Det er vel ikke så mye å si om dagen i dag heller. Vel litt blir det da, men kort sagt en dag der vi gjorde minst mulig på mest mulig tid – eller ferie som det kalles…
Gravensten slott
Det ble et lite borgbesøk, eller som det heter Gravensteen-slottet – Slott er vel strengt tatt å ta litt i, men kjekt var det… Det ligger midt i byen og 300m fra hotellet og det er jo greit. Godt lagt opp, utsikt var det, og en utstilling med tortur-instrumenter……. Giljotine var det også en av… Vel, vi har jo alle våre interesser, og dette er klar utenfor vårt nedslagsfelt… Synes ikke helt den amerikanske varianten med latter og moro på en utstilling med torturinstrumenter er helt tingen…
En av de mer kuriøse – og dramatiske… – hendelsene rundt slottet, er hendelsen 16. november 1949, da slottet ble okkupert av studenter i protest mot ølprisene og det faktum at politiets hvite hjelmer burde erstattes av blå kepis fordi de var vanskelige å skille fra postansatte og drosjesjåfører… !!!
En mini-armbrøst – du ser faktisk hvor liten den er. Det må være armbrøst-motstykket til 22 kaliber…
De hadde også en våpenutstilling av gamle våpen – noen mer praktisk enn andre og noen definitivt mer upraktiske enn andre… Og så har du har armbrøster og du har armbrøster… og så har du mini-armbrøser…. Kanskje en tidlig variant av belgisk dart?
Det var også en plakett til minne om en belgisk Sas skvadron ledet av Eddy Blondeel fra Gent – for de som har interesse av slikt… Ikke alltid så lett å se den grensen fra luften…
Lunsj ble det på matmarkedet Holy Food Marked, der vi gikk for malaysisk mat – ikke noe dumt valg det…
Ellers har dagen gått med til belgisk sjokolade, kaffe, se på livet, ta livet med ro etc etc… Livet er godt…
Middagen tok vi på Pampas Rodizio der konseptet er enkelt… Betal og spis så mye du orker… Det er noe vi kjenner igjen fra Brasil og det er fortsatt like bra… Maten kommer i en jevn strøm, helt til du sier stopp. Ikke bare kjøtt, men også reker og fisk, og for ikke å snakke om grillet ananas med sukker og kanel… Det er rett og slett bra!!!
Kvelden ble avsluttet med forberedelse til morgendagen, en modifisert panserbrief på rommet med papirkart – så nå er vi klar til morgendagens tur…
Så hva har vi da lært i dag da?
Sykkelstiene er merket med rød asfalt… og der kommer det faktisk sykler… I god fart…
Ikke alle gatemusikanter fortjener noen slanter…
Noen gatemusikanter fortjener faktisk å vernes fra seg selv…
Noen gatemusikanter burde bli betalt for å slutte…
Pineau des Charentes er godt dere…
De kan lage Caipirinha i Gent også…
Det er mulig, men vanskelig, å si stopp til mer kjøtt selv når det kommer rett fra grillen…
En Giljotin, praktisk utstyr med en sekk til å samle opp hoder framme…Kan nok være trangt i toppetasjen…
Tja hva kan vi si om dagen i dag da? Vel, det var byvandring, litt shopping, litt kaffe og litt mat ble det også tid til. For ikke å glemme en liten kanaltur også.
Holy Food Marked
Dagen begynte med kirkebesøk, en tur på et loppemarked og ikke minst en tur på Holy Food Marked som et matmarked i Baudelo Kapellet fra 16 århundre Baudelo Chapel. De hadde paradisisk mat, lovet himmelske matopplevelser og ikke minst har de Holy Water Gin. Her snakker vi virkelig om gjenbruk… Kanskje ikke like populært alle steder, men men…
Katedral Saint Bavo – Lurer på hvordan de skifter lyspærer her…
Ellers er jo Gent en flott by, det er ikke annet å si enn det. Alltid noe å se på rundt neste hjørne, alltid en kafe, bar eller restaurant om det er et behov. Og i Gent, alltid en kirke rundt neste hjørne…. Her Saint Bavo Cathedral
Som sagt tidligere, Gent kan virkelig anbefales!
Nå var ikke alle butikkene åpne, det er jo søndag, men tilstrekkelig med butikker var åpne slik at vi ikke led noen nød – ei heller MasterCard… Så nå blir standarden hevet noen hakk i heimen når vi skal spise, linservietter og linbrikker under tallerkenene, miljøvennlig og tilbake til slik det var da vi var nygifte…
Lunsjen tok vi på en kinarestaurant og der var maten god og antagelig litt mer kinesisk enn i Egersund… Og ikke minst var hun som serverte oss på servicesiden og ikke bare om maten, men om det meste. Da vi gikk, kom hun etter fordi hun så at vi gikk i feil retning – ikke mot sentrum, men den andre veien. Nå var vi på rett vei, men hyggelig var det jo at hun fulgte oss opp. Hun hadde jo rett i at det ikke var så mye å se på dit vi gikk, bortsett fra en spesiell butikk vi hadde sett i går.
