Hobbitbloggen

Lunsj i champagnehovedstaden Épernay

Dagen startet bra, og det er helt typisk. Nå klarer begge globetrotterne å låse utgangsdøren.. Den har en litt egen vri – for å si det pent… Du må bla først ta håndtaket helt opp før du kan starte med å låse! Merk «bla»…

Etter en rolig start var det tid for lunsj og den bestemte vi oss for å ta i Épernay – det som er champagnehovedstaden. Vi har jo vært der flere ganger før og en gang bodde vi så sentralt at vi ikke var klar over hvor sentralt vi bodde… Vi skulle bla finne restaurantgaten, og det gikk litt tid før vi oppdaget at vi bodde midt i den… Ja ja, er man på ferie så er man på ferie…

Eva på La Cave à Champagne, Epernay — Når smaker champagne best? Hver gang…

Godt innenfor «mange fine-problemet», sånn kl 1300, bestemte vi oss for å spise lunsj. Den tok vi på La Cave à Champagne. Den ligger, ikke overraskende i restaurantgaten… Det var der vi lærte at fransk bondekost og champagne er en meget god kombi. Og vi valgte da også denne gangen Champagne Hot Pot – som er tung fransk bondekost. Det er røkt svineknoke og svinekam, grove pølser, kylling, kål, gulerøtter, persillerot og hvite bønner. Og du skjønner at du har fått en solid porsjon når kelneren ønsker deg lykke til når kommer med maten… For å oppsummere, det ble en lett kveldsmat senere på kvelden..

L'Avenue de Champagne Épernay — L’Avenue de Champagne Épernay

Det er i Épernay at de har en berømt gate; L’Avenue de Champagne. Der ligger alle de store champagnehusene – og det er stort sett det. Det er store hus uten noe mer… ingenting å se på og lite å oppleve om du da ikke går inn i de av husene som tilbyr omvisning og prøvesmaking og det er det ikke alle som gjør her! Men er du i Épernay må du ta en tur i champagnekjellerne, i Des caves de champagne. Det er her i de underjordiske kjellergangene at de lagrer champagnen – i tunneler i flere etasjer. Såvidt vi husker er det totalt 110 kilometer og ca 300 millioner flasker lagret der… Og de har til og med en gang hatt billøp under jorden… Det må vel sies å være risikosport…

All den tid vi har vært i Épernay flere ganger, men aldri vært i Église Notre-Dame d’Épernay, fant vi ut av at det nå var på tide å lukke dette kulturelle hullet.

De har fått en ny attraksjon i byen og det er en ballong som de heiser opp med kabel, men den sto vi over og holdt oss på landjorden… Men utsikten skal være bra…

Resten av dagen ble brukt til litt safari, bla var vi innom Champagne Tribaut Schloesser som også ligger i Romery. Hva er det som blir sagt? Beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet er viktig…

Dagen ble rundet av med en liten kveldstur i Romery. Og det er litt pussig dette med franske landsbyer. Når du kjører igjennom ser du at de lukker seg inne med høye murer og lukkede fasader ut mot veien – og det er ikke så mye folk ute og går. Konseptet med å gå tur er nok ikke like godt forstått alle steder …, kanskje litt særnorsk?

Og hva vi så lært i dag da?

Vi har dørlåser og vi har dørlåser…
En lunsj er ikke alltid bare en lunsj… noen ganger er den solid…
Champagne Hot Pot smaker også godt med vann… for den som kjører…
Det er alltid en kirke å besøke…
Det er alltid en champagneprodusent å besøke…
Det knirker og knaker i gamle hus…

På marked i Chablis

På tross av at det er ferie og Frankrikes nasjonaldag og søndag, måtte vi stå tidlig opp i dag. Noe uvant, men ok da… Hvorfor så tidlig opp? Jo, vi skulle til Chablis og der er det bla marked i byen som stenger kl. 1300 og da nytter det ikke å sove bort sumardagen…

Typisk nok får du ikke opp noe treff på Chablis når du søker på norsk Wikipedia, men derimot treff på Chablis (vin)… Nå står det mest om Chablis der, men poenget er vel allikevel klart…

Først tok vi en liten panser brief med kartet, slik at vi ikke risikerte å kjøre i to timer bare for å finne ut av at vi hadde kommet til feil plass… alltid lurt å dobbeltsjekke og ikke kun stole på gps’en… Igjen la vi inn på ruten at vi skulle unngå bomveier – og igjen ignorert gps’en dette – iallefall på deler av ruten… Men det er en annen sak… Vi fikk uansett med oss både landsbyer, store kornåkre, små hus med store peiser – og ikke minst rundkjøringer med små hus og store peiser…

