På plass i Chablis.

Det er en ca 5 timers kjøretur fra Carpentras til Chablis, så vi sto opp til vanlig tid og fikk bilen på plass til kl. 1000. Det har vi helt glemt å si noe om – bilparkeringen… Systemet er slik at vi setter bilen utenfor hotellet og leverer nøkkelen og de parkerer den, utrolig greit – litt sånn som det er på amerikanske filmer på luksushoteller…Når vi skal ha bilen bare gir vi beskjed om når vi ønsker den på plass utenfor hotellet – Herlig….

Vel, det tok jo litt tid å bære ned alt sammen for det blir jo bare mer og mer… Da jeg kom med to trillekofferter og en sekk på ryggen til resepsjonen, og skulle ut døren, sto det tre karer der, sånn halvveis i veien og gjorde ikke noe alvorlig tegn til å flytte på seg mer enn absolutt nødvendig – og å tenke at det kunne være en ide å hjelpe med døren var åpenbart en helt ukjent tanke, men det gikk nå greit å komme ut. De karene var kledd i tighte sykkelklær og var nok slike «Tour de France – wannabees» – og de var selvfølgelig (?) norske… Det er en overgang her nede for franskmennene er faktisk utrolig høflige, alltid et «Bon jour eller bon soir» og «Au revoir» når man går, akkurat slike ting er vi nordmenn nå ikke så flinke på. Da jeg gikk ut for siste gang og leverte nøkkelen på disken i resepsjonen, var som de eier hotellet litt opptatt på bakrommet, men kom straks ute etter oss for å si adjø – som jeg sa de er hyggelige og høflige her… i allefall de franske…

Det er i morgen Tour de France passerer Carpentras- distriktet og da står alt på hodet, mens vi drikker chablis i Chablis… Hver sine interesser…

Før vi utpasserte Carpentras måtte vi ha et lite stopp for å kjøpe litt motorolje, og det gjorde vi på vårt supermarked – og jeg kan love at dette tok litt mer tide enn beregnet… Det er åpenbart svært mange varianter av fransk motorolje og akkurat det er ikke noe man ønsker å kjøpe og bruke feil av – det kan fort bli en – bokstavelig talt – bråstopp om man bommer på dette…

Turen gikk greit, noe tendenser til kø var det, men ingenting mot hva det var i motsatt retning. Der var det mye trafikk og tidvis ikke bare tendenser til kø, men laaaannge køer. Vi var glade at vi reiste rett vei… Men dere vet, egen lykke er bra, men andre ulykke er heller ikke å forakte…

På vei til Chablis
På vei til Chablis

Da vi nærmet oss Chablis, skjønte vi at vi virkelig var på vei ut på landet. Kornåkrer og skog så langt øyet kunne se, pent landskap – men ikke et hus å se noe sted… Temperaturen er noe lavere enn i Carpentras, men ikke mye, og solsikkeåkrene er heller ikke kommet like langt i blomstringen, ikke helt gule ennå. Men vi skal nok klare oss for det…

Vi fant nå frem til der vi skal bo, midt i Chabis hos Chambres d’ Hotes du Farbourg St-Pierre som er et «bed and breakfast». De har også egen vin og er en av de 157 produsenten som finnes her. Vi ble tatt godt i mot av vertskapet, men deres engelsk var dårligere enn vår fransk… Men det er utrolig hva man kan forstå når man legger godviljen til. De hadde til og med vært i Norge for noen år siden – om vi forsto det helt rett.

Vinbutikker overalt
Vinbutikker overalt

Etter å ha fått parkert bilen, etablert oss i Pauline som er det rommet vårt heter, så bar det av sted med litt landsbyvandring og vi startet på med smakingen. Vi tok en liten kontakt til vår bondevenn i Egersund, og har fått anbefalt produsenten Brocard, noe som passet bra da vi satt på andre siden av gaten og tok oss et glass chablis da vi fikk meldingen. Vi skal også ta en tur innom kooperativet. Middagen tok vi på Le Syracuse og det var et godt valg, både på mat og vin… Vi har nå bare 154 produsenter igjen…

Nasjonaldagfeiring Chablis
Nasjonaldagfeiring Chablis

De har også nasjonaldagsfest her i kveld, siden deres nasjonaldag er i morgen. Vi er jo litt spente på om det også skjer noe i morgen eller om de tar den helt ut i kveld… For kvelden ble avsluttet med et skikkelig og spektakulært fyrverkeri, det er altså ikke bare «Okka-by» som har byfyrverkeri… Her varte det minst 3 ganger så lang tid…

Så hva har vi så lært i dag da?

