Ferie – Side 4 – Hobbitbloggen

Nasjonaldagen

Dagen i dag begynte trangt… Vi skulle ha bilen ut av hotellgarasjen og det var en øvelse med små marginer… Og selvfølgelig var det 3 biler som skulle ut samtidig… men de hotellansatte som hadde bil nr 2 lot oss gå først og vi gjorde som bil nr. 1 og rygget inn, det gikk jo for så vidt greit, bortsett fra at det var en liten øvelse å trykke på etasjeknappen når du rygget inn… heldigvis er Eva myk… Det er litt vanskelig å tolke om heisen er i bevegelse når du sitter inne i en bil… og etter litt prøving, venting og feiling… kom vi opp en etasje og kunne ta til på Champagneturen vår.

Grusvei start — Joda… det burde ha ringt noen bjeller… Men for pokker man har da 4×4… Hovedveien er helt øverst i bildet, under skogkanten…

Vi skulle ut i Champagneskogen og distriktet, og hadde selvfølgelig lagt inn en adresse på GPS’en og det gikk greit… vel ikke helt greit ut av byen, det ble en liten æresrunde, men hva pokker – man er da på ferie og har god tid…

Etter hvert kom vi ut på landet og kjørte på D22 da Liv ville at vi skulle ta av til høyre… Nå har vi vært innom mange landsbyer og reagerte derfor ikke på «Ta av til høyre», men etter hvert ble det veien mindre og dårligere… og til slutt koblet vi inn 4-hjulstrekket… Endelig fikk vi skikkelig bruk for 4×4… Vi var da på en traktorvei ute på et jorde med vinranker på begge sider… og hadde vi ikke hatt en SUV med firehjulstrekk hadde vi nok blitt stående midt ute på jordet… Bonden lurte nok hva /%## en turistbil gjorde ute på jordet hans….

Grusvei — Slutten av veien – og dette er den fine delen…

NÅ skjønner vi hvorfor trailere fra Polen og Litauen står fast i Jøssingfjord – de kjører på GPS… Vel vi kom oss nå inn på D22 igjen etter litt klatring og en skarp 180 graders sving…

Etter hvert fant vi stedet vi skulle på, en informasjonshus for nasjonalparken og det var bokstavelig talt midt ute i skogen og vi hørte at det var folk i huset da vi kom inn, men så ingen… først da vi gikk møtte vi en dame og hun reagerte faktisk ikke i det hele tatt på at det var noen der, nesten som det skulle være helt vanlig… Ja særlig…

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt i Champagne-distriktet, innom små landsbyer helt utenfor allfar vei. Det ble selvfølgelig Champagnestopp underveis og la oss bare si det sånn; det var til nytte for begge parter…

Vi endte opp i Epernay der vi var i 2013, vi mimret litt, spiste litt og tok turen tilbake… fortsatt gjennom små landsbyer og helt utenfor allfarvei…

Det var nå 13. juli og det er dagen før nasjonaldagen her i Frankrike og da det skjer mye feiring på kvelden – så også her i Reim. Vi gikk til parken der det skulle skje, og fikk med oss dekorering av soldater, offiser, politifolk og en hund… alle fikk medaljer… Så var det parade med soldater, militære kjøretøy, brannfolk, Sivilforsvar, ambulanser, leger og Røde Kors.

Nå var det konsert før fyrverkeriet, men vi var nok 30 år for sent ute som målgruppe her… så vi gikk til byen og spiste middag… og siden det var dagen før dagen, ble det bla sverdfisk… Restauranten hadde for anledningen trykt egen meny for dagen… med bilde av fisken på 26 kg og 4 ansatte som holdt den…

Kvelden ble rundet av med lysshow på katedralen og fyrverkeri 180 grader bak, det ble en øvelse i seg selv å prøve å få med seg begge delene… Det var ca. 30 minutter med fyrverkeri… bare nevner det..

Og hva har vi så lært i dag da?

