Måned: juli 2005

Ja nå er vi i Sao Paulo og det er helt klart at verten vår hadde helt rett. Det er en storby – og faktisk noe større enn Egersund, ja faktisk enda størren enn Stavanger…

Vi ankom med bussen i dag tidlig og soving var det så som så med… kaldt i bussen og ikke alle våre hadde klart å ta med seg ekstra klær – på tross av klare direktiv. For å si det som det er, så måtte Eva kle av seg… så hun hadde det ekstra kaldt… Men ungene hadde det etterhvert godt og varmt. Det var skikkelige liggeseter og do i bussen, så egentlig gikk det greit.

Da vi kom frem, var det ca 1 time før tiden, noe som kanskje hadde sammenheng med at sjåføren vår ikke akkurat var noen sinke i trafikken… Du vet forresten at du er tidlig ute nå ikke engang kioskene og butikkene har åpnet på buss-stasjonen…

Vel fremme klarte vi etter en del prøving og feiling å finne den betjente oppbevaringen og fikk avlevert bagasjen. Det viste seg i ettertid av vi hadde fått avlevert litt for mye bagasje – alle guidebøkene lå igjen, men det gjorde det bare mere spennende. Vi klarte i tillegg å finne ut hvor vi skulle kjøpe biletter videre – noe vi også fikk gjort… selv om han vi kjøpte dem av ikke skjønte så veldig mye engelsk… Men etter å ha lokalisert stedet vi skulle reise videre fra i kveld, var det nå fritt frem for nye eventyr.

Vi tok en T-bane ned til sentrum, Se, for de innvidde, og etter å ha gått en stund, vel faktisk egentlig med en gang, så vi at dette var et meget lugubert strøk. Det var bare oss og gatens løse fugler og en del uteligger som var ute. Vel det var også en del kinesere som drev med morgengymnastikk – for vi var hadde endt opp i det orientalske strøket. Merkelignok hadde de få kneipene som var oppe et litt sliiiitent klientell, så etter et gruppemøte på den minst slitne kafeen vi kunne finne, bestemt vi oss for å finne en annen del av byen; Vi hadde kjøpt oss et bykart, men der sto det ikke så veldig mue annet enn kart, vel noe sto der, men ikke av så stor interesse for oss – selv om det var på engelsk. Bare om de dyreste spisestedene og museer.

Vel vi tok t-banen igjen, men da til en annen del av byen. Nå fikk vi med oss hva rush-tid egentlig er, dere som klager over rushet på Jærbanen – ta dere et stev… Det ene øyeblikket var det tomt, og der sto vi og tenkte oss litt om, i neste sekund var det ikke bare mye folk – vi bare drev med strømmen og prøvde å holde oss "flytende – sammen".

Der gikk vi litt rundt og kikket på at byen våknet, klokken var nemlig kun rundt kl 0800, men etter å ha vandret rundt en del ble vi lei, praiet en taxi og sa de magiske ordene; "Shopping-senter – Grande…" og der endte vi opp på www.ibrapuera.com.br Her var det en del dyyyyre butikker, og det hadde ikke vært noe problem å svi av en del kroner (som vi ikke har…), men heldigvis var alle damene noe redusert etter en lang natt på bussen… Vi fikk oss en fin tur gjennom byen og fikk atter en gang bekreftet at Sao Paulo ikke er en ferieby for slike som oss, men det er jo heller ikke hva de er stolte av – det er bissniss…

Så etter å ha fartet litt rundt, er vi nå tilbake og venter på at bussen skal gå – og det blir en laaaang tur – 14 timer, men det går nok bra.

Forresten, dere som driver med ekstremsport så som fjellklatring, rafting, fallskjermhopping mm, ta dere et stev – det er ingen ting mot å kjøre motorsykkel i Sao Paulo – de gutta driver virkelig med ekstremsport på høyt plan…

Nå, hva har vi så lært i dag?:

• Hvordan du sover på en buss.
• Husk å ta ut guidebøkene før du lever bagasjen til oppbevaring…
• Storbyen er kjedelig før kl 1000.
• Kværner-rushet er faktisk ikke det helt store problemet, kanskje… Ei heller sushet på Jærbanen.
• Det meste går ann, men litt planlegging er kanskje ikke så dumt – selv om det er kjedelig…
• Hvordan vi finner frem i en storby – både frem og tilbake.
• Du sprer megen glede blandt de innfødte når du går med sandaler og SVARTE sokker!!! – hvite kan visstnok gå ann – har vi sett… Ja da vi har begge,Eva og Leif, langbukser…

 

Ja i dag som i går… bading, soling og sløving… Men til forskjell fra andre dager gikk bestilling av mat og drikke som smurt… Vi begynner virkelig å bli ordentlige globetrottere… men så har vi da også vært i Bergen opptil flere ganger.

