Hestestevne – og siste nytt fra forskningsfronten…

Eva fikk en gladmelding i dag i Politikken og ble meget glad for siste nytt innen forskningen: “Ny undersøgelse: Tre glas champagne om ugen kan være fremmende for hukommelsen.” Hvorfor? Tja si det, men bloggen gir kanskje noen indikasjoner på akkurat det…

Full fart...
Full fart…

Av alle ting gikk dagen med til ridestevne – sløjfespringstævne som de kaller det på Farasi Ridecenter / Nordsjællands Rideklub. Nå kan man jo spekulere på hvordan vi havnet å sløjfespringstævne i Danmark, spesielt for de som vet hvor glad Eva er i hester. Forklaringen er meget enkel, slekta deltok og Caroline tok 4 av 4 mulige så det var jo absolutt verdt turen.

Vi var jo litt skeptiske da TomTom sa høyt og tydelige: “Ankomst” – og det var skog på begge sider av veien… Nå var jo ankomst 200 m lengre frem, men et øyeblikk lurte vi på om vi hadde plottet feil adresse, og havnet et eller annet sted der det ikke var noe ridestevne… Nå er jo ikke Danmark så stort, du kommer langt på en time – så veldig bekymret var vi jo ikke…

Det er ikke alltid vondt å være hest...
Det er ikke alltid vondt å være hest…

I utgangspunktet var det meldt kjølig vær så vi tok på bukser, ikke det at vi ikke pleier å ha på klær – men det har nå gått mest i kjole og shorts. Og for de som lurer… Det er Eva som har brukt kjole…

Nå ble det betraktelige varmere enn værmeldingen hadde meldt – såpass varmt at vi tenkte oss en tur på stranden da vi kjørte hjemover – hjemover til overskyet og lite badevennlig vær – selvfølgelig… Og senere ble det fint vær igjen- selvfølgelig… Men da var det for sent å reise på stranden!

Så da så… Resten av dagen tok vi bare livet med ro – bare avbrutt av en culottestek, ovnsbakte poteter, stekt champignons, stekt spisskål, selskapserter og en flaske god vin…

Og forbereder hjemreisen i morgen som blir laaaang…

Det nærmer seg jo ubønnhørlig slutten på turen (ikke på ferien) – og på ferske bakervarer og lune frikadeller… og vin på tilbud… Men men… vi overlever nok på minnene… God vin og litt bloggmimring blir det nok en kald høst- og vinterdag eller to…

Så hva har vi lært i dag da?

  • TomTom har ikke alltid helt rett…
  • Ikke stol på værmeldingen…
  • Det er alltid noe i et glasspusteri som roper etter et godt hjem…
  • Når noen sender deg en melding om at de har fått nytt mobilnr er det veldig lurt å endre dette med en gang… to år etterpå husker man jo ikke det..

En rooolig dag…

Ja ja, det måtte komme – en nesten helt rolig dag…

Vi får en fin overgang og akklimatisering til vi kommer tilbake… det regnet på formiddagen – og ikke bare litt, men tidvis bøttevis…

Men men alt har en ende… og vi kunne ta en liten tur til Helsinge der Irma hadde vinsmaking og vintilbud. Litt uvant og noe som definitivt ikke hadde gått i Norge selv om det hadde vært lov. De hadde satt frem en drøss med åpne vinflasker, masse små plastglass, en søppelbøtte – og et skilt der de ba om at man huske å legge et glass på toppen av flasken når man hadde forsynt seg… Det siste for å unngå fluer i vinen… Nuvel, i Norge hadde det siste antagelig ikke vært noe problem… fluene hadde aldri sluppet til før det hadde vært tomt…

 

Dansk idyl
Dansk idyl

Så fikk vi kjøpt et brød som kom i en egen liten trekurv (!) – og er så stort at vi aldri vil klare å spise det opp før neste forsyning med ferske bakervarer kommer i hus… Vel vel, det er da ferie…

Deretter gjensto det kun et lite familiebesøk hos Margrete der det ble disket behørig opp.

 

Vejby Strand
Vejby Strand – Ja det er laaangt ned etter danske forhold…

Vel det var ikke alt, det ble tid til en liten kveldstur i nærområdet – og så var den dagen borte…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Det nytter ikke å gå til butikken kl 1100 om du skal ha noe utvalg i ferske bakervarer på en lørdag…
  • Vinsmaking i Danmark og vinsmaking i Frankrike er to forskjellige ting…
  • Dansk vinsmaking i Norge hadde forårsaket opptøyer, og ville slåsskamper i butikken…
  • Det finnes alltid en flaske vin eller to eller fem eller seks som man har lyst til å kjøpe…

Da kom vi aldri til Ausfarth…

Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.
Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.