Minste huset i byen…
Det ble også tid til en båttur på kanalene. Det er ikke så omfattende som i Amsterdam, men det ble nå 40 minutter med tur litt frem og tilbake… Og så var det guiding på tre forskjellige språk på dårlig lydanlegg, men været var nå fint og det er som sagt mye å se på, og noe fikk vi da med oss… Ikke minst det minste huset i Gent… Kanskje det var det minste som ble igjen i arveoppgjøret til minsten…
Du kan jo ikke annet enn å ta sjansen på god BBQ grillmat når restauranten heter The Sticky Fingers og ligger i Schuurkenstraat, i Skurkegata…. Så det ble middag der. Det var virkelig god mat – og ikke minst myyyye av den, ikke ofte vi ikke klarer å spise opp – og det på tross av iherdige forsøk… Og ja fingrene ble sticky, vi sier bare en ting; Spare Ribs…
Og hva har vi så lært i dag da…
Fuktighetskrem funker dårlig som håndsåpe…
Sett aldri pumpeflaske med håndkrem på håndvasken…
Når to gjør samme feil, da er det ikke bare feil på feil, men feil et eller annet sted…
Utrolig hvor mye du kan utveksle av smal talk i heisen fra lobbyen til 2 etasje…
Det er åpenbart ikke like lett for en resepsjonist å få med seg hva en kineser heter når han skal ha ført noe på rommet, men hun spurte jo om navnet og det fikk hun… flere ganger… mange ganger… Romnr er lettere…
At hotellsafen ikke virker nå du skal ha ting inn i den er nå greit nok…
At hotellsafen ikke virker når du har ting ut av den er ikke så greit…
De hørte ikke på oss igår da vi sa at batteriene på hotellsafen måtte skiftes…
Hvorfor i alle dager har de merket hotellsafen med «Advarsel – Fare for kvelning»??? Hvem har med hamsteren sin på ferie??? Annet er det ikke mulig å få inn dere…
Ikke kirke, men bytårnet The Belfry. Noe for Egersund?Engelen Gabriel med gassmaske… Hvorfor druknet i dårlig lyd på kanalturen…LItt ulik byggestil på et og samme bygg…
I dag var det Bremerhaven og så gikk turen videre til Gent.
Bremerhaven er en kjekk by, mye å gjøre og se på om du har mindre unger og de er med… noe vi ikke har; verken små unger eller med…
Det ble litt vandring, en tur om bord i U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540. Det var det trangt – og enda hadde disse bedre plass enn i tidligere tyske ubåter, men de var 58 mann om bord. Og kun to toaletter…
U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540
Og trangt hadde også dyrene i en zoologisk have og akvarium det, det er noe med å se dyr som skulle ha sprunget rundt i det fri, innestengt i på et lite område, men men…
Iom at vi bor i Egersund og er over middels interessert i flomsikring, ble også flomdikene inspisert. Uten forkleinelse for Elveparken i Egersund, som er flomsikringsprosjektet som nå pågår der, så blir det litt smått i forhold…
Etter hvert gikk turen videre til Gent og denne gangen klarte vi å stoppe for å spise lunsj underveis, ikke dårlig til oss å være… Vel og merke etter første et mislykket forsøk… Det ble en avkjøring til en liten by og ikke langs motorveien, ikke dumt det heller… Nederlenderne kan ikke helt dette med veikroer i motsetning til tyskerne…
Og endelig kom vi til det punktet der det var varmere ute enn inne i bilen… Nå er det virkelig sommer og ferie…
Diket Afsluitdijk
Vi tok ikke raskeste rute, men tok en tur over diker og litt utenom hovedveien. Og nederlendernes diker og flomsikring er bare imponerende, dette er det dimensjoner over, og den kompetansen er kanskje noe resten av verden etter hvert vil få bruk for – i varierende grad… Og når vi snakker om dimensjoner; «flomvollen» Afsluitdijk som vi bla kjørte over, jo den har en 4 felts motorvei på toppen, er 32 km, 90 m bred og 7,5 m over havnivå. Som sagt, litt mer enn flomsikring hjemme i Eigersund kommune. Og nå skal de utbedre og forbedre den…
Gent
Vel fremme i Gent ble det innsjekk på Ghent Marriott Hotel og det virker bra. Får bare håpe det virker bedre enn hotellsafen… Vel, den ble nå fikset, mens vi tok en byvandring. Dette er en koselig by som virkelig kan anbefales – og det bare etter en kveldsrunde. Vi får se hva de neste dagene bringer! Det er så mange butikker som bare må besøkes… og restauranter som må prøves… Dette kan bli dyrt…
Når frottéen i badematten er så tykk at det gynger når du står på den, VET du det er kvalitet….
Vel hva har vi så lært i dag da?
Det var nok ikke bare bare å være ubåtmannskap under krigen…
Dyr hører hjemme i naturen…
Flomsikring enten det er i Bremerhaven eller Nederland, har litt større dimensjoner enn det vi er vant i til hjemme…
Det er helt greit å stoppe for å spise og ikke vente på neste og neste…
Gent er en flott by!!!
Det er billigere å ta en byvandring når butikkene er stengt…
Det er mulig å tilbringe mesteparten av dagen i bil og allikevel gå godt over 12 000 skritt…
Du har frotte og frotte og Marriott-frotte, det er ikke det samme…
Dagen i dag er en kjøredag, men også kjøredager kan også inneholde overraskelser…
Regn på motorveien gir regntåke…
Turen gikk greit, bortsett at det startet forresten å regne da vi kjørte ut av Holstebro – og fortsatte og fortsatte. Da vi passerte grensen til Tyskland så vi at den motgående motorveien plutselig var helt tom for trafikk og etter en stund så vi årsaken. En større trafikkulykke og et hav av utrykningskjøretøyer – og kø, laaaaaang kø som naturlig nok sto helt stille. På radioen hørte vi senere om 30 km bilkø… det var neste som i Brasil.. Bortsett fra at den køen var på 6 timer…. Vel vi var glade for at vi ikke reiste den veien. Eller er det bare å være oppmerksom når det regner på motorveien fordi det gir det en god regndis…
Vindmølleland
Og dette er vindmølle-land. Det er flere vindmøller enn trær her, så det vi har i Dalane blir litt smått når du kjører forbi vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge… Du skjønner at tyskerne mener alvor med vindkraft når du kjører gjennom det flate landskapet her som har vindmøller i fleng…
Etter hvert tenkte vi på at vi skulle ta oss litt mat, men… Dere vet hvordan det er, det ble bare en bensinstasjon/veikro til… og en til, vi tar neste og neste… Plutselig var vi på landet, bokstavelig talt helt på jordet… Bortsett fra mangelen på veikroer, er det her veier med 100 km/t som Statens Vegvesen ville ha gitt 40-50 km/t… og selvfølgelig alltid en lastebil eller en bobil som lå i 60-70… Sånn er det i Tyskland…
Vi fant en veikro og stoppet der, men etter å ha tatt både en og to runder uten å finne parkering, valgte vil å ta neste… Akkurat DET var dumt…
Rødt er kø og mye trafikk…
Etter hvert måtte vi stoppe og ta en kartsjekk, noe vi selvfølgelig burdet ha gjort for lenge siden… Det var da vi oppdaget at TomTom tok oss via Brunsbüttel … og fergen Brunsbüttel – Cuxhaven… Hm… Det var en overraskelse, men vi hadde passert «the point of no return» så det var bare å fortsette, for det var faktisk korteste turen… pga en liten fjord eller hva de kaller det her i Tyskland. Så Tom hadde helt rett… Og det var utrolig mye trafikk i Hamburg og Bremen, så dette var kanskje ikke så dumt allikevel…
Nå viste det seg at vi antagelig hadde planlagt med en fin fergetur da vi planla i mars, men det var leeenge siden… Vi kom til fergeleiet i Brunsbüttel og det viste seg at Arsvågen og Bokn er metoropoler sammenlignet med Brunsbüttel … Heeeldigvis var det toalett der, det lettet stemningen litt, faktisk litt mer enn bare litt… Blodsukkeret var det verre med, de som kjenner Eva vet hva det betyr…
Heldigvis har vi med turmat fra DryTech og varmt vann på termosen. Så det ble sein lunsj på restaurant Peugeot; Tikka Masala med kylling og Kylling i urtesaus, for en middag… Den ga til og med god stemning etterhvert!!! Det er forresten ikke helt tilfeldig at vi har med nødproviant… Aldri en langtur uten…
Etterhvert forsto vi også hvorfor de hadde venteplassen nede bak en svær jordvoll, det er litt vær her…
Det er her alle bilene kommer fra…
Den fine fergeturen ble ellers litt preget av lavt skydekke, tungt regn og dårlig sikt… Men så andre båter, til og med et stooort containerskip på nært hold.
