Grotte di Catullo (Grottoes of Catullus) – Sirmione

En lang og god frokost er en fin start på dagen. Skikkelig god kaffe hjelper også på å få hjulene i gang.

Smale gater her...
Smale gater her…

Været var sol med en fin temperatur, så da ble det å være litt kulturelle. Sirmione har en gammel romersk villaruin – Grotte di Catullo (Grottoes of Catullus). Vel villa og villa, det er restene etter et rimelig svært byggverk som ligger helt på spissen av halvøyen. Siden den ligger helt på høyden er det en flott utsikt over Gardasjøen og det er ingen problemer med å skjønne hvorfor den ble bygget akkurat her. Datert til ca 14 dager før Kristus – ifølge en rallar som var ekstra kulturell og oppdatert… Vi leste ellers om en italiener som på 800-tallet ville gjøre bot og bedring fordi han hadde tatt livet av noen, da var det bare å gi til kirken så det holdt og han toppet det med å gi slavene sin frihet – vel og merke etter at han og kona var døde. Det får da være måte på å være sjenerøs…

Bilde av Eva
Ingen ting er som litt Aperol og Campari på en dag ved stranden.

Etter å ha brukt dagen til å være kulturelle, kikke på ruiner, være på museum, teste ekkoet i gamle cisterner, spise pizza og pasta, vandret vi langs strandpromenaden – dere vet en slik en som vi ikke har i Egersund – og endte opp i byen igjen.

Og la oss bare si det slik, interessen for sko og vesker er ujevnt fordelt blant turdeltakerne… så da damene ville ta en runde i butikkene, fant vi gutta ut at vi ikke ville ødelegge dagen for dem ved å hele tiden å spørre om de ikke snart var ferdige eller/og se på dem med et tomt blikk når de uunngåelig ville spørre om ikke disse skoene eller denne vesken var fin…

Vi gutta etablert derfor en base på en uterestaurant på torget og siden var sol og varmt var ikke livet så tungt allikevel… Men hvor lenge var Adam i paradiset? Været skyet over og de 28 gradene sank gradvis til et par og tyve. En av rallarne var en ukuelig optimist kombinert med en klokke (?), ja jeg tror den også viser tiden i tillegg til temperatur og barometer og en masse annet. Etter å ha konsultert denne ble vi lovet sol etter 30 minutter. Nå må det ha vært 30 italienske minutter for vi ventet og ventet uten å se noe til solen. Vi burde selvsagt ha tatt tegnene da alle kelnerne jobbet febrilsk med å sette opp store parasoller – og allerede da ha gått til hotellet. Men optimister som vi var antok vi at det var pga solen som vi ble lovet… Vi tok feil. Det begynte å regne – og som i går, når det regner da regner det skikkelig og kortvarig. Hadde vi gutta hatt vett hadde vi gjort som damene og tatt livet med ro i en restaurant eller eventuelt i en butikk, men heldigvis var det ikke så langt til hotellet. Bare litt for langt, fordi på det siste stykket var det ingen baldakiner eller takutstikk å springe under – så da ble det vått… Men morsomt var det nå å se enkelte løpe…

Ellers er det jo litt italiensk at mobilnettet er så ustabilt, men det er det. Hotellnettet er like ustabilt, tidvis er vel kanskje et dekkende uttrykk. Men men, det nå engang ikke derfor man er på ferie.

Og resten av kvelden gikk med til det vanlige; vin og mat, for ikke å glemme is og kaffe…

Hva har vi så lært i dag?

  • Sengene i alle rom står på hin veggen. Dette har en rallar behørig sjekket ut, hvorfor vites ikke…
  • Ikke stol på en rallar med barometerklokke.
  • 30 minutter og 30 minutter er ikke nødvendigvis 1 time, men laaaangt…
  • Det er ikke nødvendig å springe i en regnbyge, hvis du bare venter litt slutter det å regne…
  • Paraplyer kjøper du før det begynner å regne, ikke etter at butikken er stengt…
  • Å ikke gjøre noe er jammen slitsomt det også…

På rallartur til Sirmione ved Gardasjøen – Italia.

Ja, da er rallarfolket, om ikke alle, så mesteparten på ralletur til Italia. Stedet er Sirmione som ligger ved Gardasjøen. Det er en halvøy der mesteparten er stengt for vanlig biltrafikk, men det er mulig å kjøre bilen til hotellet. Dette kan være en spesiell utfordring da det er snakk om trange gater og masse turister – og minlysregulering av ikke-norsk type, med spesiell plassering. Mer om akkurat det litt senere.

