Anton fra Finnmark og ankomst i Svolvær…

Dagen begynte med pleie av et mega-myggstikk – og da snakker vi om 10-15 cm i diameter…  Vel aldri en tur uten Fenistil… Helt siden jeg ble reddet i Jerusalem av denne er den fast inventar i toalettvesken på tur – som sagt ikke uten grunn…

Svolvær
Svolvær

Frokosten på Ekspedisjonen var som middagen – god. Så da var det bare pakking igjen. Og mens vi, Eva og Leif, pakket banket det forsiktig på døren. Den ble åpnet og utenfor sto Anton fra Finnmark. Etter en lengre kunstpause, hilste han pent og gjorde oppmerksom på at han var litt full, men var ute for å sosialisere litt på morgenkvisten… Han kikket inn på rommet som var preget av to store kofferter på sengen og lurte “Pakker dokker?” Nuvel, etter litt småprat forsto han at vi pakket og var opptatt med det, så han gikk videre for å sosialisere med noen andre – mer villige…

Da var det bare å pakke bilen og sette kursen til Stø. Dit kom vi etter et lengre stopp på en bruktbu på veien, heldigvis var bilen allerede full…

Stø var relalivt kjapt unnagjort iom at det regnet og det derfor ikke var aktuelt med noen lengre spasertur. Så da var det bare å sette kursen til Sortland, for å sjekke opp den sportsbutikken vi “misset” i forrige sving, ta lunch og hente bilen til Thea.

Lokal fra Svolvær
Lokal fra Svolvær

Vi skulle videre til Svolvær og tok turen over Stokmarknes, noe som innebar en fergetur fra Melbu, eller Melby som det ble på Facebook…, til Fiskebøl. Vi hadde jo to biler og Leif som kjørte først skulle betale for begge bilene. Thea og Eva satt i bilen bak og da fergebilletøren spurte om det var en bil og en pensjonist i tillegg, måtte jeg love ham å ikke fortelle det i bilen bak… Nå var det litt dårlig vær og han var ingen ungsau… så han får være unnskyldt…

Grunnen til at vi tok turen innom Stokmarknes, var at bestefar til Leif hadde bodde der i mange år, Just Broch var i mange år distriktslege der, og bygde og bodde i verdens mest upraktiske hus. Det var bygd med utgangspunkt i en spansk “hacienda”, det var bygd som en åpen firkant og hadde et lite tårn – helt tomt…

Tidligere Brochs residens
Tidligere Brochs residens

Vel, vi hadde ikke adressen, men iom at Leif hadde en viss anelse og med litt hjelp fra mor i Danmark, hadde vi sånn nogenlunde en ide om hvilken kant av byen det lå i… Vi tok sjansen og kjørte opp, tanken var å stoppe en pensjonist som kanskje husket distriktslege Broch, men hvor er pensjonistene når du trenger dem? Etterhvert passerte vi en på sykkel, stoppet og ventet på at han tok oss igjen, og spurte om han var fra Stokmarknes og om han husket distriktslege  Broch. Joda, han både var fra stedet og husket ham, i tillegg viste han godt hvor han hadde bodd. Så han tilbød seg å sykle i foran og vise vei, han var i tillegg en omgangsvenn med han som hadde kjøpt huset i sin tid… Ja verden er ikke stor… Vi fant nå huset, mimret litt og kjørte videre mot Svolvær, med et lite stopp i Hadsel kirke på veien.

156 Annen fare - Aldershjem...???
156 Annen fare
Fare Aldersheim...
Fare Aldersheim…

Da vi nærmet oss Melbu, passerte vi et fareskilt med undertekst: Aldersheim, ja helt rett… Aldersheim!!! Hva skjer her? Er det eldre med gåstolene deres? Eller villkjøring med elektriske rullestoler? Ja ja, bare de lokalkjente vet…

Vel fremme i Svolvær, fikk vi booket inn på Lofoten Rorbuer og tok fatt på neste mimrerunde.

Villa Kairo
Villa Kairo

Og den var å finne Villa Kairo i Svolvær, for der hadde Ellinor bodd i sin ungdom.Villa Kairo har sitt navn etter at Ellinors onkel gikk i land fra sin utenriksfart, og ble ekspeditør for Hurtigruten i Svolvær. Navnet er faktisk ikke basert på den egyptiske hovedstad, men Kai-Ro – perfekt for en gammel sjømann som gikk til ro på kaien…

Vel vi fant den, fikk tatt bilder og kikket oss rundt i Svolvær.

Svolværgeita
Svolværgeita

I Svolvær er det et berømt fjellparti som heter Svolværgeita – og der var det folk hele tiden – sent og tidlig, de må stå kø der…

Middagen tok vi på Restaurant Kjøkkenet – og du og du der kunne de lage mat. Nam…

Vel hva vi så lært i dag da?

