På rallartur til Sirmione ved Gardasjøen – Italia.

Ja, da er rallarfolket, om ikke alle, så mesteparten på ralletur til Italia. Stedet er Sirmione som ligger ved Gardasjøen. Det er en halvøy der mesteparten er stengt for vanlig biltrafikk, men det er mulig å kjøre bilen til hotellet. Dette kan være en spesiell utfordring da det er snakk om trange gater og masse turister – og minlysregulering av ikke-norsk type, med spesiell plassering. Mer om akkurat det litt senere.

Vel, vel… Turen startet nå bra – fra Stavanger vel og merke. I Oslo derimot var det litt verre. Norwegian hadde en passasjer for mye på flyet og de telte og de telte, men det var en for mye. Så måtte alle opp med id-papirer for ekstra sjekk all den tid ingen ville innrømme at de ikke skulle til Milano, men så fant de jammen en passasjer de ikke hadde på listen sin – men som hadde billett til Milano, gyldig sådanne og da var det altså listen som var feil og vi var 45 min forsinket.

Vel fremme i Milano gikk det greit å finne bagasjen, men bilutleiefirmaet lå ikke nede i parkeringshuset… Nå hadde de jo heller ikke klart å ha bilen klar på tross av at den både var bestilt og betalt i november 12, man kan da ikke regne med at et italiensk datasystem husker slikt. Litt myndig brumming med påfølgende dokumentasjon, førte imidlertid til at de plutselig hadde en ledig bil, den bilen som de påsto de ikke hadde var altså der allikevel… Ja ja, det var nye 45 minutter.

Etter en liten æresrunde, sjåføren var veldig nøye med det, var vi på veien til Sirmione. Det er kjappe 1 ½ time og i 130 så det gikk jo greit, selv om vi andre påsto at det ikke var så greit at sjåføren åpenbart ønsket en liten siesta underveis – i fart, det får da være måte på multitasking…

Nå oppdaget vi også at det ikke bare er i Norge det er bompenger, men her må du løse billett og stappe billetten inn i bomstasjon etter bomstasjon, betale gjør du først når du kjører av motorveien. Denne oppdagelsen kom forresten etter gjentatte forsøk på å betale med kort i den føreste bomstasjonen – uten resultat, men med «muntre tilrop» fra italienerne som sto i den voksende køen bak. Nå var alle, også sjåføren, enig om at det antagelig hadde vært en fordel – og gjort hele operasjonen både lettere og kjappere unna – dersom han hadde valgt å stoppe bilen slik at det åpne vinduet var rett utenfor automaten. Heldigvis var vi velsignet med en sjåfør som åpenbart hadde lang trening i Pilates og som var svært så myk, smidig og kunne strekke seg langt… Det er nemlig ikke så enkelt å få til en rygging med en voksende kø bak seg.

Det er jo heller ikke til å underslå at stemningen sank noe i bilen da solen ble avløst av et heftig regnvær og gradestokken sank ned mot 10 grader… Men akkurat som italiensk temperament så var regnværet heldigvis kort og heftig, og vi kjørte inn til Sirmione i behagelige 22 grader og sol.

Dessverre fikk ikke alle med seg sjåførens første tur gjennom den indre delen av Sirmione, dette da vi alle hadde gått til hotellet og sjekket inn og fått tilvist parkeringsplass ved hotellet. Det

Borgen ved inngangen til Sirmione
Borgen ved inngangen til Sirmione

vår eminente sjåfør og hans hjelper oppdaget etter hvert, var at det var – rett nok godt gjemt opp i taket – et system med trafikklys som regulerte hvem som fikk kjøre når. Og akkurat som i Norge er det ikke lov å kjøre på rødt lys…, men heldigvis i motsetning til i Norge er politiet litt mer pragmatiske overfor de som kjører på rødt lys.

Vi bor på Hotel Broglia. Helt ok hotell, selv om hvis vi skal være litt kritisk så er de 4 stjernene nok ikke er helt fire stjerner, men 4 som ligner på stjerner. Badet er litt lite, men det er både toalett, bidet, dusj og vask, men altså ikke plass til toalettsaker eller mer enn en av gangen. De har trådløst nett og selv om det ikke var internett der i hele går, så er det på plass i dag. Noe ustabilt, men det virker – av og til… Altså typisk italiensk. Plasseringen av hotellet derimot er helt topp, midt i den gamle bydelen og et steinkast fra det meste. Det er rent og pent med hyggelig betjening

Ved inngangen til Sirmione
Ved inngangen til Sirmione

Resten av kvelden gikk med til å spise god mat og drikke god vin, og ikke minst en til heftig diskusjon om hva canadisk moose heter i flertall. Nå var ikke mobilt internett tilgjengelig og situasjonen kunne lett ha kommet ut av kontroll, men den ble heldigvis avklart ved å ringe Rebecca som tilfeldigvis var på vei hjem fra flyplassen på Sola med en venninne fra? Jo nettopp Canada! Og joda en moose er fortsatt moose når han eller hun møter sine venner.

Vi rundet av med italiensk is og et lite besøk på sen restaurant med en særdeles dyktig vinkelner som serverte oss god, men dyr, vin.

Og det ble en litt tidlig kveld, ikke på grunn av vinen, men på grunn av at vi alle hadde startet dagen før kl 0500.

Så hva har vi lært i dag?

  • Det er lurt å stoppe bilen slik at det åpne bilvinduet og plassering av automaten samsvarer…
  • Det er lurt å ha en bil der vinduet ikke er større enn sjåføren… Sånn i HMS-perspektiv…
  • Moose er moose, enten det er en eller mange.
  • Rødt lys er rødt lys, uansett hvor det er plassert.
  • Det er ikke populært å gå inn på en god restaurant med medbrakt dessert, is i kremmerhus. Men det blir tilgitt om du kjøper dyr nok vin… og nok av den…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.