Sjekk alltid hvilken vei du skal kjøre inn i en bilheis… spesielt om du er alene… Det kan det være litt kritisk om du ikke skal bli stående der og vente på at noen andre trykke på heiseknappen…
Skal du opp, er det greit å trykke på rett knapp…
Påkjøringsfelt er dårlig egnet som avkjøringsfelt…
Det kan være greit å legge inn på GPS’en «Unngå grusveier…» – på den andre siden kan du fort gå glipp av mye moro…
Noen ganger er det greit med god bakkeklaring på bilen og 4×4…
Det er mange spennende champagneflasker utenfor allfar vei…
Ha alltid med tørkepapir/toalettpapir eller våtserviett når du er på tur, du vet aldri når du får bruk for det….
Fransk nasjonaldag er noe annerledes enn 17. mai…
Franskmennene kan dette med fyrverkeri…

Fanebærer Reims — Veteranfanebærer Reims

Musée de la Reddition – slutten på 2. verdenskrig

Hotellet er jo helt ok, men det er det første hotellet vi har vært på der de som jobber i resepsjonen helt konsekvent ikke ser deg – eller ser opp når vi kommer inn. Og det er uavhengig av om det er en eller tre der, om det er oss eller andre… Nesten som det er en del av hotel-policyen…

Det var på tide å være litt kulturelle i dag, så turen gikk først til Musée de la Reddition som er der generaloberst Jodl undertegner den betingelsesløse kapitulasjonen 7. mai 1945, i det som var hovedkvarteret (HQ) til general Dwight D. Eisenhower, Supreme Allied Commander in Europe (SACEUR). Det var dette som ble slutten på 2. verdenskrig.

Kapitulasjons - Musée de la Reddition — Kapitulasjonen

Det kan være på sin plass med litt repetisjon av historien… og litt oppklaring angående feiring av fredsdag og 7. mai, 8. mai og 9. mai… Hvorfor feieres 8. mai som frigjøringsdagen når tyskerne signerte 7. mai? Og hvorfor feier russerne frigjøringsdag 9. mai? Vel her er svarene…

Den 7. mai kl 02:41 underskrev en delegasjon utsendt av Dönitz og ledet av generaloberst Jodl et dokument som sa at alle tyske styrker skulle innstille kampene innen kl 11 neste dag, og Churchill og president Harry S. Truman erklærte 8. mai som seiersdag.

Tyskernes kapitulasjon - Musée de la Reddition — Tyskernes kapitulasjon signert versjon.

Stalin forlangte imidlertid at kapitulasjonshandlingen også skulle skje overfor hans egne representanter i Berlin, og dette aksepterte de andre allierte av politiske årsaker og derfor ble den en ny runde 8. mai kl 23:30. Da dro en tysk delegasjon til Karlshorst i Berlin. Pga ulike tidssoner var det da allerede 9. mai i Moskva, og derfor feires seiersdagen i Russland på denne dato.

I HQ SACEUR Reims står operasjonsrommet som det var 7. mai 1945. For en som har hatt i overkant av tid i ulike operasjonsrom var det av spesiell interesse å se dette ops-rommet… Og se hvordan de klarte seg i 1945, uten data mm…

På veien tilbake ble det en tur innom Tau-palasset, eller som det heter her Palais du Tau, og som tidligere var bispesete. Sammen med Klosterkirken Saint-Remi og Notre-Dame de Reims er den ett verdensarvsted på UNESCOs liste, så det måtte vi jo også få med oss – kulturelle som vi er… Spesielt siden Eva er fra Aurland der det også har noe på samme liste…

Og for en peis de har der… den er det jammen dimensjoner over…

Og det må jo bare sies… det er ikke alle statuer som er like… hva skal vi si? Vel-proporsjonerte…Kan være samme kunstner som har lagd hestekoppen vår…

Resten av dagen gikk med til det samme som i går…

Og hva har vi så lært i dag da?

De finnes faktisk en som jobber på hotellet som kan og vil hilse på gjestene sine…
Vi har de som smilende selger champagne og er hyggelige…. og vi har de som selger champagne og ser ut som de er på straffarbeid i butikken… og ikke kan se et lyspunkt…
Nå vet vi hva vi skal gjøre, og hva vi ikke skal gjøre, når vi kommer på hotellrommet med champagne…
Nå vet vi hvor høyt en flaske champagne kan sprute…
Nå vet vi også hvor mye en flaske champagne spruter etter å ha blitt båret pent gjennom byen… to glass…
Det kan av og til være interessant å se hvilken mat man har bestilt…

Rådhuset i Reims — I serien eksempler på ulike rådhus… Bare nevner det…

Atter en dag i Reims

Om dagen i dag er det ikke så mye å si…

Vel litt da…

Byvandring, kafe, champagne, god mat, kaffe, se på folk… Nyte livet på Place Drouet d’Erlon…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det er maaaaaange typer champagne…
Veldig manaange….
Franskmennene kan dette med rundkjøringer…

