Litt shopping, basecamp og mye søl…

Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet
Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet

Det ble en litt sen frokost – på hotellet… og den var mye mye bedre enn

Enkelt har nå skjønt hva som er kokkens egg og hvilke egg som ligger klar for selvplukk… men men, noen er kanske glad i rå egg…

Etter frokosten var det en tradisjonell dag… damene gikk på shopping og gutta gikk på tur… med småstopp på ulike vannhull mens vi vandret rundt litt utenfor allfar vei. Men først måtte vi jo få med oss markedet som var rett utenfor hotellet og oppover, nedover og sidelengs…

Blå himmel - så lenge det varte..
Blå himmel – så lenge det varte..

Blå himmel – så lenge det varte…

Det var skyfri himmel og godt og varmt – og en i følget var nok litt vell kaksi – som svenskene sier… Det ble lagt ut et bilde på Facebook med skyfri himmel og lett harselering av værmeldingen på Yr.no som viste regn i Nice…

Og værmeldingen var sol…

Og værmeldingen var sol...
Og værmeldingen var sol…

Vel vel, være var bra… men på ettermiddagen kom regnet og da mener jeg regnet virkelig kom – med bulder og brak og store mengder…. Og værmeldingen på Yr.no? Jo den viste strålende sol… Det var såpass mye regn at hotellet plastret inngangen med håndklær… men mer om det senere…

Dagen gikk med til byvandring for noen og shopping for andre… Og etter hvert klarte vi å teame opp… stemningen hos enkelt var nok litt amper da den ene ektefellen fikk tilbakemelding om at hun ikke var hørbar på telefonen og ble bedt om å snakke høyere og høyere, noe som var forståelig for oss gutta iom at vi var ikke var så langt i fra… Det hadde jo sin bakgrunn i opptill flere tekstmeldinger og telefonsamtaler med ulike forsøk på å forklare den andre halvdelen om hvor man var… Vi har nå installert muligheten til å sende meldinger med karthenvisninger til hverandre… Det gjør livet mye enklere for alle parter… Spesielt siden ikke alle er like gode på å forklare hvor de er…

Etter en bedre lunsj var det enighet om at damene skulle gå i forveien, og det var en god løsning siden gutta brukte god tid og – kanskje ikke helt overraskende kom til hotellet først… Ja, men alle var glade og fornøyde – og da så…

Hotellet har takterrasse med servering – i slutten av juni… Men det er jo bar i førsteetasje – og da så….

Stemningen var god og humøret høyt, noen var åpenbart FIFA-inspirert siden hun ga  et halvlitersglasset med øl et skikkelig spark…, det va selvfølgelig ikke hennes eget… Men men, siden vi var alene var det jo bare å finne et nytt sted å sitte – et sted som var mindre ølvått…

Et lite innendørsmarked
Et lite innendørsmarked

Samme person hadde jo flere logiske resonementer, vel de var vel litt vanskelig å følge for oss andre, selv om vi gjorde tapre og helhjertede forsøk… Så akkurat begrepet logisk kan antagelig diskuteres… selv om det hardnakket ble hevdet av hun som sto bak… For som det ble sagt: Det er jo ikke like lett å si det når man ikke husker det… eller Det er jo greit med havet når man skal ta båt… Det er jo heller ikke like lett å fortelle om hva Erling Svendsen skriver om når man ikke husker det, men mye lettere å huske det når man finner det å nettet… Og alt dette var før hennes første vinglass… jo da…

Vel vel, det ble en pause og i denne regnet det – kraftig… akkompagnert av lyn og bulder og brak… og det regnet fortsatt da vi møttes i baren kl 1930 – og vi måtte faktisk vente to Mojitos før vi kunne gå til restauranten der vi skulle spise…

Utenfor brannstasjonen
Utenfor brannstasjonen

Vel vi hadde en liten hvilepause og måtte Norstat reise en viss plass der det er betraktelig varmere enn her… Akkurat når noen hadde sovnet ringte de…. (/&%&#*?=(

Det var jo fredag og baren/rerestaurantenadde engasjert en egen dj, musikken var nok 30 år for sent for oss… selv om et par, dvs damen åpenbart ble inspirert av den noe ungdommelige musikken og ble litt amorøs… og det var etter kun et glass med hvitvin… Opplegget med dj’en var nok litt mislykket iom at mesteparten av gjestene skrudde ned på lyden på sine høreapparater og ikke kom ut pga regnet og målgruppen åpenbart holdt seg hjemme pga regnet…

Mojito og et par av de andre drinkene var for øvrig betraktelig bedre enn maten i går…

Det var jo litt problematisk å få alle inn i samme rytme slik at alle kunne gå samtidig, men etter hvert gikk jo det også og det ble tid for å gå. Han som gikk opp på rommet for å hente en paraply og en jakke angret for øvrig da han ikke rakk å få slått opp paraplyen helt og få tatt på jakken skikkelig før vi var fremme på rerestauranten. Heldigvis var det ikke langt til mellom restauranten og hotellet, noe jeg skal komme tilbake til…

La Boheme Bistro
La Boheme Bistro

Restauranten var La Boheme Bistro, liten, hyggelig og med betjening som snakket engelsk og som ga en liten ekstra opplevelse i seg selv. Vinen var også svært god og glassene store, skal for øvrig komme tilbake til akkurat dette punktet i neste avsnitt… Forrett og hovedrett, retter med mye grønnsaker og et lokalt preg. Porsjonene var rikelig og man kan forstå de som skrev i sin anmeldelse på Tripadvisor at dessert hadde de ikke plass til… Selv om det faktisk og utrolig nok ble bestilt to desserter til vårt bord – som sagt utrolig nok…

Vin på avveie
Vin på avveie

Maten var som sagt god og stemningen høy, så høy at den tidligere amorøse og ikke alltid like logiske damen, som for øvrig ikke hadde helt kontroll på hvor hun var, vel vel Italia, Afrika og Frankrike er jo så like – og så høres det jo så likt ut… Hun rundet av med noen direkte gris’et kommentarer, og godt inspirert av stemningen hennes bestemte naboen hennes for å grise enda litt mer… og sendte et stort og velfylt glass med rødvin over sin bolde ektemanns hvite linskjorte, bukse, kamera mm… Vel vel, heldigvis var det ikke langt til hotellet, men uheldigvis var glasset stort…

Jaja, måltidet ble avsluttet i rene og nye klær for enkelte… det var jo heldigvis ikke langt til hotellet…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Egg er egg… men kokte egg er nå best…
  • Det straffer seg å være litt kaksig…
  • Det er ikke alltid man trenger mobil for å høre sin kjære…
  • Logikk og logikk er ikke alltid logisk…
  • Det er ikke nødvendig å bli for inspirert av Fifa og ungdommelig musikk…
  • Man skal av og til være glad at man velger en resturant som ligger nært hotellet…
  • Når man er dynket i rødvinn fra topp til langt ned på lårene, bokstavelig talt…, må man ikke bli overrasket over noen høye øyebryn når man innpasser hotellet gjennom en full resturant…
  • Selv om noen sitter inne i lokalet, er det utrolig hvor langt man kan høre enkelte…

 

Et lite innendørsmarked

Et lite innendørsmarked, sjekk kjøttstykket det skjæres av

Et lite innendørsmarked 2

Et lite innendørsmarked

Et lite innendørsmarked 3

Et lite innendørsmarked

Livet langs trikkelinjen utenfor hotellet

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 4

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 7

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen

Livet langs trikkelinjen 9

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

På marked langs trikkelinjen

Fremme i Nice – etter litt kø…

Tidlig opp ble det, men ikke så tidlig som dette blitt om vi skulle ha startet fra Okkaby, og DET er nå virkelig en fin måte å starte turen og ikke minst dagen på.