Vi kom til land i Cuxhaven, men det var kun et fergestopp og etter 30 minutter var vi på plass på Atlantic Hotel SAIL City Bremerhaven. Her ble det litt middag på hotellet, det regner og blåser, er seint så byvandring er uaktuelt, men det kommer en dag i morgen…
Og hva har vi så lært i dag da?
Det kan være lurt å ta en kart- og reiserutesjekk før avreise… Eller panserbrief som det også kalles…
Du skjønner at vindmøller er tingen når det er flere vindmøller enn trær her…
Det er lett å se hvilken vei vinden blåser når alle trærne heller samme vei…
Det er langt mellom begynnelsen på mars og slutten av juni…
Restaurant Peugeot kan anbefales… intim, god mat, hyggelig betjening…
Nødproviant er viktig når man er på tur, ikke bare på fjellet…
Denne gang er det road trip med første stopp i Holstebro i Danmark, neste stopp i Bremerhaven i Tyskland, for så å ta turen via Ghent i Belgia til Bayaux i Frankrike. Etter å kikket på strendene i Normandie, går turen videre til champagne-distriktet i Reims og Koblenz i Tyskland, for så å avslutte i Lübeck. I følge Google Maps en tur på 4 027 km så det blir noen timer i bil…
Er dette sjøormen Bjarne i Slettebøvannet?
Turen startet bra med avreise kun 9 minutter over planlagt avreise, ingen trafikkproblemer på veien – og for engangs skyld ingen avlysning fra Fjord Line… Vi har en del dårlige erfaringer de siste gangene vi har reist med dem… Men første et lite stopp ved Slettebøvannet for å fotografere sjøormen der… enda en attraksjon i Egersund? Noe for Arnt Olav Klippenberg?
Dette gikk jo smooth… Men hvor lenge kunne det vare? Jo helt til innsjekken i Fjord Line der vi ble informert om at vi hadde bestilt billett til 22. juni!!! Og ikke 29. juni!!! Som var dagen i dag… Kun en ting å si; «#¤%&/(()&#¤%?=), vel litt #¤%&& var også på sin plass… Fjord Line hadde da selvfølgelig også kansellert returen…
Heldigvis hadde vi begge to bestilt i lag foran PC’en…
Fjord Line trødde til og tilbød oss venteplass til kr. 3 400,- mat i tillegg, altså godt og vel 4 000,- for en vei!!! Da var det kun to ting å si; «Takk skal du f*** ha Fjord Line» og ikke minst «Color Line here we come…» De skulle ha nesten 1 300,- for bedre plass, større båt og ikke minst bedre mat – valget var derfor enkelt…Vi benyttet forresten anledningen til å purre på svar på klagen for de forrige forsinkelsene i påsken, som Fjord Line fortsatt ikke har svart på… De imponerte heller ikke da med kundeservicen sin… De kansellerte reisen mm, refunderte mindre enn det vi betalte og de har fortsatt ikke svart på hvorfor… Men kanskje de har eget gebyr når de selv kansellere turer…
Greit nok, om man kan si det, at man taper pengene og får bryet når man tabber seg ut og ikke møter opp, men at de avbestiller returen!!! Ja da, jeg vet at det står med liten skrift og at de har rett til å gjøre det og at det er vanlig praksis… Men at de også skal ha betalt for maten man har bestilt på returen… Vel vel, vi får nå se på det…
Men Color Line leverte og vi kom oss over et stille hav, gode og mette, noe sene, men dog allikevel – vi kom da fram…Middagen i Holstebro ble avlyst da vi først ankom der i 22-tiden og det var litt sent å gå ut for å spise, men vi skal nok ta det igjen en annen gang…
Vi avsluttet dagen med å hente nøkkel til leiligheten til Rebecca – og da vi kom frem virket selvfølgelig ikke den elektroniske brikken som åpner ytterdører… Det ble en ny tur for å få en ny nøkkel – som heldigvis virket…
Så hva har vi lært i dag da?