Nesten rundt katedralen i Reims…

Nå var turen kommet til champagnedistriktet og det betyr Reims… Vi var godt fornøyd med at vi hentet bilen og parkerte rett utenfor døren i går kveld, ikke fullt så fornøyd da vi skulle ut fra parkeringsplassen og registrerte kjapt at en bil hadde parkert der en bil ikke skulle parkere slik at det ble noe tidkreven de og trangt å komme ut… vel de som måtte vente skjønte åpenbart problemet og tutet ikke…

Men vi kom oss avgårde med et godt pakket bagasjerom og registrerte etter hvert noen merkelige bip-bip-bip lyder… Etter hvert var begge enig i at den var der, rett nok av og på…. Var det mobilene? Nei. Ipad? Nei. Pc’en? Nei den ble skrudd av… Okei… det måtte være Bluetooth-høytaleren som nå var tom for strøm… og som selvfølgelig lå godt nedpakket i kofferten… som selvfølgelig lå nederst… Det var bare å finne et sted å parkere, pakke ut og finne den %¤#%& høytaleren og få den skrudd av… Heldigvis hadde vi ikke kommet ut på motorveien ennå så det å finne et stoppsted var noe enklere…

Ellers guidet LIv på TomTom oss fint og rolig guidet utenom den store trafikken i Paris – det var mye rødt der… og vi kom oss vel frem til Reims…

Og forresten… de som tror at bompenger er et særnorsk fenomen, ta dere et stev… og en tur til Frankrike…

Vel fremme skulle vi parkere i kjelleren på hotell Holiday Inn… og det var trangt ned i parkeringskjelleren. Lotusen foran oss tok den eneste parkeringsplassen som det gikk ann å parkere på uten å måtte bruke 2 timer med rugging frem og tilbake for å komme inn… for der hadde man nok også måttet krabbe ut av bilvinduet… Så vi tok bilheisen (!) ned i neste etasje… og den var nok mest beregnet for små, meget små, franske biler, ikke en Peugot 4008 – som faktisk ikke er noen stor bil… men med speilene tatt inn, gikk det greit…

Innsjekkingen tok litt lengre tid enn vanlig fordi vi måtte vente på et tysk ektepar som ikke kunne forstå og heller ikke ville akseptere at de måtte skrive under på «innsjekkingen»… Pourquoi? Why? Warum? gikk igjen, men etter at de hadde fått en egen kopi signerte de og vi andre slapp til…

Så var det ut for å få litt mat… bare for å oppdage at vi hadde blitt tatt av «Mange fini»… her er det slik at kjøkkenene stenger mellom 1400-1900 sånn cirka… Vi hadde blitt litt bortskjemt i Normandie… Men etter et lite McDonaldsbesøk var blodsukkeret på et normalt og stabilt nivå… og det ble besøk i katedralen som selvfølgelig også heter Notre-Dame, men her Notre-Dame de Reims… Imponerende og for en takhøyde, for noen glassvinduer…

Smilende engel katedralen i Reims — Smilende engel -katedralen i Reims

Og Eva fant en smilende engel… de er det ikke mange av… Den siste vi så var på kirken i Epernay som er nabobyen til Reims og som også en en champagneby… Tilfeldig? Neppe… Man kan jo bare lure på hvorfor det kun er i champagne-distriktet du finner smilende engler…

Vel ute bestemte vi oss for å ta en runde rundt katedralen… vi kom til første hjørne der vi ble avsporet av en champagne-butikk… Etter noen flasker med champagne, noen korker og glass senere, hadde det selvfølgelig begynt å regne… og da var vi nødt til å søke tilflukt på en champagnebar… livet er hardt dere…

Og hva har vi så lært i dag da?

