Hobbitbloggen

Da var tiden kommet for hjemreise.

Frokosten og utsjekk fra hotellet gikk helt problemfritt. Det samme gjorde det å få bilen fra hotellet i Sirmione og ut gjennom gamlebyen. Det var såpass trangt at vi måtte slå inn speilene på begge sider for å komme gjennom de trange smugene og forbi alle turistene, men sjåføren klarte dette med bravour og uten å påføre bilen en skramme eller kjøre over noe turist-tær. Nå gikk damene foran for å brøyte vei, det var nå iallefall planen… Det var såpass mange butikker underveis at de ganske snart ble avsporet og vi var på egenhånd, men som sagt – dette gikk bra.

Kjøreturen gikk også usedvanlig bra, sjåføren klarte til om med, til stor jubel i bilen, å velge rett fil når vi skulle betale bompenger, samt å koordinere både bil og automat. Og da han også klarte å betale uten problemer, ville jubelen ingen ende ta i bilen…

Da vi nærmet oss flyplassen var planen å tanke før vi leverte bilen. Vi fant en bensinstasjon, rett nok ubemannet, og etter et lite søk der mange bidro, fant vi til slutt luken og lokket slik at vi var klare til å fylle. Instruksjonene var enkle, men fungerte selvfølgelig ikke – så da var det bare å kjøre videre, men det var selvfølgelig ingen flere stasjoner på veien – vi hadde altså klart å vente til den absolutt siste bensinstasjonen før flyplassen så da var det bare å levere bilen uten full tank. Nå skal sjåføren ha det at det kan være at feilen ikke ligger på ham alene, det var flere andre turister som også rett og slet ga opp. Nå er det jo absolutt en mulighet for at det kan det være slik at fellesskapet førte til felles frustrasjon og ikke til felles styrke, men vi gir sjåføren den tilliten at det var en italiensk bensinstasjon beregnet kun for italienere… Han kjørte jo riktig pent hele veien og ble neppe tatt i noen radar da vi faktisk ble forbikjørt av en Smart-bil, dere vet en slik el-bil som vi ikke trodde gikk noe særlig over 80… Levering av leiebilen gikk også problemfritt og selv om parkeringen var litt italiensk, sånn litt på tvers, men det gikk også greit.

Flyet er i rute, innsjekken gikk problemfritt, Hmm… kan dette fortsette?

Nei… Flyet var forsinket fra Milano slik at vi fikk det ganske så travelt da vi kom til Oslo og måtte hente bagasjen, sjekke inn på nytt og gå gjennom sikkerhetskontrollen, men det gikk da allikevel greit.

Så hva har vi lært i dag da?

• Sjåføren vår hadde virkelig lært…
• Å fylle diesel på en ubetjent italiensk bensinstasjon er ikke bare bare…
• Det er kanskje ikke så lurt å vente helt til slutt med å tanke…
• Det er faktisk mulig å bli forbikjørt av en Smart-El-bil på en motorvei…
• Det er kjekt å være på tur med gode venner…

Dagen startet med en god frokost som de andre dagene, godt med kaffe var det også.

Etter frokost var det byvandring for damene, mens gutta etablerte basecampen. Det ble også en liten anledning til å vise hvordan skokjøp kan gjøres: Inn i butikken, ta en kjapp prøve på det aktuelle skoparet, godkjenn og forlat lokalet: 5 minutter… Nå skal det legges til at Eva tok seg av betalingen og hadde kommet opp med forslag på skoparet, men dog allikevel – slik kan et skokjøp gjøres!

Damene hadde ellers sett seg ut en restaurant der vi kunne ha lunsj, men ved nærmere ettertanke ble denne droppet da lunsjprisen lå på 200 euro pr pers (!), så basecampen på torget gjorde nytten…

Resten av dagen ble preget av at det var en skikkelig B-dag: byvandring, basecamp og bassengtjeneste. Det var godt med sol og da var det jo bare å etablere seg ved bassenget og ta livet med ro i solen. Det eneste som forstyrret roen var han som skulle bade og da vannet var 16,5 grader gikk ikke det stille for seg – spesielt ikke siden han tok «La bomba» – i feil ende av bassenget – vår ende… Men en ekte rallar tar ikke smålige hensyn… Det var for øvrig en svak eim av svovel ved bassengkanten en stund etter dette… Sirmione har jo også en varm kilde der det lukter skikkelig svovel og som vi har snakket mye om, men det nærmest vi har kommet var at en i gjengen tok en runde inn til lobbyen, så det får eventuelt være til en annen gang.

