Fjell, fjord og tåke…

Dagen begynte med mye kø på frokosten, fortsatte med litt dramatikk over badevasken der det skjedde en dobbel kaffastrofe og sluttet med skodde og utsikt…

Det hadde seg nemlig slik at vi hadde lite med pulverkaffe igjen til våre to termokrus fra Waynes coffee. Heldigvis hadde vi to reservestrips med Nescafè som reddet situasjonen sammen med det lille som var igjen på boksen. Etter å ha fylt krusene med kaffe og skrudd på lokkene skulle Leif bare helle av det lille som eventuelt måtte være igjen i lokket, sa det “poff” og en halv liter varm kaffe sprutet ut over vasken… Det hadde ikke vært greit å i fanget i 80 km i timen… Så vi pensjonerer koppene. Så hvorfor dobbel kaffastrofe? Jo vi hadde ikke mer pulverkaffe igjen heller… Men men vi fikk bare komme oss avgårde til vi fant et sted å kjøpe kaffe…

Ruten i dag var over Trollstigen, Åndalsnes, Geiranger, Stryn, Fjærland, Sogndal, Lærdal, Aurlandsfjellet tll Onstad i Aurland. En lang tur med mye fjell, problemet var jo bare at det var regn og lavt skydekke… og da ser man ikke så mye. Selv på nasjonale turistveier som Geiranger – Trollstigen, og derfor skippet vi Gamle Strynefjelsvegen som vi ville passere på vei til Stryn. Vi ville jo få med oss Aurlandsfjellet.

Trollstigen - med lavt skydekke
Trollstigen – med lavt skydekke

Trollstigen så vi halvparten av da vi kom til foten av den, resten så vi delvis i skodden, toppen så vi ingentinga av… Midtveis stoppet vi for å ta noen bilder før vi kjørte inn i skodden og der møtte vi to idioter. De stilte seg opp på betongrekkverket og synes de var fryktelig tøffe, de var jo bare noen 100 meter ned, og et lite feilsteg og noen hadde måttet bruke mye tid og krefter på å hente restene… Idioter… På toppen stoppet vi ikke på utkikkspunktet da skodde ser likt ut fra bilen og fra et utkikspunkt…

Geiranger
Geiranger

Men, men etter som vi kjørte ble sikten bedre og vi fikk med oss mer av naturen rundt oss. I Geiranger var det selvsagt også fotostopp.

Og en lite shoppingstopp på outlet’et til Skogstad i Olden ble det også tid til…

Lunsjen tok vi i Stryn, der Leif prøvde å bestille karbonade med speilegg og poteter, men siden hun bak disken ikke var etnisk norsk, snakket litt dårlig sognemål og Leif snakket østlending, ble det bare en enkel karbonade med speilegg… altså en lett lunsj…

Busslasten med turister i den gule bussen fra Estland, som lagde kø ved innsjekkingen og ekstra kø på frokosten, fulgte oss trofast gjennom fjellheimen – sist sett i Fjærland

Bøyabreen
Bøyabreen

Og det var i Fjærland at finværet kom, sol og 20 grader!!! Og da passet det med et lite stopp for å se på en isbre, nemlig Bøyabreen som er en del av Jostedalsbreen. Der prøvde vi også å få oss en kopp med kaffen med kafèn var tom – helt tom… Ikke et menneske der, forklaringen fikk vi da vi gikk og kikket oss bakover… alle sto ute og røket eller noe slikt…

Det går jo alltid en ferge og det gjorde det også mellom Mannheller og Fodnes over Sognefjorden. Fergen var der da vi kom og med tidligere erfaring friskt i minne dro vi på litt ekstra og fikk kjeft av billetøren… Det sto fortsatt igjen en bil på kaien slikt at teknisk sett snek vi en bil i køen… Dypt og ektefølte beklagelser blidgjorde mannen som sluttet å se så strengt på oss – nå var det kun strengt… Det hjalp nok at han hørte Eva snakket sogning…

Aurlandsfjellet
Aurlandsfjellet

Siden vi var på ferie, hadde god tid, var på jakt etter nasjonale turistveier og ikke minst at det var svært lenge siden vi hadde kjørt over Aurlandsfjellet, valgte vi å ta den turen nå. Vi hadde tross alt kjørt gjennom Lærdalstunellen 5 ganger før vi kjørte nordover – og tuneller er sååå kjedelig – enda mer når de er så lange som Lærdalstunellen…