Det dukker stadig opp nye potensielle turistattraksjoner i Egersund…
Det er en god ide å dobbelt-trippelsjekke bestillinger… Og ja… vi har sjekket de andre bestillingene…
Da var det tid for å pakke og ta turen hjemover, men det var først litt ut på dagen så da var det bare å ta frokosten på takterrassen, nyte kaffen, vente på baconet og jage duer…
Jo da, de har busser i bykjernen, rett nok små busser…
Værmeldingen var 13 grader, overskyet med muligheter for regn – i Egersund… så var det jo bare å nye været i Firenze som jo var sol, sol og varmt… Og å benytte tiden frem til kl 1500 til byvandring, litt shopping, mat etc etc. Med andre ord, nesten som i går, i forgårs, dagen før det og dagen før det igjen…
Vi hadde fått med oss noen ekstra minner fra lørdagen, vel kanskje ikke så gode minner, men dog synlige og merkbare minner for flere av oss – og jammen fikk en oss ikke supplert litt denne dagen også… Hadde det ikke vært for vår gode reisevenn Fenistil, kunne det lett ha blitt en noe lengre dag… Hva er så Fenistil? Jo det er Gistaminovыh blocker H1-reseptorer. Den har anti-allergiske og kløestillende effekt. Reduserer økt kapillær permeabilitet, assosiert med allergiske reaksjoner. Når påføres huden reduserer kløe og irritasjon, Årsaken hud allergiske reaksjoner. Stoffet har også uttrykt Valium handling. Blokkerer virkningen av kininer, Den har en svak antikolinerg handling, Det kan føre til en svak sedativ effekt. For utvortes bruk fordi gel-baserte handlingen begynner i noen minutter, og når gjennom 1-4 Nei.»
Nå sier Felleskatalogen dette om fenistil: «Preparatene i oversikten nedenfor har ikke markedsføringstillatelse i Norge, og sikkerhet, kvalitet og effekt er ikke vurdert av Legemiddelverket. Forskriver har derfor et særlig ansvar for å sette seg inn i preparatet og bruken av det, før forskrivning til pasient.» I EU er det heldigvis enkelt, forskriver og forbruker er den samme for Fenistil.. Om ikke annet er dette et vektig argument for et EU-medlemskap… På den andre siden, taler den &¤»##?) myggen sterkt mot et EU-medlemskap… Ja for de har definitivt mygg i Firenze, ikke så mange kanskje, men mange nok…
Og Fenistil? Aldri en tur uten!!! Det første bekjentskapet var for øvrig i Jerusalem etter en hotellnatt der man åpenbart ikke hadde vært alene den natten… Et lite søk på bloggen, viser at Fenistil er vår venn og alltid med oss…
Det skal gi lykke å ta på grisen og legge en mynt i munnen som skal dette ned i sluket.
Nuvell… Det skjedde jo litt annet enn myggstikkpleie denne dagen. Vi var på bytur – og jammen traff vi ikke vår tiggervenn som skulte litt stygt på en av oss i dag også…, kanskje var han redd for litt plagsom konkurranse? Selv uten kopp…
Lunsjen tok vi på Trattorira da Venvenuto. Vi stoppet og kikket litt på menyen på utsiden, men før de inne rakk å ta turen ut for å sjanghaie oss, fikk vi jammen en anbefaling av to turistdamer som i det de passerte hevdet å være stamgjester der over en årrekke. En slik vektig anbefaling kunne man jo ikk bare overse, så da ble det lunsj der. Og damenes anbefaling stemte bra med Tripadvisors anmeldelser som har 48% Ypperlig og 36% Svært bra. Tiltredes.
Som den observante leser kanskje har registrert, så har vår kvinnelige reiseleder utmerket seg spesielt med en noe uortodoks samhandling med tvilsomme elementer her i Firenze. I dag ville derimot den mannlige reiseleder teste ærligheten til lokalbefolkning og turister, og la derfor igjen sekken med pass, penger, kamera mm på restauranten… Heldigvis var vår kvinnelige reiseleder noe mer skeptisk, kanskje basert på hennes dårlige erfaringer, og tok diskret sekken med og overlot den enda mer diskret til en reisekollega… Nå gikk det en liten stund, dog ikke så fryktelig lenge… men dog lenge nok… før reiselederen savnet sekken…
Og ikke viste vi at han var i stand til å uten tilløp hoppe en halvmeter opp i luften, snurre rundt 360 grader, konstatere at kona ikke hadde sekken, og lande klar i sprintposisjon. Hele seansen ble behørig akkompagnert av høylytte utsagn og gloser som jeg ikke tror vi skal ta med her… Han slapp forresten å springe tilbake…
All’ Antico Vinaio
På veien tilbake til hotellet passerte vi All’antico Vinaio – åpenbart en ekstremt populær plass med foccachia i alle varianter. Det var laaang kø der og det satt bokstavelig talt folk i alle gater omkring og spiste sandwicher. Et søk på Tripadvisor forteller at stedet har 18 838 anmeldelser hvorav 78% gir karakteren Ypperlig, 16% Svært bra, 3% Gjennomsnitt og 1% Dårlig. Det forklarer jo køen…
All’ Antico Vinaio
Da vi skulle hente bagasjen på hotellet registrerte vi at den rød løperen var tatt bort fra trappen. Vel rett nok hadde vi formelt sjekket ut, men de kunne da ha ventet til vi hadde hentet bagasjen…
Det ble to taxier ut til flyplassen da hotellet kunne opplyse at de to – 2 – maxitaxiene som fantes i Firenze enten var opptatt eller ikke på jobb på en søndag…
Fremme på flyplassen hadde vi god tid, litt vel god tid, men det skulle jo være fint utvalg med restauranter og barer så det burde være mulig å kose seg før flyet gikk… Innsjekkingen tok ellers litt lengre tid enn forventet da en i følget ikke fikk lov til å sjekke inn bagasjen via automat – vi burde ha tatt akkurat det signalet… I skranken måtte vi selvfølgelig levere alle pass og boardingkort, det er jammen ikke lett å få oversikt over hele 6 reisende når alle har hver sin koffert, og hvert sitt pass og boardingkort… Men det gikk da greit til slutt…
Vi hadde gjort litt research på forhånd om flyplassen og reisebyrået In-Italia sier dette om «Fasiliteter på flyplassen Flyplassen har et fint utvalg av restauranter og barer både før og etter sikkerhetskontrollen. I tillegg kan du gjøre noen siste-liten-innkjøp i butikkene – de fleste ligger i andre etasje. I tillegg finner du alle fasilitetene man kan forvente av en moderne flyplass som vekselskontorer, minibanker og et postkontor. Det er ingen hoteller, men det er det til gjengjeld mange av inne i Firenze.»