Vi var jo også litt kulturelle og tok oss en liten topptur i den lokale borgen, ikke stor men med en upåklagelig utsikt over Sirminone. Det ble selvsagt også tid til litt is, litt mer for noen enn for andre…

Middagen ble inntatt på il Girasole der maten er god, stemningen hyggelig, servicen upåklagelig og vinutvalget meget bra. Det ble mest sjømat i dag, fiskesuppe og skalldyr på de fleste av oss. Det var tydelig at vi har gjort oss bemerket fordi vår faste servitør sto klar med en magnumflaske med god vin…

Ellers var det jo godt at en av rallarne fikk avklart hos servitøren, som noe undrende påpekte, at blåskjell og kamskjell – og ei heller hummeren – ikke var fra Gardasjøen – som de fleste av oss har fått med oss er en innsjø med ferskvann, samt at blåskjell og kamskjell trives best i havet…

I løpet av kvelden ble det også avklart at en av rallarne antagelig ikke er så ofte i en blomsterbutikk da han spurte sin kone om hun visste hva slags blomster som sto på nabobordet – og hun kunne fortelle at jo det var roser… Det lå litt i luften at han nok ikke ofte har blomster med seg hjem… For øvrig et tema som resten av gutta ikke var så veldig på å gå videre på. Nå er det nok også slik at damene foretrekker å gjøre blomsterinnkjøpene sine selv – basert på ymse erfaringer…

Kvelden ble rundet av på basecampen på torget der vi kunne sitte ute og nye temperaturen, det vil si de aller fleste av oss. Den siste damen måtte supplere påkledningen med bordduken for å holde varmen… At det var et heldig valg ble klart da en rallar skulle vise hvordan man kan åpne en gjenstridig pistasjnøtt. Det ble ganske snart klart at å prøve å knekke den ved å legge den under en teskje for deretter å slå neven hardt i plastbordet – ikke var særlig vellykket… Heldigvis hadde damen som satt rett overfor drukket opp mesteparten av sin Aperol, men hun klarte jammen å berge en del av den på tross av at stetten på glasset ble slått tvert av… Argumentet om at man må da holde på sitt glass når det skal åpnes pistasjnøtter falt for øvrig på steingrunn… Og pistasjnøtten? Den forble uåpnet… Og hvorfor var bordduken et godt valg? Jo fordi all Aperolen rant rett på gulvet og ikke i fanget…

Så hva har vi lært i dag da?

• Æ hakke peiling…
• Det er mulig å gjøre unna skokjøp kjapt og effektivt…
• Alltid sjekk prisen på en restaurant før du går inn og bestiller…
• La bomba er sjeldent en god ide når vannet er 16,5 grad og den tas i feil ende av bassenget…
• Det er mulig å spise 8 (italienske) kuler med is innenfor en time…
• Blåskjell og kamskjell er sjeldent eller aldri sett i ferskvann – og i alle fall ikke i Gardasjøen…
• Hvordan roser kan se ut…
• Hvordan man ikke åpner pistasjnøtter…

Dagen i dag begynte for så vidt bra med en god frokost. V hadde bestemt oss for å reise med båt rundt på Gardasjøen og ha en større stopp i Garda. Så for sikre oss at vi kledde oss rett, konsulterte vi ved frokosten Barometer-Bjarne som igjen sjekket sin avanserte klokke sin og lovte oss kjølig vær. Så da kledde vi oss deretter og gikk til kaien der fergen gikk fra. Vel fremme på fergekaien var det første vi gjorde å kle av oss – da sol og temperatur selvfølgelig ikke var i henhold til «klokken».

Vi var forresten ikke hele gjengen, dette fordi en del av gjengen skulle kjøpe billetter og hadde gjort sine forberedelser ved å snakke med mannen i resepsjonen og der fikk de forklart hvor man kjøpte billetter. De vandret avgårde og ble borte både vel og lenge. Vi andre ventet på kaien – ved billetttbua – og så først en ferge gå og ble litt bekymret for neste ferge. Men etter hvert kom billettgjengen tilbake – dog uten billetter – og kjøpte billettene på kaien der vi ventet. Så det ble da etter hvert kjøpt billetter til Gardasjøen rundt, en båttur som er en god times tur over Gardasjøen forbi Bardolino og Lasize til Garda.

På fergen var det høy stemning og da vi fotograferte oss selv i ulike vinkler, tilbød en engelsk dame fra Wales å ta bilde for oss slik at alle kunne være med. Det angret hun nok på da det ene kameraet etter det andre etter det tredje kom opp og hun måtte ta bilder med alle. Det største og mest avanserte – og det som var utgangpunkt for hele fotoseansen – virket selvfølgelig ikke da hun skulle ta bildet. Hvorpå hun tørt kommenterte: «Too expensive…» Men etter litt fifling og fufling av eierne og et lite «Oh its from Japan» ble bildet da bildet tatt også med dette kameraet.