Parkering i Frankrike har sine utfordringer…
Enkelte strekninger er det mer bomstasjoner enn bensinstasjoner…
De sløser ikke med parkeringsplassen i Frankrike…
(Noen…) tyskere er og blir tyskere…
Blir du sittende fast i en bilheis… blir du også sittende fast i bilen…
«Mange fini» gjelder (fortsatt) i området her…
Det er ikke tilfeldig hvor du finner smilende engler på kirkene…
Vi kan stå i mot alt unntatt champagne…

En rolig dag i Bayeux

Det ble en stille dag er i Bayeux, det er jo søndag og da er det meste stengt… nesten som i Norge…

Vel etter en god fransk frokost, der hun som hjelper til og ikke kan engelsk, setter på varmt vann hver gang vi kommer – fordi vi spurte etter varm melk en dag og det ble altså varmt vann…

Loppemarked i Bayeux — Imponerende tre i botanisk hage i Bayeux

Så vi tok en tur til den botaniske hage her i Bayeux. Det var litt uklart om den var åpen eller ikke… Google sa nei, nettsiden sa ingenting og vi var like kloke… Turistkontoret skulle også være stengt iht til deres egen nettside, men det var de ikke… og det var heller ikke den botaniske hagen…

Før vi kom så langt, kom vi over et loppemarked og det ble jo noen runder her. Mye bra, men også mye… Sånn er det jo på loppemarked; noens junk, noens skatter…

Så det ble en rolig formiddag der. Det er jo ferie…

Marston Mat - Pierced Steel Plank (PSP) — Marston Mat – Pierced Steel Plank (PSP)

Lunsj tok vi ved elvebredden etter å ha kjøpt baguetter i et bakeri, ahhh dette er Frankrike…

På andre siden av elven, vi ville vel kalle det en mindre bekk, var det et bygg med en masse stålskinner som vegg. Dette er Marson Mat, eller Pierxed Stelle Plank, som ble brukt under 2. verdenskrig for å lage rullebane på provisoriske flyplasser – med andre ord litt gjenbruk fra krigen…

Vi prøvde oss på D-dags museumet her i Bayeux, men kom for sent til å bli sluppet inn – og da så… De er åpne til kl 1830, men slipper ikke inn folk etter kl 1745…

Og i morgen er det Reims…

Og hva har vi så lært i dag da?

Vann er vann og melk er melk…
Du skal ikke stole på alt du leser på nett…
Det er ikke så enkelt å åpne en vannflaske med en hånd når du har en baguett i den andre hånd… Det kan være at du må vente til shortsen tørker så folk ikke lurer på hva du har holdt på med…
Noens junk, noens skatter…
Når du først flytter bilen og sitter i den, kan det være lurt å bruke den til museumsbesøk… og ikke gå…

Markedsdag i Bayeux

Hjemmebrygg - Fra markedet i Bayeux — Ølsalg, her blir etikettene satt på samtidig som flaskene kom på bordet.

Marked i Bayeux – både hummer og krabbe var levende…

Å gå på marked i Frankrike er alltid moro. Det er mye folk, masse liv, lukter, lyder, farger, bodselger som reklamerer for sine varer og det er kjøtt, grønnsaker, ost, kaker, klær, fisk og sjømat etc etc… I Bayeux er det også levende dyr som høner, ender, kaniner, det er ikke like vanlig alle steder. Det som er spesielt med disse markedene, er at de brukes av lokalbefolkningen. Det er med andre ord ikke slik som «fiskemarkedet» i Bergen som stort sett er en turistfelle der du knapt finner en lokal innfødt bergenser, verken bak eller foran diskene…

Nygrillet kylling - Markedet i Bayeux — Nygrillet kylling – Markedet i Bayeux

Her har det vært marked siden middelalderen og det er fortsatt verdt et besøk. Det skal være på Frankrikes liste over topp 100 markeder, ikke vet vi, men vi brukte mye tid her… Og også her er det verdt å gå tidlig, de åpner kl 0900 og slutter av kl 1300, og det blir mer og flere turister jo lengre ut på dagen…

På veien opp dit var vi forresten innom en bank, trodde vi…, for å veksle til mynter 1 og 2 euromynter, greit å ha til småting og tipsing. Damen bak disken forsto ikke så mye, kanskje ikke så rart da det viste seg at de egentlig solgte mobilabonnementer og kun hadde to minibanker i inngangspartiet… Men de var hjelpsomheten selv, først ble ei spurt, hun henviste en kar som kom ned fra annen etasje, det var han som kunne engelsk… Hun bak disken kom med bankkortet sitt slik at vi slapp gebyrer og etter å ha matet den ene minibankautomaten med € 100 i sedler fikk vi tre ruller med mynter… vel det var litt prøving og feiling ettersom ingen hadde gjort dette før, men en tredje dame kom og ga instruksjoner og det løste alt…

Etter litt handling og en bedre lunsj, var det tid for Bayeux-teppet. Du kan ikke ha vært i Bayeux uten å tatt turen innom for å se på Bayeux-teppet… Det er jo på UNESCOs verdensminneregister… Det er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070 og fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066. Da vi kjøpte billettene fikk vi jammen et «Mange takk» på veien… De spør jo alltid etter nasjonalitet for statistikken sin del.

