fikk startet kopimaskinen (den var sikker bånnfrossen…), jeg foreslo da at jeg kunne ta bilder av kjennelsen med kameraet, noe jeg ofte gjør når vi skal ha kopier av dokumenter. Å nei da, det måtte i så fall godkjennes av dommeren – å ta foto inne i bygningen var ikke populært. Det var vel derfor at tolken svettet litt da jeg tok noen bilder inne i rettslokalet – selvfølgelig uten blitz, noe har man da lært – det er jo betraktelig mer diskret…

Tilslutt ble vi enig om at de skulle fakse kjennelsen til Core Team – og da var alle lykkelig og vi kunne legge oss til å sove i bilen igjen på vei hjem – noe som gikk i 40 km/t på grunn av glatte veier.

Så ble det en relativt tidlig kveld, etter litt pasta på den italienske i nabolaget, for å sitte oppe i leiligheten med 16 grader er ikke helt topp – da er det bedre å krype under dynen, soveposen og sengeteppet… Nå skulle jeg egentlig ha vært hjemme på Egebakken… ja ja, man kommer nok dit etter hvert…

Å ja, jeg glemte at vi kunne ha spart oss å kjøpe inn en masse vann, for vannet var kommet tilbake, hipp – hurra…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Perspektiv er greit å ha… Man skal ikke klage på manglende varmtvann, det er verre å ikke ha vann i det hele tatt…
  • Du har telling og du har telling av stemmesedler… Den enkle versjonen og den noe mer tidkrevende…
  • Hvordan Turkish Airlines kan bruke en time på å endre en billett som skulle ha vært endret (var bekreftet endret…) og betale et gebyr, går over min forstand…
  • Du har klaging og du har klaging… Den beste avvisning av en klage vi har vært borti er denne. I alle valglokaler skal det være en ”Registreringsbok” der alt mulig skal føres, bla klager. Det var en klage på at denne boken manglet i flere valglokaler. Denne klagen ble avvist på grunn av at klagen ikke var ført i Registreringsboken…
  • Vedlikeholdet på byggene i Eigersund kommune er slett ikke dårlige, alt tatt i betraktning…
  • Det er ikke alltid like enkelt å ta bilder her og der…
  • Råsilkeundertøy er uunnværlig…

DEC-protokoller (Georgia)

Ahh – dagen i dag begynte godt… med en laaaang dusj – varm var den også, faktisk så varm at jeg kunne barbere meg i tillegg, for nå klarte jeg kun å vri en halv bitte-liten lugge-barbering ut av den…

”Gamle tolken” var på plass igjen – frisk, men dog noe redusert… Det var avlønning og nye kontrakter, fordi dette skulle egentlig være deres siste dag.

Resten av dagen gikk med til videre oppfølging av klager og hente ut DEC-protokoller i de resterende DECene, så det bar av gårde til Gardabani og Rustavi. I tillegg skulle vi innom de ulike byrettene for sjekke opp om de hadde mottatt noen klager, så vi er fortsatt ikke arbeidsledige… På grunn av sykdom, ligger vi noe etter skjema, men nå tar vi igjen slakken…

Ellers så glemte jeg jo i går at vi, Inger Marie (den andre norske LTOen), oppdaget at alle de andre LTOene skulle reise av gårde den 15 (stort sett) tidlig om morgen, og da så vi ingen grunn til at vi skulle bli igjen alene… det blir jo stusselig så vi ga tilbakemelding om det til NORDEM… Billettene var blitt endret i dag – og det var det jo greit, bortsett fra at vi ville ankomme Munich (Munchen) kl. 0600 og dra videre til Oslo kl. 1430… sukk – en masse venting der også… Men man skal kanskje ikke klage for vi hørte at de svenske STOene hadde brukt 40 timer – jeg gjentar 40 timer fra Tbilisi til Stockholm… Det var visstnok snø rundt omkring i Europa…

Foreløpig ser det ut at det kan bli en ekstra natt i Oslo – sukk…. For vi skal ha debriefing hos NORDEM før vi kan avslutte oppdraget. Ja ja, man kommer nok hjem til slutt, for her nytter det ikke på planlegge noe ennå – det er ikke slutt før det er slutt…

Og i CEC var de fortsatt ikke ferdige med å telle, så vi reiste dit kl. 1700 for å følge opp der. Men der hadde de tatt møte – først et arbeidsmøte som hadde vart en time ifølge det andre LTO-teamet som vi avløste… og jammen ble det også en ny time venting før de – CEC altså – gikk i et formelt møte. Og det varte og rakk, så vi ventet og ventet i pressesenteret, der vi kunne få med oss en liten pressekonferanse, litt internett og kaffe. Til slutt avsluttet CEC sitt møte og reiste hver til sitt – og da ble det ikke noe mer telling den dagen, så da var det bare å reise hjem igjen…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Tyverialarmer på biler er (fortsatt) noe *?=(&¤¤%#” greier… Kom så vidt bort i en bil da vi kom hjem og da begynte det…
  • CEC må være georgisk for Ting Tar Tid…
  • Laang dag i dag, mye kjøring og mye venting…
  • Det er kaldt i leiligheten – ikke så voldsomt, men nok til at jeg ringte til Tania i stedet for å gå bort til rommet hennes da vi fikk telefon om at vi skal begynne dagen i CEC i morgen…

Tilbake til “Gamle leiligheten” (Georgia)

Nå skulle vi flytte tidlig, så vi ventet og ventet… og ventet enda litt og litt til.. Før vi fant ut av at det ikke ble noe av det før sent ut på ettermiddagen…

Ja ja, så vi ringte Nino vår nye tolk og avtalte litt bytur – og det ble det. Iom at hun er fra Tbilisi, er det jo betraktelig enklere når det gjelder å finne fram i byen.

