Ja nå er vi i Sao Paulo og det er helt klart at verten vår hadde helt rett. Det er en storby – og faktisk noe større enn Egersund, ja faktisk enda størren enn Stavanger…
Vi ankom med bussen i dag tidlig og soving var det så som så med… kaldt i bussen og ikke alle våre hadde klart å ta med seg ekstra klær – på tross av klare direktiv. For å si det som det er, så måtte Eva kle av seg… så hun hadde det ekstra kaldt… Men ungene hadde det etterhvert godt og varmt. Det var skikkelige liggeseter og do i bussen, så egentlig gikk det greit.
Da vi kom frem, var det ca 1 time før tiden, noe som kanskje hadde sammenheng med at sjåføren vår ikke akkurat var noen sinke i trafikken… Du vet forresten at du er tidlig ute nå ikke engang kioskene og butikkene har åpnet på buss-stasjonen…
Vel fremme klarte vi etter en del prøving og feiling å finne den betjente oppbevaringen og fikk avlevert bagasjen. Det viste seg i ettertid av vi hadde fått avlevert litt for mye bagasje – alle guidebøkene lå igjen, men det gjorde det bare mere spennende. Vi klarte i tillegg å finne ut hvor vi skulle kjøpe biletter videre – noe vi også fikk gjort… selv om han vi kjøpte dem av ikke skjønte så veldig mye engelsk… Men etter å ha lokalisert stedet vi skulle reise videre fra i kveld, var det nå fritt frem for nye eventyr.
Vi tok en T-bane ned til sentrum, Se, for de innvidde, og etter å ha gått en stund, vel faktisk egentlig med en gang, så vi at dette var et meget lugubert strøk. Det var bare oss og gatens løse fugler og en del uteligger som var ute. Vel det var også en del kinesere som drev med morgengymnastikk – for vi var hadde endt opp i det orientalske strøket. Merkelignok hadde de få kneipene som var oppe et litt sliiiitent klientell, så etter et gruppemøte på den minst slitne kafeen vi kunne finne, bestemt vi oss for å finne en annen del av byen; Vi hadde kjøpt oss et bykart, men der sto det ikke så veldig mue annet enn kart, vel noe sto der, men ikke av så stor interesse for oss – selv om det var på engelsk. Bare om de dyreste spisestedene og museer.
Vel vi tok t-banen igjen, men da til en annen del av byen. Nå fikk vi med oss hva rush-tid egentlig er, dere som klager over rushet på Jærbanen – ta dere et stev… Det ene øyeblikket var det tomt, og der sto vi og tenkte oss litt om, i neste sekund var det ikke bare mye folk – vi bare drev med strømmen og prøvde å holde oss "flytende – sammen".
Der gikk vi litt rundt og kikket på at byen våknet, klokken var nemlig kun rundt kl 0800, men etter å ha vandret rundt en del ble vi lei, praiet en taxi og sa de magiske ordene; "Shopping-senter – Grande…" og der endte vi opp på www.ibrapuera.com.br Her var det en del dyyyyre butikker, og det hadde ikke vært noe problem å svi av en del kroner (som vi ikke har…), men heldigvis var alle damene noe redusert etter en lang natt på bussen… Vi fikk oss en fin tur gjennom byen og fikk atter en gang bekreftet at Sao Paulo ikke er en ferieby for slike som oss, men det er jo heller ikke hva de er stolte av – det er bissniss…
Så etter å ha fartet litt rundt, er vi nå tilbake og venter på at bussen skal gå – og det blir en laaaang tur – 14 timer, men det går nok bra.
Forresten, dere som driver med ekstremsport så som fjellklatring, rafting, fallskjermhopping mm, ta dere et stev – det er ingen ting mot å kjøre motorsykkel i Sao Paulo – de gutta driver virkelig med ekstremsport på høyt plan…
Nå, hva har vi så lært i dag?:
- Hvordan du sover på en buss.
- Husk å ta ut guidebøkene før du lever bagasjen til oppbevaring…
- Storbyen er kjedelig før kl 1000.
- Kværner-rushet er faktisk ikke det helt store problemet, kanskje… Ei heller sushet på Jærbanen.
- Det meste går ann, men litt planlegging er kanskje ikke så dumt – selv om det er kjedelig…
- Hvordan vi finner frem i en storby – både frem og tilbake.
- Du sprer megen glede blandt de innfødte når du går med sandaler og SVARTE sokker!!! – hvite kan visstnok gå ann – har vi sett… Ja da vi har begge,Eva og Leif, langbukser…