Da er vi på nedtrapping, men vi er ikke helt ferdig ennå. Vi har vært innom DEC’en for å se sjekke status og observere opptelling og protokollarbeid, og få kopier av protokollen. De var fortsatt ikke helt ferdig, men jobbet med saken.
Utover dette ble det litt tid til overs som ble brukt til å se seg om i byen, det har jo ikke vært så mye tid til dette. Vi var innom noen antikvitetsbutikker, et lokalt marked, fikk oss mat, kaffe mm.
Og så var det også tid for å ordne med det administrative, betale tolk og sjåfør, hotell mm. Det var et poeng å betale hotellet før vi ga slipp på tolken vår… du vet jo aldri om du trenger hjelp. Hotellet ble betalt og det var for 4 netter i en suite, med stort bad, eget soverom, liten stue og gjestetoalett, for ikke å glemmes skohorn, nattbordslampe og reserve-nattbordslampe med batterier. Og prisen? Tja ikke veldig avskrekkende… litt over tusen norske kroner… Det kan man jo leve med, selv om jeg ikke skal betale det selv…
Tolk og sjåfør ble også betalt, 70 Euro pr dag og det er ganske godt betalt – ut i fra et lokalt perspektiv der en lærer får omtrent det samme i månedslønn som jeg betalte for 4 hotellnetter, ca 122 Euro.
Så var det også tid for de-brief av teamet. Både vi STO’ene, tolk og sjåfør fikk en de-brief av langtidsobservatørene (LTO’ene) på hele oppholdet i Khmelnitskyi, deretter leverte vi inn utstyret; lokale mobiltelefoner, smartelefon med skannepenn og ikke minst OSCE-merkene som ble brukt på bilen. Sistnevnte er viktig slik at det ikke kjører rundt biler merket med OSCE – og som slett ikke er i oppdrag for OSCE.
Jeg måtte ta en tur ekstra da vi ikke var klar over at vi også måtte levere utstyret – og det fikk litt uventede konsekvenser… Ned til LTO-kontoret fikk jeg haik med et av de andre teamene – og så skulle jeg møte resten av teamet på en lokal kafe. Vel, for å si det sånn og gjøre en lang historie kort… Det ble en del byvandring… Jeg var jo ikke helt «lost», men de andre klarte jeg aldri å finne… Og vi hadde jo levert inn de lokale mobiltelefonene…
Så hva gjør man da? Jo da, prøver å nytte høvet til litt shopping… Nå hadde jeg tenkt å kjøpe noen sjal, men etter å ha forsøkt dette på egenhånd… en en gardinbutikk… ga jeg opp akkurat det prosjektet… og fant etterhvert tilbake på hotellet. Med en suvenir og litt mat til frokost, men uten noen sjal…
Deretter var det tid for STO-debriefinge der LTO’ene gikk gjennom situasjonen for hele området vårt sammen med alle teamene. Dette ble fulgt opp med litt diskusjon og erfaringsutveksling og så var det tid for en fellesmiddag for alle teamene; STO’er, tolker og sjåfører.
Men det ble en tidlig kveld, det var litt pakking mm som måtte ordnes og vi skulle være klar til avreise kl 0800. Nå klarte de å få ordnet med frokost allikevel til kl. 0715, restauranten der vi spiser frokost åpnet kun for oss. «Me like»…
Alt i alt en rolig og behagelig dag.
Så hva har jeg lært i dag da?
- Det er ikke bare hjemme at sluttføring av valgprotokoller kan ta tid…
- Mattilsynet i Norge hadde gått amok om det hadde vært her, hvordan overlever de mon tro her? For de gjør jo det…
- Fint å vandre litt rundt i Khmelnytskyi…
- Det var verdt å betale noen kroner ekstra for en suite…
- Hotellpriser i Khmelnytskyi er ikke som i Norge…
- IKKE gå fra kameraet når du går fra restauranten… Det holder jo å legge det igjen en gang – på bussen…