Når man er ute og reiser, så lurer man ofte på hvordan vanlige folk har det i hjemmene sine – akkurat det vet vi noe om nå… men mer om det litt senere…
I dag har vi vært på den sentral briefingen og satt på gulvet i to timer da det var godt og fullt i salen, men det gikk jo bare bra for det var jo trådløst nett der istedenfor stoler – og da skal man ikke klage. Når man i tillegg man får plass ved siden av en stikk kontakt og diskret kan smuglese litt norske aviser, ja ja da er slett ikke gulvet så ille…Og som jeg har sagt før – det er dette med å kunne glede seg over de små tingene her i livet…
Og for øvrig – for de som lurer… Nei jeg har ikke glemt å ta med en liten passus om varmtvannet. Varmtvannet var som det pleier i dag morges, litt ustabilt og hovedsakelig lunkent…, men i dag var det bare en fordel fordi vi, i hvert fall jeg sto opp litt i seneste laget – og da var det kun tid til en hylkjapp dusj.
Etter briefingen var ferdig og alle LTOene var presentert på scenen, møtte vi STOene våre og fulgte dem til hotellet der de bor for å gjennomføre den regionale briefingen og ”parre” dem med sjåfører og tolker. Dette gikk greit, mye spørsmål, men det var på sin plass – jeg tror vi klarte oss rimelig bra. Da jeg var ferdig med min del og Tania var ferdig med sin del, fikk jeg en telefon fra sikkerhetsoffiseren vår. Han kunne opplyse at distriktspolitisjefen som var en av våre kontaktpersoner, hadde ved et uhell skutt seg selv i hodet på et restaurantbesøk i går og var død. Ikke så mye vi kunne gjøre med det og ikke har det noen operativ innvirkning på oss, så dette var kun til informasjon – men vi var ikke ferdig med dette med døden helt ennå…
Da vi hadde ”sluppet løs” STOene, gikk vi og spiste middag på samme plassen som vi var på i går. I dag var vi enda mer georgiere, vi bestilte mange småretter, f.eks kingali (?) – det er noen store pastasaker med ulikt fyll inni – meget godt, og litt annet snacks… Alt til en rimelig penge… Her måtte vi Levan han som hjulpet oss en del, han er tolk for et STO team og kunne fortelle oss at verden sannelig ikke er stor. Den ene STOen var gift med en georgisk dame og moren hennes og moren hans var gode venninner… utrolig hva???
Etter at vi var ferdig med maten, gikk vi ut og handlet litt – da ringer telefonen igjen… og det er tolken vår som ringer. Det viser seg at eieren av leiligheten var død (hjerteslag) og de ville gjerne ha noen dager i leiligheten for å gjennomføre sine sorgritualer med familie og venner.
Den døde skal helst forlate hjemmet sitt etter noen dager – og slikt kan man jo ikke si nei til. Vi skulle få en ny leilighet frem til søndag eller ut – der og da var alt noe uklart, men det var bare å komme seg hjem og pakke. Og det er jo godt å se at mine gamle militære ferdigheter i ”Iverksett flytting” ikke har tapt seg. På under en time hadde vi ikke bare kommet oss fra sentrum til leiligheten, pakket alt vårt personlige, men også papirer og kart etc og var på vei til ny leilighet i bilen… Jeg skal si dere at bare det å komme seg ned til bilen var en prøvelse i seg selv da heisen som tidligere nevnt er – vel la oss bare kalle den liten – to LTO og en ryggsekk på ryggen – og den er full…
Vi møtte sønnen til eieren og hans tante som eide den nye leiligheten og kjørte av gårde. Leiligheten var fin den, men igjen opplevde vi den noe absurde følelsen å se på at de som bodde der var på vei ut da vi var på vei inn… Ikke bare er leiligheten møblert, men julesnop og småkaker står klart på bordet… I sannhet en noe absurd og underlig situasjon…
Av flere grunner var ikke hotell en mulighet, det er rimelig vanskelig å få seg et rom nå pga valget (antar jeg). Vi har bla måttet innkvartere flere STOer på dobbeltrom og ikke ville eierne høre på det øret heller, at det ville koste oss 4/5 deler av hva leiligheten koster i en måned er jo en annen sak, men ikke akkurat noen hovedsak i en slik spesiell situasjon.