Nå satt vi ute på dekket hele fergeturen og det var rett og slett kjølig så Barometer-Bjarne og klokken hans fikk sin oppreisning. Kjølig var det også når vi kom i land i Garda, og da vi stoppet for å spise lunsj registrerte vi gutta at damene stadig gikk på toalettet, hvorfor? Jo da, der var det nemlig en håndtørker med god og varm luft… Heldigvis holdt de varmen ut over dagen ved å varme seg på kredittkortene etter hvert som shoppingen gikk sin gang. Og vi som ikke shoppet? Jo vi etablerte en base på en sentral uterestaurant og holdt motet oppe.

Etter hvert fant vi ut at vi kunne ta båten tilbake og gå i land i Lasize, det var jo rett retning mot Sirmione. Så vi gikk om bord og passerte igjen Bardolino, gikk i land i Lasize. Der fulgt vi rutine. Vi gutta gikk en runde og etablerte oss på en uterestaurant, mens damene gjorde sitt… Med andre ord «business as usually».

Nå var det for så vidt en grei temperatur, men ble nok litt kaldt for damene etter at de etter hvert også satte seg ned på basecampen og varmen fra kredittkortene ga seg. Så da var det jo bare helt naturlig at da vi gikk til fergen så var det iskjøp som sto på dagsorden…

Da vi ventet på fergen var det litt pussig fordi det alltid hadde vært utrolig mye folks om både skulle av og på fergene, mens nå var det bare vi – og ei ung dame – som ventet. Nå bekreftet mannen i billettbua at det var rett ferge, så da så. Fergen kom, den var den største vi hadde sett sålangt i tre etasjer og vi hadde den nesten helt for oss selv – etter at 3-4 stykker gikk av i Lasize. Så vi da passerte Bardaloni og Garda (igjen for n’te gang!!!), hadde vi hele vår etasje av båten nesten for oss selv. Vi hadde kun selskap av en gjeng svært så muntre tyske damer – med noe høy promille. En av rallarne mente nok at lydbildet derifra hadde sine likheter med en hønsegård og ga, på et kanskje ikke veldig diskrete vis, uttrykk for akkurat dette… Nå viste det seg at akkurat slike lyder med dertilhørende kroppsspråk åpenbart har en internasjonal dimensjon da meldingen nok ble oppfattet langt utover vårt bord…

Den selvsamme rallarne sliter litt ellers med en plutselig oppdukkende allergi og påstår for øvrig hardnakket at det utelukkende skyldes konas shopping… Om det er sant? Tja Plausible som Mythbusters ville ha sagt, og ikke Confirmed.

Utover dett gikk turen tilbake fint, solen kom og det ble en fin båttur over en stille Gardasjø. Vi ble ellers minnet om at tyskere er tyskere uansett hvor det er, for da vi passerte Garda (for n’te gang) var det en masse båter med mannfolk som fisket. Vi var skjønt enig om at det måtte være tyskere da de hadde klassisk tysk turistlook, ingen redningsvester, sto i båten alle mann og hvilke andre nasjonaliteter er det som bruker ferien slik?

Kvelden ble avsluttet på La Spenranzina. En rimelig god, ikke rimelig og god, restaurant og prisnivå deretter. Maten var nå ikke spesielt dyr, men vinen…. for en vinkjeller. Vinmenyen var en bok (!) på 8-9 cm tykkelse… Og vi kunne glatt og uten problemer ha fått en vin til 7-800 eller 1 500 Euro. Vi var glade for at vi ikke fulgte vår første innskytelse og bare ba kelneren om å plukke en vin som passet til mate, men valgte en vin passet lommeboken…

Så hva har vi lært i dag da?

• Ikke stol på Barometer-Bjarne – unntatt når det gjelder klokken.
• En luke er en luke, men den må være på rett billettbu…
• Ita-English er ikke alltid så enkelte å forstå…
• Det er ikke størrelsen det kommer ann på – ei heller prisen…
• Frem og tilbake er ikke like langt, men dobbelt så langt…
• Hønselyder med dertilhørende kroppsspråk er et internasjonalt begrep….
• Ikke la kelneren plukke vinen når vinlisten er på tykkelse med Norges lover…

En lang og god frokost er en fin start på dagen. Skikkelig god kaffe hjelper også på å få hjulene i gang.