Om en god time går bussen og hvis alt går som det skal, er vi i Sao Paulo i morgen tidlig.

Og hva har vi så lært i dag?:

• At når man reise i taxi har man med skift – i dag klarte alle det…
• Bagasjen eser sakte, men meget sikkert ut til uante proposjoner.

Nå er turen lagt videre, den går med buss til Sao Paulo, og videre til Foz do Iguassu Vi reiser i morgen kveld kl 2015 og er i Sao Paulo kl 0530 (sukkk…). Regner med at ferden videre går i løpet av kvelden. På denne måten reiser vi med buss på natten og det er jo ok, når en først skal reise med buss – noe som er myyyye billigere enn fly.

Vi snakket med vertskapet vårt i dag og diskuterte reiseplanene og vi hadde først tenkt å være en natt i Sao Paulo, men de var helt sjokkert – de hadde nemlig bodd der i 8 år og kunne ikke i det hele tatt forstå hva vi skulle der. Men så viste det seg at det gikk buss direkte til Sao Paulo – den eneste gang i uken den går er søndag kveld, så det passet jo bra. Og vi ble tilgitt når vi fortalte at vi bare skulle ha dagen der, mens vi ventet på buss videre. Sao Paulo er forresten en stor by, litt større enn Egersund om vi har forstått det rett… De har bla et shopping-senter der – som vi har lest litt om. Det er ikke uvanlig at folk kommer i sitt privatfly fra landene omkring og bruker $ 50 000 på en handlerunde (helt sant). Så sorry Thea og Rebecca, det er nok litt over vår liga.

Dagen i dag har vært som i går, bading, soling og spising. Det går fortsatt ikke fremover med min portu-brasse, i dag på stranden bestilte jeg 2 varme sjokolader, men endte opp med 2 vann. Men alt er ikke helt svart på den fronten, vi klarte faktisk å bestille bussbilletter selv, og er nok litt spent på hvor vi ender…  og en Eva klarer seg bra. Litt spenning må vi jo ha – vi har jo vært gift i snart 14 år…

Hva har vi så lært i dag?:

• Ta med ekstra skift når en skal ta vanlig biltaxi hjem. Ja da jeg vet at det var noe vi lært i går også, men i dag lærte ALLE det… (Forhåpentligvis!!!)
• Det er ikke så dumt å skrive ned på forhånd hva slags billetter du skal ha når du skal ut og reise. Riktignok fjerner det noe av spenningen ved å reise, men pytt du kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg…

 

Aaaaaahhhhh og jipppiiii, igjen atter en dag med sol og strand og lite annet. Til en forandring tok vi i dag vanlig taxi til stranden, mye billigere enn vanntaxi, men ikke så tøft…

Det var godt med bølger og vi måtte flytte strandstolene oppover etterhvert, men det var gøy med bølger, og litt ok å sitte i en strandstol og lese en god bok mens bølgene vasker føttene dine. Som vanlig var Rebecca mer i vannet enn på stranden, men ALLE var i vannet – dvs til og med Eva. Riktignok går hun i kveld kledd som om det er en kald høstdag nord for polarsirklen – og høster mange undrende blikk. Særlig fordi vi andre går i short og T-skjorte, vi passer på at hun går 3 skritt bak oss…

På stranden i dag kjøpte vi to forretter iom at ingen var spesielt sultne. Selvfølgelig hadde alle blitt skikkelig sultne før maten kom… men det gjorde ingenting. To forretter med kylling-nuggets var nok til alle oss og vi har ikke spist noe etter det. Riktignok må de enten ha noen rimelige svære kyllinger med en kraftig beinbygning da noen av stykkene hadde store bein. Og jeg vet hva dere tenker… enda en portu-brasi-blemme, men det var faktisk kylling vi bestilte – menyen var nemlig på engelsk og – vi pekte og bestilte… Godt var det uansett.

