Avreise

Da var det tid for å reise fra Kiev, men siden bussen til flyplassen først gikk kl 1100 ble det litt tid til å rusle rundt i en søvnig storby som sakte, men sikkerhet våknet til live.

Norsk laks i Kiev
Norsk laks i Kiev

Det var ikke så mye å handle, ikon er jo kjøpt inn. Det kjøpte jeg i en kirke i Khmelnytsky. Jeg pleier å kjøpe et ikon når jeg er i land der dette er et aktuelt og det har jo blitt noen etterhvert. Alle suvenirer må jo passere “konetesten”… og jeg må jo ærlig innrømme at det har blitt noen kjøp som aldri har kommet på veggen eller i hyllen…

Og jammen fant jeg ikke norsk laks og dansk fisk hos Billa supermarked…

Mesteparten av team 1801
Mesteparten av team 1801 – tatt sent på valgnatten…

Jeg har ikke fått lagt ut en temabilde av team 1801 og fikk faktisk aldri tatt det da dette skulle vi ta siste kvelden, men sjåføren Olexandr Vorobyov vår måtte melde avbud og da ble det ikke noe fellesbilde. Uansett fikk vi jo et av mesteparten av teamet, Rainer W. Kleffel fra Tyskland og tolken vår Oksana Morozovska.

Men nå har jeg pakket og reiser – i allefall fra hotellet  –  med to kameraer og to par briller og det er jo ikke dårlig…

Etter en busstur der det ikke var noen som serverte oss, men var så trangt at det ikke var mulig å ha sekken på fanget. Vel… ikke uten å holde pusten og det er jo litt problematisk i sånn ca 30 minutter… Så kan man jo lure på om det var for trangt mellom de to setene, sekken for stor eller noe annet….

Vel fremme på flyplassen gikk alt utrolig kjapt og smertefritt… hmm… dårlig varsel… Vi var tidlig ute og hadde god tid, og Kiev er jo en stor flyplass. Jo da det er det, men her var det ikke mye å ta seg til, rett og slett en utrolig kjedelig flyplass å vente på. Ikke en gang et skikkelig serveringssted. Men nå vet jeg iallefall at det finnes en kjedeligere flyplass enn Schengen-delen av Frankfurt…

Og hva skjer relativt kjapt? Jo da, flyet er 20 minutter forsinket. Dårlig tegn og spesielt med tanke på at vi kun hadde 1 time og 25 minutter til neste avgang i Frankfurt. Men, (ja da jeg vet jeg er glad i å skrive men og …), men som sagt man reiser da med Lufthansa og de ikke bare tar inn forsinkelsen, men serverer varm mat i tillegg, riktignok varm flymat, men dog allikevel varm mat. Attpåtil ble en av STO’ene oppgradert til business class og som hun sa; “Dette kan jeg bli vant til” før hun la til at “Allerede etter 45 minutter begynte jeg å irritere meg over alle de fra øknomiklassen som brukte toalettet VÅRT…” Konklusjonen hennes var at makt og privilegier korrumperer ganske fort… Får bare håpe at Ukraina ikke har satt varige spor, de er jo et av de landene i verden som er mest korrupte.

Turen gikk i det store og hele veldig greit, hyggelig folk, gode historier og jammen rakk vi ikke en pølse i Frankfurt, en ekte frankfurter…

Da sto den store utfordringen igjen, handling på taxfree’en – og det kan være en utfordring. Jeg hadde fått melding om å kjøpe noe maskara, og det er ikke enkelt, men heldigvis hadde Eva vært nøye med både bestilling og bilde av det som ble bestilt. Kan være at hun har litt dårlig erfaring, svart eller blå maskara? Same same, but different… Jeg håper nå at det ble den svarte som hun bestilte og jeg håper at neste gang kan jeg vise bestillingen på mobiltelefonen til den unge damen uten å rødme… Hvorfor? Jo da, når du viser en sms får jo andre litt mer enn bare den ene sms’en… Og jeg fikk jammen også kjøpt en tube med tannpaste, den lå strategisk ved kassen og da husket jeg det, selv om jeg ikke husket å legge den i sekken som jeg tok med meg til hotellet i Oslo… Kofferten med taxfreee mm, som f.eks tannpasta, ble satt igjen på oppbevaringen på Gardermoen.

Og da ble det en pizza med de fleste som bodde på hotellet før det var tilbake til hotellet for å ferdigstille rapporten som må være levert før briefen hos NORDEM i morgen. Da spilte det jo ingen rolle at TV’en på hotellrommet ikke virket…

Og forresten mens jeg husker det, om det er et par STO’er som lukter litt ekstra godt med øl under briefen i morgen, kan vi skylle på servitøren på Peppe’s som ikke helt hadde styringen med serveringsfat. Forresten hadde hun heller ikke helt styringen på dette med stearinlys… hun holdt på å sette fyr på seg selv ved minst to anledninger før noen tok ansvar og blåste ut lyset, men hyggelig, hjelpsom og i godt humør det var hun…

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Det finnes faktisk en kjedeligere flyplass en Frankfurts Schengendel, noe jeg ikke trodde var mulig…
  • Makt og privilegier korrumperer ganske fort…
  • Tysk effektivitet er og blir tysk effektivitet…
  • Det er ikke greit å få med seg alt…
  • Livet store (norske) dilemma, hmmm handle full taxfree kvote eller ikke…
  • Maskara er maskara, skjønner ikke helt hva som er så gale med blå maskara… Selv om den er dog var veeeeldig blå… Skal innrømme det…
  • Øl gjør seg best i glass…