Etter en kjapp tur bort å levere bagasjen, var det frokost på hotellet. God frokost var det også.

Boardingen på flyet til Oslo gikk helt greit, først i køen, så da så…

Det var boarding i begge ender av flyet, noe som selvfølgelig ga en god kø inne i flyet da noen i begge retninger selvfølgelig skulle forbi alle andre for å komme til sin plass. Noen hadde heller ikke kontroll på hvor de skulle sitte og begynte å lete etter dette – vel inne i flyet… Og så klarte å sette seg på feil rad… Det førte selvfølgelig til en viss irritasjon og oppgitthet hos enkelte i reisefølget som, selvfølgelig inne i seg selv, stille kommenterte “For en amatør!!!” Og deretter presterte å sette seg selv på feil plass…

Det viste seg etterhvert at av 6 i reisefølget, var det vel kun en eller to som klarte å sette seg på rett plass… Og vi var ikke alene… Det var en kombinasjon av morgentrøtthet, at en ekstern satte seg feil – noe som medførte at andre også tok feil plass, og feil rad… og at boardingkortene hadde “kuttet” litt av siste del av utskriften slik at en D ble til en C… Men heldigvis var det ikke et fullt fly, for da hadde det blitt enda mer omstokking…

Turen til Oslo gikk uten videre dramatikk, men etter landingen vi oss litt trim, vi landet nesten så langt unna som det var mulig til gaten vi skulle reise videre med, men bare nesten. Og ingenting er som litt morgentrim…

Trimturen ble for øvrig kun avbrutt av et lite forsøk på toalettbesøk på en HC-toalett. Forsøk fordi noen hadde glemt å låse døren… Nå var det heldigvis kun en hyperstresset småbarnsfar med to-tre unger – og som var midt i et bleieskift… Men la oss bare si det sånn, han så noe  forbauset og overrasket ut da døren gikk opp…

Og jada, jeg vet det er delte meningen om at andre kan bruke slik toaletter… Men hva vet du om årsaken?

Boardingen på flyet til Nice gikk ikke fullt så bra. Langt fremme i køen sto en av oss, men da hans kort ble skannet gikk det i rødt… og resten av reisefølget ble etterhvert samlet ved skranken og måtte levere sine boardingpass som damen åpenbart gjorde et eller annet med, da det var en uhorvelig masse klikking før hun ville slippe oss ombord, men men vi kom da med…

Det er mye fint og bra med Frankrike, men de er nok ikke like godt kjent for effektivitet som sine naboer i Tyskland, noe som ei heller var tilfellet ved ankomst på flyplassen…

Første varsel kom da vi tok rulletrappen opp og inn i terminalbygningen og bokstavelig talt endte opp i en kø – en kø startet der rulletrappen sluttet… og som ble fortløpende matet, eller mer korrekt stuvet, med folk som fortløpende kom opp rulletrappen… Ytterligere kommentarer er vel unødvendig…

Det var masse folk da det åpenbart var flere fly som kom samtidig, du verden det var nok en overraskelse… Så de to som sto og “sjekket” passene, hadde virkelig nok å gjøre… vi andre bare ventet og ventet… og ventet… Dette var jo nesten som å være på Heathrow der vi sto i kø for å komme til køen som ledet frem til passkøen, for deretter å gå til køen til sikkerhetskontrollen, eller for å være mer eksakt – køen for å komme til denne køen…

Mens vi ventet kunne vi lese diverse oppslag om det ene og andre; om hva vi kunne og ikke kunne ta med oss inn i Frankrike, dvs vi kunne ha lest det om vi hadde kunnet lese fransk…

Vi gikk til bånd 2 for å finne bagasjen da det sto på tavlen at vår bagasje skulle komme der. Vel fremme ved bagasjebåndet ankom vi i trygg forvisning om at bagasjen ville ligge klar til avhenting iom at vi hadde brukt så lang tid før vi kom så langt. Ha, særlig… Dette var selvfølgelig feil… Det er jo ikke bare bare å håndtere at det kommer opptil flere flere fly samtidig på en flyplass…

Mens vi ventet der, så vi stadig at noen gikk til neste bånd – og da fulgte resten etter… og så tilbake igjen… Etterhvert kom det en dame og ropte noe på fransk – som ingen skjønte – men alle forsto at hun pekte på et helt annet bånd… og så gikk vi ditt igjen… De son har sett filmen Selskapsreisen vil nok kjenne igjen noe derifra… Men etterhvert kom jammen bagasjen også…

Noen i reisefølget hadde selvfølgelig brukt ventetiden til å gå på toalettet, mens enkelte i reisefølget åpenbart ikke ville gjøre dette før førstemann hadde fått sin bagasje – ukjent av hvilken grunn… Resultatet var i allefall at de to som hadde gått til taxikøen og kommet helt frem, måtte gå ut og stille seg helt bak igjen… Men etter en del venting fikk vi jammen en taxi med plass til alle sammen – helt utrolig…

Vi bor på L’ Hôtel Monsigny Nice. Et helt greit hotel, og som vi var heldig å få plass på da det skal være EM fotballkamp her i Nice på søndag, og da kommer det en del folk hit… Heisen på hotellet er for øvrig som alle franske hotellheiser, ikke bare liten, men ekstremt liten… Det var plass til to med bagasje, men bare såvidt, bare såvidt…

Iom at vi hadde hatt en tidlig frokost og reist med Norwegian, var vi etterhvert ganske sultne. Så etter innsjekk, gikk gikk kjapt ut for å spise, klokken var tross alt ca 1500.