In-Italia sier bla dette om seg selv: «Hos In-Italia setter vi vår ære i å formidle vår kunnskap om Italia videre til våre kunder. (..) Som kunde hos In-Italia får du en unik veiledning av høyutdannede reisekonsulenter med mange års erfaring med italiensk kultur, landets severdigheter og opplevelsesmuligheter. »
Vel, vi vil bare hilse til reisekonsulent Lino på In-Italia og si at ingen av dere kan noengang ha tatt flyet fra Firenze eller vært på utreisedelen… Det fine utvalget av restauranter var en blanding av en – 1 – kombinert kafeteria og kiosk, ikke så fryktelig ulikt innenlandsdelen på Frankfurt flyplass – og det er ingen kompliment… Hvis reisene dere selger er like kvalitetssikret som flyplassomtalen så… nei vi stopper der…
Selvfølgelig var vi forsinket fra Firenze og regnet derfor med at bagasjen neppe ville slå følge med oss da det var knapt med tid på Schiphol, men jammen klarte ikke flyet å ta igjen forsinkelsen slik at vi landet på tiden! Igjen var vi heldige, dokket på Gate 24 og skulle videre fra Gate 36.
Vi vil bytte dørhammer… Må bare bytte dør først…
Returen gikk også bra bortsett fra en ultrafrekk pensjonistkar som ikke helt hadde forstått prinsippet med kø og bare gikk bort og stilte seg foran hele boardingkøen… Nå skal det jo sies at det kan være litt vanskelig å skjønne hvorfor folk ikke utnytter plassen helt – Det var jo ledig helt fremst og mye folk bakover… Traff for øvrig igjen pensjonisten i tax-freen på Sola og hadde veldig lyst til å nevne dette med køprinsipper for kona, som ikke var å se fremst i køen, slik at hun kunne ta litt voksenopplæring, men «man kommer da fra et møblert hjem»…
Etter den obligatoriske kvotehandelen, ikke miljøkvoter…, gjenstod det kun å takke for følget og en fin tur med god reiseledelse!!!
Åh ja, bagasjen… Nå fikk vi en koffert pr par og det er jo en samlet sett en treffprosent på 50, dog en treffprosent på 0 når det gjelder damenes kofferter… Nå slapp vi å fylle ut skjema på skjema manuelt, det fikset damen bak skranken noe mer smidig enn i Firenze… Og… det er jo ellers litt ironisk at problemet med bagasjen begge veiene var i Nederland og ikke i Italia…
Vel hva har vi så lært i dag da?
Fenistil er vår venn…
Kanskje ikke så lurt å kjøre full ærlighetstest med alle pass, penger, kamera mm…
Noen er mer spenstige enn forventet…
Klesskiftene i bagasjerommet er antagelig godt dokumentert all den tid rommet var kameraovervåket…
Man bør ikke opptre foran kamera uten en avtale om prosenter for eventuelle nettinntekter…
Firenze har kun to maxitaxier… like mange som Egersund…
Definisjonen av fint utvalg av restauranter og barer er åpenbart gjenstand for tolkinger…
De høyt utdannede reisekonsulentene i In-Italia tar enten bil, tog eller buss når de reiser fra Firenze, men aldri fly…
Hvorfor ikke utnytte plassen maksimalt når det er ledig plass helt fremst i køen?
Godt at man er fra et møblert hjem…
Bagasje på tur, aldri sur…
Nå kan vi rapportere tapt bagasje, både muntlig og skriftlig…
Siste oppdatering
Bagasjen kom til rette ut på kveldingen på mandag, rett nok etter en del lovnader og beklagelser… Og jammen fikk vi ikke med oss litt reiseanbefalinger av han som leverte bagasjen som var vel kjent i området…
Ja dagen i dag var behagelig, rolig og varm, med andre ord; ingen dramatikk, kun vaaaaarmt…
Santa Maria del Fiore
Etter frokost tok vi en tur til katedralen, litt tidlig i den tro og håp om at det var mindre kø der da. Jau da det kan du tro… Det var ikke mindre kø der da. Køen strakte seg langs hele langsiden og halveis på den ene kortsiden. Og det var et utall av cruiseships-grupper, alle behørelig merket og med en leder med skilt som ble holdt høyt.
Køen går langs hele bygget og bak
Det var hjelpeskilt langs køen. På den det ene var det markert 1 time og 3o minutter til du var fremme…. sukk og dobbeltsukk, men det gikk bare 5 minutter til du var fremme ved neste skilt; 30 minutter til du var fremme… Til gjengjeld stemte det ganske godt.
Kuppelen Santa Maria del Fiore, 3600 kvm med freske
Katedralen var lufting, det var høyt under taket, men man kan være enig i mange kommentarer om at den er mer imponerende på utsiden enn på innsiden, kuppelen unntatt selvfølgelig!!!
Tårnet ble det ikke tid til, laaang kø og en avsindig mengde med trappetrinn gjorde det valget enkelt…
Merk den lille og smale bygningen
Ellers ble det byvandring, litt mat, is og drikke, og ikke minst leting etter de perfekte barnebarngavene… Røpes det for mye nå? Tja… På det ene stedet som vi tok som basekamp, og som var rimelig dyrt og med dårlig utvalg, var kelneren et lite stykke for seg… Grinete og litt sur, enda surere ble han da vi gikk og ikke spiste der!
Det er nok å bruke penger på her i Firenze om du skulle ha litt vel mye til overs, både på gull og glitter, og ikke minst på Prada etc etc… Veske til 50 000? Ikke noe problem…
Ellers ble det en runde og to på takterrassen, både før middag og med middag. Maten på La Scaletta er meget bra. Restauranten er liten og koselig, og ikke minste er det en uovertruffen service: Og det er virkelig noe som gjør en stor forskjell når det gjelder en restaurant.