Det hadde også hummer der, til en pris pr 100 gram. Men etter den blemmen Gaute og jeg hadde i syden for en del år siden, bestiller jeg aldri mer hummer på en restaurante del fisko. Opplegget var slik at vi var litt, men bare bittelitt, lei av de sedvanlige 500 grams blodrøde biffene vi i 12 dager hadde hatt til middag, og skulle teste ut fisk. Vi spurte guiden om en "rimelig OG bra" restuarante del fisko, men fikk tips om en "rimelig bra" restuarante del fisko – merk den lille, men svært kostbare forskjellen…

Vi tok oss en bedre forrett, og da kelneren spurte om hva vi skulle ha til hovedrett, var det jo kun en ting det var tale om – og det var hummer, som attpåtil var steike billig. Og da kelneren spurte om vi skulle ha store hummere, hadde vi selvsagt ingen innsigelser til akkurat det.  Etter å ha spist ferdig ble jeg noe svimmel, og heiv pengene over til Gaute – det var jeg som var kontantbanken den kvelden, og gikk ut. Fornuftige som vi var hadde vil lagt alle kortene i safen på hotellet og tok kun med oss de pengene vi trengte – eller som vi den kvelden oppdaget – trodde vi ville trenge.

Jeg ble sittende ute og vente på Gauten, men han kom jo aldri. Etter å ha ventet både vel og lenge, gikk jeg inn for å se etter ham. Og der satt han – i gang med dessert nr. 2 og håpet at jeg ikke hadde gått tilbake til hotellet. For heldigvis lå denne restaurante del fisko ikke så langt fra hotellet, men det var jo akkurat derfor Gaute satt og svettet. Regningen var nemlig basert på en pris på store hummere pr 100 gram… og der satt han uten nok penger til å betale regningen… Da må jeg bare komme meg tilbake til hotellet i en %#$-fart, selvfølgelig var det ingen taxi i sikte, og jeg måtte springe hele veien, vekslet en reisesjekk og fikk tatt en taxi tilbake til Gaute slik at vi slapp å ta oppvasken. Den kvelden lærte vi to ting; hummer er dyrt og ha alltid med et kort… Det er derfor jeg aldri mer spiser hummer ute…

Min portu-brasse har ikke blitt så mye bedre, noe jeg oppdage da jeg på stranden bestilte 4 aqua, dvs vann, på den lokale lingoen. Det gikk skitt, kelneren kom tilbake med 4 Coca Cola…

Nå skal vi ha middag og går som vanlig på "pekerestuarante".

Nå hva har vi så lært i dag?:

• To forretter her nede er lunsj til 4 sultne (norske) mennesker.
• Når du reiser til og fra stranden i biltaxi, kan det være lurt å ha med tørre klær – noe du ikke trenger når du tar vanntaxi. (Uuuupppps)

Tja, hva kan jeg si? Etter å ha blitt brått vekket i dag tidlig av Cathrine Sørdal (sosialleder i Eigersund kommune) har dagen tross alt ikke vært så værst. Jeg var nok ganske trøtt (for å være helt ærlig var jeg nok litt i ørska) i den samtalen i dag morges og såvidt jeg minnes lovet jeg bort stolene i formannskapssalen… (Helt sant!) Jammen bra jeg ikke lovet bort mere, riktignok skal vi nok etterhvert bestille nye stoler da de vi har nå er ca 10 cm for lave, men først må vi finne penger – så kan noen derhjemme fortelle Cathrine Sørdal på sosialkontoret: a) Ikke ring tidlig om morgenen til folk som er på ferie. b) At de ikke må stikke av med stolene i formannssalen – det hadde jo vært litt kjipt om jeg kom hjem og salen var tom for stoler… På den andre siden, kanskje det hadde blitt korte møter…

Forresten, pokker også at jeg ikke ba om et lite reisebidrag mens vi først var i gang med sosialkontoret, men det blir nok tid for det når vi kommer hjem…

Nuvel, i dag; regn og regn, rett nok i byger, men vi overlever. Vi tar en tur i byen, vandrer rundt, kikker, sitter på fortauskafe og drikker kaffe (skikkelig kaffe!) og kikker på havnen, og Thea og Rebecca har, som noen av dere kanskje har lagt merke til, vært en del på internettcafe.

