Ja ja, det måtte komme – en nesten helt rolig dag…
Vi får en fin overgang og akklimatisering til vi kommer tilbake… det regnet på formiddagen – og ikke bare litt, men tidvis bøttevis…
Men men alt har en ende… og vi kunne ta en liten tur til Helsinge der Irma hadde vinsmaking og vintilbud. Litt uvant og noe som definitivt ikke hadde gått i Norge selv om det hadde vært lov. De hadde satt frem en drøss med åpne vinflasker, masse små plastglass, en søppelbøtte – og et skilt der de ba om at man huske å legge et glass på toppen av flasken når man hadde forsynt seg… Det siste for å unngå fluer i vinen… Nuvel, i Norge hadde det siste antagelig ikke vært noe problem… fluene hadde aldri sluppet til før det hadde vært tomt…
Dansk idyl
Så fikk vi kjøpt et brød som kom i en egen liten trekurv (!) – og er så stort at vi aldri vil klare å spise det opp før neste forsyning med ferske bakervarer kommer i hus… Vel vel, det er da ferie…
Deretter gjensto det kun et lite familiebesøk hos Margrete der det ble disket behørig opp.
Vejby Strand – Ja det er laaangt ned etter danske forhold…
Vel det var ikke alt, det ble tid til en liten kveldstur i nærområdet – og så var den dagen borte…
Så hva har vi lært i dag da?
Det nytter ikke å gå til butikken kl 1100 om du skal ha noe utvalg i ferske bakervarer på en lørdag…
Vinsmaking i Danmark og vinsmaking i Frankrike er to forskjellige ting…
Dansk vinsmaking i Norge hadde forårsaket opptøyer, og ville slåsskamper i butikken…
Det finnes alltid en flaske vin eller to eller fem eller seks som man har lyst til å kjøpe…
Jo da, det er søndagsmarked her. Det oppdaget vi i dag tidlig og var glad vi var tidlig ute, slik at vi fikk med oss en del før alle turistene kom og det ble rimelig godt med folk der. Selv om vi har vært på en del marked nå, er det mye likt og svært mye ulikt også. Det er jo helt tydelig at et marked her er først og fremst for lokalbefolkningen, her får du kjøpt det meste – selv om hovedtyngden er mat og klær. Det er også et sted for å møtes og utveksle siste nytt, det er sånt man får med seg når man er der tidlig og kan se litt. Utover dagen var det svært mange turister også, og da blir det så mye folk at du mister alle de små nyansene…
Marked for alt – Knapper…
Vi ruslet rundt, handlet litt, satt og hang på en fortauskafe, ruslet litt mer, spiste litt, drakk litt – og sånn gikk nå dagen…
På en uteservering satt det et eldre par. Hun og Eva kom i samtale rundt hatter, som de begge hadde, og damen spurte hvor vi var fra og da Eva svarte «Norway» svarte damen: «Snakker du norsk?» Det viste seg at hun hadde jobbet i en brennevinsbutikk i en havn da hun var 12 år – og det var lenge siden – og hadde hatt mange ærend til de norske båtene… Ytterlig kommentar er vel unødvendig…
Marked
Det ble også tid til å rusle rundt i Chablis og som GJJ kommenterte, det går ikke ann å kjede seg i Chablis – og det er jammen rett. Her kunne vi ha brukt laaang tid – og enda litt mer tid… Og enda ha vi ikke brukt bilen – av naturlige grunner… Selvfølgelig det at den også trenger hvile…
Hvile hadde også vi, sånn litt etter stengetid, det vil si etter kl 1430… Så vi lærer jo etter hvert vi også… Opp tidlig, handle, en solid lunsj, hvile og så middag ut på kvelden… Det er nok sånn livet er her og det lever vi godt med – bare vi husker å spise før «lunsj-stengetid»…
Broen i Chabil
Middagen tok vi på Le Bistrot Des Grands Crus. All den tid at Grand Cru er en kvalitetsbetegnelse for vin fra Chablis, er det vel egentlig unødvendig å kommentere at vinen var meeeeget bra… At den ligger på andre siden av gaten der vi bor er jo heller ingen ulempe… selv om det ikke akkurat var nødvendig… Men det er jo greit også å utforske nærområdet…
I morgen skal vi bruke noen timer i Chablis, vi har fortsatt en del produsenter igjen…, før vi reiser videre til Epernay som regnes som hovedstaden i Champagne-distriktet… Ja da, dette kan gøy… eller kanskje man skal si: Enda mer gøy… Og snart må vi vel kjøpe tilhenger – vi kan ha med oss 27 liter vin hver… Vi har sett noen snerte små hengere…
Så hva har vi lært i dag da?
Vi begynner å få taket på intuitiv fransk… og håper at det vi forstår er det de sier…
Alltid greit å ha klærne på rett vei…
Du skal ikke undervurdere elegante eldre damer med hatt… De kan ha jobbet på de mest utrolige plassene…
Det er ikke alltid at franske forsøk på bestillinger fungerer…
Vi er ikke alene… Også andre som også forsøkte seg på å bestille på fransk, måtte ha en gjennomgang av bestillingen på engelsk…
Franske åpningstider, dvs de som er slått opp i butikken, er i beste fall veiledende – ofte villedende… Her må det mer jobbing for å knekke koden…
Hvordan rulle ned de utvendige gardinene på badet…
Andebryst med spagetti og solbærsaus i kombinasjon med ny hvit skjorte –ugrei kombinasjon…
Når prøverommet er lasterommet i en kassabil og det mangler speil – er kamera greit å ha…
Det romerske teateret i Orange. Sett fra toppen, se folkene nederst.