På takterrassen var det et amerikansk par fra Ohio som umiddelbart vekte stoooor begeistring hos en i følget. Dette da vedkommende har en «greie» på filmen «Broene i Madison County«. Begeistringen for Ohio kjølnet jo litt da de kunne fortelle at Madison County ligger i Iowa…
Kort sagt har det vært en rolig dag. Uten dramatikk og slik en dag i Italia skal være; rolig og avslappet, god vin og god mat.
Så hva har vi lært i dag da?
Det er alltid kø i høysesongen på turistattraksjoner…
Det kan være lurt å bestille billetter på forhånd til turistattraksjoner…
Noen i følget slipper å bli stoppet av tiggere…
Ohio, Iowa; whatever, same same, alt er over there…
Dagen i dag begynte bra. Vi hadde frokost på takterrassen – alle 6 ved et bord… Og det var jo virkelig hyggelig, å sitte ute – alle ved et bord…
Det skjeve tårn i Pisa og katedralen.
Dagens plan var å ha en skjev dag i Pisa, det vil si ta en tur dit for å se på det Skjeve tårnet. Vi måtte ta to taxier dit, men det gikk jo fint, god plass var det også i begge taxiene. Man skjønner jo hvorfor de stort sett har små taxier her, det var en smyging og lirking rundt hjørner som bringer minner tilbake til en tur vi hadde i Frankrike der vi kjørte litt feil og havnet i et slikt område. Kun en ting å si: utfordrende…
Togstasjon Firenze, litt mer folk enn i Egersund….
Jernbanestasjonen i Firenze virker til å være betydelig større og ha mer folk og trafikk enn flyplassen, det myldret iallefall av folk der. Etter en del kløing i bakhode på vår eminente reiseleder, fikk vi billetter og jammen klarte vi ikke å komme på rett tog – og i Italia er dette viktig – på rett klasse. Dette var jo lovende…
Vel fremme i Pisa fikk reiselederne kjøpt bussbilletter også, og etter en del mer nøling mm, fant vi busstoppen – sammen med et utall av andre. Vi var åpenbart ikke de eneste som var på tårntur… Det kom en buss og vi gikk på, men da vi ble gjort oppmerksom på at denne bussen ikke til til tårnet, gikk vi og en del andre av bussen igjen – litt kaotisk, men det gikk jo greit, eller?
Vi kom frem og kom rett på der vi skulle til det Skjeve tårnet, fikk synfart litt, tatt bilder, med og uten selskap, selfies mm, med andre ord; vi var skikkelig turister med kamera på magen og obligatoriske tårn- og katedralbilder.
Det er ikke yoga eller en happening, kun at «alle» skal ta sitt tårnbilde…
Men det var varmt der, meget varmt, over 30 grader, og klokken begynte å bli lunsjtid, så det var tid for påfyll av både mat og drikke, og andre nødvendigheter. En lunsj på en fortausrestaurant er jo alltid vellykket i Italia, så var også denne.
En i reisefølget fikk demonstrert at hans gentelmansfakter fortsatt var intakt, da ha overlot sin plass i skyggen til sin kone. Dette da solen faktisk hadde flyttet seg slik at hun ble sittende i solen. Med tanke på gårsdagens episoden med servering av vin til middagen, ble de to andre mannlige ektefellen, selvfølgelig på en subtil, diskret og høflig måte, oppfordret til å gjøre det samme… Noe de selvfølge sporenstreks gjorde…
Det skjeve tårn i Pisa
Det som ikke var så vellykket, var at vi oppdaget at vår reiseleder hadde blitt frastjålet en lommebok fra sin veske. Og det med en ikke uvesentlig mengde med Euro som skulle brukes til noe viktig, som f,.eks shopping…
Dette på tross av at hun hadde tatt alle forholdsregler. Hun var oppmerksom, hadde vesken fremme på magen, i reim over skulderen, glidelåsen rett vei, men allikevel hadde noen klart å åpne den, nappe ut lommeboken og forsvinne uten at det ble merket. Selv om det var rimelig &%¤()&%¤, så må det jo innrømmes at det faktisk var litt imponerende også… Rekonstruksjonen konkluderte med at det var episoden med bussen der vi ble sendt ut av bussen igjen, som antagelig var åstedet. Vi kan jo bare lure på hvorfor akkurat hun ble plukket ut som offer…
Inngangsparti til et leilighetsbygg i Pisa
På turen tilbake skulle vi også ta bussen og her var det enda mer kaotisk når bussen endelig kom, en masse folk begynte å gå inn foran og ikke minst bak, noe bussjåføren fikk stoppet. I dette kaoset hørte vi en dame som ga full lyd fra seg. Det viste seg at det var en jentegjeng som prøve å stjele fra ryggsekken hennes, men denne gangen ble de oppdaget. Antagelig var det samme gjengen som hadde vært i aksjon tidligere fordi en av dem hadde på seg et lett gjenkjennelig pannebånd – og dette ble gjenkjent av noen i den andre gjengen, vår gjeng altså… Vel vel, det var litt for lite å foreta en borgerarrest med skjerpet forhør, så vi tok bussen til stasjonen – med et godt grep på våre vesker og sekker, selv om den umiddelbare trusselen synes å være borte. Det kunne jo være tilfellet at de regnet med at reiselederen vår hadde fylt opp med kontanter igjen og at de ville prøve seg på et dakapo på henne, subsidiært på en av oss andre…
Inn i mellom er den noen fine bygninger
Tiden vi brukte på å vente på bussen, tok vi igjen med å springe til toget. Og igjen klarte vi å treffe rett tog, selv om vi nesten gikk av på feil stasjon da vi var nesten fremme…
Og togturen viser at man ikke kan stole på noen… Enkelte brukte togturen til å sove, mens andre prøvde å teste beredskapen på vedkommende som som… De er heldige… De er fortsatt med oss…
Denne gang tok vi en taxi tilbake til hotellet, og en var nok sertifisert for 6, men… De to i bagasjerommet var glade for at de ikke skulle så langt, de tre i baksetet satt så trangt at sikkerhetsbelte ikke var nødvendig – og forresten heller ikke mulig… Reiselederen vår derimot, han hadde det godt i framsete… Nå har vi prøvd opptil flere runder med dette og vi har nå funnet den optimale seteplasseringen… De krevde noen runder…
Piazzale Michelangelo
Kveldsmaten tok vi på på La Loggia som ligger på Piazzale Michelangelo. Her er det en flott utsikt over Firenze og solnedgangen fin om du svært opptatt av dette, her nevner vi ingen navn… For det er flere… Og så er det visstnok en statue av han derre Mikke-fyren…
Turen tilbake gikk i en taxi med plass til 6, kommentar unødvendig…
Hva har vi så lært i dag da?