Etter å ha tatt turne rundt teppet, lokalet er i en u, alle 70 meter, tok vi turen opp i 2 etasje i motsetning til de aller fleste andre og fikk med oss en liten film, først på fransk og deretter på engelske; vi var ganske trøtte i beina og det var godt å sitte ned, men det ble nezzzzzzten for mye… Vi var ikke de eneste som slappet av litt ekstra, ute i utstillingen satt det en eldre kar og sov godt…

Siden dette var dagen vi gjorde Bayeux, var det nå tid for et katedralbesøk. Katedralen Notre Dame ble innviet 14. juli 1077 i nærvær av Vilhelm Erobreren og konge av England. Med andre ord, den har noen år på baken og er rett og slett flott! Ikke så mye mer å si enn det, bortsett fra imponerende da…

Krypen - Notre Dame Katedralen i Bayeux — Krypen – Notre Dame Katedralen i Bayeux

Fra Notre Dame katedralen i Bayeux — Soldathilsninger – fra slektninger, kollegaer, veteraner og de som kun er takknemlig for jobben som ble gjort i 1944-45 – Notre Dame katedralen i Bayeux

Det ble litt tid på rommet før vi tok en, for anledning, relativt tidlig middag. Det er greit det også…

Og hva har vi så lært i dag da?

En bank er ikke alltid en bank selv om det ser ut som en bank…
Det finnes hjelpsomme franskmenn…
Noen bodselgere er flinkere enn andre…
Det er alltid et nabobord med amerikanere… som… er veldig… og noen er faktisk fullstendig uten folkeskikk…

Sjømat - Markedet i Bayeux — Sjømat – Markedet i Bayeux

Oliven mm - Markedet i Bayeux — Oliven mm – Markedet i Bayeux

Salg av kyllinger, høner og ender - Marked i Bayeux — Salg av kyllinger, høner og ender – Marked i Bayeux

Kaker - Markedet i Bayeux — Kaker – Markedet i Bayeux

Levende hummer - Marked i Bayeux — Sjømat – Marked i Bayeux

Den store trappedagen…

Fredag var en dag som startet med et stort dilemma, skulle vi følge livestreaming av reising av Trollpikken på Dalane Tidende, VG, Dagbladet, NrK, Stavanger Aftenblad eller Aftenposten??? eller bare ta turen ut i bocage-landskapet i Normandie? Vel det ble en tur til Bretagne og Mont-Saint-Michel Dette er jo et ikonisk sted, en festing og kloster på en halvøy som er en øy når det er høyt tidevann, eller som det heter en tidevannsøy… Og tidevann det er det her… Det er definitivt ikke noe amfidromisk punkt slik som i Egersund…

Noen overraskelser dukker jo opp på turen… Den første overraskelsen kom da vi kom til parkeringen… enormt med parkeringsplasser – og folk som viste oss på plass hele veien… Vel vel, her var det jo mye folk og selv om vi var tidlig, var vi forberedt på kø for å komme ut til Mont-Saint-Micel. Og det var neste overraskelse, det var en utrolig bra logistikk her. Det gikk gratis shuttle-busser og de hadde til og med førerhus i hver ende slik at de slapp å snu bussene – og det gikk unna. Vi ventet 5 minutter og det kan man jo ikke klage på… Det ble jo litt trangt, spesielt etter at vi stoppet på siste stopp og tok på noen flere… enda det var fullt… La oss bare si det sånn, her ble intimsonen utfordret… Men det gikk jo greit…

Utsikt fra Mont-Saint-Micel gjennom gammelt håndstøpt vindusglass

Vel fremme var det bare å begynne på trappeklatringen – og det var imponerende og definitivt verdt både trappeklatring og en tur ut hit. Dette var rett og slett imponerende og et flott skue… For en utsikt og for en oversikt… Og bare å gjøre det heeelt klart, ja vi gikk helt til topps…

Så høyt oppe var det jo litt spennende om det også var «roaming hi-jacking» fra Jersey og Guernsey i Den engelske kanal. De er faktisk ikke er en del av Storbritannia – og har skyhøye roaming-mobilpriser… 48 kr pr mb!!! Det opplevde vi i går da vi måtte skru av roaming, ellers kunne det fort ha blitt dyrt… Men ikke noe slikt her… Det var vel det russerne også drev med, driver med?, setter opp kraftige mobilsendere og kraftige roamingpriser…

