Frokosten begynte bra, en oppsummering av dagen i går. Det som ikke var så bra, var at de to som skulle være lokalkjente fortsatt ikke var enig i hvilket hus de hadde bodd i. En diskusjon som begynte i går da vi passerte huset – og diskusjonen begynte… For deres del, kan det synes som om den ene parten hadde brukt mer tid på naboens terrasse da hun mente det var der hun hadde bodd – eller var mest kjent… Ja ja, det er ikke greit å bli gammel og få dårlig hukommelse… Vi andre venter nå i alle fall spent på fortsettelsen…
Det som også var svært urovekkende i frokostsalen, var at en i reisefølget som absolutt aldri og da mener jeg aldri, tror jeg i hvert fall.., har vist noen som helst interesse for interiør og pyntegjenstander, plutselig hadde stor interesse for og i store ordelag, kommenterte glassvasen med sine blomster… Hmm… hva skjer? Vel vel, vi andre regner med det hadde sammenheng med bonusopparbeidelse…
Så bar det av sted på buss-sightseeing på Lido. Det er mulig italienerne kan kollektivtrafikk, men bussene dere har omtrent ikke sitteplasser, men det gikk jo greit for det var fortsatt tidlig på dagen…
Vi hadde deretter en stopp på et lokalt, og da mener jeg virkelig lokalt, «vannhull». Her hadde det nok aldri vært noen turister, men at nabolaget var oppmerksom på turister oppdaget vi da vi skulle gå til stranden og straks ble stoppet av en gammel dame som ikke ville ha noen på gangstien «sin»: «Private, private…» Ja ja, da var det tilbake til hovedveien og denne gangen gikk vi forbi en leilighet vår globetrottere var enig om at «Der har vi bodd…», så det går fremover…
Så kom vi til stranden og der var det store mengder små «fuglekasser» som folk leide for kortere eller lengre tid. Der var det plass til å skifte, sole seg og stort sett ikke noe mer, og først rad hadde utsikt til sjøen, resten til neste rad… Ikke noe for oss, tilbake til bussen – der det fortsatt ikke var noen ledige sitteplasser, alle gamle og skrøpelig damer på Lido var åpenbart ute på busstur denne dagen…
Mens vi ventet på båten til Murano, kunne vi se inn til Marcusplassen, så vi det går fremover…. Jeg har blitt lovet at i dag skal vi nesten inn til Venezia av våre lokale globetrottere, som for øvrig ble litt blanke og tomme i blikket når jeg spurte om Dogepallasset… Litt urovekkende for noen som skal være lokalkjente… for noe som er så verdenskjent…
Murano er kjent for sine glassartikler og skal si de hadde mye fint i glass der – og i alle prisklasser. Vi ble bedt opp i 2. etasjen i en butikk der de solgte glass i kategorien «uten prislapp og hvis du må spørre, har du ikke råd…» Jeg tok reisesekken på magen, tok ikke sjansen på å ha den på ryggen, en for fort snuoperasjon, kunne fort medføre at vi måtte selge huset for å kunne gjøre opp regningen…
Ellers ble det som vanlig etablert en liten base camp der 50% etablerte seg, men resten tok seg av rekognosering og handling… Vel, vi basecampere var jo noe med da… bla etablerte vi flere base camper… Nå hadde vi noen utfordringer når begge teamene var i bevegelse og skulle møtes, men de har jo et tårn på Murano også, selv om det kanskje ikke hjelper så mye å si «Jeg ser tårnet» – Det gjør man jo fra alle delene av en flat øy…
Som sagt, en god del å handle, mye pent og flott, store mengder med glass, masse kanaler og enda flere turister…
Ut på ettermiddagen, bar det innover til Venezia, nå skulle vi på kanalsafari. Og aldri har så få ventet så mye på så mange bussbåter… men etter hvert da jeg nesten hadde gitt opp håpet, fikk vi tatt turen gjennom den Canal Grande er en kanal i Venezia. Den er en hovedtrafikkåre i en by hvor trafikken går med båt. Kanalen går i bue som en speilvendt S, og går gjennom de sentrale deler av byen. Men fortsatt har vi ikke vært i byen, bortsett fra på kaikanter…
Og hvis vi i Egersund har litt flomproblematikk, så har Venezia virkelig utfordringer med høy vannstand eller flomproblematikk som vi kaller det på kommunalt byråkratispråk… Det er jo litt annerledes når inngangsdøren bokstavelig talt er i vannkanten…
Etter hvert kom vi dog tilbake til Lido der vi fikk, som vanlig, god mat og godt drikke. Så atter en dag var ferdig – og nå hadde vi i iallfall vært gjennom Venezia… Aldri vært nærmere…
Forresten, de har mygg på Lido… «I tella you, I tella you…» Det ble 12 -1 til myggen, kampen ble avsluttet kl. 4:37… jeg vant… Og heldigvis hadde jeg min Fenistil med. Fenistil som jeg første gang oppdaget i Jerusalem etter et alvorlig terrorangrep fra «The Bed Bug Battalion»…
Så hva har vi lært i dag da?
- Vi har bonus og vi har bonus…
- Vi har lokalkjente og vi har lokale kjent og de som er kjent lokalt…
- Glass er ikke bare glass…
- Det er alltid mulig å vente på en buss-båt…
- De har alltid lagt om rutene…
- Det er flomproblematikk og det er flomproblematikk…
- 12-1 er også et vinnerresultat…
- Fenistil – ALDRI en tur uten…
- Kanskje blir det Venezia i morgen?