Nå har flere av oss tidligere faktisk prøvd å få mat på denne tiden i denne delen av Frankrike, faktisk 10 juli 2013… Noe som du kan lese mer om i Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari. Den gang som nå, var de aller fleste kjøkken stengt på ettermiddagen til ut på kvelden…

Der vi satt ved bordet, kom det faktisk forslag om å bli sittende og ta en øl og kose oss i varmen. Vel vel, dere kan se reaksjonen her…. Forslaget ble derfor umiddelbart frafalt og vi fant etterhvert en mellomting mellom et gatekjøkken og en cafe, vel mest et gatekjøkken, men maten smakte! Og alle fant etterhvert freden og roen…

Det ble for øvrig helt stille da to i følget var åpenlyst uenig i en sak – og det har aldri skjedd før… Bare synd at dette ikke ble dokumentert med video…

Så da ble det byvandring, med noen småstopp underveis. Damene rekognoserte åpenbart da det ikke ble noen butikkbesøk… Etter hvert kom vi helt ned til havet og da begynte det å bli tid for en retur av mange årsaker… Men hvor pokker er alle taxiene når man trenger dem… Så det ble trikken eller T-banen som enkelte tror det heter… Og det var jo en grei måte å reise på det også… “Klippekort” fikk vi kjøpt av en hjelpsom dame som så at vi slet med automaten, og lurte hun oss er det henne vel unt… Kortet virket i allefall og kostet ikke mer enn det på automaten.

Middagen tok vi på hotellet – og la oss bare si det slik… det blir med den ene gangen her… Pasta som erstatning for pommes frites er ikke alltid like vellykket… Vel vel, vi får håpe de ikke går tom i morgen også, ikke det at vi har tenkt å sjekke…

Det som imidlertid ble sjekket i løpet av natten var hvilket lys som plutselig kom på inne på hotelrommet – og det midt på natten. Det så jo ut som det kom fra skapet… Jøss enda en inngang til Narnia? Neida, bare en 3 cm “sprekk”/glipe mellom gulvet og døren ut i gangen… Så da noen kom inn i gangen og lyset i gangen automatisk skrudde seg på, ble det naturlig nok også litt ekstra lys inne i hotellrommet også… En mildest talt noe spesiell dørkonstruksjon…

Hva har vi så lært i dag da?

  • Når man sjekker inn alle, er det åpenbart ikke lurt å registrere all bagasjen på førstemann – og ingen på resten…
  • Det er jammen ikke alltid like lett å finne rett plass på flyet…
  • Før man sukker for mye over andre, bør man i allefall finne rett plass selv…
  • Når man finne en gjenglemt pc på flyet og tar den med frem til besetningen, er det faktisk ganske lurt å merke seg hvilket sete man fant den i…
  • Franskmennene har noe å lære fra tyskerne i å organisere seg…
  • Alltid lurt å gå på do før man legger ut på en taxitur…
  • Alltid veldig lurt å sørge for at noen får mat før man legger ut på bytur…
  • Noen kan faktisk være uenig…
  • Det er faktisk, utrolig nok for enkelte, mulig å reise kollektivt…
  • Pommes frites er bedre til biff enn pasta…
  • Noen hoteller har litt spesielle dørkonstruksjoner for å få bedre ventilasjon enn andre…

Da er vi på tur igjen…

Ja da, da er vi i gang igjen, denne gang går turen til Nice.

Siden flyet gikk tidlig på onsdag, og enkelte har tungt for å komme opp om morgen, valgte vi en overnatting på Scandic Stavanger Airport noen få meter fra Sola. Så turen gikk inn på kvelden for de fleste av oss, men noen måtte reise innover på ettermiddagen – og varme opp med shopping på Kvadrat og i Stavanger – mens de andre var på jobb… Jau jau…

En liten middag ble det også tid til på hotellet –  og det var middag nr 2 for noen av oss, men ikke alle… Og som medlem av Scandic, fikk vi utdelt en liten hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen. Du og du for noen fordeler dette programmet gir!

Det er ikke så mye å si om denne dagen, utover at jammen klarte alle å oppføre seg og det ble en tidlig kveld.

Hva har vi så lært i dag da?

  • Oppvarming er viktig, ikke bare i sport, men også shopping…
  • Hotell-voucher på 50 kr som gir avslag på middagen hjelper lite når den, som vanlig, blir liggende igjen i lommeboken…

Blodbad i Heidelberg…

Frokosten var nok litt dominert av den ene av de to gutta, som omtaler seg selv som “Oss som har kropper som trenger nedkjøling”… Det er for øvrig samme person som er hovedpersonen i “Blodbadet i Heidelberg”. For det var ikke mygg, men etter hva betjeningen på hotellet sa, antagelig en edderkopp som sugde blod… Dette kom frem før han rakk å fortelle detaljene om det, nå flatklemte, insektet. Så da, er nok det tilfellet. Han påsto ellers at han hadde truffet blink, all den tid han kjente igjen blodet på veggen som sitt eget…

Sukk, hva gjør ikke folk bare for å få litt reduksjon i prisen…. Men vi andre var ikke helt sikre på at avslag på to frokoster var verdt det, prisen pr. stikk er nok ikke høy nok til at vi andre ville gjøre noe slikt…

Ellers oppdaget vi på den siste sjekkrunden på rommet at det faktisk var en badevekt på badet, riktignok godt gjemt under vasken, men akkurat det er nå første gang vi har sett som ekstrautstyr på et hotellrom…

Og mens vi ventet på transporten, kunne vi konstatere at miraklenes tid ikke er forbi, 2/3 av damene var innom opptil 3 veskebutikker – og kom ut igjen uten noen nye vesker… Nå det rett nok vår handlende kamerat som var den direkte årsaken til butikkbesøkene, men det gjør jo ikke saken mindre enestående…

Bilen kom til tiden og vi kom oss avgårde i tide. Det er nå greit når alt er bestilt og du bare kan gå ut i gågaten og sitte ved et bord, mens man venter.

Vel fremme på flyplassen fikk vi stifte bekjentskap med Lufthansas automatiske innsjekkingssystem. Først gå til en automat for å få boardingpass, så gå til en helt annen automat og få bagasjelapp. Nå fikk vi hjelp av en liten “solstråle” av en Lufthansaansatt som ga kyndig veiledning – og det før man rakk å lese brukerveiledningen på skjermen – som hun noe oppgitt og hoderystende trykket på for oss…

I det hele tatt har vi truffet på en god del tyske “solstråler” på vår vei… Det er nok de som strøk på “smilekursene”…

I sikkerhetskontrollen fikk vi prøve kroppsskannere, ja ja ikke at vi merket noen forskjell. Men de har noe å lære på Frankfurt av Avinor på Sola. Der kan de det. Vi ble stående og vente noen minutter på at håndbagasjen skulle bli skannet, sånt tar jo tid og vi begynte å lure på om det var noe galt – og det var det… Kontrolløren var veldig opptatt av en annen kontrollør og overhodet ikke interessert i vår håndbagasje… Men men, etter hvert ble de nå ferdig med sitt, ikke jobbrelaterte flørting, og vi fikk vår håndbagasje.

Frankfurt flyplass er et “høl” når du først har kommet det forbi sikkerhetskontrollen. Det er flere serveringsplasser på Mocca i Egersund, og der er det ikke mange sitteplasser… og for ikke å snakke om at det er mye bedre service der.

