Ja da, da er vi i gang igjen.
En liten gjeng på tur for å være høykulturelle, oppleve og dyrke den kulturelle delen av Italia. Vel, i iallfall den delen som går på vin og mat…
Vi er jo heldige som har med oss lokalkjente guider, så dette skal nok gå bra. Det merket vi jo der vi spiste middag, for den ene kelneren etter den andre kom og hilste på. Så her har det nok blitt lagt igjen mye tips…
Men, vi må jo begynne med starten på dagen. Den var rolig, relativt sen avgang fra Egersund og det er jo alltid greit. Litt regn og 10 grader er jo ikke så galt når man reiser bort og spesielt når man skal til varmere strøk…
Det var jo selvfølgelig et dårlig tegn når jeg skulle sjekke inn og booking-referansen ga følgende melding; «Ingen reisende funnet på den referansen…» Etter litt dobbeltsjekking, prøving med pass og en ny sjekk med samme resultat, ble man jo unektelig litt skeptisk… Men så viste det seg at referansen faktisk var feil og de andre hadde rett referanse – og da løste akkurat det seg.
Sikkerhetskontrollen er jo alltid en utfordring for uerfarne reisende, og i noen tilfeller også for blaserte erfarne reisende med gullkort… som ikke husker å ta ut mobiltelefonen… og som heller ikke husker å ta mobiltelefonen med seg fra sikkerhetskontrollen…
Apropos dårlig tegn, det at vi ble plassert laaaangt bak og ikke fikk sitte sammen, i det hele tatt, vi var åpenbart de siste som sjekket inn, var jo som sagt heller ikke noe godt tegn… Så da var man jo forberedt på at flyet ble forsinket til Amsterdam slik at vi ville miste flyet til Venezia i tillegg til at bagasjen selvfølgelig ville komme til rette etter at vi hadde komme hjem.
Nå skjedde jo ikke det. Faktisk var flyet på plass i Amsterdam før tiden og vi rakk flyet videre uten problemer. Nå ikke helt uten «problemer»… det ble ingen tid til shopping!!! Akkurat det var jo ikke noe stort problem for halve gjengen… Faktisk gjorde akkurat det turen betraktelig billigere… Akkurat slik er det ja…
Turen til Venezia gikk svært så greit, bortsett fra at maten vi fikk var en bitteliten pose med 7 smååå salte runde kjeks. Nå har jo aldri flymat var en høydare, men dette var vel å skrape bunnen.
Noen folk eier ikke flyvett. Damen som satt foran meg fikk setet sitt lagt bakover med slik fart og kraft jeg ikke trodde var mulig, og det at det var mulig å få så mye bevegelse i et sete, visste jeg heller ikke var mulig… Og fyren jeg satt ved siden av ble i følge min bedre halvdel litt muggen, bare fordi jeg ville låne skulderen hans… i alle fall så mente hun det da hun vekte meg…
Etter å ha landet viste landekspertisen seg svært så nyttig, da sjefsguiden vår kjøpte billetter til en vanntaxi som tok oss direkte til hotellet, Russo Palace Hotel på Lido. Cluet var å gjøre dette i skranken før du forlot terminalbygget og ikke ved båtene – av økonomiske hensyn…
Og etter at vi hadde lastet om bord bagasjen og taxisjåføren fikk
stuet denne og enkelte passasjerer – for å hindre for stor slagside, bar det i vei. Nå hadde noen av oss tatt vanntaxi før, men fortsatt ikke lært at det er ikke alltid er lurt å stå oppreist i båten – når vannspruten står…
Da vi kom i land viste det seg at hovmod står for fall. Å glemme en mobiltelefon i sikkerhetskontrollen er nå en ting, å bli hundset av sin bedre halvdel for det gjør det jo ikke bedre. Da smaker det nok litt ekstra godt, når «sjefshundseren» blir så opptatt av å fotografere alt og alle, at hun lar kofferten stå igjen på kaien…
Hotellet er nå bra, rent og pent og vi har balkong med utsikt og plass til alle – vel og merke dersom vi tar det på tre skift…
Så var det litt byvandring og ikke minst mat siden det eneste vi hadde spist siden Sola kl 1030 – var 14 småååå salte kjeks… og for noen av oss er det rett og slett farlig, eller kan iallfall lett bli det når noen andre ikke har fått spist på mange timer… som edderkoppmannen sa det så treffende… Men dette gikk merkelig nok helt greit! (Puhh…)
Maten tok vi på Ah di meto (eller noe slikt…), der guiden vår som sagt var litt av en kjendis. Og da var vi i gang med god mat og god vin!
Desserten tok vi på en isbar, der han som solgt helt tilfeldigvis kom til å glemme at han fikk en 50 Euroseddel og ikke 10 Euroseddel… Men heldigvis var ikke alle like sløve…
Men først fant i Evas villa…
Deretter avsluttet vi med liten tynn en på en annen gatebar. Ikke visste jeg at man på Lido lager Irish Coffe med kald kaffe og dårlig whisky, men det gjør man altså…
Så hva har vi lært i dag da?
- Ikke stol på booking-referanse – selv om billetten er kjøpt gjennom et reisebyrå…
- En sikkerhetskontroll kan være en utfordring på mer enn en måte…
- Hovmod står for fall…
- Flymat er ikke det flymat en gang ikke var…
- Vær forsiktig med stoore sedler, de kan fort forvirre en stakkars iskremselger, som åpenbart lett kan bli svært så forvirret av slike…
- Du har Irish Coffe og du har Irish Coffe…