Været var sol med en fin temperatur, så da ble det å være litt kulturelle. Sirmione har en gammel romersk villaruin – Grotte di Catullo (Grottoes of Catullus). Vel villa og villa, det er restene etter et rimelig svært byggverk som ligger helt på spissen av halvøyen. Siden den ligger helt på høyden er det en flott utsikt over Gardasjøen og det er ingen problemer med å skjønne hvorfor den ble bygget akkurat her. Datert til ca 14 dager før Kristus – ifølge en rallar som var ekstra kulturell og oppdatert… Vi leste ellers om en italiener som på 800-tallet ville gjøre bot og bedring fordi han hadde tatt livet av noen, da var det bare å gi til kirken så det holdt og han toppet det med å gi slavene sin frihet – vel og merke etter at han og kona var døde. Det får da være måte på å være sjenerøs…

Etter å ha brukt dagen til å være kulturelle, kikke på ruiner, være på museum, teste ekkoet i gamle cisterner, spise pizza og pasta, vandret vi langs strandpromenaden – dere vet en slik en som vi ikke har i Egersund – og endte opp i byen igjen.

Og la oss bare si det slik, interessen for sko og vesker er ujevnt fordelt blant turdeltakerne… så da damene ville ta en runde i butikkene, fant vi gutta ut at vi ikke ville ødelegge dagen for dem ved å hele tiden å spørre om de ikke snart var ferdige eller/og se på dem med et tomt blikk når de uunngåelig ville spørre om ikke disse skoene eller denne vesken var fin…

Vi gutta etablert derfor en base på en uterestaurant på torget og siden var sol og varmt var ikke livet så tungt allikevel… Men hvor lenge var Adam i paradiset? Været skyet over og de 28 gradene sank gradvis til et par og tyve. En av rallarne var en ukuelig optimist kombinert med en klokke (?), ja jeg tror den også viser tiden i tillegg til temperatur og barometer og en masse annet. Etter å ha konsultert denne ble vi lovet sol etter 30 minutter. Nå må det ha vært 30 italienske minutter for vi ventet og ventet uten å se noe til solen. Vi burde selvsagt ha tatt tegnene da alle kelnerne jobbet febrilsk med å sette opp store parasoller – og allerede da ha gått til hotellet. Men optimister som vi var antok vi at det var pga solen som vi ble lovet… Vi tok feil. Det begynte å regne – og som i går, når det regner da regner det skikkelig og kortvarig. Hadde vi gutta hatt vett hadde vi gjort som damene og tatt livet med ro i en restaurant eller eventuelt i en butikk, men heldigvis var det ikke så langt til hotellet. Bare litt for langt, fordi på det siste stykket var det ingen baldakiner eller takutstikk å springe under – så da ble det vått… Men morsomt var det nå å se enkelte løpe…

Ellers er det jo litt italiensk at mobilnettet er så ustabilt, men det er det. Hotellnettet er like ustabilt, tidvis er vel kanskje et dekkende uttrykk. Men men, det nå engang ikke derfor man er på ferie.

Og resten av kvelden gikk med til det vanlige; vin og mat, for ikke å glemme is og kaffe…

Hva har vi så lært i dag?

• Sengene i alle rom står på hin veggen. Dette har en rallar behørig sjekket ut, hvorfor vites ikke…
• Ikke stol på en rallar med barometerklokke.
• 30 minutter og 30 minutter er ikke nødvendigvis 1 time, men laaaangt…
• Det er ikke nødvendig å springe i en regnbyge, hvis du bare venter litt slutter det å regne…
• Paraplyer kjøper du før det begynner å regne, ikke etter at butikken er stengt…
• Å ikke gjøre noe er jammen slitsomt det også…

Ja, da er rallarfolket, om ikke alle, så mesteparten på ralletur til Italia. Stedet er Sirmione som ligger ved Gardasjøen. Det er en halvøy der mesteparten er stengt for vanlig biltrafikk, men det er mulig å kjøre bilen til hotellet. Dette kan være en spesiell utfordring da det er snakk om trange gater og masse turister – og minlysregulering av ikke-norsk type, med spesiell plassering. Mer om akkurat det litt senere.

Vel, vel… Turen startet nå bra – fra Stavanger vel og merke. I Oslo derimot var det litt verre. Norwegian hadde en passasjer for mye på flyet og de telte og de telte, men det var en for mye. Så måtte alle opp med id-papirer for ekstra sjekk all den tid ingen ville innrømme at de ikke skulle til Milano, men så fant de jammen en passasjer de ikke hadde på listen sin – men som hadde billett til Milano, gyldig sådanne og da var det altså listen som var feil og vi var 45 min forsinket.