En litt for god frokost… Mer om hvorfor dette ble en “problem” litt senere…

Siste dag i Lübeck og i Tyskland, og nå gikk turen videre til La Mansion de Broch på Nord Sjælland. Men siden vi hadde booket fergen til kl 1415 hadde vi litt tid i Lübeck, og da var det jo primært en ting vi bare måtte ha med. For hva er Lübeck mest kjent for? Neida, ikke Hanseatene og gamle bygninger, men selvfølgelig marsipan.

Kaker - og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.
Kaker – og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.

Så da la vi turen innom Niederegger kafè og marsipanbutikk, og der skal jeg si de hadde utvalget… Ikke bare i marsipan, men også i kaker. Nå var vi der såpass tidlig etter frokosten at det ikke var plass til noen kaker – ja helt rett… Men det vi ikke fikk i kaker, ja det tok vi igjen i marsipan. Marsipanen de lager er meget god, ikke så søt og av og til litt kvalmende som norsk marsipan lett kan bli.

Etter å ha pakket marsipanen, ble det litt bytur før vi fant ut av at vi like godt kunne sette kursen til Danmark. – Siden vi hadde flex-billett og dermed skulle ha VIP-behandling og kunne endre billetten som vi ville, var ikke reservasjonen noen problem. Den var fleksibel, så vi la i vei…

Det viste seg også at de 2 milene faktisk var 7 mil… så det var godt vi hadde lagt inn litt ekstra slakk…

Og atter en gang kjørte vi forbi skilt etter skilt med Ausfarth, dit vi mang en gang hadde hatt lyst til å kjøre – for alle veier fører åpenbart til Ausfarth… Men selv om vi faktisk hadde prøvd å kjøre mot Ausfarth, mistet vi alltid sporet etter kort tid og TomTom var heller ikke til noen hjelp her… Så turen til Ausfarth må bli en annen gang…

Da vi kom til fergen, la vi oss selvfølgelig i VIP-filen. Den var ubemannet, men etter å ha sett i luken, var det bare å rygge bak til automaten. Der var det et hull til å stikke inn billetten, vel og merke om du hadde kjøpt den et eller annet sted – og ikke på nettet. For det de ikke hadde skrevet noe om, der de skrev at du måtte huske å skrive ut billetten….,var at billetten måtte ha samme format som et boardingkort for å kunne gå inn i automaten. Men vent, det var jo en liten skannesak der, men neida denne var kun til en egen brikke, så mye for VIP-innsjekkingen…

Heldigvis var det ingen biler bak oss, så vi rygget og skulle til å prøve luken ved siden av, men siden mannen der satt med en tilsvarende utskrift som oss – der han også rygget fant vi ut at det tryggeste nok var å rygge langt tilbake, og stå i den manuelle køen… Der sto vi da og ventet, mens vi observerte den ene etter den andre som rygget ut av lukene – med sine selvutskrevne papirbilletter… Vi konkluderte tidligere at tyskerne kunne dette med organisering og logistikk, men det er åpenbart ingen regel uten unntak…

Men da vi først kom til luken fikk vi lov til å kjøre inn i VIP-feltet og sto dermed helt fremst i køen og var blant de første som fikk kjøre på og av ferjen… Så VIP var da litt ok allikevel…

Så da var det bare å kjøpe litt ekstra vin, de hadde et godt tax-free tilbud på fergen og vi hadde akkurat plass til noen flasker ekstra bak setet til Eva…

På plass hos Hage-damen...
På plass hos Hage-damen…

Og etter hvert kom vi frem til La Mansion de Broch i Vejby Strand der vi ble tatt godt i mot.

Og da gjensto det bare å rydde ut av bilen, pakke ut og sortere. Det dukket opp vinflasker overalt og antallet? Ja det er dessverre gradert informasjon…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Marsipan er ikke bare marsipan…
  • VIP er ikke alltid VIP…
  • Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid tyskerne kan dette med organisering og logistikk…
  • Det er alltid plass til et par ekstra flasker…
  • Det er utrolig hvor man finner nedpakkede vinflasker…
  • Tilgang til vaskemaskin er helt ok, det holdt akkurat…