Små hus og store peiser? Jo da, når vi begynte å nærme oss Chablis, var det flere steder langs veien små hus med pipe og peis. Husene er så små at det er vanskelig å ha noen familiesamling der for familier som er større enn en liten kjernefamilie – men da må alle stå… Heldigvis ser ut som at dørene gikk utover… For skulle du ligge her, måtte dørene stå oppe… Så det er nok antagelig ikke beboelseshus, men muligens en «vokterbolig»eller varmestue… Noe spesielt må det jo være, all den tid de hadde en rundkjøring med en slik «vokterbolig»…

Vi kom etterhvert frem til Chablis etter en fin tur på landet – eller gjennom landet – alt ettersom… Fikk parkert godt utenfor sentrum og gikk inn til markedet. Pri 1 var av ulike årsaker å ta en kopp kaffe… Der hadde de toaletter som var så dårlig merket at begge klarte det kunststykke å gå på «feil» toalett… Og det helt på egenhånd i to ulike omganger… Men det er jo mange ulike versjoner av dette i dag, så mens Eva filosoferte over han-hun-hen, merket ikke Leif noe før Evas filosoferinger ble et tema… Men men, det kunne nok ha skjedd verre ting…

På markedet kunne du få kjøpt det meste… alt fra knapper, snop til grønnsaker, kjøtt, fisk, klær og senger… Alltid artig å gå rundt på markeder som er beregnet for de lokale, og ikke turister som f.eks Fisketorget i Bergen.

Og jammen var det ikke en liten bod for Brocard rett utenfor butikken deres… De selger jo mye Chablis til Skandinavia, noe vi fikk bekreftet av han som var i butikken,han kunne en del gloser på norsk, svensk og dansk, og til og med visste at han ikke skulle blande de tre overfor feil land… Han var faktisk innom Skandinavia en del ganger i året i jobbsammenheng, så det forklarer jo det meste…

Vi hadde tenkt oss en tur innom vingården Brocard, men den var selvfølgelig stengt på søndager, noe vi visste fordi vi hadde ringt og spurt… Så det hender at vi planlegger litt i forkant… Nå ringte vi også fordi at dersom du skal ha en omvisning, må du bestille dette på forhånd… Akkurat det visste vi, fordi vi oppdaget det sist da vi var på besøk på vingården og ikke hadde bestilt…

Litt lunsj ble det også – og der fikk vi til og med kaffen til desserten – noe som ikke er vanlig her i Frankrike, selv om du ber om det… I går på Chez Max fikk vi spørsmål om akkurat dette; om vi ville ha kaffe da vi bestilte desserten, og tenkte «Jøss tenk at vi skulle få oppleve det…» Nå mente de på Chez Max ikke at vi skulle ha kaffen sammen med desserten, men etterpå… det er jo ingen som har kaffe til desserten her i Frankrike… Men her i Chablis klarte vi det… – på tross av at hun som serverte oss snakket betydelig mindre engelsk enn vi snakker fransk…

Turen tilbake ga ikke de helt store overraskelsene om, du ser bort fra en ikke ubetydelig enkelt episode; «Le monstre énorme jaune»…:

Vi hadde kjørt ut av Chablis og stoppe langs veien på en liten «avkjørsel» til et jorde – og der det var skog på begge sider av «veien». Mens vi sitter der og aner fred og ingen fare, og har fokus på å stille inn gps’en til landsby-modus, kommer det brått og plutselig et enormt gult monster ut fra jordet og skal ut på veien… der vi står…. «Le monstre énorme jaune» var en skurtresker på størrelse med hjullasterne de bruker på Titania i Sokndal… La oss bare si det slik, vi stilte inn gps’en et annet sted… etter at pulsen hadde kommet ned på normalnivå… Men er nå trygge på at bilen vår kan starte og akselerer på svæææært kort tid… faktisk null komma niks…

Så hva har vi lært i dag da?

Vi har vokterboliger og vi har «vokterboliger»…
Noen toaletter er bedre merket enn andre…hvorfor var det pissoar på dametoalettt – han hen hun?
Det er faktisk mulig å få kaffe sammen med desserten her i Frankrike…
Vi har Chablis og vi har Chablis… Noe må oppleves, noe må nytes og noe må oppleves og nytes…
Vi har skurtreskere og vi har skurtreskere – og vi har «Le monstre énorme jaune»…
Bilen vår har faktisk utrolig god akselerasjonsevne…
Du får faktisk ikke kjøpt loff noe sted her, etter kl 1700 på en søndag, når det er nasjonaldag i Frankrike…
Det fungerer veldig bra å sjekke at alle bilder er lastet opp på nett før man tukler med dem…
Hvorfor ikke gjøre det enkelt når du skal kopiere bilder…
Champagnekuren virker…

Brocard Chablis - Fosil og del av deres kjennemerke

Chez Max…

Også i dag var det champagnesafari som sto på dagsorden. Hovedmålet i dag var Champagne Paul Launois i Le Mesnil-sur-Oger. Også i dag hadde gps’en sine nykker, men etterhvert roet den seg og vi kom oss til Le Nesnil-sur-Oger.