Vel fremme i Milano gikk det greit å finne bagasjen, men bilutleiefirmaet lå ikke nede i parkeringshuset… Nå hadde de jo heller ikke klart å ha bilen klar på tross av at den både var bestilt og betalt i november 12, man kan da ikke regne med at et italiensk datasystem husker slikt. Litt myndig brumming med påfølgende dokumentasjon, førte imidlertid til at de plutselig hadde en ledig bil, den bilen som de påsto de ikke hadde var altså der allikevel… Ja ja, det var nye 45 minutter.

Etter en liten æresrunde, sjåføren var veldig nøye med det, var vi på veien til Sirmione. Det er kjappe 1 ½ time og i 130 så det gikk jo greit, selv om vi andre påsto at det ikke var så greit at sjåføren åpenbart ønsket en liten siesta underveis – i fart, det får da være måte på multitasking…

Nå oppdaget vi også at det ikke bare er i Norge det er bompenger, men her må du løse billett og stappe billetten inn i bomstasjon etter bomstasjon, betale gjør du først når du kjører av motorveien. Denne oppdagelsen kom forresten etter gjentatte forsøk på å betale med kort i den føreste bomstasjonen – uten resultat, men med «muntre tilrop» fra italienerne som sto i den voksende køen bak. Nå var alle, også sjåføren, enig om at det antagelig hadde vært en fordel – og gjort hele operasjonen både lettere og kjappere unna – dersom han hadde valgt å stoppe bilen slik at det åpne vinduet var rett utenfor automaten. Heldigvis var vi velsignet med en sjåfør som åpenbart hadde lang trening i Pilates og som var svært så myk, smidig og kunne strekke seg langt… Det er nemlig ikke så enkelt å få til en rygging med en voksende kø bak seg.

Det er jo heller ikke til å underslå at stemningen sank noe i bilen da solen ble avløst av et heftig regnvær og gradestokken sank ned mot 10 grader… Men akkurat som italiensk temperament så var regnværet heldigvis kort og heftig, og vi kjørte inn til Sirmione i behagelige 22 grader og sol.

Dessverre fikk ikke alle med seg sjåførens første tur gjennom den indre delen av Sirmione, dette da vi alle hadde gått til hotellet og sjekket inn og fått tilvist parkeringsplass ved hotellet. Det

vår eminente sjåfør og hans hjelper oppdaget etter hvert, var at det var – rett nok godt gjemt opp i taket – et system med trafikklys som regulerte hvem som fikk kjøre når. Og akkurat som i Norge er det ikke lov å kjøre på rødt lys…, men heldigvis i motsetning til i Norge er politiet litt mer pragmatiske overfor de som kjører på rødt lys.

Vi bor på Hotel Broglia. Helt ok hotell, selv om hvis vi skal være litt kritisk så er de 4 stjernene nok ikke er helt fire stjerner, men 4 som ligner på stjerner. Badet er litt lite, men det er både toalett, bidet, dusj og vask, men altså ikke plass til toalettsaker eller mer enn en av gangen. De har trådløst nett og selv om det ikke var internett der i hele går, så er det på plass i dag. Noe ustabilt, men det virker – av og til… Altså typisk italiensk. Plasseringen av hotellet derimot er helt topp, midt i den gamle bydelen og et steinkast fra det meste. Det er rent og pent med hyggelig betjening

Resten av kvelden gikk med til å spise god mat og drikke god vin, og ikke minst en til heftig diskusjon om hva canadisk moose heter i flertall. Nå var ikke mobilt internett tilgjengelig og situasjonen kunne lett ha kommet ut av kontroll, men den ble heldigvis avklart ved å ringe Rebecca som tilfeldigvis var på vei hjem fra flyplassen på Sola med en venninne fra? Jo nettopp Canada! Og joda en moose er fortsatt moose når han eller hun møter sine venner.

Vi rundet av med italiensk is og et lite besøk på sen restaurant med en særdeles dyktig vinkelner som serverte oss god, men dyr, vin.

Og det ble en litt tidlig kveld, ikke på grunn av vinen, men på grunn av at vi alle hadde startet dagen før kl 0500.

Så hva har vi lært i dag?

• Det er lurt å stoppe bilen slik at det åpne bilvinduet og plassering av automaten samsvarer…
• Det er lurt å ha en bil der vinduet ikke er større enn sjåføren… Sånn i HMS-perspektiv…
• Moose er moose, enten det er en eller mange.
• Rødt lys er rødt lys, uansett hvor det er plassert.
• Det er ikke populært å gå inn på en god restaurant med medbrakt dessert, is i kremmerhus. Men det blir tilgitt om du kjøper dyr nok vin… og nok av den…