Først fikk vi kjeft fordi vi sto i kø for å bestille mat, og vi gikk straks over til der vi så vidt fikk plass. Men ikke før en av reisekameratene strålende pekte på vinduet bak disken, og påpekte at det var jo servering også på andre siden. Men som det ganske kjapt ble gjort oppmerksom på overfor den lykkelige reisekameraten: Litt pussig hvor likt det var med det området vi var i… og jammen hadde ikke både han og noen andre fått en kone til… Ja ja, de tyskerne kan i allefall dette med speilpuss….

“Solstrålen” som hadde sendt oss ut av køen som kom etter hvert og tok i mot bestilling, noterte flittig på lappen sin, talte opp og dobbeltsjekket med oss – og alt stemte. Bare synd at resultatet ikke stemte…

Og da sto det bare igjen litt forsinkelse, noe soving, en bit med flymat, en hel del handling på taxfreen og en kjøretur, selvfølgelig over Solasplitten…, og så var turen over for denne gang…

Det var en kjekk tur med et hyggelig reisefølge – og Heidelberg kan virkelig anbefales.

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Utrolig hva folk gjør for å slippe å betale noen Euro…
  • “Blodbadet i Heidelberg” vil nok gå inn i historien som et av de store slagene i byhistorien…
  • Det er faktisk mulig å komme ut av opptil flere veskebutikker uten noen nye vesker…
  • Nye “gaselle-sko” får deg ikke til å flyve avgårde…
  • Godt at noen mannfolk er såpass trygge på sin feminine side at de kan handle mer enn konen…
  • Det er ikke så lett å huske ulike flyplasser fra hverandre, de er jo så like med masse fly, asfalt, folk og bygninger…
  • Frankfurt flyplass er, fortsatt, et “høl” når du har passert sikkerhetskontrollen…

Det kommer forresten noen bilder på de forrige innleggene, nå som jeg igjen har skikkelig datakapasitet.

En rolig dag i Heidelberg

Dagen begynte litt urovekkende… det var ikke strålende sol og meldinger om regn… Men men vi hadde jo hellet med oss i dag også og slapp å bytte fra short til langbukser. Regnet så vi heller ikke mye til, og sannelig kom ikke solen også i løpet av dagne, så da så.

Ved frokosten var det jo litt illevarslende at to av gutta begynte å gi hverandre strålende komplimenter, det var ikke måte på hvor fine de var… i rødfargen… Og jammen lot ikke en av gutta de to andre i stikken for å handle… igjen… enda mer klær… Vel vel, som dere skjønner forsvant jo damene på det damer gjør i en by og mens to av oss etablerte basecamp litt her og der, mens vi tålmodig ventet og ventet og ventet… Vel vi var jo litt på kikking vi også da, vi gikk nesten inn i en julebutikk…

Etter hvert ble vi jo samlet og det var tid for å gå til lunsj, men å gå gjennom en gågate som er full av butikker kan jo by på noen av de samme utfordringene som å gå på tur med en kasse kaniner – uten kasse… Vi manglet hele tiden minst en…

Etter hvert fikk vi oss lunsj, og mens vi ventet fikk vi studert en pen samling av myggstikk hos en av gutta. Tatt i betraktning av at vi var på en restaurant og kun så på det som man kan vise frem på en restaurant – uten å bli kastet ut, var det samstemt enighet om at dette var imponerende… Det var dog antydning til mistanke om at hans bedre halvdel kanskje hadde brukt det gamle “stubbetrikset”… Du vet når du smører en egen type myggstift på en stubbe for å trekke til seg myggen dit og ikke der hvor du er… Hun hadde nemlig ingen mygstikk..

Etter litt mer byvandring fant vi tilbake til dit hvor de serverte usedvanlig godt øl, Viktoria Bier, så godt at alle faktisk drakk øl, noe som ikke er normalen. Det viste seg at øllet var egenprodusert og det forklarte jo hvorfor vi ikke fant akkurat det øllet andre steder.

Nå var det ikke alle som ville ha øl så tidlig iom at vedkommende mente det var for tidlig å begynne å drikke øl. Poenget til vedkommende forsvant imidlertid litt i det forhold at vedkommende satt og drakk Irish Coffee…

Ellers var det kun byvandring med noko attåt resten av dagen, før det ble siesta for noen, mens andre tok en tur i hagen…

Det er noen ganger du ikke kan bli annet enn imponert – og det ble vi virkelig der vi satt og ventet på at siestaen skulle gå mot slutten. Ved et bord et lite stykke unna satt “Sigmund Rævsprekk”! Hvordan han klarte å vise så mye av sprekken bak uten å merke det selv, var virkelig imponerende…. Men etter hvert må damen hans også ha merket det… Enda hun satt på andre siden, noe som for så vidt var enda mer imponerende…

Et kamera, litt byvandring og en middag senere, var dagen jammen over denne gangen også…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Når gutta begynner å gi hverandre strålende komplimenter – for rødfargen… #DenFølelsen
  • Du har rævsprekk og du har rævsprekk…
  • Min zoom er større enn din zoom…
  • Det er tid for å drikke øl og det er tid for å drikke brennevin…
  • Brennevin kan du drikke hele dagen…
  • Noen par klarer å bruke imponerende mye tid på shopping, det må være prøverommet som er motivasjonen…
  • Hvordan kan man bli ubehagelig morsom???

Elvecruise på Neckar

Dagen i dag begynte tidlig da vi skulle på elvecruise på elven Neckar med Weiße Flotte og båten vi skulle ta til Worms gikk kl 0930. Så det var opp tidlig…, kl 0800, slik at vi fikk tid til en god frokost. Nå hadde vi lest værmeldingen og det skulle bli litt kjølig, For sikkerhets skyld tok vi derfor med en langarmet genser og en jakke, tabbe… Den ble det ikke mye bruk for, kjøligere her og hjemme er to forskjellige ting…

Så bar det av sted til kaien der båten skulle gå, og som vi hadde funnet i går. Vel fremme skulle vi kjøpe billetter, men fikk der meldingen om at “Båt til Worms? Nei ikke denne helg.” Akkurat den lille detaljen hadde selskapet glemt å nevne i eposten jeg fikk fra dem som svar på en del spørsmål, bla når det gikk båt til Worms…

Vel vel, båt er båt og tur er tur, så vi kjøpte en tur til Hirschhorn. Og båten vi skulle ta het Germania og gikk kl 1000 fra kaiplass nr 4 – rett ved siden av. Båten lå jo der allerede så det var jo greit, trodde vi…

Etter hvert forlot båten kaiplass nr 4 og la til ved billetthuset – og vi gikk selvfølgelig dit, vel og merke sammen med en lokal gammel sykepleier som skulle bli vår guide på turen. Vel på plass der fikk vi melding om å vente, bare for å konstatere at båten gikk til en annen kaiplass… Hm… før vi rakk å spørre i billettluken, det var nå et større antall pensjonister i kø foran billettluken og alle vet at de kan være farlige i en køsituasjon…., kom båten tilbake til kai nr 4 og vi kunne etter hvert komme om bord. Og betjeningen var, kanskje???, noe preget av at de åpenbart hadde vært på fyrverkericruise kvelden før, derfor all flyttingen frem og tilbake – det var for å tømme den for tomgods og de ekstra drikkevarer en slik tur krever. Det må i alle fall ha blitt både sent og tidlig for dem, det kan kanskje forklare humøret til hun som serverte…