Å finne Champagne Paul Launois var derimot litt mer utfordrende for GPS’en… Etterhvert viste det seg at den lå i en liten «sidegate» – og istedenfor å si «Ankomst» slik den pleier… tok den oss med på en rundtur i byen fordi det var enveiskjørte gater… noe som medførte to gode ekstra runder før vi parkerte og brukte fot-vettet og gikk rett på…

Og her ble vi tatt godt i mot av Julien Launois og fikk både smakt, dvs som i går smakte Eva skikkelig og Leif litt mer profesjonelt… Her hadde de relativt nylig endret konseptet sitt og arbeidet målrettet med å bygge opp sin produksjon og sitt særpreg, noe de har lykkes godt med. Her i distriktet er 3 – 4 år relativt nylig… Champagne var utsøkt… Hvis vi forstår det rett, skal Oger-området være helt i toppklassen når det gjelder druer… og hele området er klassifisert som Grand Cru. Heldigvis hadde vi ikke parkert langt unna…

Og forresten… de driver også Bed & Breakfast…

På turen hjemover, valgt vi som vanlig å kjøre utenfor motorveien og kjørte gjennom landsby etter landsby etter landsby… og jammen fikk vi til et lite stopp på en kirkegård, det er jo litt annerledes enn hjemme…

Da var tid for lunsj – slik at vi unngikk «Mange fini…». Valget falt på Chez Max i Magenta. Denne gangen var vi blant de aller første i restauranten, og vi var heldig som fikk bord da stort sett alle de andre hadde bestilt bord på forhånd. De aller fleste fordi det ble fullt etter en god halvtime, og ut i fra språk og gjensynsgleder virket som det det var mest lokale. Vi hadde jo vært her før, også her etter anbefaling fra vertskapet vårt, og vi hadde gledet oss til et nytt besøk – og det innfridde…

Så var det bare besøk hos bakeren og få kjøpt inn litt mat, så var det strake veien hjem…

Og resten av dagen gikk med til å sitte ut, nyte livet, høre på lydbok… Og jammen fikk vi ikke besøk, mange ganger… av ???

Og hva har vi så lært i dag da?

Gps’en må følges opp…
Vi kan godt forstå at Chez Max har holdt det gående siden 1946…
Når du skal få bilder over fra mobiltelefonen med usb-minnepenn, kopier dem og ikke flytt dem…
- Note to self…Når du har sjekket at du har fått bildene over på USB-minnepennen og at de fortsatt ligger på telefonen… Først da kan du slette dem på telefonen…
Tror vi gjentar denne for sikkerhets skyld…
- Når du skal få bilder over fra mobiltelefonen med usb-minnepenn, kopier dem og ikke flytt dem…
- Note to self…Når du har sjekket at du har fått bildene over på USB-minnepennen og at de fortsatt ligger på telefonen… Først da kan du slette dem på telefonen…
Noen ganger når du virkelig trenger nett, er det så langsomt… så langsomt… så langsomt…
Noen ganger er det ikke all right…
Noen ganger blir det mest kirkegårdsbilder…

Champagne-safari

En rolig start på dagen, ahhh det er ferie… Så til dagens store spørsmål; ikke hva vi skulle gjøre – for det er champagne-safari… Men hvor…

Det er jo litt som med Internet, du søker og får masse treff… slik er det her også med champagneprodusenter… Det er så mange at det er vanskelig å velge… For et luxusproblem… Så for å gjøre det litt enklere, spurte vi vertskapet om råd. Og råd fikk vi, gode råd også.

Så da la vi i vei til Avenay-Val-d’Or som er en liten landsby og der dagens hovedbesøk var Champagne Crucifix Père et Fils. I likhet med José Marc der vi bor, er dette også en mindre familiedrevet champagneprodusent i 5 generasjon.

Her ble vi tatt i mot av Carole som ga oss en god innføring og mye informasjon om champagnen de produserer, historien rundt – og selvfølgelig prøvesmaking. Litt problematisk når man er to i bilen og en må kjøre, men slik er det… så da ble det prøvesmaking på Eva og skikkelig prøvesmaking for Leif der alt ble spyttet ut… Sukk… Det strider jo mot all norsk drikkekultur…

Og champagnen var god, meget god. Og etterhvert fikk vi også hilst på Sébastien. All den tid de begge snakket engelsk, gjorde det besøket betraktelig mer informativt… Det er jo ikke alle steder vi er innom der det snakkes annet enn fransk og da vår fransk er noe laber for å si det pent, er vi avhengig av at de vi besøker kan engelsk.