  •  Noen er mer sosiale enn andre…
  • Verden er fortsatt ikke stor…
  • Hvor er pensjonistene når du trenger dem?
  • Godt det finnes spreke pensjonister på sykkel…
  • Hva driver de med på aldershjemmet i Melbu?
  • Kairo er ikke alltid Kairo, men også Kai-ro…
  • Det er åpenbart kø mange rare steder…

 

 

En liten topptur inn i mellom all bilkjøringen

Vi tok frokosten på Ringstad, tok de siste bildene og snakket litt med hun som drev stedet. Så fikk vi litt briefing på turen Thea hadde plukket ut for oss – vi skulle til Heia med god utsikt. En ikke altfor lang tur og ikke alt for krevende – Thea skulle jo ha med seg to “gamlinger”…

Startpunktet for vår lille topptur.
Startpunktet for vår lille topptur.

Startpunktet var – av alle ting – en alpinbakke… Ja du leser helt rett – en alpinbakke… Sukk… For øvrig første gang Leif har kommet seg opp og ned en alpinbakke… Og det heller ble ikke spesielt mye slakere etter at vi var ferdig med den…

Men du og du for en fin utsikt! Alpinbakkens heis hadde nok ikke blitt godkjent av Veritas m.fl., den gjør nok nytten med eller uten noen formell godkjenning…

Heien, Road Trip 2015, Straume, Topptur, Veggfjellet (IMG_4542) På vei ned kom vi i prat med en utflyttet Karmøybu – og som vi selvfølgelig hadde felles kjente med, verden er jo ikke spesielt stor…

Vel opp var vi litt bekymret for noen knær og vurderte å ta en annen vi vei ned, og da spør man selvfølgelig kjentfolk til råds. Og nestemann vi møtte, han demonstrerte også at verden ikke er stor… Han var pensjonist og skulle komme seg etter knekte ribb-bein og da tar man jo en tur til topps!!! med smertestillende i tilfelle det skulle være nødvendig (!!!). Det viste seg at han kjente til slekta og det ble en hyggelig prat. Slekt hadde han også i Egersund…

Utsikt
Utsikt

På vei ned valgte vi å splitte lag pga Evas kneproblematikk og Leif tok turen ned alpinbakken for å hente bilen, mens Thea og Eva tok turen ned en annen vei som skulle være noe slakere, det skulle jo ikke så mye til….

Etter at vi hadde skilt lag fikk Leif en nagende følelse om at kanskje bilnøkkelen ikke var med ned alpinbakken, men kanskje heller med ned gjennom boligfeltet… men å springe opp igjen til Eva da den følelsen dukket opp var ikke et tema… Det var like godt å vente til man var ved bilen for å få sjekket ut problematikken…Nå viste det seg at nøkkelen heldigvis var med, puuuhhhhh…. Men sånt kan jo være lurt å sjekke i forkant… Ja ja…

På vei til Nykvåg, Road Trip 2015 (IMG_4557)Så da sto det bare igjen litt handling i Straume og litt lunch før vi tok turen videre til Nykvåg.

På veien ut dit passerte vi en av disse usedvanlig fine “lurestrendene” – du vet fantastisk fin sandstrand og iskaldt badevann… Vi så noen turister, etter bilene å dømme var de nederlender og østlendinger, som solte seg og en unge badet, da vi kom tilbake satt alle mann i boblejakker hmm…

I Nykvåg var det relativt fort å se seg omkring, men vi fikk da tatt en liten rusletur og fikk bla med oss containeren med S-lag logo… Akkurat den er det en stund siden vi hadde sett.
Så tok vi turen videre til Hovden i håp om å se ørn, og mens vi ruslet på stranden fikk vi jammen gjort akkurat det, vi fikk sett havørn. På veien tilbake fikk vi sett nieser, så alt i alt var vi godt fornøyd med turen så langt.

Utsikt fra Nyksund
Utsikt fra Nyksund

Vi skulle overnatte i Nyksund, et tidligere nedlagt fiskevær som nå har kommet til live. Det er en del av “Dronningruta” som du kan gå fra Stø, vi holdt oss til Nyksund. De gamle ble jo ikke akkurat beroliget av at Thea mente at vi først ville kjenne effekten av vår lille fjelltur neste dag… så det gledet vi oss “virkelig” til…

Vi skulle bo på Ekspedisjonen og det var et godt valg. Greie rom, hyggelig betjening, men noe lytt om man først skal klage litt… men ikke det at det var noe problem.

Det ble byvandring der vi var innom alle butikkene og galleriene i Nyksund, det er jo ikke så mange av dem, litt the og en nystekt vaffel rundet av en fin rusletur. For øvrig en rusletur der Eva lurte på om Kaizers hadde på besøk i Nyksund da det sto igjen et forlatt orgel bak et hus…
Dagen ble ellers rundet av med en bedre fiskemiddag med dessert på Ekspedisjonen, den var virkelig god… Også her hadde vi vært lure og bestilt bord, noe som viste seg være meget lurt da det kom mange som ble avvist.

Og så var det bare å ta kvelden mens to av tre var spent på hva morgendagen ville bringe av minner om en liten fjelltur…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Verden er ikke stor…
  • Verden er virkelig ikke stor…
  • Noen er litt tøffere enn andre…
  • Sjekk alltid om du har bilnøkkelen…
  • Alltid kjekt å se ørn…
  • Du vet du er på stranden i Lofoten når det er fullt av fiskehoder på stranden…
  • Det går faktisk godt an å lage karamellpudding av geitemelk, god karamellpudding faktisk…
  • Noen ganger er man mer spent enn andre ganger på morgendagen…