Vi var ikke helt ferdig med den romerske delen og var av gårde tidlig til Orange der målet var Det romerske teateret og byen Orange. Akkurat det med å komme seg av gårde tidlig, var en av de tingene vi nok lærte i går… Det er noe svalere å gå rundt tidlig på dagen, enn når solen står som høyest og det steker som verst – det er jo absolutt noe vi visste… men i dag var vi tidlig av gårde.
Det romerske teateret i Orange – Scenevegget sett fra utsiden .
En annen ting vi fant ut at vi ville sette pris på, var å kunne parkere innendørs, fortrinnsvis i en kjeller. Da vi kom til Orange kjørte vi rett på et slikt parkeringshus, og med skilt til the Turist Office – og da vi gikk mot turistkontoret gikk vi jammen rett på Det romerske teateret. Som Wikipedia sier det: «Anlegget ble bygget i det første århundre AD. Teateret er et av de best bevarte, med inntak scenevegg og tribuner. Anlegget er 103 m bredt, og 37 meter dypt, og kan ha rommet mellom 6 000 og 10 000 tilskuere. Den romerske provinsen Arausio ble grunnlag i 40 f.Kr. av legionærveteraner, og teateret hadde en betydelig rolle i det romerske samfunnet.» Og vår dom er uten tvil at dette var imponerende – og vi gjentar det gjerne; Du kan si hva du vil om romerne, men bygge kunne de. Iom at det ble en del klatring, var det greit at vi var der tidlig… ingen ting er som litt oppfrisket lærdom…
Et lite museumsbesøk, en del byvandring, litt mat og hatte- og paraplykjøp (!) ble det også tid til. Byen er absolutt verdt et besøk, men høydepunktet er nok Det romerske teateret.
Vinsmaking hos Brotte
Da vi skulle legge veien hjem, fant vi ut at vi måtte ta turen innom landsbyen Châteauneuf-du-Pape, kjent for sine viner og anbefalt av Liv, pendlervennen til Eva. På veien dit kjørte vi gjennom den ene vinmarken etter den andre og den ene vinprodusenten etter den andre. Et lite skilt fanget vår interesse The Wine Museum – Maison Brotte. Navnet virket kjent da vi hadde lest om det på nettet. Det er bare å merke seg stedet om du er i nærområdet. Det er et lite vinmuseum der du får se ulik redskap som har blitt brukt til å lage vin, historien om A.O.C som er kvalitetssystemet L’appellation d’origine contrôlée (AOC). Det er gratis inngang og god parkering, men det viktigste er at du blir møtt på en gjennomført profesjonell og hyggelig måte. At informasjonen i muséet også finnes på engelsk er jo ikke akkurat noen ulempe, nesten et must for de av oss som ikke skjønner alt av fransk, ja da vi skjønner noe, men alt for lite ennå.
De har også en brosjyre på engelsk som er verdt å laste ned, enten du skal dit eller ikke. Og i tillegg ligger det ute et lengre klipp på YouTube der Harry Karis er på besøk der. Noe å bruke tiden på mens man planlegger neste besøk i Châteauneuf-du-Pape mens man drikker god vin en mørk og kald dag i november…
Vi fikk også god og kyndig veiledning, igjen på engelsk, i både vinsmaking og selvfølgelig vinkjøp – så det er noen som har noe å glede seg til der hjemme i Norge en rallardag ut på høsten… Vi fikk med oss noen gode rødviner, hvitviner, dessertviner og en flaske med brennevin – og en rødvinsflaske som skal ligge i minste 5 år… Det blir for øvrig en tur på rødt nå vi kommer tilbake til gamlelandet.. Med man kan da ikke la litt toll ødelegge vingleden! Og kommer vi tilbake, lovet vi å ta med oss geiteost fra Underdal og det har vi tenkt å holde!
Vinmarker i Châteauneuf-du-Pape.
Turen hjemover gikk kjapt, gjennom solsikkeåkrer og vinmarker, men et lite stopp «hjemme» i Carpentras for å fylle bensin medførte et enda lengre stopp på et supermarked, E. Lecierc – og da snakker vi om et virkelig supert supermarked. Det var litt som OBS og Mega – gange 10 når det gjelder utvalg av mat, ost, vin, bakervarer etc etc (sukk, misunnelig – litt…) . Vi fikk oss en ny flaske med hetvin og litt ost til kvelden, en lite reisevannkoker (den andre ligger hjemme…) og 6 store vinglass slik at vi er vel forberedt… Mens vi var inne begynte det å regne, og det regnet så mye at det var vanskelig å snakke inne… Og iom at vi hadde klart å parkere på en av de få… parkeringsplassene ute – og ikke inne i parkeringshuset, var det ikke noe annet å gjøre enn sette seg ned å ta en liten matbit. På kafeen hadde der forresten slik dispenser som norske hoteller har til melk og juice, bare har var den større og til hvit og rød vin…
Så hva har vi lært i dag da?
Det er mye hyggeligere å kjøre utenom motorveiene…
Det er lurt å kjøre tidlig…
Alle franske inngangsbilletter er like, dessverre virker de bare en dag….som damen så hyggelig gjorde oss oppmerksom på…
Enda lurere å parkere under jorden – da er jo ikke bilen brennhet når man kommer tilbake…
Vinbesøk er dyrt, men verdt det…
Ja det kan regne her også… så mye at 30 meter er altfor langt om du ikke vil bli søkkvåt…
Det er lurt å parkere i parkeringshus – ikke bare når det er sol, men også når det er utsikt til regn…