Det er jo dette som er mye av charmen med å reise rundt her, og å få innblikk og høre historien rundt champagnen som blir laget av dem som dyrker druene og har produksjonen fra a til å. Og vi kan virkelig anbefale et besøk hos Champagne Crucifix Père et Fils, både for vertskapet, lokalitetene og ikke minst champagnen.

Og la oss bare si det slik, vi reiste noe tyngre lastet enn da vi kom…

På veien ut fikk vi anbefaling om å ta turen opp til Mutigny der vi ville få en utrolig bra utsikt over Marne – og det stemte…

Vi tok en liten «kaffe og citronterte stopp» i Ay og la oss bare si det slik, de kan også dette med citronterte… Og så fikk vi med oss ulike rundkjøringene som vi nevnte i går… bla den med egen bank, bilbutikk, leiligheter mm…

Middagen tok vi i Romery med grilling – enkelt og greit… Sånn trodde vi… men %¤»# kull… det er enklere med gass… Nå er det godt og vel 20 år siden vi har brukt kullgrill… og i kveld ble vi minnet om hvorfor… Men mat ble det… etterhvert… For hva er litt venting… eller rettere sagt mye venting… når man har ferie og kan nyte champagne mens man venter…

Og så fikk vi testet oppvaskemaskinen… denne gangen med salt… og du verden det ga blanke glass…

Og hva har vi så lært i dag da…

Når du ikke vet… søk råd hos de som vet…
Noen ganger savner man en sjåfør mer enn andre…
Hmmm… vi kommer til å være tungt lastet når vi skal hjem…
Kullgrill eller gassgrill… valget er enkelt…
Hvor lang tid tar det før en kullgrill er varm nok? Alt for lang tid…
Tror forresten at kullgrillen er skikkelig varm nå… synd at vi skal legge oss nå…

Champagne Cruxcifix - Sébastien og Carole

Châlons-en-Champagne

I dag bestemte vi oss for å ta turen til Châlons-en-Champagne. Hvorfor det? Fordi vi ikke har vært der og ikke aner hva vi finner der… Det er jo ferie…

Dagen hadde startet med regn, men det var ferdig lenge før vi var ferdig med frokosten – og vi bestemte oss for at det var langbukse-vær, men før vi rakk å komme ut i bilen måtte vi skifte da det hadde blitt shorts-vær. Yes…

Vi ba gps’en om ikke å kjøre innom motorvei og/eller bompengevei, ikke som et debattinnlegg i bompengedebatten, men fordi vi ville kjøre gjennom alle de små landsbyene – ute på landet – bokstavelig talt utenfor allfarvei… Og noen ganger rakk vi ikke å komme opp i 80 før neste 30-sone i en ny landsby var et faktum…

Og det fikk vi, landsby etter landsby bare avbrutt av endeløse kornmarker. Ja da, de dyrker annet enn bare champagnedruer her nede… Og vi fikk med oss en endeløs mengde med rundkjøringer. Noen flate, noen med skog, noen friserte, noen med blomster, en med en port (!), en med et veteranfly (!!) og ikke for å glemme den med 6 luftvernsraketter (!!!)… Og ja og så var de runde, men også avlange… og toppen var den som var såpass stor at den hadde egen bank, bilforretning, leiligheter mm..helt sant. Og det ble tidvis en liten ekstrarunde, ikke nødvendigvis bare på grunn av innholdet i rundkjøringene…

Vel fremme i Châlons-en-Champagne fant vi en parkeringsplass med en automat med så mange knapper at de i Egersund Parkering ville ha blitt helt gule av misunnelse… Men etter litt frem og mye tilbake, ble det da en parkeringsbillett og om vi hadde forstått det rett, parkering til 16:15…

Og det ble det obligatoriske katedralbesøket, kun avbrutt av en lunsj og et kirkebesøk… Og selvfølgelig krydret med litt butikkbesøk og mye loffing rundt… Så nå har vi nye badehåndklær og 50 m med aluminiumfolie…

Både byen og katedralene bar preg av manglende vedlikehold, men når du har såpass mye gammelt som de har her, er det jo forståelig, men like fullt litt trist.

Utenfor Châlons Cathedral har de et minnesmerke for de falne, i utgangspunktet for Den store krigen 1914-1918 som nesten alle franske både byer og landsbyer har. Det de har gjort her er å ta med sivile og alle de andre krigene der byen har hatt falne; 2. verdenskrig, Indokina, Algerie, Tchad og Afghanistan for å nevne de fleste. Kun en ting å si; Respekt!

Monument for de falne - La dernière relève — Monument for de falne – La dernière relève

Selve monumentet, La dernière relève, er en offiser og tre soldater som representerer fire franske soldater på vei mot fronten for å møte sine kamerater, for en reise uten retur. På fremst er en offiser (løytnant), det fremgår av hans stokk og kikkert. Bak ham har soldatene et maskingevær. Skulpturen er svært detaljert og realistisk, og soldatene har det karakteristiske tilbehøret til soldatene: Adrian-hjelm, hette og barda (sekk).

