I dag skulle turen gå til Monaco, kjent for sitt casino og manglende skatteoppkreverkontor… Vi hadde best
emt oss for ikke å «gamble» med turen og ba derfor hotellet om å ordne med billetter til båten som går fra Nice til Monaco. Det klarte de ikke, for det kom aldri noen billetter på epost…men bil klarte de å bestille og den sto klar kl 0845, dvs de obligatoriske forsinkelsen var selvfølgelig der, men men…
Før vi kom så langt, måtte vi bare konstatere at noen gjester er mer kranglete enn andre, og jammen er det noen i gjengen som også er mer kranglete enn andre… Vedkommende skulle på død og liv skulle ta parti med den kranglete gjesten som ville spise der det ikke var lov å spise…
Den observante leser husker fra gårdsdagens innlegg at episoden ved frokosten med rå egg, egg som egentlig var ment for kokken. Det ble i dag hevdet hardnakket at det ikke var et arbeidsuhell… men utelukkende et problemet med at det manglet kakao… til det rå egget og at det derfor ikke ble spist… Jo da… den tror vi på…
Og mens vi er inne på gårdsdagen. Det har blitt kommentert at det antagelig ikke er helt tilfeldig med en uteglemt episode i går. Det henvises til episoden der en av oss klart og tydelig meddelte at «vi» (noe som vel og merke en solobeslutning…) ikke skulle ha en drink til før vi gikk for å spise, med begrunnelsen: «nokon må ta ansvar….», for så å ombestemme seg kjappere enn enkelte klarer å si «to Mojito til»… Forsvaret for snuepisoden var at vedkommende åpent måtte erkjenne at «Jeg kan motstå alt unntatt fristelser…», og «kan vise endringsvilje og endringskompetanse på ein utmerka måte»
Nuvel, turen til havnen gikk helt greit, sjåføren snakket godt engelsk og delt villig synspunkter på likt og ulikt. Vel fremme i havnen slapp han oss av rett utenfor billettkontoret – som var åpent og båten lå der også; dette gikk jo bra… Vel litt urolige ble vi da vi så et skilt med avgang kl 1100, men vi gikk med godt mot til damen i billettboden og skulle ha billetter til dagens tur… noe som ganske kjapt ble avklart ikke var mulig – da båten ikke gikk denne dagen!!! Den gikk kun tre dager i uken og altså ikke i dag… Så da sto vi der i havnen, rådville og ganske langt fra det meste og uten noen båttur i sikte… Men før vi fikk bestemt oss for hva vi nå skulle gjøre, kom jammen sjåføren tilbake i full fart, veivende med en stokk som noen hadde glemt igjen i bilen… For å gjøre en lang historie kort, det ble biltur og ikke båttur til Monaco, og det at turen ikke gikk på hovedveien var kun en bonus. Og jammen klarte ikke sjåføren å overtale oss til å ta en biltur til St. Tropez i morgen…
Vi ble sluppet av i sentrum i Monaco, rett utenfor en bilbutikk og det var en bilbutikk av en litt annen klasse enn det vi har i Okkaby… Porsche og Ferrari, og tror du ikke at en McLaren parkerte mens vi sto og summet oss? Vi fikk for øvrig også med oss både Lotus, Bentley og Rolls Royce i løpet av dagen…
Etter litt trasking, supplert med en hardnakket påstand om at der hvor det var svømmebasseng i havnen, hadde det vært et fotballstadion tidligere, det må i så fall ha vært en ballbinge…. fikk vi gått om bord på en turistbuss, en slik «hopp on, hopp off» som sto der med nødblinken i veikanten, litt flaks skal man da ha – og da ble det en rundtur. Det var jo guiding med de utdelte hodetelefonene, men det var så dårlig lyd at det bare var sporadisk mulig å forstå hva som ble sagt, men andre ord helt normalt for slike busser…
I havnen ligger det jo båter som antagelig koster mer enn kommunens samlede budsjett over en 10-års periode, her var det ikke mange tresnekker og Pioner 10…
Vi hoppet av på slottet og fikk med oss en vaktavløsning der. Nå ja… det var vel ok, men all den tid det er med en gammel gardist og vaktkommandør på Slottet, kunne vi konstatere at det gjøres bedre i Oslo… med andre ord, ikke helt HM Kongens Garde standard.