Men tilbake til Mont-Saint-Michel igjen… Har du ikke vært der, ta en tur dit. Men vær forberedt på å vandre i trapper, men det er verdt det… Det var jo utrolig mye folk, når vi sto på toppen og så utover var det en jevn strøm av folk… men merkelig nok virket det ikke slik inne anlegget… Det var jo også en jevn strøm av folk på vei tilbake… Og logistikken inne på øya var også bra.

Sekretariatet Mont-Saint-Micel — Sekretariatet til borgemesteren Mont-Saint-Micel

Vi kom også over sekretariatet til borgemesteren… Jeg bare nevner det… Rett nok har de også gamle lokaler, men for noen lokaliteter…

Den neste store overraskelsen var at tilbaketuren også gikk som smurt, maks 5 min venting… og parkeringen for mange timer var ca. 60 kr inkludert gratis Shuttle bus!

Neste stopp var Saint-Malo. Det er en festningby som ligger strategisk til ved utløpet av elva Rance og det ble anlagt sterke festningsmurer rundt det som i dag er «Byen innafor muren» (på fransk «La ville intra-muros»). KJente personer som kommer her i fra er Pierre-Esprit Radisson. Deler av hans live er det skrevet om i en bok Oninga – irokesernes fange, og som det heter i Tromsø Biblioteks omtale av boken: «Spennende fortelling fra 1600-tallet om en fransk nybygger-gutt som blir tatt til fange hos indianere, ført til landsbyen deres og tatt opp i stammen med nytt navn.»

Levi Henriksen er forfatter, låtskriver, tekstforfatter og musiker sier dette om boken i et intervju; «Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? Jeg var reiseklasseelev, og den eneste fordelen med det var at jeg fikk lov til å gå på biblioteket i hvert langfri. Jeg lånte så mange bøker som det var lov å låne – hver gang. Og jeg kunne bokstavelig talt ha ramset opp hundre bøker her. I morgen ville jeg sikkert svart noe annet, men i dag må det bli Oninga – irokesernes fange av Ellinor Broch. Det var en utrolig spennende bok, og jeg husker fortsatt lyden av paddelårene til irokeserne første gang den hvite gutten forsøker å unnslippe.»

Lenken til Nasjonalbiblioteket der du kan lese hele boken på nett, er kun tilgjengelig fra Norge… Sorry Danmark…

Okei da, nok familieskryt… og tilbake til Saint-Malo…

SSaint-Malo med tidevann — Saint-Malo med høyt tidevann. Legg merke til landgangen…

Her er det også ekstrem tidevannsforskjell, opp til 13 meter og det er jo litt mer enn i Egersund som ikke har noen tidevannsforskjell.

Ellers er det en utrolig koselig og hyggelig by å vandre rundt i, masse butikker å stikke innom, masse gallerier og kunstbutikker også… aldri vært i en by med så mange av sistnevnte… Det ble ikke noe galleri-kjøp, dels av økonomiske årsaker, å leve resten av ferien på nudler var ikke helt det vi hadde tenkt, og dels praktiske… det vi ville ha kostet en formue og måtte ha egen tilhenger for å bli med hjem…

Men kaffe, pannekaker, regnfrakk og biffkniver ble det… Og nå er også Eva skikkelig kledd… hun fikk kjøpt seg en hatt fra Firenze. Damen i butikken var forresten både flinkt til å selge og til å snakke engelsk, en dyr, men god kombinasjon…

Og vandring ble det, her og der og for ikke å snakke om vandring rundt hele gamlebyen oppe på bymuren… Og dokumentasjon på tidevannsforskjellen… vel vel også dette var en by som det var verdt å besøke…

Og at gamlebyen i Saint-Malo faktisk fikk meget store ødeleggelser under 2. verdenskrig, det skjønte vi ikke før vi så det på nettet etter å ha kommet tilbake på rommet… Her har de jobbe godt med gjenoppbyggingen…

Og det har skikkelig rådhus her, bare nevner det… Rett nok gammelt, men…

Middagen spiste vi i Bayeux der vi atter en gang opplevde at engelsk er en by i Belgia… for enkelte… Vi spurte bla etter en skje og hadde fått noe heeeelt heeeeelt annet om vi ikke hadde rukket å stoppe damen… Heldigvis er Eva god på tegnspråk… men det kunne jo ha blitt spennende å se hva hun til slutt hadde komt med, skje var det definitivt ikke…

Hva har vi så lært i dag da?