Châlons Cathedral var litt som katedraler flest. Enorm, høyt under hvelvingen, mye utsmykking og mange glassmalerier. Her hadde de imidlertid en liten utstilling utenom det vanlige; historien om Jesu korsfestelse fortalt med duplo-Lego… Den var ny…

Jean d’Arc var en snartur innom i juli 1429 og det er også behørig markert, både inne i katedralen der hun skal ha bedt før hun reiste videre til Reims og utenfor med en egen statue – vel og merke ikke med rustning og stridsantrekk, men sittende i den tidens dagligdagse kler, som den ungjenta hun var…

Så var vi også innom kirken Église Saint-Alpin, det var en noe enklere affære og relativt kjapt gjort… Både her og i katedralen var det en skoleungdom/student som hadde sommerjobb (??) som satt der… helt stille… og gjorde ingenting… bortsett fra å sjekke mobilen… Dette må være av de mer kjedelige sommerjobbene fordi det er jo ingen som snakker høyt i disse byggene… alt går på hvisking – og da går du ikke bort og spør om noe…

Turen hjem gikk selvfølgelig ikke samme veien, gps’en valgte en annen vei og denne gang på motorvei og da vi svingte av og la inn ruten på nytt – uten motorvei – protesterte gps’en og ville ta hevn med å ville ta oss tilbake på motorveien den nettopp hadde kjørt av – og slik at vi da hadde måtte løse ny billett og ny betaling… men heldigvis skjønte vi at det var noe som ikke stemte da vi skulle snu…Selv vi skjønner at det er noe galt når gps’en vil ta deg tilbake gjennom bomstasjonen… En dag overtar elektronikken verden… vi bare sier det…

Vel tilbake fikk vi kontakt med moren til vertskapet, delt fordi vi trengte påfyll, men også fordi oppvaskmaskinen vasket hvitt på alle glassene – og det er jo litt slitsomt… Det viste seg at vi måtte fylle på med en kilo med salt for å få rene glass, så de som klager på vannet i Egersund…

Så hva har vi lært i dag da?

Vi har buksevær og vi har shortsvær…
Regn i Champagne og regn hjemme er ikke det samme… definitivt ikke det samme…
Det er alltid en landsby…
Det er definitivt alltid en rundkjøringen…
Noen rundkjøringer får en ekstra runde enten de fortjener det eller ikke…
Og så har vi rundkjøringer og vi har rundkjøringer… noen med eget postnr…
Det er alltid en katedral å besøke…
Hvordan spiser du religiøse kaker? Med andakt…
En dag overtar maskinene verden… og hvem skal da drikke champagnen ?
Blanc de Blancs er ikke en Instagram-influenser…

La dernière relève - Monuent for de falne

Châlons Cathedral - Det skal være her Jean d'Arc ba.

Ferie…dypt inn i ferie.

Stå opp når vi våker… Frokost i sola…

En rundtur i distriktet…

Litt handling av mat mm på et enormt supermarked…

Der kjøpte vi bl.a. to lyseholdere,ca 15-20 cm høye av glass, der stearinlysene skal flyte i vann.I utgangspunktet et greit konsept…, men også et noe irriterende konsept der lysene flyter helt skeivt…. Lys skal jo stå rett opp og ned – det vet da alle…. men men det er jo ferie og ingenting er rett.. og så er vi i Frankrike…

Slappe av og nyte livet i sola… Det er ferie…

Og hva har vi så lært i dag da?

Vi har supermarkeder og vi har supermarkeder…
Franske lyskonsept er, vel… franske…
Vi har igjen akkurat gått glipp av Tour de France som passerte her den 8. juli… Åhhh såååå trist… Særlig…
Rosa champagne går an det også…
Ikke sett Dropbox på opplasting av videoer når du bruker mobildata… og ikke har hatt den funksjonen aktiv på laaaang tid…

Katedral og champagne

Dagen startet med en god frokost på hotellet. Også her var det koking av egg på egenhånd… men her var det en vannkoker-gryte som sto og kokte hele tiden med egne kurver til eggene. Dette kunne vanskelig misforstås…

Så var det tid for å være kulturelle igjen. I går så vi Amienskatedralen på utsiden og nå var tiden inne for å se den inne… Og for en katedral, vi har nå vært rundt og sett en del slike på vår ferd, både nå og tidligere, men denne er rett og slett enorm. Katedralen er den høyeste fullstendige katedralen i Frankrike, med det største innvendig volumet (estimert til 200.000 m³). Hvelvets midtskip er 42,30 meter høyt, det høyeste midtskip i Frankrike. Alt ifølge Wikipedia – og da er det vel sant da…

Pakking og turen videre til Romery i Champagnedistriktet, gikk faktisk helt smertefritt. Bortsett fra en liten omvei helt på slutten pga veiarbeid, men det kommer inn under kategorien kos…

Romery er en liten landsby i champagnedistriktet og Marne. Det er faktisk kun 160 innbyggere her (2016), ingen butikk, men desto viktigere… 8 champagneprodusenter… Den har ikke engang egen Wikipeida-side på engelsk eller norsk…

Vi leier hus hos Le Champagne José Marc, i Le gîte som er et hus med to soverom, kjøkken, bad, stue – og alt vi trenger. Vi har jo bodd her en gang før, så vi vet hva vi går til – og det er bra! Vertskapet er trivelig, snakker også engelsk så det er godt grunnlag for noen trivelige dager.