Etter hvert fant vi også ut av hvor vi skulle og at denne plassen, Hirschhorn, er en liten hyggelig landsby/by og at turen den veien, motsatt av til Worms, i tillegg også skulle være mye finere, så da så…

Vi måtte passere 3 sluser for å komme frem, alle mellom 3 -5 meter og det gikk usedvanlig raskt, og var litt artig å følge med på, det var nemlig hele 5 sluse-jomfruer med på turen…

Vi passerte også et kloster som tidligere hadde tilhørt en annen klosterorden enn den som har det i dag. Det var, og er fortsatt, både nonne og munkekloster der. Nå hvorfor dette fokus på skiftet av orden? Jo da, det viste seg at da den nye orden tok over, oppdaget de en hemmelig underjordisk gang mellom nonne og munkeklosteret (!!!) – og mange små beinrester begravd i gangen… Alt i følge vår lokale sykepleierguide.

Det var en fin tur med usedvanlig mye sol og frisk luft. Vi var fremme ca kl 1215 og fikk en masse formaninger på tysk, som vi ikke helt skjønte, men våre to delvis språkeksperter kombinert med guiden gjorde det klart at vi måtte være på plass senest kl 15.15 og at båten vår eller en annen båt gikk kl 1530.

Vel fremme i byen var det første vi kom over et loppemarked. Du og du så mye rart du kunne få kjøpt der… Men det ble heldigvis mye kikking og lite handling…

Vi kom fort til at slottet i Hirschhorn måtte vi ta annen gang og heller fokusere på påfyll av drikke. Det var jo stekende sol og varmt – såpass at da jeg tok opp en dørhammer i messing på loppemarkedet, måtte jeg legge den fort ned fordi den var så varm…. Så mye for det kjølige været…

Etter mye kikking og vandring frem og tilbake mellom de ulike stedene i “restaurantgaten”, gikk vi for gresk lunsj på Poseidon. Det var hyggelig betjening med glimt i øyet, meget god mat – selv om det var noe trangt på bordet. 6 stk på et 4-mannsbord med salater, drikke og tallerkener gir jo noen utfordringer, men sånn er det jo når man vil sitte ute og ikke inne der det er god plass…

På tur tilbake til båten fikk vi litt spredning i gruppen, men heldigvis kunne vi lett se den røde hatten til en av damen vår og det røde hodet til hennes ektefelle… Kan det være at noen ikke bruker solkrem for å bli smurt inn med fuktighetskrem av sin kone? Man bare spør og konkluderer ikke… Forresten er det jo litt pussig at det kun er menn som blir solbrente her, må være et meget spesielt ozonlag her…

Båten lå allerede på plass når vi kom, men vi fikk ikke lov til å gå om bord der før klokken var slagen, det kunne jo tenkes at vi ville bruke noe penger på mat og drikke mm, og sånt går jo ikke ann…

Turen hjemover var kanskje noe preget av at vi hadde opplevd mye, eller kanskje mye frisk luft, for det var en noe stille forsamling der opptil flere stykker gikk inn i dyp meditasjon… Og etter hvert måtte vi jammen også bytte båt, denne gang til en større båt. Og da et par av oss gikk frem til disken for å kjøpe noe å drikke, ble de klart og tydelig sendt tilbake, her serveres det ved bordene – Det må da være “orden muss sein”…

Det var fullt på soldekket så vi satte oss på mellomdekket og siden det var inne og derfor betydelig mindre sol der, ble det ganske synlig at opptil flere nok kan få en noe het og kanskje anstrengt natt…

Vel fremme i Heidelberg kl 1800 var det bare å runde av med en siesta og en italiensk middag. Vi ville gi italienerne en sjanse til å rette opp det dårlige inntrykket fra i går. Vi valgte selvfølgelig en ny italiensk restaurant der vi kunne sitte ute rett ved siden av kirken. Der kunne vi forresten observere at en eldre dame pakket sammen en bod som åpenbart tilhørte kirken og som solgte religiøse “ting og tang”. Overraskelsen kom da hun satte seg inn i bilen som hun hadde parkert rett ved siden av – og det kom høy, heftig og vedvarende musikk fra bilen, musikk som i tillegg var altfor moderne for oss…

Og denne kvelden fikk alle is… og Mojito også…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Elvecruise er elvecruise…
  • Båt er båt…
  • Noen ganger er man mer heldig enn andre…
  • Loppemarked er nå en gang loppemarked – samme hvor i verden det er…
  • Solkrem er for feiginger…
  • Greit at ikke alle bruker solkrem når man ser etter kjente…
  • Du bør velge både bilde og ringelyder på din mobil med omhu…

Finnes det noe sterkere enn Tabasco-saus?

Frokosten begynte med en grei avklaring på hva oppreisning egentlig er og ikke minst en grei avklaring for enkelte på hva prostata er… Det ble, på tross av enkelte heftige protester, konkludert med at du utmerket kan få oppreisning etter en prostataoperasjon og at problematikken med oppreisning nok mer er mer en juridisk problemstilling enn en medisinsk sådanne… Ja ja, det ble etter hvert slutt på voksenopplæringen og dagens alvor kunne begynne; shopping…

Et kjapp vurdering av interessene medførte at vi kjapt innså at vi måtte splitte lag, et par tok livet med ro og de to andre tok turen ut i villmarken…

Selv ble vi noe overrasket da vi overrasket den andre gjengen i en klesbutikk og mannen var i prøverommet da vi kom, mens et par herreshorts ble prøvd i prøverommet, mens herreshortsene først ble doblet i en annen farge og deretter hele bestillingen ble doblet…, og mens alt ble betalt. Vi lurte jammen på hva som foregikk i prøverommet, hadde de seng og servering?

Etter hvert splittet vi handlelagene og herrene trakk seg tilbake og etablerte basecamp, bortsett fra han i prøverommet, han var fortsatt "Missing In Action"…

Før vi kom så langt hadde jeg rukket en tur innom Vodaphone og kjøpt litt etterfylling av data GB, for som han i butikken ganske riktig konkluderte med; Å handle MB blir som å kjøpe øl i milliliter…

Og så har det jammen regnet i dag, kraftig også. Men bakken hadde allerede tørket ganske godt opp etter en liten tur med å prøve å få kontakt med kundestøtte på Vodaphone på engelsk, regnvær her er ikke som regnvær hjemme…

Lunsj fikk vi også tid til, og en var riktig lærerik… Nå vet vi alle at det finnes noe som er langt sterkere enn Tabasco…, sant å si var det ikke mer enn en som tvilte på det da…, men også han er nå smertelig klar over det – og har også lært at når sausen kommer med dødningehode og kraftige advarsler, så kan det kanskje være lurt å ta hensyn til det… Vel kelneren kom uoppfordret med et glass med melk til den uheldige stakkaren som hardnakket påsto at svetten kom fra varmen…