  • Det er burde faktisk være mulig å være høflig selv om du er nordmann i kondomdress…
  • Det er godt å kjøre mot strømmen….
  • Det er utrolig hva man kan forstå om bare godviljen er tilstede…
  • Det er utrolig hvor stor godvilje man får om man bare starter med å beklage at ens fransk dessverre er helt katastrofal – selvfølgelig på fransk…

Hulevandring og med påfølgende fjelltur og vinsafari.

l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac
l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac

I dag har vi vært nede i underverdenen, nærmere bestemt 125 m ned i hulene l’aven de Orgnac. Det var ca 730 trinn ned og det var verdt hvert eneste trinn. Helt fantastisk med stalaktitter og stalagmitter, det ene øyeblikket var mer wow enn det andre… Så dette var absolutt verdt bilturen på 1 t og 23 min! Hulene ble oppdaget i 1935 og del en er åpne for alle, del 2 krever at du er i god form for det er en tur på 4 timer og del 3 krever enda mer da det er en tur på 8 timer med tau og sikring i alle ender. Del 4 er steng for publikum og kun 8 personer(forskere og politikere) får lov til å besøke denne delen av hulene – i året!. Jeg tror at vi tok ca 120 bilder der nede, men det var ikke lov å bruke blitz, men lyssettingen var meget god. Vi gikk selvfølgelig i gruppen med engelsktalende guide for å få med oss detaljene.

l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac
Stalakitter
Stalakitter

Det var jo også litt kjølig der nede, 11 grader, men det er jo en gjennomsnittlig norsk sommerdag også… Vi som er vant til «norske sommertemperaturer» hadde kledd oss for anledningen, noe slett ikke alle hadde gjort…

Den siste delen av turen gikk forresten også på skikkelige «vestlandsveier av norsk riksveistandard», svingete og smale med liten plass til å møte en bobil… Så det var litt som hjemme tross alt… nå var vi også litt franske fordi vi bokstavelig talt parkerte i skogen – utenfor parkeringsplassen – hvorfor? «When in Rome, do as the Romans do!» Man må da ha skygge… og bilen var kun varm – som i Norge om vi hadde parkert i solen…

l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac
l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac

På veien opp til hulene, så vi for øvrig butikk som solgte lokale saker som vin, olivenolje etc etc og tenkte at den tar vi på returen… Særlig… Man stenger da uansett når det er lunsjtid… Kunder og turister? Pøhhh…

Vel, vel dette kunne vi nok få tak i et annet sted, her er det nok av steder å bruke pengene sine på…

Pont du Arc
Pont du Arc
Les gorges de l'Ardèche
Les gorges de l’Ardèche

Nå var ikke dagen over ennå, så vi la i vei på «lykke og fromme». Vi tok turen over Les gorges de l’Ardèche. Det er Europas svar på Grand Canyon, og går fra Vallon-Pont-d’Arc til Saint-Martin-d’Ardèche – og det var utrolig mange som tok kano/kajakk nedover hele elven. Du kunne åpenbart ta turen nedover og så kjørte de deg og kanoen/kajakken tilbake, og dette er fransk campingland. Det var campingplasser med godt med skog i tusentall… Men tilbake til turen, det er jo klart at er vi jo litt blaserte iom at Eva kommer fra Aurland og vi begge har bodd der noen år, men også dette var en flott tur – mye likt som å kjøre over fjellet til Lærdal, men med 16 utkikkspunkter. På veien fikk vi også med oss Pont d’Arc som er verdens største naturlige kalksteinsbru, 60 m bred og 54 m høy.