Etter insjekk, bar det avgårde for å kjøpe inn proviant – og turen gikk til E. Leclerk i Dizy som er et stort supermarked, men ikke så stort som det utenfor Reims… Utvalget her er enormt, og det blir litt som Internet når du søker på noe og får 5 300 treff… hvor skal du begynne… Bare det å velge smør er en utfordring… Dette er ikke norsk dagligvarehandle med minimumsutvalg på alt…

Etter en bedre kyllingmiddag, var det champagne med vertskapet og en kveldstur i champagnemarkene, hvoretter kvelden selvfølgelig ble avsluttet med champagne fra Jose Marc. Dette blir bra!

Så hva har vi lært i dag da?

Vi har kirker og vi har kirker, og så har vi katedraler og katedraler – og så har vi katedralen i Amiens…
Egersundskirken er litt over 34 meter lang og nesten 27 bred. Katedralen i Amiens der er hvelvets midtskip 42,30 meter høy, den er 145 m lang og 70 m bred… stor med andre ord…
Vi har matutvalg i Norge og vi har matutvalg i Frankrike…
Når smaker champagne best? Hver gang…

Tilbake i «Mange fini-land»

Da var det siste dagen i Brugge. All den tid det hadde vært meldt noe regn, hadde vi utsatt innendørs kirkebesøk til en morgen det passet. Morgen fordi det da er minst mulig folk der – og når det passet var i dag…

Så etter en kjapp frokost, der vi ikke fikk med oss om noen ikke hadde skjønt eggetrikset, for vi ut i kirkebesøk.

Først ut var «Vår Frue kirke eller Onze-Lieve-Vrouwekerk stammer fra 1200-tallet og er best kjent som hjemsted for Michelangelo’s Madonna and Child statue som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Det er flere andre mindre kjente, men like imponerende kunstverk i kirken som hovedsakelig dateres fra det 15. århundre. Gravene til Charles the Bold og hans datter er laget i bronse og stein og er også verdt å se.» som det heter på fantasyturismo.com

Deretter bar det videre til Sint-Salvatorskathedraal og igjen må jeg stjele litt fra andre… «Sint-Salvatorskathedraal, den eldste sognekirken i Brugge og en katedral siden 1834. Opprinnelig stiftet i 10. århundre, de fleste deler av den nåværende bygningen dateres fra det 12. og 13. århundre. Det vestlige tårnet som var 99 meter høyt, ble bygd i flere faser, den nederste romanske delen mellom 1116 og 1227 og mursteinavsnittet mellom 1183 og 1228. Over århundrene har katedralen overlevd fire branner og ikonoklastisk raseri . Det 101 meter lange interiøret inneholder noen bemerkelsesverdige møbler. Spesielt fremragende er den barokke kors-skjerm med en figur av Gud Faderen av Artus Quellin den yngre, det 15. århundre korboder pyntet med våpenskjoldene til den gylne fleece og over stallene, Brussel-tapisserier laget i 1731. like utenfor høyre transept er katedral museum, som holder noen uvurderlige kunstskatter.» theplanetsworld

Vi måtte jo få med oss en liten Michelangelo før vi forlot Brugge og begge kirken var imponerende, det må jo sies. De kan det der med å lage kirker på kontinentet…

Så da bar det tilbake til hotellet, pakke siste rest og til bilen. Nå var det kort vei til parkeringshuset, men heisen virket ikke. Iom at vi hadde mye å bære på, tok Leif turen – et par etasjer og et stykke å gå – til bilen – bare for å oppdage at nøkkelen lå i kofferten – som sto opp sammen med Eva… Så det var bare å ta turen opp igjen med all bagasjen og ned igjen til bilen og opp igjen for å hente koffertene og Eva… Det lukter nok fortsatt svovel i det parkeringshuset…

Turen gikk videre forbi slagmarkene på Somme, kjent for de som kjenner sin historie Slaget ved Somme hadde ekstreme tapstall, nesten en million mennesker totalt ble drept. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget. Ved Cucolette var det første gang stridsvogner ble brukt i større antall, så vi var innom der også. Det er relativt mange minnesmerker, og man passerer både minnesmerker og krigskirkegårder med jevne mellomrom. Det gir rom for ettertanke.