Ja ja, etter en noget sen lunsj bar det av gårde til slottet, strengt tatt det som er igjen av det. Vi kom oss opp med banen og det var heldigvis lite kø, noe som selvfølgelig hadde med å gjøre at det nærmet seg stengetid…

Vi fikk da med oss den enorme vintønnen, utsikt, slottsruiner og ikke minst deler av et bryllup som ble holdt i slottskirken. Heldigvis hadde den bedre halvdelen til en av oss såpass vett at hun fikk stoppet den andre som kanskje ikke hadde såpass… fra å ta seg en tur inn i kirken midt under seremonien. Det hadde nemlig blitt litt problematisk om han kom inn idet presten spurte "Og er det noen her som har innsigelser mot dette bryllupet, la vedkommende komme nå"… Det hadde vært enda mer problematisk for oss å måtte springe ned fra slottet…

Kvelden skulle rundes av med fyrverkeri, som de har et par hundre års erfaring med og tradisjon for her i Heidelberg. Vi satset derfor på middag såpass tidlig at vi kunne komme oss på plass og få en god plass. Vel vi gjorde tabben ved å velge italiensk… maten var "so so" og servicen… ja skal vi bare kalle den treeeeg… På et tidspunkt lurte vi faktisk på om vi ville rekke fyrverkeriet, men det gikk seg til.

Mens vi ventet fikk vi nå avklart enkelte ting, litt om frosker og prinser og slikt… Og så en av oss sa så treffende: "Jeg var glad for at det vaar en prins jeg gikk og kysset på den kvelden og ikke en frosk…" Så sant så sant…

Det var mye folk ute å så på fyrverkeriet, og da mener jeg mye folk. Det startet litt smått og vi lurte en stund på om den økonomiske krisen hadde nådd Heidelberg for fullt, men etter den noe stusselig starten og en noe lang pause tok det seg virkelig opp. Og konklusjonen var at de nok allikevel hadde et større budsjett enn hjemme i Egersund!!!

Så hva har vi lært i dag da?

  • Fint at "noen" reiser problemstillinger som kan få greie avklaringer rundt prostata og oppreisning og slikt…
  • Noen klarer virkelig å bruke god tid i et prøverom…
  • Noen klarer virkelig å bruke god tid på å handle…
  • Du kjøper ikke datanedlasting i MB, like lite som du kjøper øl i milliliter…
  • Når sausen har dødninghode på etiketten og sterke advarsler i tillegg, er det en god og hot grunn til det…
  • Greit å holde kyssingen til prinser og ikke frosker…

Mye av ingenting, litt plystring og ikke noe is…

Bybroen i HeidelbergDagen startet jo bra med sol, varme og en god frokost. Frokosten var noe preget av egg og det ble litt urovekkende for resten av reisefølget da en la inn på 4 egg, men som vedkommendes bedre halvdel påpekte; “såpass med egg måtte til for å få høna…” Og dermed anser vi mysteriet med høna og egget for å være løst – en gang for alle…

Ellers var vi også innom litt gamle minner fra gymnastikksalen i en fjern fortid for oss alle der begreper som hoppe over tjukkasen, eller vent var det hoppe på tjukkasen???, ble behørig debattert…

Etter en avsluttet frokost, ble det litt venting ute på gågata føre vi kunne begynne dagens strabaser, men etter hvert kunne vi begynne å utforske gågaten – og den er lang… Den ødelagte stolen ble for øvrig ikke kommentert – av noen…. Vel for å være helt ærlig, nesten ikke noen da….

Flom-tall
Dette kaller vi flom…

Arbeidsfordelingen er jo ganske grei og iom at det eksisterer noen grunnleggende interessemotsetninger må dette løses til alles tilfredshet – og dette gjøres ved at damene slår følge og herrene slår følge. Dermed unngår vi også slike episoder som vi opplevde senere på kvelden da vi skulle ut for å spise: Høy plystring og “På plass”. At dette er rimelig universell kommandoer, skjønte vi på alle de andre i gaten som åpenbart også skjønte det… – og ikke minst gjengen med unge damer som gikk ved siden av oss… Kanskje de oppleve drømmemannen??? Forresten er det pussig hvor mye man forstår av tysk noen ganger…

Og mens damene gikk til innkjøp av hatter og vesker og kjoler og skjerf og og og… tok vi gutta en tur innom diverse mobilbutikker slik at jeg kunne få meg et tysk mobildataabonnement, nettverket på hoteller er nemlig noe ugreit.

Slottet i Heidelberg
Slottet i Heidelberg

Men siden det unektelig er vanskelig å bruke veeeeldig laaang tid på dette var det bare å iverksette standard prosedyre ut i fra SOP’en: Iverksett basecamp…

Etter hvert ble jo damene også tørste og linket opp med oss, og vi kunne inspisere resultatene og få overlevert posene, før vi iverksatt rekognosering for å finne en eget lunsjsted. Vel før vi kom så langt, ble det jo tid til en liten fotosesjon eller hatteparade som vi også kan kalle det… Alt man lærer på en slik stund, jeg for eksempel visste ikke at det finnes hus med egne veskerom…

De av dere som har fagkompetanse på rekognosering vet at dette nødvendigvis kan ta litt tid, her ble prosessen vanskeliggjort ved at vi var i en handlegate… Men etter hvert fant vi gutta et egnet sted og fikk satt oss i skyggen, for varmt er det her… Og etter hvert kom damene og vi fikk flyttet oss bort i skyggen igjen… Og etter hvert fikk vi også mat og drikke, og ikke minst… mye sol… Ja ja, det er jo tross alt lenge siden vi har hatt mye av det…

Da var det tid for å utforske hotellets “øl hage”, og sannelig min hatt om ikke damene fikk mulighet til å kysse en frosk, men dessverre kom det heller ikke denne gang noen prins…For å bruke min kjære ektemakes ord: “Du skal kysse en del prinser og prinsesser, for å opprettholde froskebestanden”.

Når vi er i så varme strøk, 32 grader eller mer, så er jo en siesta tingen – og så også her. Her ble det behørig registrert at Peking ligger rett over Wien… og at det ikke er solide betonggulv her, noe krystall-lysekronen vår kan bekrefte…

Dagen ble avsluttet med sightseeing og et godt måltid, der vi faktisk klarte å kapre et seksmannsbord – etter litt “fremsynt venting og synlig” … Kanskje de som hadde bordet og var ferdig med å spise følte presset… hva vet jeg… Vi fikk i alle fall bordet… Og i løpet av middagen fikk vi også et dypt engasjert innlegg om “Broene i Madison County”…

Og jammen kom det ikke også en gatemusikant etter hvert. Erfaringen med slike musikanter er jo blandet, men denne gang slapp vi å betale vedkommende for å gå et annet sted… Han var virkelig flink og spilte den ene Evergreenen etter den andre… Perfekt for en gjeng med besteforeldre og noen andre…

Kveldens matøkt ble rundet av ved et besøk på en kaffe- og isbar der vi fikk noen solide isporsjoner, vel nesten alle fikk det… Madammen som serverte var vel det vi kan kalle en personlighet og hadde full kontroll, bortsett fra på køen da…, noe som ble demonstrert da to av parene hadde betalt og den tredje ikke hadde rukket å betale for hans is…

Og så bar det av sted til bingen, vi er da på tur med en gjeng besteforeldre… Vel… det er kanskje ikke helt sant det med rett i bingen….