Og det var også en fin tur, skydekket var nå ikke så lavt…Og mens vi er inne på Aurlandsfjellet, så finnes den veien faktisk på nettsiden til www.dangerousroads.org. Det er en nettside for alt…

Fangestova på Onstad
Fangestova på Onstad

Vi hadde selvsagt noen fotostopp underveis, det må nå til på en slik tur… Ja da vi har stoppet der maaaange ganger før… og kommer til å stoppe der mange flere ganger… Et stopp på Stegasteinen utkikkspunkt er alltid verdt bryet…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Skodde er skodde…
  • Tur gjennom fantastisk fjellandskap er ikke helt det samme med lavt skydekke…
  • Det er utrolig med svinger på Vestlandet – helt utrolig med svinger…
  • “There is born one every minute” sier de “ove there”, og vi møtte to av dem på Trollstigen…
  • Det er alltid en bobil eller campingvogn foran deg…
  • Det er ok med tunell, men det slår ikke en fjelltur…
  • Det finnes en nettside for alt…
  • Noen steder er alltid verdt et stopp…
  • Noen turer kan man godt ta en gang til…

Atlanterhavsveien til Molde eller endelig hjorteskilt…

Ruten Hell - Molde
Ruten Hell – Molde

Etter en frokost i særklasse og et par kuler i hodet rikere, tok vi fatt på turen fra Hell til Molde.

Nå syntes det ikke om vi hadde lært allverden om fergeplanlegging fordi det dukket plutselig opp en ferge som vi ikke var klar over, men men… det går jo alltid en ferge…

Etter hvert som kilometerne løp, kjørte vi ut av Trøndelag og inn i Møre og Romsdal. Skiltene langs veien bar også preg av det. Vi hadde gått fra fareskilt med rein og elg til fareskilt med hjort… Vi så nå ikke noe av de dyrene, men thraner så vi nå….

Thraner
Thraner

Den store attraksjonen denne dagen var den nasjonale turistveien Atlanterhavsveien. Men før vi kunne ta fatt på den, måtte vi ha noe mat. Og for en gangs skyld klarte vi å “time det” til lunsjtid og valget ble Bjartes favorittkro. Der ble det god fiskesuppe og sjøkreps.

Nå må det jo sies at Atlanterhavsveien er fin og flott, men vi kan ikke anbefale å ta den etter en tur gjennom Ryfylke, over Sognefjellet, gjennom Vesterålen, Lofoten og Helgelandskystsen. Det blir litt tamt… Den er jo spektakulær, men på en mer stille måte…

Atlanterhavsveien
Atlanterhavsveien

Vi måtte selvsagt ha et stopp slik at vi kunne ta det “ikoniske bildet” av Atlanterhavsveien. Der var det utrolig godt tilrettelagt og vi kunne ta oss en lite spasertur rundt en liten høyde. For å ta noen bilder gikk Leif med livet som innsats over gangbroen der det sto folk og fisket hele veien – med sluker og kast i alle retninger… Det hadde nå begynt å regn, blitt godt med vind og var kjølig, så det ble med den ene turen.

Vi tok selvsagt veien om Bud, for når vi først er på Atlanterhavsveien nytter det ikke å ta kortversjonen, så vi tok den lange veien om hele kysten.

Ved hvert forblåste hus - en trampoline...
Ved hvert forblåste hus – en trampoline…

Utrolig nok var det trampoliner ved nesten hvert eneste hus i dette forblåste distriktet, men vi må anta at de vet et og annet om hvordan man skal sikre ting og tang i vinden…

Vi var heldige og kjørte rett på hotellet vår  Scandic Hotel Seilet, i Molde – og det viste seg å være et godt valg når vi først fikk sjekket inn. Da vi kom sto det en rimelig stor busslast med utlendinger som også ville sjekke inn – og med den hastighet det gikk i, var det liten vits å stille seg bakerst i køen… Vi tok derfor en kjapp avgjørelse og dro på sighseeing i Molde, samt en runde på sokkejakt…

Da vi var ferdig med det, fikk vi vårt rom i 13 etasje med sjøutsikt og sjeselong ved vinduet. Nice…

Da gjensto det bare en bedre middag på hotellet restaurant, før det var bingetid.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Det går alltid en ferge…
  • Spektakulær natur er litt ulik etter hvor du har vært…
  • Det skal ikke store fisken til for å glede en turist…
  • Ikke kom mellom en turist og sluken hans…