Igang for alvor

Dagen startet med litt på og av – frem til vekkeklokken ringte… Jeg fikk for øvrig spørsmål om det var halm i madrassen, tror ikke det var plass til det på de 1,5 cm som madrassen fylte – og så tror jeg at jeg ville ha kjent hvert enkelt strå…

Nuvel, jeg tok nå sjansen på å dusje, var ikke helt sikker på belegget i badekaret, men men dusjen fungert da i allefall, det var verre med toalettet, men skitt au… bokstavelig talt… Det var en del stemning hos STO’ene for å bytte hotell, og den stemningen endret seg ikke til det bedre da vi kom til frokost og det ble dekket på til en og en, alle etterhvert fikk servert to egg med toast og en liten kaffe – uten mulighet til påfyll…

Etter frokost startet vi med en lokal inn-brief av LTO’ene som tok for seg en orientering om området, både politisk, geografisk og demografisk. Rapportering ble gjennomgått, praktiske forhold, sikkerhetsrapportering og så ble valgdagen gjennomgått i detalj. Også her finnes varianten av at det er flere kandidater med samme navn. Hva det er? Jo da, det ville som at det plutselig ble 7 ordførerkandidater som alle het Fabian Stang i Oslo, hvorav 6 hadde tatt navnet av “ulike årsaker” som f.eks kanskje å skape litt problemer og ta stemmer fra den Fabian Stang som har hett det hele livet. Alt tok utgangspunkt i den regionale briefing pack’en som LT’ene utarbeider og i tillegg fordeler til alle STO’team.

Og til slutt ble hotellet tatt opp. Det viste seg at de hadde bestilt de billigste rommene som var å få, noe de jo unektelig også bar preg av… Dette har sammenheng med at det er en hel del ulike måter å få dekket utgiftene på. Noen får dekket bosted etter regning, andre får et beløp pr. dag til bolig, noen får et beløp til kost og losji, mens andre kun får et beløp til absolutt alle utgifter. Derfor er det mange som vil bruke minst mulig på mest mulig.

 

Legg merke til dopapiret...
Legg merke til dopapiret på gjestetoalettet…

Nå viste det seg etterhvert at det var flere andre muligheter til en meget rimelig pengesum, bare en eller to etasjer opp. Så nå har jeg flyttet fra 60-tallet til 2010-tallet, har gjestetoalett som er større enn det forrige toalettet – og ikke minst et toalett som virker, noe som jo absolutt er en stor fordel… Og enten dere tror det eller ikke, jeg har jammen også skikkelig dopapir som bokstavelig føles hjemmelig og – ikke som sandpapir av typen P40-60… Og når madrassen er skikkelig, sengen ikke knirker og det til og med er nattbordslampe, ja da er livet godt dere… Jeg har forresten til og med fått et skilt på rommet med “Thank You for not-smoking” og et askebeger…

Soverommet med bad
Soverommet med bad

Vel utfordringen med frokost består, men den løses med et god bestilling. Manglende varme i matsalen med silkeundertøy og “kosejakke”.

Hele hotellproblematikken viser bare at det gjelder å puste gjennom nesen og ikke fyre seg opp til de store høyder før man faktisk ser om det er nødvendig. For hotellet var det åpenbart også en utfordring å bytte rom, men etter en del frem og tilbake gikk det seg til.

Helt greit...
Helt greit…

Hotellet har forresten også en utfordring med sin web-side, for de skal ha en; det er bare det at meldingen som kommer opp sier: “Account disabled by server administrator.” Kanskje de ikke har hatt råd til å betale regningen?

Det har forresten begynt å snø, så vi er litt spent på været. Snø, slaps og kuldegrader kan være en spesiell cocktail i et land der normer for både bilkjøring og vinterdekkk nok er noe annerledes enn i Norge… for å si det pent…

Så har vi fått sjåfør og tolk. Så deler av formiddagen gikk med til å  gjennomgå og skrive kontrakt med dem, for kontrakten og betalingen gjøres med STO’ene. Code of Conduct, arbeidsmetodikk og forventninger må også gjennomgås, ikke minst når det gjelder bilkjøring. Vi skal jo jobbe som et team og kommer til å bruke mye tid sammen; både i bilen, i måltider og i valglokaler, og med 4 ulike personer, kulturer, erfaring mm kan man jo unngå en del krøll med å bruke litt tid på dette.