Så hva har vi lært i dag da?

  • Gåten med høna og egget er løst…
  • En tjukkas er ikke bare en tjukkas….
  • Noen hus har egne veskerom…
  • Det er ikke alltid like lett å finne et sted i skyggen….
  • Peking ligger ikke under Wien, men omvendt…
  • Gamle myter om frosker og prinser stemmer ikke…
  • Det er ikke bare hunder som reagerer på plystring…
  • Det er ikke alltid like enkelt å få seg en is…
  • Terrorbalansen fungerer, du publiserer ikke alle dine bilder og jeg publiserer ikke alle mine bilder…

Heidelberg – Here We Come…

Da er vi i gang igjen. Etter en laaaaang ventetid med stadige titt på værmeldingen i Heidelberg, det er rundt 28-32 grader der, mens vi fyrte i vedovnen hjemme for å heve temperaturen fra 18 grader på kjøkkenet, så bar det av sted til Sola.

Og jammen gikk ikke det greit, vi kom frem, rett nok etter en liten nesten-sak som involverte minst en annen bil og et lite sjåførbytte underveizzzzzzz kombinert med et is-stopp (noe måtte vi jo lokke sjåføren med…). Men som sagt; frem kom vi – i tide og “safe and sound”.

Vel fremme på Sola, måtte en av oss, ren høflighet hindrer meg i å nevne navn, ta en liten tur innom Avinor og hittegodskontoret for hente “sin gjenglemte klokke”. På spørsmål fra oss andre kunne han ikke fortelle annet om klokken enn at den var “blank og fin”… så kona tok følge for å bistå. Klokken han kom tilbake med var virkelig “blank og fin” – vi andre har en mistanke om at han har “oppgradert…”, men han påstår hardnakket at så ikke er tilfellet…, og siden kona var med så velger vi å tro på ham – på tross av gliset hans…. Og jammen klarte han ikke å huske klokken i sikkerhetskontrollen også…

Det gikk opp for oss at på tross av at vi er eldst i alder, så er vi på tur med en gjeng med besteforeldre… Både Eva og jeg er ikke helt sikre på om vi føler oss gamle eller unge i dette selskapet, men de andre fikk 30 minutter til å oppdatere hverandre på barnebarn, bilder, søtladne historier om ungene etc etc etc etc… (Zzzzzzzzz….)

“Okke som”, at vi var på besteforeldre-tur, forklarer nå i alle fall hvorfor vi har med 4 rullatorer, to høreapparater og allerede ved avgang var det en som… (nei det får jeg ikke lov til å skrive, men det hadde noe med tenner å gjøre….)

Etter at vi hadde fått både besteforeldre, bagasje og rullatorer på plass på flyet, taxet det ut og skulle til å ta av, men returnerte da en passasjer ble akutt syk og måtte hentes i ambulanse. Vel fremme i Frankfurt ble vi oppdatert av vår sykepleier som hadde sittet rett bak vedkommende og vi andre påpekte at han som var syk jammen var heldig som hadde en erfaren sykepleier i setet bak… Som ungene sa, særlig…. Vi andre har våre mistanker om hvorfor hun satt stille som en mus og avventet situasjonen – og kanskjelurte på om hun skulle ringe til en venn…

Nuvel, fremme i Frankfurt gikk vi og 4 andre (!- helt sant) til bagasjebåndet for å hente bagasjen vår, akkurat det har jeg aldri opplevd – å føle meg ensom ved bagasjebåndet…

Siden vi hadde bestilt bil fra TLS Transfer  & Limousine Service, gledet vi oss til luksusfølelsen av å gå ut og bli møtt av en uniformert sjåfør med skilt med vårt navn på, og som ungene sa… Særlig… Etter en stund forsto vi at flyplassen på Frankfurt faktisk har opptil flere utganger fra de noen å tyve bagasjebåndene som var i vår avdeling. Og ikke minste… at skilte med “Meeting point” ikke var et Meeting point, men pekte til et Meeting Point… Etter denne erkjennelsen gikk alt så meget bedre, vi fant sjåføren og etter en stund fant han bilen sin og vi kunne kjøre til Heidelberg.

Du skjønner forresten at du er i Tyskland når du kjører i 140 km/t på autobahn og blir forbikjørt av biler i en slik fart at du knapt nok rekker å se fargen på bilen… Ja ja, kanskje en gang kan vi kjøre i 90 km/t til Stavanger og mer enn 70 km/t til Kristiansand fra Egersund…

Vi bor på Hip Hotel og det ligger såpass sentralt at bilen vår kjørte et stykke i gågaten – og da kan man jo ikke klage på beliggenheten. Vi ble litt svette da han i resepsjonen ikke fant noen reservasjon fra Broch på tross av at han stor med tre innsjekkeringer, situasjonen løste seg etterhvert da vi fant ut at Broch åpenbart kan uttales på maaaange måter på tysk…

Rommene svarte absolutt til forventningene og etter å ha lempet inn bagasjen på rommene Rom, Wien og Peking, var det ut for å få oss noe mat… Nå var klokken 22:59 og det viste seg at stort sett det meste av matservering stengte kl. 23:00, men etter litt vandring i ørkenen og litt lokal veiledning fikk vi oss god libanesisk mat på Sahara.

Og etter det var det rett i bingen… Vi er da på tur med besteforeldre…

Så hva har vi lært i dag dag?

  • Lurt å være årvåken i trafikken…
  • Enda lurere å ha en våken sjåfør…
  • Livet er fult av dilemmaer; Var det lurt å oppgradere klokken, ble noen lurt til å oppgradere en klokke eller var det rett og slett lurt å ikke oppgradere klokken…
  • Lurt å la besteforeldre “klisse seg ferdig” der og da …
  • Kan være lurt å sitte i ro og kanskje ringe en venn???
  • Lurt å lese skiltene…

På vei hjem…

Så er det slutt for denne gang. Ikke en lang tur, men en kort og innholdsrik tur med gode venner, god mat, fyldige viner, mange opplever og… en god del shopping…

Først og fremst må jeg jo rette opp det som ble glemt i går. Vi har en som er mer en middels interessert i fotografering og når ikke hun bærer med seg kameraet… lar hun sin bedre halvdel bære det for seg… La meg legge til at hun er laaaaangt over middels lettskremt også…