I-land livets harde prioriteringer kan være vanskelig…
Franskmennene kan faktisk logistikk, i allefall noen ganger…
Det er når du har vært på toppen av Mont-Saint-Micel at du skjønner hva overhøyde betyr…
Det er alltid en trapp…
Hallo Danmark, er det noen igjen der???
Det er tidevann og det er tidevann…
Noen butikkansatte skjønner faktisk engelsk og kan faktisk også snakke det… Så ja de finnes…
Min regnfrakk ble plutselig vår regnfrakk… Ja ja sånn er livet…
Det finnes faktisk diesel i Frankrike – faktisk her i Bayeux… Rett nok med gul pumpe, men allikevel det er diesel og ikke gasole…
Det er alltid en nabobord med amerikanere… som… er veldig…
Engelsk kan være en by i Belgia…

På blåtur i Normandie

Tidlig opp i dag også, sukk… Men hva pokker, man er da på ferie… Og så skulle vi på tur til Utah Beach, som ifølge vår vertinne hadde det beste museum. Det var et stykke å kjøre og vi ville gjenta suksessen fra i går; være tidlig på plass… Nå er tidlig et relativt begrep, strengt tatt var vi i bilen kl 0910… Men det er tidlig når det er ferie…

Og det å være tidlig på plass på The Utah Beach D-Day Museum var også i dag en suksess, både når det gjelder parkering og museumsbesøket… Og vår vertinne hadde helt rett, dette var det beste museum, i alle fall bra slik vi vurderte det.

Det ble selvfølgelig også en tur på stranden og igjen… det gjør inntrykk. Når man står og ser ut dit hvor de gikk i land og de ca 700 meterne de skulle forsere under tung tysk ild, ja da gjør det inntrykk.

Etter litt mat gikk turen til Goury som ligger i Auderville, nesten så langt nord og vest i Nordmandie og i den engelske kanal. Det er et fint turområde og det er et fyr Phare du cap de la Hague som ligger på en klippe 800 m ute i havet. Og det var stort sett det vi gjorde der…

Resten av dagen og kvelden, vi var ikke tilbake før litt over 2100, gikk med til å kjøre rundt på små og store veier, noen mindre enn andre… Og ikke minst ta turen innom små landsbyer. Et lite sted kom vi over en borg/slott Le Chateau du Rozel som hadde et et lite økologisk marked og en ikke minst en restaurant, men der var vi for sent ute, alt opptatt. Og det var dumt for den har meget gode anmeldelser på Trip Advisor, sukk… Så det ble istede en picknik på stranden mens vi så på solen på vei ned i havet, vel ikke helt da, så god tid hadde vi ikke…

Og hva har vi så lært i dag da?

Hvor pokker er bensinstasjonene når du trenger dem?
Gazole er det samme som diesel… i allefall tror vi det og ihvertfall håper vi det…
Hvorfor franskmennene har døpt om diesel og hvorfor (/%%% de har gule pumper er en gåte…
Mange små steder kan godt ses både en og to ganger… enten man vil eller ikke…

Vei i Normandie — Merk grøften på venstre side..

«Soldatenes graver er fredens sterkeste stemmer.»

Dagen i går sluttet for øvrig dårlig… Vi skulle ha litt belgisk sjokolade og en liten Fireball… Det ble med tanken og vi sender en tanke til stuepikene hotellet i Gent og håper de nyter både sjokoladen og Fireball’en…. Sukk…

Oppsummeringen på hvor langt vi har gått er også en skuffelse… for Leif (10,5 km)… da Eva har gått en km lengre enda vi ha gått i lag hele dagen… Hvordan klarer hun det?

Vi bor på Logis de Saint Jean en Bed and Breakfast og det er upåklagelig. Vertinnen snakker godt engelsk og er behjelpelig med turtips, og det er jo ganske greit. Det ligger meget sentralt, rett ut døren og du er i gågaten, kan det bli bedre?

