Siste etappe…

Ruten om Suleskaret
Ruten om Suleskaret

Da var vi klare til å ta siste etappen, fra Aurland til Egersund.Det er som kjente flere muligheter å kjøre. Vi har titt og ofte har tatt veien om Bergen og E-39 og E-16, det er jo den mest behagelige og har også to ferger hvorav du kan spise og hvile litt på den ene, all den tid den tar 40 min. Vei om Ryfylke hadde vi kjørt nå vi reiste oppover, om Oslo var litt i lengste laget… og siden vi nå engang var på ferie og skulle se mest mulig natur, tok vi veien om Suleskar…  Den veien hadde ikke noen av oss kjørt før, og la gå at den er svingete, men det har vi da fått nok trening i på denne turen…

Steinbordet på Onstad
Steinbordet på Onstad

Mens vi pakket bilen ble det snakk om steinbordet som står hos foreldrene til Eva. Og da fikk vi historien om det. Skiferhellen hadde i sin tid stått på pipen til “kvitebygningen” på Lensmannsgarden. Etter krigen ble den tatt ned, noe som var en større utfordring pga tyngden. Men de hadde en solid trestige fra den estiske båten som ble bombet og sank i Flåm 20. april 1940. Ved hjelp av den ble platen møysommelig firt ned og etterhvert ble det et hagebord av den på Onstad. Det er et bord som ikke flytter på seg i vinden, i motsetning til enkelte andre bord i Egersund…

Låtefossen ved Odda
Låtefossen ved Odda

Turen gikk over Voss og langs Hardangerfjorden, på den andre siden denne gangen, til Odda. Etter Odda fikk vi et kjapt bilde av Låtefossen – uten å gå ut av bilen… Det er mye vann i den fossen nå om dagen… Ellers gikk ferden videre over Røldal og Haukeli på E-134 før vi tok av mot Suleskaret og Sirdal på FV-9. Vi fikk hverken med oss ørn eller hjort, men en elg sto og tok livet med ro langs veien. Annen dramatikk var det ikke før vi kom til Suleskaret, der det var smalt for å si det mildt, mye trafikk begge veier og en idiot av en rogalending som åpenbart mente at han hadde forkjørsrett… Som de sier: “There is born one every minute…” Det eneste som var overraskende var at han ikke kjørte Audi eller BMW…

Da vi begynte å nærme oss Rogaland kom selvfølgelig regnet… Men skydekket var ikke lavere enn at vi fikk med oss det meste. For det er jo en flott tur, hele veien… Mye fjell, mye natur og… mye dårlig vei…

Så til slutt kom vi da hjem til Egersund – og huset det sto faktisk ennå… Blomstene hadde overlevd, både inne og ute, så da så…

Da gjensto det bare å pakke ut. Det var jo en hel del sommertøy som ikke hadde blitt brukt… Badetøy, shorts, kjoler mm, gikk rett tilbake i hyllen – ubrukt…

Det har vært en fantastisk ferie, med utrolig mye flott natur. Vi har, litt tilfeldig må vi ærlig innrømme, tatt for oss 9 av 18 nasjonale turistveier i Norge i løpet av ferien, vi kunne ha tatt en tiende, men siden det var skodde var det ikke noen vits. Så da har vi noe til gode…

Vi har kjørt godt over 5 500 kilometer – og det har vært verdt hver eneste en av dem.

Turen har gått gjennom fylkene Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Hordaland, Sogn- og Fjordane, Oppland, Møre- og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Hvor mange kommuner ferden har gått gjennom er uvisst, men at det er et tresifret antall er nok ganske sikkert…

Norge er et fantastisk flott land… Og det er greit å stopp opp litt for å se seg rundt – også på de plassene man har passert mange ganger før…

Og hva har vi så lært i dag da…

  • Det er en historie bak det meste, bare du spør…
  • Det er mulig å ta bilder i fart, lav fart vel og merke… lav fart… og uten å sikte…
  • There is born one every minute…”, men hvorfor må det være ute på veiene? Hvorfor kan de ikke bli holdt inne og få behandling?
  • Det er faktisk lov å stoppe for å spise…
  • Det er ikke så mange steder du har lyst til å spise fra Odda til Egersund…
  • Første bud for å få mat er å stoppe og ikke “vi venter til neste…”
  • Utrolig hvordan molte- og blåbærdrops hjelper på sultfølelsen…
  • Det har sikkert vært bruk for sommertøy noen steder i Norge denne sommeren…