Vi møtte henne på Cafe Lit – der vi fikk en kaffe og noen kaker… men nettverket som de har virker – men ikke med internett… Ja ja det har vi jo opplevd før…

Så måtte vi jo jobbe litt i tillegg og det ble en ringerunde til DECene for å sjekke ut litt om mottatte klager og oppfølging. Og mens vi drev på å ringte rundt var det jammen noen som ringte oss også – og det var en melding om at på grunn av den pågående klageprosessen og opptelling av stemmer som ennå ikke var ferdig, måtte vi bli noen dager ekstra – foreløpig til den 15 januar.

Vi tok en tur til Core Team for å sjekke opp litt rundt forlengelsen og ikke minst fordi de hadde bedt oss om å ta en tur for å gi tilbakemelding om tellingen vi hadde sett på hos CEC – for om vi skjønte hva de gjorde var det ikke alt vi skjønte hvorfor… og det måtte jo sjekkes ut…

Det CEC holder på med er å telle opp en drøss og da mener jeg virkelig en drøss av tilleggsmanntallslister og stemmesedler – ja helt rett det gjøres av CEC ”personlig” – etter hvert med assistenter – og det tar jo tid å telle opp minst 40 000 stemmer (så vidt jeg husker) manuelt…

Så var det litt telefonering og eposting for å sjekke ut at flybilletter ble flyttet – for selv om dette skal gå i orden er det en stooooor fordel å følge det opp selv… ellers kan man fort bli sittende her…

Litt mer klageoppfølging, før vi etter litt mat – på den vanlige stambulen der det jammen var kø i dag også – dro tilbake til leiligheten for å – ja helt rett – vente enda mer… og enda litt til… før vi til slutt kom oss til den ”gamle leiligheten”… Og det var jo verdt å vente, for der hadde de jammen fått ny elektrisk varmtvannstank …

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Å vente og vente – men det kan man jo fra før av…
  • Forvent det uventede… her kan alt skje… men det gjør nok ikke det…
  • Om morgen kan bety om kvelden…
  • Det skal bli godt å ta en varm dusj – i morgen tidlig… for Tania brukte opp alt det vi hadde i kveld… heldigvis pleier hun alltid å dusje om kvelden og jeg om morgen.
  • De er jammen ”smarte” de som lager kombinert dopapir og sandpapir, men spesielt behagelig er det ikke – verken oppe eller nede… Heldigvis renner det kun oppe og ikke nede, for det renner i hvert fall oppe. Snørret det renner jevnt og trutt – i store mengder… Heldigvis har man da både Otrivin, Ibux og Paracet… Men vi har i allefall kjøpt vårt eget dopapir…

DEC-møte i Marneuli (Georgia)

Dagen i dag begynte med at tolken vår ringte og sa at han var syk, lå hjemme med høy feber. Da var det bare å kaste seg rundt og jammen klarte vi ikke å skaffe en erstatter, Nino, som var tolk for et STO team.

Etter en kjapp barbering, med barbermaskinen utrolig nok…, og en enda kjappere tur inn og ut av kjøkkenet der det var 1 grad, dro vi for å hente tolken vår. Hva skulle man ha gjort uten mobil, vi ringte henne og hun forklarte hvor han skulle kjøre – for vi, Tania og jeg klarer jo ikke å snakke sammen med sjåfører vår…

Så gikk turen til Marneuli der vi deltok på et DEC-møte der de skulle behandle alle (???) de klagene de hadde fått inn/hadde registrert. Jeg begynner å bli vant til konjakk på morgenkvisten, tror vi skal innføre det på våre valgstyremøter – det setter en spiss bokstavelig talt på dagen… Kaffe og te ble det også.

Etter å ha vært innom en del valglokaler for å se om resultatet var slått opp, tok vi turen hjem til Tbilisi, det viste seg at sjåføren vår kjørte rundt med 38 i feber… og da var det bare å vende snuten hjemover.

Vi tok da turen til vår stambule og jammen måtte vi ikke stå i kø der for å komme inn, et godt tegn. Vi har nå spist oss gjennom nesten hele menyen, resten skal vi nok klare på de to dagene vi har igjen…

Det som da sto på listen, var litt shopping, men det ble raskt avbrutt av en telefon fra Core Team. Vi ble sendt til den sentrale valgkommisjonen (CEC) for å se på opptelling av stemmer som er sendt inn fra valglokalene. Der var vi i noen timer, og det var jo en litt spesiell opplevelse.

Så var det hjem for å skrive den siste rapporten og pakke den siste rest for vi skal flytte i morgen tidlig…

Ellers oppdaget jeg at hjemreisen er på fredag morgen, dvs jeg reiser grytidlig fra Tbilisi via Munchen og er i Oslo kl 1300 på debrief hos NORDEM, og så er jeg hjemme i 2000-tiden på Egebakken, det skal bli godt…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Hva skulle man ha gjort uten Paracet og Ibux…
  • Hjelp – det er bare to dager igjen her i Tbilisi… og alt som skal gjøres unna før avreise…
  • Det er avskjedsparty for alle LTOene på torsdag etter den avsluttende briefingen på torsdag kveld – det begynner kl. 2100 og seneste innsjekk er noen timer senere,  kl. 0435 ute på flyplassen… hmmm hva gjør jeg da? Sove litt eller feste mye??? Ja ja, det er fire timer å sove på flyet…
  • Valgstyremøter her er ikke som valgstyremøter hjemme…
  • Vi kan godt invitere CEC til et besøk hos oss…