Rastau
Rastau

Da vi nærmet oss slutten var vi blitt godt sultne, og klokken var godt over 1500… På andre siden av elven så vi en middelalderby, og da vi i tillegg fant skilting til denne –med «Middelalder landsby», tenkte vi har må inn for å se og spise. Nå ja, ingen av delene skulle vise seg å være så enkelt. Vi hadde ikke på TomTom, da vi ikke ante hvor vi skulle, men var på skikkelig blåtur – så vi kjørte etter skiltingen… Det vil si prøvde å kjøre etter skiltingen… Etter å ha rotet oss inn i en annen landsby som vi måtte igjennom for å komme frem til den andre – der det stort sett kun var enveiskjøring og ekstremt smale gater, kom vi endelig frem til broen – som var smal, virkelig smal, men som heldigvis hadde lysregulering… Vel over kjørte vi først litt for langt, snudde og kjørte i retning landsbyen langs elven… Tabbe… Da var det bare å snu og kjøre ned på hovedveien der vi kom av broen – og se der: På den ene siden var det et skilt på ca 1,5* 2 m og på den andre siden et mer normalt veiskilt… Og da var det jo bare å følge plan A: «Følg skiltingen…» Og det gikk ikke mange meter før vi kom inn på samme veien vi hadde kjørt tidligere på dagen da vi var på vei til l’aven de Orgnac… Men da var vi på «feil side» og kunne ikke se noe annet enn et serverdighetsskilt – og de ligger jo like tett som vingårdene her nede…

Gate i Aiguèze
Gate i Aiguèze
Hus i Aiguèze
Hus i Aiguèze

Nuvel, da var vi fremme – men som vanlig for sent til å få mat. Nesten alle matbulene her stenger matserveringen mellom 1430 og 1800, eller noe sånn. Men lykken står den kjekke bi, i den tredje restauranten var Le Garçon, han så på oss og spurte «Chef?» Sjefen så opp fra sin mat, vurderte oss og sa «Salade ou Crêpes». Det kunne vi absolutt leve med… Crêpes er jo noe helt annet her nede enn hjemme, godt med alt mulig fyll.

Så da var tiden kommet til byvandring og litt lokal vinhandel… Og landsbyen det var Aiguèze. Virkelig det en forbinder med franske pittoreske landsbyer; gammel, en liten borg, et torg med uteservering, en petanquebane (bocciabane), masse små restauranter, smale smug etc etc – alt i alt et vellykket besøk.

Så da var det bare å gå tilbake til den opprinnelige planen og dra til Rastau som er en landsby, et vinområdet og der vi skulle kjøpe vin fra? Jo nettopp Rastau… Det ble gjort etter at vi måtte skru av TomTom fordi den ville, for øvrig ikke helt uvanlig, kjøre inn gjennom torget der det er innkjøring forbudt, men vi kom oss gjennom noen, igjen, meget smale gater før vi skrudde den av…

På veien hjem så vi noen fine skilt med olivenolje og tok derfor turen innom Beaumes-de-Venise. Der kjøpte vi olivenolje og Balcamico-eddik, “litt problematisk” å finne på tross av en hel del fine, men dog forvirrende skilt, men det gikk da til slutt…

Da var det retur og innom det samme supermarkedet vi var innom i går, hvorfor? Jo vi skulle ha noe av vinen der de hadde på tilbud – for den var god og billig…

Og hva har vi så lært i dag?

  • Du kan ikke stole helt på tomtom…
  • Shorts, t-skjorte og sandaler egner seg ikke for temperaturer på 11 grader og hulevandring…
  • Mat og klokkeslett….
  • Å kjøre på «lykke og fromme» er slett ikke dumt

 

l'Aven de Orgnac
l’Aven de Orgnac
l'aven de Orgnac
l’aven de Orgnac
l'aven de Orgnac
l’aven de Orgnac
l'aven de Orgnac
l’aven de Orgnac
l'aven de Orgnac
l’aven de Orgnac