Fagfolk er fagfolk, selv om de er noen /&%# kjeltringer…
Ikke så greit å være opptatt på do med sitt, når lyset plutselig forsvinner…
Fyrstikk, kruspersille, brannforsikring, branntomt, byggetillatelse mm, det er mangt å tenke på når man er på ferie…
Godt er noen er våkne når man tar tog og skal av…
Statuen av Michelango, Mikkellango er veldig fin, selv om kunstneren har en forbasket vanskelig navn…
Man er ikke alene når man vil se en solnedgang i Firenze…
Vi vet nå hvor alle amerikanerne og kineserne er, og det er ikke hjemme…
Ja det er plass til 6 i en taxi…
Utsikt fra Piazzale MichelangeloVi var ikke alene….Utsikt fra Piazzale Michelangelo
Dagen begynte med fortsatt lite klær, vel og merke for de fleste av oss… og en god frokost. Vi kunne sitte inne og ut og da noen av oss kom til frokosten og fant de andre godt plassert inne, lurte vi på hvorfor vi ikke skulle sitte ute på takterassen. Jo da, det var enkelt og greit fordi det ikke var plass til alle 6 ved et bord ute, men… All den tid det heller ikke var plass til alle 6 på et bord inne, dukket jo spørsmålet opp igjen – og forble ubesvart… Men det var jo tidlig på morgen og folket hadde ikke fått kaffen enda…
Slik vil vi også ha…
Den ene reiselederen vår hadde fått kredittkortet sitt avvist og det var jo en dårlig start – spesielt fordi det til og med var i lysbryteren på hotellrommet… Det er da du vet at kredittverdigheten din er i stoooor fare… Den andre reiselederen hadde store problemer da hele klesskjemaet var i fare. Hva skulle hun nå gjøre når koffertene kom; bruke torsdagsantrekket på fredag og forskyve alle antrekkene, eller hoppe over torsdagsantrekket? Nei, vi har alle vårt og stri med og noen problemer er jo større enn andre…
97 trinn…
Gårsdagens blogginnlegg ble behørig kommentert; var det virkelig 97 trinn og var de kontrolltalt eller var det bare «fake news» diktet opp for å vise hvor flinke trappegjengere vi var? Og i tillegg viste det seg at en markant hendelse i går faktisk hadde falt ut…
På flyplassen når vi gikk fra flyet ble vår reiseleder observert hånd i hånd med en helt fremmed dame… Vel det viste seg jo kjapt hun også var helt fremmed for ham også, hun hadde bare falt for hans uimotståelige sjarm og grep etter hånden hans etter en liten selfirunde…. mest sannsynlig i den tro at det var hennes mann hun tok godt tak i… Vel vel episoden er analysert og diskutert, noen, skal ikke si hvem, holder en knapp på sjarmteorien, vi andre holder en knapp på feilteorien… Vi påpeker at damens dype rødfarge neppe kunne komme av for mye sol på den korte turen fra flyet og halveis inn på terminalen, noe som heftig blir bestridt av enkelte…. Nå ja, det var kanskje ikke helt som det står her… men historien blir bedre slik…
Dagen gikk ellers med til handling, kleshandling, veskehandling, skjerfhandling mm, vandring, spising, drikking etc etc; kort sagt det man gjør når man er i Italia… Vi fikk attpåtil og etterhvert koffertene pent levert på hotellrommet, kan det bli bedre?
Gull og glitter på Ponte Vecchio
Noen steder, som Ponte Vecchio, fikk litt mer «Åhh» og «Ai» enn andre, men når det var firesifrede eurotall på lappen ble det fast og bestemt, men nennsomt pushet på for å gå videre…
Lunch og basecamp ble i området Piazza della Signoria. Noen i følget klarte jo å more nabobordet stort til kledelig rødming, noen søker oppmerksomhet alle plasser de er, ikke noe å gjøre med det…
Santa Maria del FioreSanta Maria del FioreSanta Maria del FioreSanta Maria del Fiore
Vel bespist, var det dags for å være litt kulturell hadde en av reiselederne våre bestemt. Og lydig som vi andre er, fulgte vi på i den tro at reiselederen hadde gjort godt forarbeid, hun hadde jo jobbet hardt med brifingen på turen inn til Firenze… Vel, vi kom etterhvert dit vi skulle…. etter en liten omvei, sånn først 90 grader feil vei, så nye 90 grader feil vei og til slutt enda 90 grader feil vei… og så var vi endelig ved Basilica di Santa Maria del Fiore som er en katolsk katedral og erkebispesete i Firenze i Italia. Og… den er svær… Tror at kirken i Egersund hadde fått plass i inngangspartiet… Og denne ble bygd i perioden 1296 – 1472, på en tid det kanskje ikke så mange storslagne bygg i Norge…
Varmt er det, virkelig varmt, og om vi skulle synes det er for varmt, holder det å kikke på værmeldingen hjemme som sier 13 grader… Da er det helt greit med litt varme allikevel…
Notater fra Leonardo Da Vinci
Og jammen ble det ikke til til et lite besøk på en utstilling om Leonardo Da Vinci, han er jo fra distriktet her. Og for en utrolig kapasitet han var.
Kvelden ble avsluttet på restauranten på hotellet Panorama Restaurant La Scaletta. Den har 99 anmeldelser hvorav 67 er Excellent og 22 Very Good – det skjønner vi. Utsøkt mat, fantastisk vin og god utsikt, og ikke minst servicen som var langt over det vi har opplevd tidligere… NÅ ja, hvert par fikk 500 Euro ekstra på regningen for Fantastic Service… Vi måtte kikke litt ekstra på regningen før latteren tok oss.