Noen valglokaler er mer standsmessig enn andre...
Noen valglokaler er mer standsmessig enn andre…

Da alle formalitetene var unnagjort, var det tid for å komme i gang med oppdraget. Første punkt på agendaen er å besøke DEC’en eller District Election Commision’en. Det er de som styrer valget i det enkelte distriktet og man begynner alltid der. Ikke bare fordi det er god folkeskikk å ha en høflighetsvisit når man skal begynne å jobbe i andres områder.  En kunne fortelle om et oppdrag der de måtte ta den regionale briefen på fortauet fordi det bestilte konferanserommet plutselig hadde blitt oppdatt – det viste seg at en person hadde blitt fornærmet over manglende høflighet og hadde fortalt dette til hotellet. Og all den tid valgobservatørene skulle reise etter kort tid og vedkommende som var blitt sær fortsatt skulle være der, noe hotellet også skulle, så var valget åpenbart enkelt da misnøyen ble videreformidlet til hotellet…

Men besøket er også viktig for å få informasjon om ulike forhold og knytte kontakt, det skal jo også være valgobservatører i DEC’en under hele opptellingen da det er der alt valgmateriellet leveres etter at opptelligen er ferdig ute i valglokalene.

Også her henges det opp kandidatlister
Også her henges det opp kandidatlister

Da dette var gjort og lunsjen unnagjort, var neste punkt å lokalisere valglokalene. Da tar man turen rundt slik at man vet hvor de er på valgdagen. Samtidig tar man gjerne en tur innom og snakker med stemmestyrene, både for å få informasjon og for å vise oss frem, og ikke minst for å få en føling med stemningen; avslappet eller spent, kontroll eller kaos, hyggelig, likegyldig, forventningsfull eller fientlig?

Og det ble jammen litt tid til å få et ukrainsk dataabonnement som går rett inn i “mini-ruteren” slik at man har nettilgang til en overkommelig pris. Det er jo ikke akkurat et alternativ å laste ned til 50,- pr. MB…

Og om at det nå var blitt mørkt og vi var godt i rute, så gjensto det bare litt handling av mat og ekstra pålegg (til frokosten…), før sjåfør og tolk ta fri for kvelden.

Å ja, jeg glemte at vi også fikk tid til en kaffe i en lokal sjokoladebutikk som lager sjokoladen her lokalt, også det var verdt et besøk. Som andelseier i Egersund Chokoladefabrikk, må man jo vise en viss interesse for slikt når man er på tur… Nå tviler jeg nå på at de lokale eierne tar sitt utbytte ut i sjokolade slik som det er i Egersund…

Og da ble dagen rundet av med en sen middag, ja bokstavelig talt sen middag da vi faktisk måtte vente svært laaaang tid på maten….) og forberedelser til morgendagen som kommer til å gå med til å finne enda flere valglokaler og planlegge valgdagen; hvor skal vi starte og hvor skal vi slutte. Og for ikke å glemme innsjekk til LTO’ene slik at de vet at vi er kommet tilbake på hotellet og litt utfyllende kontaktrapportering til NORDEM slik at de også har kontroll på meg.

Og hva har jeg lært i dag da?

  •  Det kunne alltid ha vært verre…
  • Pust gjennom nesen…
  • Silkeundertøy er bare herlig…
  • Det er forskjell på fattig og rik, også når det gjelder dopapir… Rent faktisk som P40-60 og P14000-…
  • Å bytte hotellrom kan gjøres enkelt eller byråkraaaaatiiiisk….
  • Eget ukrainsk simkort er bra, og enda bedre om du ikke legger det igjen på gulvet i butikken der du kjøpte det…
  • Vann med kullsyre er ikke greit å pusse tennene med – og heller ikke til å lage kaffe med…
  • Alle vannflasker ser like ut…
  • Å få til en vettug samtale med en resepsjonist som vil ha deg til å betale for en overnattning på et rom når du skal bo på et annet rom resten av tiden og når vedkommende “ikke skjønner bæret” engelsk og jeg “ikke skjønner bæret” ukrainsk, kan være en – utfordring…
  • Telefontolking fungerer fortsatt  upåklagelig…