Oppdrag som valgobservatør LTO Mission for Palestinian Legislative Council Elections Jan 2006

Ja, ja, nå er vi i gang. Jeg reiste fra Egersund, familien og Sola i går kveld (28. des) til Hotell Nordlandia på Gardermoen.

Som vanlig er jeg ingen "light traveler", men jeg hadde ikke overvekt! Det var fortsat 10 gram å gå på, og da så… Og som Eva sa det når jeg reiste hjemmefra; det blir nok mye håndbagasjen på hjemturen… Og atter en gang fikk jeg bekreftet at verden ikke er stor. På Sola møtte jeg NORDEM’er som nettopp hadde kommet hjem fra Kasakstahn, som jeg har vært på kurs med og som attpå til hadde vært i Hebron dit jeg skal.

I dag var det opp til en noe uvant tid, etter å ha blitt vekket av mobiltelefonen, tv’en og telefonen, og det var kl. 0415!!!

Reiste fra hotellet kl. 0503 etter å ha klagd på vannlekkasje på badet og en manglende lysbryter til lampen over sengen… Damen i resepsjonen regnet nok med at jeg hadde stått opp med feil bein, noe som ikke er rett – jeg sto opp med to feil ben.

Rett skal forresten være rett – jeg smilte hele tiden og var høflig som bare det, men hun smilte ikke, det er vel ikke klager du ønsker å slutte en lang nattevakt med – og så på at gjesten ikke klarte å finne lysbryteren!!!

Det er helt utrolig, jeg klart ikke å finne bryteren – og tro meg jeg leita – høyt og lavt, under og over, bak og foran, men ingen lysbryter – til slutt ga jeg opp og dro ut kontakten og la meg til å sove. Rigtignok etter å ha fått med meg siste utviklingen i Gaza på BBC.

Selvfølgelig var alt stengt på Gardermoen, bortsett fra parfyme og sprit-butikken, så det småtteriet jeg skulle ha måtte vente. Og i dag var heldigvis alle flygelederne helt friske – åpenbart ikke et snev av snue for vi kom oss av gårde til tiden.

Og bra var det, for vi hadde såpass knapt med tid i Frankfurt at vi måtte springe og det var faktisk ikke tid til å stoppe for å handle. Forresten, hvem er vi? Jo da Hans-Georg Leopolder, som jeg har vært på flere kurs sammen med og attpå til i Makedonia med også. På turen hjem fikk vi oss en dag ekstra i Wien pga flyforsinkelser, så vi har vært ute og reist i lag før. En betryggelse er det at han var her i januar som korttidsobservatør ved presidentvalget, noe som kom godt med da vi skulle ut for å spise i dag – etter ankomsten til Jerusalem, bortsett fra at den lokale sjappa han husket selvfølgelig var stengt.

For mat har det vært dårlig med, dvs ikke at vi har gått sultne, men flymat??? Sukk, og jeg som hadde tenkt meg en Frankfurter i Frankfurt (pølse altså…)

Flyturen gikk greit, bortsett fra at jeg ikke gjorde som Hans-Georg og tok biff- mat på flyet, jeg tok kylling – og det var en tabbe. Lufthansa-kyllingen flyr nok utenom meg på veien hjem… Og så var det en masse unge fremadstormende brasse-damer og brasse-kjekkaser (dvs fra Brasil) også på flyet. De hadde ikke ro i ræva og gikk frem og tilbake og ei ung dame (kjapt døpte til "Råna") – gjorde seg i alle fall bemerket – "loud and clear" som de sier på sambandsspråket. Hun avsluttet turen – dvs de sise 20-30 min med forsøk på allsang… og en heftig klapping på hele gjengen da vi landet.

Innpasseringen til Israel gikk nesten greit… Hans-Georg fikk problemer med sitt pass der det var et iransk stempel etter en lengre ferietur der. Etter å ha diskutert litt og vist frem skjemaet vi hadde sendt nedover på epost til vår koordinator i Ramalah og som skulle videre til israelsk UD, fikk sikkerhetsdamen damen hentet en UD-fyr som hadde andre LTO’er på listen,

men ikke oss, men da vi smilte pent slapp han oss etter hvert igjennom, så vi sto nok på en eller annen liste allikevel.

Faksen med våre ankomstopplysninger hadde åpenbart stoppet opp et eller annet sted i EU-systemet, så ingen kom for å hente oss og Vi måtte vente 4 timer på flyplassen da vi ikke viste hvor vi skulle og ikke kunne ta en taxi sånn uten videre.


Men etter en del ringing fikk jeg etter hvert kontakt med Core-staff og ble til slutt hentet. Vi tok livet med ro og drakk kaffe og så på morsomme videoer på pc’en min så vi led ingen nød. 🙂

Jeg traff til og med team-maten min på flyplassen også, som er fra Sveits. Det viste seg at de som skulle hente henne og noen andre gikk rundt med et skilt med IMO på. IMO er en servic-provider – dvs de som ordner alt administrativt og forsyningsmessig for EU – at de i tillegg ikke hadde fått på rett navn på teammaten gjorde det ikke enklere. Vi burde kanskje ha skjønt dette med IMO, men da selv ikke de som skulle hentes gjorde det og de har en del flere oppdrag enn oss, er vi vel unnskyldt – i hvert fall litt. Så nå er alt bare fryd og velstand. Installert på hotellet, St George i Jerusalem, spasertur og mat har vi også fått til – og nå er det bare bingetid. I morgen er det breifinger mm hele dagen.

Jeg fikk for øvrig a room with a view – tror jeg. Jeg klarte aldri å få heist opp de ytre rullegardinene, men men hva gjør vel det?

Så hva har jeg lært i dag da?

  • Sørg for å ha alt av metall i en lomme når du skal til Israel gjennom Frankfurt. Det er den ene kontrollen etter den andre, hele 3 stk. Du rekker ikke å få alt på plass igjen før du kommer til neste kontroll. Hans Georg håpet for øvrig på at han skulle få "kroppskontrollen" med klemming og sjekk med metalldetektor av damene, men det gikk ikke…
  • Fly utenom Lufthansa-kylling – gå for biffen.
  • Ikke ha iranske pass-stempler når du skal til Israel, eller omvendt for den saks skyld…
  • Sørg for å få bekreftelse på at ankomstopplysningene er mottatt…
  • Bergensere er overalt – til og med på sjappa vi spise på i dag, var det bergerensere…
  • Ikke dra for hardt i stikk-kontakten på hotellet – du risikerer at alt kommer ut.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.