Ikke minst spiser vi godt og da klarer vi jo å takle det meste.

Inn i mellom regnbygene og byvandringen, har det også blitt sløving med lesing og lydbøker. Da ligger hele familien i en dynge og sløver. Så vi lider jo ikke akkurat noen nød.

Ellers er det lite med folk som lufter fuglene sine i disse regndagene. Jo da dere leste rett, her går de tur med fuglene i bur! Jeg vet ikke helt hva folk hadde sagt om vi  hadde gått tur på torget i Egersund med en kanariefugl i bur, regner med at det nok hadde blitt lagt merke til… I allefall om det hadde skjedd regelmessig!

Har vi lært noe i dag?:

• Ikke annet enn at det faktisk går ann å overleve hele to regnværsdager på en ferietur – og der er jo ikke akkurat mye å skryte av…

I dag kom regnet. Det vil si en del regnbyger, så dagen går med til å gå rundt i byen, kikke, spise, drikke kaffe mm – og være på internettcafe. Nå er det "hjem" for å høre på lydbok, lese litt og sløve. Kanskje planlegge turen videre.

Ellers fikk vi tilbud om å kjøpe en paraply midt under en byge – og de var tydelig at det var tilbud og etterspørsel som gjaldt her… Den var steindyr (og stygg) og ble ikke kjøpt.

Hva har vi lært i dag?:

• Spør om prisen på Cappuchinoen først før du går inn og setter deg når det regner.

Det var ikke mye, men hvem vet hva dagen og kvelden bringer i fortsettelsen?

Ja, ja i dag er det bare 4 uker til at vi er hjemme, sukk – det er en hard verden vi lever i…

Bjørn Roger har nå lært meg hvordan jeg får tastaturet til å oppføre seg "normalt", så da blir noe enklere å lese dette antar jeg.

Dagen i dag har gått med til å reise på båttur med en større båt på en rundtur til de ulike strendene her. Flott tur, men jeg skjønner at brassene  har et eller annet rundt dette med stereoanlegg og svære høytalere – må være en eller annen macho-sak. Musikken var tidvis på nivå med en konsert med et avdanket 70-tallsband i byteltet i Egersund – der de kompenserer for manglende talent med høy lyd. Men, bortsett fra det, var det en fin tur med mange stopp, bading og soling på dekket. Og det var stort sett den dagen.

Nå har vi nettopp hatt middag, med en flaske utrolig god vin, i en koselig liten bar – og Eva og damene er og shopper (igjen – at de aldri blir lei?). Vi har nemlig lært i dag at det kan være en fordel å ha to sett med badetøy da det er litt kjipt, for å si det pent, å ta på seg vått badetøy om morgene når du skal ut. Alt vi lærer, hva? Hvor skal dette ende?

Vi har da lært litt mer enn bare det i dag… og det er at når det er båtstopp for en lengre lunsj, ikke vær sist i land. Selv om du ikke skjønner bæret så er det et lite hint når ALLE de andre går i land – selv om det skjer på en overfylt og vakkelvoren gummibåt. Hvorfor det? Tja en ting er at sist i land, er sist i matkøen.  Når det er snakk om grillet mat, er det aldri lurt…

Vi bestilt bla annet kylling, og de er svære her nede – som alt annet. Det reiser imidlertid et nytt lite problem, og det er at det blir litt tidspress på "kjøkkenet" iom at alle må være ferdig til båten går. I tillegg er det jo om å gjøre for "kjøkkenet" å spare på grillkullet – for det er jo ikke så mange gjester etter at båten med alle gjestene har reist. For å gjøre en lang historie kort, la oss bare si det slik at ikke all kyllingen ble spist opp – det for da være grenser for ekstremsport på en familietur… Vi vet i hvertfall at også kyllinger i Brasil er røde inni…

For øvrig må jeg ellers bare si "pokker også". Hadde vi vært hjemme, hadde vi kunne se fossen nede mot grensen til Argentina og Paraguay på tv, men skitt au. Vi får ta turen istedenfor iom at vi gikk glipp av "Gutta på tur-programmet".