Det ble tid for å spise og kelneren på restauranten hadde rimelig kjapt registrert av vi var norske, dette ut i fra diskusjonen ved inngangsmenyen der en i følget ikke skulle ha fisk – og «fisk» det er norsk…
Ellers satt vi slik til at vi fikk godt med underholdning av en meget velvoksen måke som med jevne mellomrom enten tok et stupdykk og snappet maten ut av hendene på de som intetanende kom gående med mat i hånden/på papptallerken. Den alternative måkestrategien var å skremme dem slik at de mistet maten på bakken, resultatet ble jo det samme… Det var tydelig at dette var en godt innøvd taktikk og måken hadde sine steder der den satt og ventet på passende offer, alt i alt en meget proff gjennomføring med høy treffprosent! For unggutten som fikk snappet sin halvspiste hamburger ut av hånden og måpende betraktet sin tomme hånd, er det ikke sikkert hva som var verst; den stjålne hamburgeren eller gapskratten fra alle jentene han gikk i lag med…
Vi var litt bekymret for egen mat, men måken hadde åpenbart en stilltiende avtale med restauranten; jeg lar dine gjester i fred og du advarer ingen forbipasserende…
En i følget fikk jo øyenbrynet til kelneren til å heve seg litt da hun ville ha en cheeseburgen uten ost… og uten brød og salat også, og forresten ikke ta med det derre kjøttstykket i midten heller… Neida, det var ikke så ille, men en cheeseburger uten ost?? Enden på visa ble forresten en cheeseburger med ost…
Så gikk vi til toget. I følge maps.me skulle det være 736 meter, men en i følget påsto hardnakket at dette var de lengste 736 meterne vedkommende hadde gått…
Togstasjonen fant vi etter hvert inne i fjellet, billettmaskin også – med kun tekst på fransk… Ja det er jo sjeldent at det er turister i Monaco som reiser med toget… Etter noe venting kom vi oss på et godt fullt tog og fikk plass litt her og der – med litt ulik taktikk… Alt fra høflige spørsmål til mer direkte «Jeg setter meg her i setet ved siden av deg, enten i et tomt sete eller oppå din veske/dine handleposer…»
At noen av oss åpenbart har svært liten erfaring med å reise kollektivt, kommer klart frem da ikke bare trikken blir T-bane, men også toget ble T-bane…
Middagen spiste vi på L’Anis Etoile, litt tilfeldig valgt. Første alternativet var stengt, på det andre alternativet var døren «stengt» av en kjederøykende noe bister dame… Lang historie kort, stedet kan trygt anbefales. God mat, god service og rimelig mat er en svært god kombinasjon!
Under middagen ble vi underholdt av en i følget som skremte vettet av en hund og hundens eier, dog etter at hunden først hadde skremt vedkommende med litt bjeffing… Dette ble fulgt opp med litt logiske historier om en som skulle gifte seg med en som var død… eller noe sånt… vi fikk ikke helt tråden i den saken…
Så hva har vi lært i dag da?
- Selv om hotellet ringer og sjekker, kan det være at det går båt eller ikke… kanskje i dag, kanskje i morgen…
- Noen kan stå imot alt unntatt fristelser…
- Monaco? Tja… artig å ha vært der og sett galskapen…
- Prins Albert; ta en tur til Oslo og lær litt vakt og parade…
- Noen måker er mer kreative enn andre…
- Er en cheeseburger uten ost fortsatt en cheeseburger?
- Lurt å ta vare på bussbilletten sin… Ellers må vi gå… Det hjelper ikke at 5 av 6 har sin billett…
- Engelsk er oppskrytt, fransk er jo et verdensspråk som alle kan… spesielt togpassasjerer…
- Russiske togpassasjerer er utrolig flinke til å himle med øya…
- Ikke alle hundeeiere ser med blide øyne på at noen skremmer både dem og hunden deres…
- Ikke alle logiske historier er like logiske…
Her lå det tidligere et fotballstadion… eller..