Så her sitter vi nå… i en leilighet et eller annet sted i Tbilisi med en adresse som du kan knekke tungen på bare du prøver å uttale den… Vi skjønte på ansiktsuttrykket til tolken vår at vi nok hadde en laaaaang vei å gå for å få en taxisjåfør til å forstå hvor vi skal…
Vi hadde jo endelig lært den tidligere adressen vår – som riktig nok ikke er såååå vanskelig – Paliashvili Street, men den nye er noget vanskeligere… Bare prøv selv – Michael Tsinamdzgurishvili Street – den først og siste delen er grei nok – det er verre med en i midten… Heldigvis ligger den et lite stykke unna Marjanishvile Metro (T-bane) stasjonen – for om alle taxisjåfører vet hvor Paliashvili Street er så er nok denne kanskje noget mer ukjent da den ligger midt inne i et noget mindre eksklusivt område – helt greit, men ikke i den finere delen av byen. Vi har selvfølgelig fått adressen skrevet ned – både på engelsk og georgisk…
Det er jo når man bokstavelig talt flytter rett inn i noen andres leilighet på direkten at man virkelig skjønner hvor mye ting og tang vi har i våre hjem i forhold til en del andre. Forskjellen er til dels ekstrem, alt vi har av både det ene og andre, skuffer og skap, kasser og garasjer med mer…
Rett etter at eierne hadde gått og vi så vidt hadde fått satt oss ned for å trekke pusten og hørte litt på alle lydene som var her (for de er det en del av…), både ringte og banket det på døren og Tania hoppet slik at jeg nesten fikk henne i fanget… men det var bare tanten som skulle hente noen papirer hun hadde glemt…
Leiligheten er som sagt helt ok, den ligger i et lite toetasjers hus med naboer på alle kanter – og det høres fordi det er åpenbart ikke brukt all verden på isolasjon… Naboen har åpenbart tenåringer og de har fest i kveld – Tania påsto at veggen inn mot dem av og til beveget seg… uten at jeg skal gå god for akkurat det. Badet er ok, men du går ikke naken til badet her – det er nemlig vindu ut mot naboene i gangen – uten gardiner – ikke at man ville ha gått naken uansett for det er jo ikke varme i gangen heller… men varmtvann det er det og et badekar som neppe er til å ligge i da det er litt større enn et dusjkabinett…
Så er det litt bunkersfølelse da det er trelemmer for vinduene inne på soverommene og ingen stuevinduer, forresten så er det heller ikke vindu på badet…
Rosinen i pølsen er imidlertid at det er internett her, bredbånd faktisk, bare synd at vi knapt nok vil få tid til å bruke det, men men slik er nå en gang livet – og jeg tror faktisk ikke at vi skal klage…
Vi gikk ut for å rekognosere nærområdet litt og handle litt til frokosten i morgen. Fant en grei butikk og jeg holdt nesten på å kjøpe (russisk?) bacon som pålegg, men klarte å hanke inn slakken i siste liten… På vei hjem gikk vi forbi et parfymeri der det var salg og det passet jo svært så bra iom at jeg i dag tidlig så vidt og med ”nød og neppe” klarte å vri ut dagens deodorant-dose av boksen – og selv om svetting ikke akkurat er det man sliter mest med her, så foretrekker jeg å ha akkurat den delen i orden… Jeg måtte selvfølge bytte merke, men ok – er man på tur så er man på tur – og da må være villig til å prøve noe nytt…
Den trofaste leseren har kanskje fått med seg at den oppladbare barbermaskinen hadde tatt seg en pause og det krevde litt barberskum – og det fikk jeg kjøpt i et av de utallige apotekene her, for antallet apoteker overgås kun av antallet banker og småspurv… Først trodde jeg at det var stengt, men jenta vinket meg inn – trodde jeg… men døren var låst og det var gitter for i tillegg, da etter hvert oppdaget jeg at det var skåret ute et sirkelrundt hull i døren – aha… så da fikk jeg pekt og gestikulert jenta bort til den grønne Gillett-barberskum boksen, fikk betalt og alt ok…
Så nå siter vi her da… med en haug med bagasje på stuegulvet og hører på musikken til naboen… Og purrer på STOene som skal melde seg til oss for vi skal melde ”Alle mann alle” til Core Team… bare sånn at vi ikke mister noen på veien uten å oppdage det.
Det har i min santen vært en begivenhetsrik dag…
Så hva har jeg lært i dag da?
- Ting og tang skjer – og det kan skje fort… – og jeg tror ikke at man skal klage så mye for i sitt rette perspektiv er ikke utstabilt varmtvann det heeeelt store problemet…
- Det er fullt mulig å glede seg over de små tingene, som f.eks at jeg faktisk klarte å bruke barbermaskinen i kveld også…
- Og bra var det for jeg vet nå at Gillett også har deodorant – som ligner svært på barberskum – samme farge på boksen, samme størrelse, men ikke samme innhold…
- Verden er sannelig ikke stor…
- Typisk at man får bredbånd når man ikke har noe særlig tid til å bruke det…
- Bacon er bacon, og skinke er skinke – og selv om det er mye det samme, er det ikke helt det samme…
- Sovepose, pyjamas, langt undertøy, for ikke å snakke om de Fagerliske ulllabbene, er gull verdt…
- Upps, klokken på pc’en er visstnok ikke helt oppdatert, pokker også… må se og komme meg i soveposen…