Og så er det det at vi nesten føler programforpliktet til å ta en, om ikke aldri så liten, tur innom Paraguay. Årsaken er at vi sendte en epost til turistministeriet i Paraguay med spørsmål om vi trengte visum for å besøke landet. Vi fikk aldri svar på eposten, men en dag fikk vi en rekommandert sending i posten og lurte virkelig på hva det kunne være. Jo da, det var svar fra Turistministeriet i Paraguay, med en imponerende masse flotte stempler – de kan virkelig dette med stempler – våre blir litt knusslete i forhold. I sendingen var det en masse turistbrosjyrer og et – antar jeg – hyggelig brev, selvfølgelig på spansk… som vi skjønner akkurat like mye av som portugisisk. Så er det rart at vi nesten føler oss forpliktet til et lite besøk der?

Det er åpenbart ikke bare vi som lærer som turister – "The hard way". Vertinnen vår fortalte oss at hun i voksen alder, for noen år siden, besøkte Sverige sammen med en venninne. Det ble en minnerik affære da hun kom fra 40 varmegrader til minus 23 – uten å være kledd for det. 

Dere vet jo selvfølgelig hva en turist er? Det er en som reiser med hugnad. (Nynorsk ordbok).

Så hva har vi lært i dag?:

• Hvordan skriv æ, ø og å i det store utland der de har helt feil tastaturer.
• Ha to sett med badetøy.
• Ikke vær sist i køen for å komme i land når det skal bestilles lunsj.
• Ikke bestill mat som trenger lang tid på grillen når du kanskje ikke har den tiden du trenger for å få den ferdig.

Ta ellers vare på vårt økologiske naturreservat for pinnsvin og rådyr. Det er ikke så mange slike naturperler igjen… Og huske: Hage er vold mot naturen!

Dagen i dag har vaert akkurat passe slçv. Frokost, vanntaxi til en ny og stçrre strand, masssssse strandselgere av alt mulig, flott sandstrand, klart vann, fine bçlger, topp sol, gode strandstoler.

Middag, byvandring, internett-cafe, kaffe pá fortauscafe…

Livet er herlig dere….

Hva har vi sá laert i dag da?:

• Bruk hçysolfaktor – ofte… Vi gár ná fra á vaere hvite turister til á vaere rosa…
• Det er mulig á laere en gammel hund á sitte… tom Eva har badet i dag og likt det – og alt har vaert frivillig.

Ja, ja, ná er det forelçig slutt pá bruk av egen pc med bredbándsforbindelse. Vi er ná i Buzios og jeg sitter pá en internett-cafe og skriver – for andre gang. (%&¨) Som dere kanskje skjçnner er det litt problemer med de tre siste bokstavene slik at à, ç og ae erstatter disse – slik er det bare.

Etter en tidlig morgen, skulle vi ta busse fra Rio og et par timer ned til sol og sommer. Vi hadde tenkt á ta taxi, men vi laerer stadigvekk og akkurat det var ikke spesielt lurt – saerlig iom at vi ikke lengre er spesielt light-travelers. Ársaken er at de fleste taxiene i Rio ikke har plass i bagsjerommet da det er fylt opp med en stooor naturgasstank, bensinen er nemlig dyyyr her, selv etter norske forhold. Heldigvis skjçnte verten vár, Rob, dette og kjçrte oss til busstasjonen.

Vel fremme klarte vi: a) Á finne billettluken (den var nemlig flyttet). b) Á kjçpe billetter i rett antall til rett plass. c) Á finne bussen og komme oss ombord. B og C er vi spesielt stolt over iom at vár portugisisk fortsatt er rimelig laber, men vi kommer oss ápenbart…

Vi begyner for çvrig á fçle oss som noen ordentlige globetrottere, men sá er da ogsá Rebecca fçdt pá Voss – og liker Vossafár…

Bussen var fin, men turen ble litt i lengste laget, dvs den fçrste delen av turen, da det ikke var toalett ombord. Gulfargen i çya ble pátrengende hos enkelte i fçlget, men det gikk bra da det var en stopp etter en god time.