Vi tok en stopp i Albert og tok en tur innom Musée Somme 1916 à Albert som er et underjordisk museum, lagd i et gammelt tilfluktsrom. Museet er absolutt verdt et besøk, på tross av at de ikke har skiltet utgangen slik at du lett kan finne tilbake til dit du gikk inn… Du blir jo litt desorientert når du vandrer rundt under jorden…

Vel fremme i Amiens fant vi, i tillegg til en litt høy betongkant -vi er glad vi har suv, parkeringshuset – og attpåtill rett utgang her også…

Vi bor på Hotel Mercure Amiens Cathedrale, et greit hotell med en perfekt beliggenheten – og da så…

Etter å ha sjekket inn på hotellet, var vi sultne og ville ha mat – nå… noen mer enn andre… Men vi har åpenbart hukommelse som en gullfisk… for vi var tilbake i «Mange fini-land»… Hva det betyr? Ve,l mange er spise og fini… ja helt rett – alle kjøkken – nesten absolutt alle er stengt i tiden 1430 – 1900… Det verste var at vi snakket om å stoppe på en KFC på vei inn til Amiens… noe vi burde ha gjort… Etter mye vandring og mye «mange fini», fant vi heldigvis en Mc Donalds, men det viste seg å være en Mc Cafe… Humøret sankt fra 100 til frysepunktet før vi oppdaget at de hadde en vanlig Mc Donalds litt lengre inn i lokalet…

Vi hadde ellers tenkt å spise middag på en vietnamesisk restaurant, men den var selvfølgelig stengt på mandager… Men etter alt det vi stappet i oss på Mc Donald, var det lite rom for middag… så det var like godt. Det ble baguetter med diverse på rommet før vi gikk bort for å se på lysshowet på katedralen. Det var flott å se på.

Og Amiens? Vel ikke helt… Litt shabby og ikke stedet å bruke mye tid på… De ivaretar ellers en gammel tradisjon i Amiens – med hunddritt jevnt fordelt… så i motsetning til Brugge – ikke se opp, men se ned… Heldigvis slapp vi å lære på den harde måten…

Så hva har vi lært i dag da?

De kan det med kirker på kontinentet…
Greit å sjekke om man har bilnøkkel når man laste bilen…
Somme gir grunn til ettertanke.
Note to self… Husk «mange fini».
Note to self… Husk «mange fini» mellom 1430-1900…
Note to self… Husk å planlegg lunsjen…
Feed the tiger… av HMS-hensyn… og da snakker vi om Eva
Et hotellrom med eget toalett, men uten vask – er….

Vår Frue kirke eller Onze-Lieve-Vrouwekerk

Mye gammelt – og rart…

Dagen startet med en liten seier ved at vi tok en %#» mygg, dog litt for seint… men men… Da vi gikk til heisen tok Leif en til, fanget den i luften, men på tross av intens gnuring med hånden fløy den videre da hånden ble åpent – og dette skjedde en gang til… De belgiske myggene er åpenbart noen tøffe &%¤#…

Ved frokosten hadde vi den vanlige underholdningen for å se hvem som skjønte at eggens måtte kokes… Fortsatt ikke noen info om akkurat det…

Vi lurte på hva vi skulle bruke dagen til, og det løste seg da vi kikket ut vinduet i frokostsalen. Det var antikkmarked og det startet rett utenfor hotelldøren – så da var den dagen i boks…

Som vi sa i går, så hadde vi lurt på hva de brukte den store tomme torgplassen til. I går vi fikk et godt svar på det, og i dag ble dette atter stadfestet…

Og der var det mange som solgte – og det varierte mellom de mer proffe bodene til de som bare la sakene ut på bakken. Og det var mange av dem, virkelig mange mange… Vi brukte faktisk hele dagen på å vandre rundt og kikke og kikke og kikke – og undre og undre…. på hva som faktisk kan selges…

Katt eller elefant - avhengig av hvilken side du ser på figuren — Katt eller elefant – avhengig av hvilken side du ser på figuren. Kun 4500 NKR….

Her var det absolutt alt mellom himmel og jord – og til alle prisklasser… ikke noe problem å bruke noen tusen – euro – på et enkeltkjøp om du var i humør til det….

Som sagt alt mellom himmel og jord, det meste gammelt og noe ikke fullt så gammelt… men mesteparten gammelt. Noe rustent, noe ødelagt, noe møkkete, noe i biter, noe skrot, noe fint og sånn kunne vi holde på…

Og folk handlet og kikket de også. Vi hadde litt medlidenhet med mannen som gikk og bar på en halv utstillingsdokke påkledd med skinnjakkke… han så ikke happy ut… kona derimot… Og så hadde vi ham som åpenbart hadde kjøpt en gammel stol – og hvordan kjente vi ham igjen? Vel det var ikke så mange som gikk rundt med en gammel stol på hodet….

