Dag: 29. juli 2005

Varmt har det absolutt vært i dag, sol og sommer – og da er jo bassengliv tingen. Vi kunne jo ha gått til en av de mange fine strendene, men strender har vi jo sett før… å ligge ved bassenget, spise, få fancy drinker, lite administrasjon mm er i grunn ganske ok.

Ellers har vi vært en runde i byen, og bla fått kjøpt bussbilletter til Rio. Denne gangen ser det fikk ut som vi skal fylle ut id-opplysninger, navn, passnr mm. Ikke er det plass på billettene, dvs på den delen der river av og beholder, ei heller fikk vi vedlegg. Hmmm, vi har alltid måttet fylle ut dette, men spørsmål til han i luken, med vifting av penn og pass mm, samt spørsmål på hotellet har ikke gitt noe annet resultat… Vi får se når vi skal på bussen… vi skal i allefall ha en penn i høy beredskap.

Det nærmer seg jo slutten på en lang og begivenhetsrik ferie, sukk… men alltingen har en ende…

På byrunden var vi også innom det lokale fortet, fra gammelt av, i grunnen ikke så mye å se. Utsikten var nok bedre før og de hadde nok tre på kanonene, men en ok liten tur var det lell. På veien ned ble vi adoptert av en hund, med pirattørkle (!), den fulgte etter oss fra fortet og ned mot byen og viste ingen tegn til å forlate oss. Vi tok en liten tur innom en kirkegård på veien ned, og lukket porten før hunden kom inn, men noen slapp den inn og den tok igjen stilling ved vår side… Men ha, på veien ut, lukket vi porten før hunden kom ut, og for alt vi vet er den der ennå… Nei da, slapp av, det var folk der og det var ikke akkurat noe gjerde rundt hele kirkegården.

Kirkegården var en merkelig opplevelse. Vi er vant til at det blir kostet og feid overalt til enhver tid, og hadde nok regnet med at kirkegården skulle være striglet, men det var den definitivt ikke, men rett og slett lurvete. På to kors, små trekors, med noen meters mellomrom var det til og med satt på en gummistøvel opp ned (!), mulig at de døde med støvlene på eller så har det en eller annen merkelig betydning, men kanskje det er så enkelt at noen har glemt igjen sine gummistøvler på kirkegården??? Hvem vet…

Vi har også drukket Lindoyvann, helt sant… Det er lagd av et firma som i tillegg har et eller annet med radioativ i navnet… ja, ja det er nok en eller annen historikk her for de mer interesserte, med andre ord ikke oss. Et lite klingende firmanavn er det uansett, som kanskje kan gi noen uheldige assosiasjoner – ikke Lindoy-biten altså…

Ellers glemte jeg å nevne et liten episode fra gårsdagen som kanskje fortjener å bli nevnt… Da vi spiste i går kveld skulle vi spørre om hvor doen var – og det resulterte i at damen straks ville servere oss dessertsjokolade… så enten var hun litt rar, vår portugisisk litt dårlig, kanskje høy musikk i lokalet, hvem vet…

Så hva har vi lært i dag da?:

• Det er stor fallhøyde fra sengene her… særlig om natten…
• Ikke rot med nøkkelen når du skal på do… særlig ikke når det haster, og ikke mist den ned i blomsterbeddet i etasjen under… det er ikke lurt – selv om det gikk bra, denne gangen…
• Ikke alle brassenhundene er like smarte.
• Ikke alle bussruter krever id-kontroll, bare nesten alle – eller?
• Vår portugisisk har ikke blitt mye bedre… selv om vi kanskje skjønner litt mer.

Nå er vi ikke bare fremme i Paraty, men meget vel fremme… Hvis du lurer på hva vi mener med det, kan du jo se på bildene av hotellet. Her har vi det godt.

Hotellet, Hotel Coxixo, ligger i utkanten av gamlebyen og fra hotellet går du rett ut i den gamle bydelen fra 1700-tallet. Det er rett nok noe dyrere enn tidligere hoteller, men allikevell innenfor det akseptable, og det er jo greit å få en delvis tilvenning til slik vi har det hjemme… og her har til og med lampene skikkelige lampeskjerm, noe som jeg tror er første gang vi opplever i Brasil.

I tillegg har de musikk ved poolen, men svak og dempet bakgrunnsmusikk, noe som også må være første gang vi har opplevd… Greit å vite at det finnes muligheter for brassene å spille lav musikk også…

På rommet har de forresten den største do-døren vi har sett… Dodøren til høyre… Skapet til venstre…

Turen hit, med enda en ny bag – hvor pokker kommer de fra???, gikk greit. Det er kun en time med ordinær rutebus fra Ubatuba og bussen var som vanlig av god standard. Vi kjørte langs kysten og fikk med oss en fin kyststripen med jungel på den ene siden av veien og bukter og strender på den andre siden, med andre ord en fin liten tur. Vel fremme fant vi til og med en taxi med plass til all bagasjen i bagasjerommet – helt utrolig…

Ungene har brukt dagen ved bassenget og tatt livet med ro. Eva og jeg har vandret rundt og sett på byen. Paraty er en av Brasils best bevarte byer i portugisisk kolonistil og blir vurdert for UNESCO's liste over bevaringsverdige byer. En riktig idyllisk liten by som de har tatt godt vare på, full av det Are Kalvø i "Syden" kaller sukkerbithus. Butikkene er lagd slik at når de stenger er det bare porter som er synlig og ikke glorete butikksvinduer – disse er trukket litt inn i huset. Dermed bevares fasadene og bybildet – slett ikke dumt.

Tidevannet går faktisk inn i byen og vasker gatene, du ser at gatene har en form for renne i midten til vannet og det er ikke bare brostein i gatene, men bokstavelig talt elvestein, med andre ord ikke noe for høyhælte sko. I tillegg er bydelen sperret for biltrafikk.

Det er, bokstavelig talt, et hav av øyer og strender her, men vi skal kun være her i to dager før vi returnerer til Rio for retur til gamlelandet – og den grå hverdagen…

Så hva har vi lært i dag da?:

• Litt luksus er ikke at forakte – Her har vi det godt dere…
• Paraty er en utrolig flott by, men du går ikke med høyhælte sko i Paraty – ikke det at vi har prøvd altså, men vi har sett 2 damer som gikk i gatene med slike sko – og de gikk saaaaakte fremover…
• Det finnes faktisk lamper i Brasil med skikkelige lampeskjermer.
• Ikke fikle med slangen i dusjen, hvis du ikke vet hva du gjør…