Kanal på Lido
Kanal på Lido

I en liten fotosesjon, selvfølgelig på en kanalbro, sto hun dypt konsentrert og fotograferte resten av gjengen, dvs ikke alle… Sistemann kom gående bak og lurte på hvorfor han ikke skulle få være med, hvorpå hun hoppet så høyt at hadde hun stått nærmere rekkverket, hadde hun fått sitt første kanalbad. At det var laaaaaangt flere enn oss som fikk med seg den lille hendelsen skyldes ikke oss, men det ekstremt (ja jeg mener virkelig ekstremt…) høye lydnivået hun akkompagnerte sitt sprell med…

Kirkegårdsøya
Kirkegårdsøya

Denne lille hendelse fikk dessverre en liten følgeskade, da en i følget med overbevisende fakter og dertil hørende støyeffekter, skulle demonstrere hendelsen i ettertid for resten av følget – og uskyldige forbipasserende… Dette gjorde et slikt inntrykk på en liten gutt at han utrøstelig og hjerteskjærende begynte å gråte… noe som gjorde stort inntrykk på oss andre, og antagelig var til stor irritasjon for foreldre og søsken som ledsaget det stakkars barnet. Vi har forresten en teori om at de blikkene de sendte vår utsendte medarbeider fra “Egersunds oppsøkende gateteater”, ikke var preget av varme og dyp beundring for en overbevisende skuespillerprestasjon…

Hotellet vårt
Hotellet vårt

Nuvell, tilbake til dagen i dag. Som vanlig frokost, oppsummering og utsjekk av hotellet til 1100. Vi bestilte vanntaxi til flyplassen og fikk den, etter litt om og men, til samme pris som da vi kom 130 Euro. Verdt hver eneste euro, fin start på turen og flott avslutning også!

På vei hjem
På vei hjem

Siden vi hadde noen timer å bruke, var vi meget tradisjonelle… Vi gutta etablerte basecamp og damene gjorde sitt for å rette opp effektene av finanskrisen. Og etter at handelsstanden på behørlig vis hadde takket oss av, bar det tilbake til hotellet. Vanntaxien kom faktisk før tiden, noe som var litt overraskende, da vi hadde kalkulert med at vi var i Italia og antagelig hadde behov for litt slakk i andre enden…

Å ja, jeg glemte at ei i følget virkelig hadde slått til (etter utallige oppfordringer) og kjøpt inn ny og virkelig fargerik leppestift, iallfall mente nok hun at hun var viiiirkelig dristig og fargerik. Hun ble antagelig noe snurt da vi andre lurte på når hun skulle ta den på… og hun kunne informere oss om at den allerede var tatt på… Ja ja, jeg vet ikke om hun gikk på den at det sterke sol- og motlyset, samt de mørke solbrillene våre gjorde det vanskelig å se det…

Flyplasser ja, de er jo alltid en opplevelse. Hvorfor må alle “tullingene” alltid ut og reise når vi er ute og reiser?

Først; når du går på en relativt smal gangvei og det er mange andre som kommer og går begge veier – og siden du er på en flyplass der det ikke er så uvanlig at folk har dårlig tid (ikke oss..), så må det da for #%&/%%) være ganske innlysende at du ikke går roooolig og prater med dine medreisende slik at ingen kommer forbi!!! Og det samme gjelder jo også for rullende fortau og rulletrapper, du STÅR IKKE på en slik måte at ingen kommer forbi!!! Hold til høyre, alltid!!!

Og mens jeg er i gang med flyplasser. Ja ja, at innsjekkingen ikke startet før 2 timer før avreise, selv om alle satt og så på klokken, det er nå så sin sak, man er da i Italia… Og så en liten hilsen til en del reisende; det kan være en stooor fordel, i alle fall for alle din medreisende og betjeningen om du har forberedt deg, i alle fall en bitteliten bit, på at du skal ut og reise OG IKKE MÅ AVKLARE ALT VED INNSKJEKKINGEN og at du har forberedt deg en bittelille smule FØR DU KOMMER TIL SIKKERHETSKONTROLLEN!!!! Og en liten hilsen til damen med følge, som etter å ha brukt en halv kø på absolutt alt fra “Hva vet jeg?” til det, for oss ganske innlysende svaret; “Ingenting!”, det hadde sikkert vært en fordel om du hadde fortalt at du måtte ha en rullestol mens du sto og ventet, eller i det minste ved starten av din laaaange samtale slik at vi andre slapp å vente enda lengre mens du ventet på din rullestol… Det er jo tross alt ikke så lett å vite at du trenger en rullestol videre når du ikke kom i en rullestol…

Når jeg sier en halv kø, mener jeg faktisk en halv kø. To av oss stilte seg i VIP-linjen der det bare var to andre foran, vi andre hadde en halv innsjekkingskø foran oss, og vi ble først ferdig… Forresten en kø som ble betraktelig bedre når det kinesiske ekteparet omsider og endelig forsto at det var faktisk mulig å gå videre og ikke stoppe opp midtveis, slik at køen som derfor strakte seg langt utover det organisert kø-området og derfor lagde problemer for andre som ikke kom forbi… Og det mens halvparten av det organisert kø-området var tomt fordi noen #¤%&/ fant det for godt å gjøre permanent holdt midt inne blant alle sprerrebåndene..

Ahh, godt å gå det ut…

Resten av turen gikk jo greit, ingen forsinkelser, ingen tapt bagasje og ingen større hendelser… Vel om du ser bort fra en bitteliten hendelse med et serveringsbrett som gikk i gulvet og en tallerken, som må ha vært av svæææært dårlig kvalitet, gikk over til å bli et puslespill…

På Schiphol ble det litt venting – og ikke overraskende – litt shopping… Hvem skulle ha trodd det? Og så rakk vi de siste 10 minuttene av fotballkampen Nederland – Chile i en pub. Der var stemningen nok litt i overkant spent. Nederland ledet 1 – 0, men Chile presset knallhard – og det var ingen tvil om i hvilken retning sympatien gikk. Om man da hadde vært i tvil om det i en nederlandsk pub fullt av folk i oransje t-skjorter… Om man skulle ha vært i tvil, forsvant den fort da Nederland gikk opp til 2 – 0… Og du kan trygt si at det var god stemning da dommeren blåst av kampen noen minutter på overtid… og at det antagelig var mer enn en som hadde drøyd det litt i lengste laget… Det var rene mosjonsløpet med folk som sprang i alle retninger, antagelig for å rekke flyene sine…

Så var det Sola, kvotehandel – og da snakker jeg ikke om klimakvoter… og hjem.

Takk for i år.

Så hva har vi lært i dag da? (Og litt i går da…)

  • Det er tid og sted for alle performancer…
  • Fargerik og fargerik er ikke nødvendigvis fargerik…
  • Alle “tullingene” reiser alltid når du reiser…
  • Det kan være svææært vanskelig å reise – for noen…
  • Et VIP-kort er et VIP-kort selv om det er gått ut på dato…
  • Italienske flyplasscafebord er aaaalt for små og tallerkene er av aaaaalt for dårlig kvalitet…
  • Kvotehandel er ikke nødvendigvis klimakvotehandel…