Nesten rundt katedralen i Reims…

Nå var turen kommet til champagnedistriktet og det betyr Reims… Vi var godt fornøyd med at vi hentet bilen og parkerte rett utenfor døren i går kveld, ikke fullt så fornøyd da vi skulle ut fra parkeringsplassen og registrerte kjapt at en bil hadde parkert der en bil ikke skulle parkere slik at det ble noe tidkreven de og trangt å komme ut… vel de som måtte vente skjønte åpenbart problemet og tutet ikke…

Men vi kom oss avgårde med et godt pakket bagasjerom og registrerte etter hvert noen merkelige bip-bip-bip lyder… Etter hvert var begge enig i at den var der, rett nok av og på…. Var det mobilene? Nei. Ipad? Nei. Pc’en? Nei den ble skrudd av… Okei… det måtte være Bluetooth-høytaleren som nå var tom for strøm… og som selvfølgelig lå godt nedpakket i kofferten… som selvfølgelig lå nederst… Det var bare å finne et sted å parkere, pakke ut og finne den %¤#%& høytaleren og få den skrudd av… Heldigvis hadde vi ikke kommet ut på motorveien ennå så det å finne et stoppsted var noe enklere…

Ellers guidet LIv på TomTom oss fint og rolig guidet utenom den store trafikken i Paris – det var mye rødt der… og vi kom oss vel frem til Reims…

Og forresten… de som tror at bompenger er et særnorsk fenomen, ta dere et stev… og en tur til Frankrike…

Vel fremme skulle vi parkere i kjelleren på hotell Holiday Inn… og det var trangt ned i parkeringskjelleren. Lotusen foran oss tok den eneste parkeringsplassen som det gikk ann å parkere på uten å måtte bruke 2 timer med rugging frem og tilbake for å komme inn… for der hadde man nok også måttet krabbe ut av bilvinduet… Så vi tok bilheisen (!) ned i neste etasje… og den var nok mest beregnet for små, meget små, franske biler, ikke en Peugot 4008 – som faktisk ikke er noen stor bil… men med speilene tatt inn, gikk det greit…

Innsjekkingen tok litt lengre tid enn vanlig fordi vi måtte vente på et tysk ektepar som ikke kunne forstå og heller ikke ville akseptere at de måtte skrive under på “innsjekkingen”… Pourquoi? Why? Warum? gikk igjen, men etter at de hadde fått en egen kopi signerte de og vi  andre slapp til…

Katedralen i Reims
Katedralen i Reims

Så var det ut for å få litt mat… bare for å oppdage at vi hadde blitt tatt av “Mange fini”… her er det slik at kjøkkenene stenger mellom 1400-1900 sånn cirka… Vi hadde blitt litt bortskjemt i Normandie… Men etter et lite McDonaldsbesøk var blodsukkeret på et normalt og stabilt nivå… og det ble besøk i katedralen som selvfølgelig også heter  Notre-Dame, men her Notre-Dame de Reims… Imponerende og for en takhøyde, for noen glassvinduer…

Smilende engel katedralen i Reims
Smilende engel -katedralen i Reims

Og Eva fant en smilende engel… de er det ikke mange av… Den siste vi så var på kirken i Epernay som er nabobyen til Reims og som også en en champagneby… Tilfeldig? Neppe… Man kan jo bare lure på hvorfor det kun er i champagne-distriktet du finner smilende engler…

Vel ute bestemte vi oss for å ta en runde rundt katedralen… vi kom til første hjørne der vi ble avsporet av en champagne-butikk… Etter noen flasker med champagne, noen korker og  glass senere, hadde det selvfølgelig begynt å regne… og da var vi nødt til å søke tilflukt på en champagnebar… livet er hardt dere…

Og hva har vi så lært i dag da?

  • Parkering i Frankrike har sine utfordringer…
  • Enkelte strekninger er det mer bomstasjoner enn bensinstasjoner…
  • De sløser ikke med parkeringsplassen i Frankrike…
  • (Noen…) tyskere er og blir tyskere…
  • Blir du sittende fast i en bilheis… blir du også sittende fast i bilen…
  • “Mange fini” gjelder (fortsatt) i området her…
  • Det er ikke tilfeldig hvor du finner smilende engler på kirkene…
  • Vi kan stå i mot alt unntatt champagne…