Vel fremme ble vi sluppet av og ble straks omringet av hyggelig og hjelpsomme folk som ville gi oss special price pá hotellet "sitt". En av disse fikk med oss hvilket hotell vi hadde tenkt oss til, etter anbefaling fra Rob. Luringen troppet sá opp senere pá hotellet og forlangte kommisjon da han jo hadde sçrget for gjester til hotellet. Heldigvis hadde vi allerede snakket med vertinnen og fortalt henne at vi kom med anbefaling fra Rio – sá han vandret tomhendt avgárde.

Etter en kjapp installasjon pá rommet bar det avgarde til stranden. Thea kusket oss avgárde og hadde det meget travelt – helt til vi kom til en butikk med noko fint, da ble det andre boller…

Deretter bar det avgárde pá vanntaxi til en fin badestrand der vi tilbrakte noen timer til solen nesten var gátt ned og taxien kom og hentet oss.

Etter en liten avsanding ble det middag pá en "pay by the kilo" restaurant. Disse restaurantene kommer til á sette sine spor – sá det kommer til á bli mye jogging nár vi kommer hjem! HA! Dere ser vel hjem som skriver? og det var vel ingen som virkelig trodde det?

Ná er damene i butikkene og sjekker klaer, og jeg sitter foran pcen – mett og god. Livet er godt dere…

I natt tviler jeg pá at jeg kommer til á bli plaget med mygg. Hvorfor ikke? NOEN klarte á tçmme en halv flaske, type stor, med myggspray i sengen min sá den ble vát langt ned i madrassen. Nár jeg leser pá flaske, er jeg for çvrig glad for at vi er ferdig med á fá barn… ellers kunne det bli riktig spennende med alle de kjemiske hjelpemidlene som ligger og venter pá meg i sengen…

I natt er vi ogsá litt spendt pá hva som skjer… Vertinnen vár fyller nemlig ár i morgen og skal feire i dag med hele slekten pá Hotel Chez Nice der vi har det eneste rommet som ikke er fylt opp med slekt. Hun snakker for çvrig godt engelsk og har av alle ting bodd to ár i Sverige som barn, men fester nok som en brasilianer. Da vi gikk til stranden og sto og ventet pá de andre, fikk jeg en liten smak av en drink-spesiale – banan-miks med nok att-át, det satt de og koste seg med. Tror ikke jeg skulle ha hatt sá mange av det slaget…

Sá hva har vi laert i dag da?:

• Ikke ta taxi i Rio uten á planlegge det fçrst, det er nemlig kjiiipt á sitte med alle ryggsekkene, baggene mm pá fanget inne i taxien.
• Gá pá do rett fçr vi gár pá bussen og igjen rett fçr bussen skal gá.
• Sett myggsprayen pá et sikkert sted – dvs i sikkerhet da den ápenbart ikke er klásikker…
• Á ta vanntaxi.

I dag er det lørdag, og dagen i dag har vært en hviledag der vi egentlig ikke har gjort så mye annet enn å finne ut av hvor vi skal i morgen.

Vel vi har nå vært en tur i byen og spist lunsj og vandret litt rundt i byen. Ungene har brukt mye tid i hengekøyene og livet har vært godt i dag. Middagen var også enkel, vi ringte etter pizza. Enklere kan det vel ikke bli. Det blir en tidlig kveld iom at vi skal reise videre i morgen tidlig til en plass som heter Buzios og et eller annet sted i området der finner vi oss et sted å sove. Deretter skal vi bruke noen dager +, på sol, strand, sløving, lesing og alt det der… før vi bestemmer oss for hvor vi skal videre.

I tillegg skal vi finne et kort til damene på rådhuset – deres bestiling er helt entydig, men vanskelig å finne. Vi finner bare damerumper, så enten må vi finne noen mannerumper der vi kommer eller så får min duge.

Det mest begivenhetsrike i dag, var vel da vi gikk til byen og hadde gått et godt stykke og Eva oppdaget at jeg hadde på meg hennes sandaler. Jeg syntes at de klemte noe, men det gjorde jo også mine i går kveld… Vel det gikk nå bra, men det ble taxi hjem!!!

Vel nå er det pakket og klart til i morgen tidlig.

Så hva har vi lært i dag?

• Vær våken når du tar på deg sko…