Så hva har vi lært i dag da?
Det er 97 trinn opp til resepsjonen…
Det er ikke greit å planlegge med frokost for 6… inne eller ute…
Det er problematisk med et torsdagsantrekket på en fredag… og et fredagsantrekk på en lørdag…
Santa Maria del Fiore er flott og stor, noe større enn det vi finner i Norge…
Santa Maria del Fiore er svært synlig i bybildet i Firenze, men kan være litt vanskelig å finne… selv om man har tatt bilde av den…
Leonardo Da Vinci hadde virkelig mye på gang…
Bønner, bønner og bønner, og burka er litt kompliserte greier…
Her i Firenze hilser man like mye på hverandre i byen som nordmenn hilser på hverandre når de er på tur i fjell, skog og mark…
Hotellrommet 6 m under taket…Hotellrommet 6 m under taket…
Hotellrommet 6 m under taket…
Piazza della SignoriaPiazza della SignoriaPonte VecchioFirenzeFugl ved ArnoPonte VecchioPonte Vecchio
Da er vi i gang igjen, den årlige turen som denne gang går til Firenze.
Turen startet jo bra med at vi måtte returnere for å hente lommeboken til vår eminente sjåfør – som hadde valget med å enten returnere eller leve av lommepenger fra kona… Han valgte det første…
Fremme på Sola var det jo greit, bortsett fra en forsinkelse på 45 minutter, men det skulle gå bra på Schipol der vi hadde en god time å gå på, selv med forsinkelsen – og det gjorde det. Vel bortsett fra at vi ble stående litt ekstra på rullebanen og ventet enda litt ekstra i 20 minutter. Heldigvis gikk vi av på gate 24 og skulle til gate 36, så vi rakk flyet til Firenze med god margin, noe bagasjen vår ikke gjorde…
Akkurat det kostet oss en ekstra time i kø for å fylle ut først et skjema, så et nytt skjema, i tillegg til at damen bak disken også fylte ut minst et skjema. Det kunne jo ha vært litt kjappere om vi hadde fått muligheten til å fylle ut skjemaene, mens vi sto i kø og ventet, men vi er da i Italia…. Vi ble jo litt urolig da vi så hvor fremtredende plass skranken «Lost and Found» hadde, det har vi aldri sett før, men vi skjønte jo som sagt hvorfor…
Stemningen gikk jo forresten etterhvert fra lett deprimert til lettere euforisk da vilkårene i reiseforsikringen gikk opp for den kvinnelige delen av selskapet…
På turen inn til Firenze fikk vi briefing av den kvinnelige reiselederen. Hun hadde brukt imponerende med tid og ressurser for å kunne gi oss en skikkelig og utfyllende oppdatering på Firenze. Godt forberedt med egne briefark! Så nå vet vi at:
Firenze ble grunnlagt 58 år før Kristus,
at de ikke feiret jul de første 58 årene,
at byen er regionhovedstaden i Toscana,
at det er 450 000 innbyggere her.
Det er en elv her.
Og ellers ikke så mye mer… Jo forresten, det var noe med gammel kopi av en statue som står et annet sted, lagd av en kar som het Mikkelang, Micelelangelo, Miche et eller annet…. Og vi skal se på en masse gamle bygninger, bla annet den fjerde største katedralen i verden! Så da så…
Hotellet vi bor på er Hotel La Salettca. Det ligger meget sentralt, men er litt uvanlig. Inngangen er i et portrom og vi trodde først at inngangen var den store trappen, men det var inn i den lille gangen ved siden av den store trappen – og resepsjonen ligger i 3 etasje – 97 trappetrinn opp… Du kan ta heisen, den tar 2 stk på en god dag. Heldigvis hadde vi ikke med oss kofferter, da hadde den måttet gå maaaange ganger… om alle skulle ha tatt heisen…
Trappen på vårt hotellrom
Det er imidlertid en meget koselig hotell, selv om vi måtte ha guide for å finne rommet – det er jo litt av sjarmen. Her er det mye trapper, krinker og kroker, faktisk det eneste hotellrommet der vi har egen trapp og 6 meter under taket på rommet vårt… Og det er ikke tull en gang…
Vel, vel… vi brukte jo ikke lang tid på å pakke ut, så det bar ut for å finne noen klær mm. De flest av oss var jo kledd for en god Vestlands junidag, dvs godt kledd… og det er varmt her i Firenze. Derfor var det behov litt klær, undertøy mm.
Å finne klær her, var definitivt en prøvelse. For det først var det 3 av oss som definitivt ikke var spesielt lystne på å handle klær…. Gjett hvem… I tillegg er jo ingen av oss størrelse MS – Micro Small som de aller fleste klesplaggene her synes å være…
Nå tok reiselederen vår ansvar og sørget for skikkelig kleshandling – bare synd det kun var til ham selv… Ut over dette ble det lite med kleskjøp, noe ble det, men det var lite – reiseforsikring eller ikke. Her måtte det prioriteres – og det var mat!
Arno by night
Så da ble det jo middag på en liten basecamp som en i reisefølget hadde funnet, mens andre prøvde seg på kleshandling. Her ble det god mat, fin vin, høy stemning og eminent service.
Kvelden ble da avsluttet på takterrassen til Hotell La Scaletta der vi som sagt bor, et godt valg. Og som det ble sagt; «Når vi ikke har klær, er det ikke vits å legge seg tidlig allikevel…»
I morgen blir det mye gammelt… Det skal være mye av det her i Firenze!
Så hva har vi lært i dag da?
Retur eller lommepenger, valget er enkelt…
Det går alltid et fly, men kanskje litt sent…
Noen forbereder seg mer enn andre til guiderollen…
Klær eller mat, det er valget – og det er lett…
Bagasjen er på tur – kanskje helt på egenhånd…
Lofoten, Ofoten, Helgeland, Nord-Norge… Same same… ikke lett å vite hvor folk er fra…