Vi reiste tidlig avgårde til en dag på stranden, rettere sagt Omaha Beach som er en av landingssone for amerikanerne på D-dagen 6. juni 1944. Første stopp var på Musee Memorial Omaha Beach, og siden vi var der så tidlig hadde vi faktisk hele museet for oss selv, ikke dumt å stå opp tidlig allikevel da…

Det var litt overraskende at det norske flagget var et av 6 flagg som vaiet i vinden på Omaha Beach. Ifølge Aftenbladet har dette sin årsak i at: «Det norske sjøforsvaret deltok med flere skip 6. juni 1944, og ett av dem ble også senket, jageren «Svenner», der flere av mannskapet omkom. I tillegg var den norske handelsflåten en viktig brikke i invasjonen, og norske flygere deltok også i angrepet på D-dagen og dagene som fulgte.»

Og det var enda mer overraskende at matcontainer eller Food Container het Marmite Norvegienne på fransk…

Ellers er det jo slik her at vi kunne ha brukt hele ferien på museer om D-dagen etc ect, alle har sitt eget museum og alle hendelser mm har sine egne museum for å sette det litt på spissen… Så det gjelder å velge sine museum med omhu om du ikke har ekstremt godt med tid og/eller er i overkant interessert i D-dagen…

Vi hadde også en stopp på The Normandy American Cemetery Det gjør inntrykk både å ta turen på Omaha Beach og den Amerikanske kirkegården. Det er ikke noe annet å si. Albert Schweizer sa det slik «Soldatenes graver er fredens sterkeste stemmer.»

Litt trivia om kirkegården. Det var her kirkegårdsscenene i Redd menig Ryan ble tatt opp – for de som har sett den – og husker det.

Vi var også innom kystkanonbatteriet ved Longues-sur-Mer. Batteriet bestod av fire 155 mm kanoner, der kunne beskyte invasjonsstyrken på både Omaha og Gold Beach. Dette ble brukt som location under filmingen av «Den lengste dagen», så det var filmsighseeingen…

En tur innom Arromanches-les-Bains for å spise og se på restene av The Arromanches Mulberry Harbour også kjent som Port Winston. Ganske imponerende å se på størrelse og omfanget. Og det obligatoriske museumet har til og med nettsider på dansk…

Falk — Det sto helt stille i vinden – i så lang tid at vi lurte på om det var en kunstig fugl.

Ellers var vi litt rundt både her og der, så på ulike anlegg og var innom landsbyer både med vandring og i bil. På vår vei traff vi en fransk hund, en veloppdragen sådanne. Den gikk i veien, men da vi kom med bil gikk den opp på fortauet… En og annen fotgjenger har noe å lære av den…

Vi bruker jo TomTom som hjelpemiddel, men det er ikke alltid den er helt helt… På et tidspunkt ville den ha oss inn i en gate, var det egentlig en gate?, det ble heftige protester fra co-piloten da begge speilene antagelig ville ha skrapt borti hver sin murvegg… Vi valgte å stole på magafølelsen, og tok en annen vei… Og ignorerte «Snu når det er mulig»…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det hjelper ikke å sjekke alle skuffer og skap når du forlater hotellerommet… når du glemmer kjøleskapet…
De har nok fest i Gent…
Hvis noen lurer på hvor alle danskene er nå om dagen… så er de her… sammen med svenskene…
Det er nok museum til alle her…
Teknikk er bra, men magafølelse er heller ikke av veien…

På plass i Bayeaux i Nordmandie

Det var en kjøredag i dag, fra Gent til Bayeux i Normandie i Frankrike. Det ble noen kilometer i bil, ikke minste fordi vi valgte å kjøre langs kysten gjennom småbyer og landsbyer, bokstavelig talt på landet… Den ene 50-sonen etter den andre, men det er nå greit å se litt annet enn kun motorveier.

Bayeux virker som en trivelig liten by, Det er mye turister her; masse amerikanere, og faktisk også både nordmenn, dansker og svensker… Vel, vel det får vel går greit det da…

Her er mye å se på, både i byen og ikke minst i området rundt. Vi skal være her i 6 dager og har dette som et utgangspunkt for turer både her og der. Det blir nok ikke problemer med å fylle dagene, om ikke annet har det både calvados og pommeau og mye god mat…

Og hva har vi så lært i dag da?

Noen franskmenn står på rettighetene sine når de har forkjørsrett, ingen respekt for turister på (bær) tur…
Det er alltid en bobil foran oss…
Det er ikke alltid like enkelt å gjøre som Liv sier; «ta en usving» eller «snu når det er mulig»…