Og hva har vi så lært i dag da?

Eggetrikset går hver morgen…
Valg av hotell var definitivt helt rett…
Helt utrolig hva som legges frem for salg….
Enda mer utrolig hva som faktisk blir kjøpt…
Noen ganger når du bestiller lunsj, må de åpenbart til Brussel for å kjøpe egg til omeletten…. eller vente på at hønene legger egg…
Det er faktisk mulig å bruke hele dagen med å kikke – og det uten å få med seg alt…
Heldigvis har vi full bil tilbake…

Myggstikk og marked

Kvelden i går ble avsluttet med at Eva nesten datt ut av sengen… Hun lo såpass at det tok litt tid å få klarhet i situasjonen… akkurat det ble noe enklere da hun tok bort en del sjokolade bak øret til Leif… Det er åpenbart ikke tilrådelig å ligge i sengen og spise sjokolade, men det var verre plasser den kunne ha havnet enn bak øret… Den gode siden av saken var at det ikke var noe sjokolade noe annet sted…

Ellers ble kvelden i går avsluttet med myggjakt og den mygg##¤%% som slapp unna i går hadde kommet tilbake… Men en kraftig lommelykt gjorde nytte som søkelys og etter en del akrobatikk er status nå at det er en mygg mindre i Brugge. Den dårlige nyheten var at hun hadde med seg en venninde… Noe spesielt Eva merket i dag… Og på Eva nytter det ikke med Fenistil… her må det kraftigere saker til – virkelig kraftige saker… Apotekeren så på henne og avgjorde uten videre diskusjon at hun måtte ha det kraftigste han hadde… noe var greit med myggstikk så store som tekopper… Og nå har vi også myggspray for å holde myggen unna…

Frokosten ble noe sen, noe utvalget bar preg av, men vi led ikke noen nød – og kunne følge med på de som ikke hadde forstått eggetrikset…

Ferdig med frokosten gikk vi ut uten helt å vite hva vi skulle bruke dagen til, man må jo ikke planlegge alt. Akkurat det løste seg da vi kom ut hotelldøren og gikk rett inn i marked i Brugge. Vi hadde lurt litt på hva de brukte den store tomme torgplassen til – nå vet vi det…

På markedet fikk du kjøpt det meste… mangelen på skilt med engelske og andre språk, ga en indikasjon på at dette var for lokalbefolkningen.. noe også klesutvalget og alderssammensetningen bar preg av. Det var nok ikke mest trendy og hippe ungdomsklær å finne der, men det er iallefall helt sikker at blomstrede klær er in i Brugge nå om dagen…

Lunsjen tok vi med utsikt til torghandelen og der satt vi og nøt solen, mens de svettet og ryddet sammen…

Ellers var det en butikk som Eva skulle innom og vi brukte litt tid på å finne den, men vi fant jo mye annet da… Da vi endelig fant den, oppdaget vi at vi hadde gått forbi den stort sett alle dagene uten å se den… ja ja… Så ble det litt basecamp-tjeneste på Leif mens Eva sjekket ut butikken… Det ble jo også flere butikkbesøk og på et tidspunkt satt det 5 mannfolk i vinduskarmen utenfor butikken… alle med trøst i felles skjebne… og alle var ukjente for hverandre…

Ellers gikk dagen med til loffing og vandring rundt i bakgater og utenfor turiststeamen… det er noe av cluet her… gå utenfor turistøypene, kikk inn i sidegater og ikke minst – kikk opp på bygningene…

Middagen tok vi på Marco Polo Noodler, der vi spiste lunsj i går. Vi hadde rimelig god kontroll på hvor den var, men problemet oppsto da vi gikk inn i en dropsbutikk og gikk ut den andre døren… Ti en sidegate og dette medførte at vi tok en god og drøy vandretur før vi fant tilbake til dropsbutikken og oppdaget at vi hadde vært 50 unna før vi ble drops-distrahert… Nå ja middag ble det i dag også.

Så hva har vi lært i dag da?

En mygg mindre i Brugge… En mygg fortsatt på rommet – et eller annet sted… (Aaarrggggggg… #%%»!)
Lommelykt som søkelys er uvurderlig og nytt mygg-verktøy…
Det er forsatt en del som ikke har skjønt at de må koke sine egne egg til frokost… og det er fortsatt ikke noe skilt om dette…
Vi har fortsatt to hotellsafer – og fortsatt ingen som virker…
Hvorfor planlegge når vi allikevel dumper rett opp i det…
Det går i blomstrede klær her i Brugge…
Utrolig at det er mulig å gå forbi en butikk så mange ganger uten å oppdage den…
Kanskje ikke så dumt å planlegge iallefall litt…
Ikke lurt å gå å innom en dropsbutikk når du er suuuulten…