Vel, vel… Turen startet nå bra – fra Stavanger vel og merke. I Oslo derimot var det litt verre. Norwegian hadde en passasjer for mye på flyet og de telte og de telte, men det var en for mye. Så måtte alle opp med id-papirer for ekstra sjekk all den tid ingen ville innrømme at de ikke skulle til Milano, men så fant de jammen en passasjer de ikke hadde på listen sin – men som hadde billett til Milano, gyldig sådanne og da var det altså listen som var feil og vi var 45 min forsinket.

Vel fremme i Milano gikk det greit å finne bagasjen, men bilutleiefirmaet lå ikke nede i parkeringshuset… Nå hadde de jo heller ikke klart å ha bilen klar på tross av at den både var bestilt og betalt i november 12, man kan da ikke regne med at et italiensk datasystem husker slikt. Litt myndig brumming med påfølgende dokumentasjon, førte imidlertid til at de plutselig hadde en ledig bil, den bilen som de påsto de ikke hadde var altså der allikevel… Ja ja, det var nye 45 minutter.

Etter en liten æresrunde, sjåføren var veldig nøye med det, var vi på veien til Sirmione. Det er kjappe 1 ½ time og i 130 så det gikk jo greit, selv om vi andre påsto at det ikke var så greit at sjåføren åpenbart ønsket en liten siesta underveis – i fart, det får da være måte på multitasking…

Nå oppdaget vi også at det ikke bare er i Norge det er bompenger, men her må du løse billett og stappe billetten inn i bomstasjon etter bomstasjon, betale gjør du først når du kjører av motorveien. Denne oppdagelsen kom forresten etter gjentatte forsøk på å betale med kort i den føreste bomstasjonen – uten resultat, men med «muntre tilrop» fra italienerne som sto i den voksende køen bak. Nå var alle, også sjåføren, enig om at det antagelig hadde vært en fordel – og gjort hele operasjonen både lettere og kjappere unna – dersom han hadde valgt å stoppe bilen slik at det åpne vinduet var rett utenfor automaten. Heldigvis var vi velsignet med en sjåfør som åpenbart hadde lang trening i Pilates og som var svært så myk, smidig og kunne strekke seg langt… Det er nemlig ikke så enkelt å få til en rygging med en voksende kø bak seg.

Det er jo heller ikke til å underslå at stemningen sank noe i bilen da solen ble avløst av et heftig regnvær og gradestokken sank ned mot 10 grader… Men akkurat som italiensk temperament så var regnværet heldigvis kort og heftig, og vi kjørte inn til Sirmione i behagelige 22 grader og sol.

Dessverre fikk ikke alle med seg sjåførens første tur gjennom den indre delen av Sirmione, dette da vi alle hadde gått til hotellet og sjekket inn og fått tilvist parkeringsplass ved hotellet. Det

Borgen ved inngangen til Sirmione
Borgen ved inngangen til Sirmione

vår eminente sjåfør og hans hjelper oppdaget etter hvert, var at det var – rett nok godt gjemt opp i taket – et system med trafikklys som regulerte hvem som fikk kjøre når. Og akkurat som i Norge er det ikke lov å kjøre på rødt lys…, men heldigvis i motsetning til i Norge er politiet litt mer pragmatiske overfor de som kjører på rødt lys.

Vi bor på Hotel Broglia. Helt ok hotell, selv om hvis vi skal være litt kritisk så er de 4 stjernene nok ikke er helt fire stjerner, men 4 som ligner på stjerner. Badet er litt lite, men det er både toalett, bidet, dusj og vask, men altså ikke plass til toalettsaker eller mer enn en av gangen. De har trådløst nett og selv om det ikke var internett der i hele går, så er det på plass i dag. Noe ustabilt, men det virker – av og til… Altså typisk italiensk. Plasseringen av hotellet derimot er helt topp, midt i den gamle bydelen og et steinkast fra det meste. Det er rent og pent med hyggelig betjening

Ved inngangen til Sirmione
Ved inngangen til Sirmione

Resten av kvelden gikk med til å spise god mat og drikke god vin, og ikke minst en til heftig diskusjon om hva canadisk moose heter i flertall. Nå var ikke mobilt internett tilgjengelig og situasjonen kunne lett ha kommet ut av kontroll, men den ble heldigvis avklart ved å ringe Rebecca som tilfeldigvis var på vei hjem fra flyplassen på Sola med en venninne fra? Jo nettopp Canada! Og joda en moose er fortsatt moose når han eller hun møter sine venner.

Vi rundet av med italiensk is og et lite besøk på sen restaurant med en særdeles dyktig vinkelner som serverte oss god, men dyr, vin.

Og det ble en litt tidlig kveld, ikke på grunn av vinen, men på grunn av at vi alle hadde startet dagen før kl 0500.

Så hva har vi lært i dag?

  • Det er lurt å stoppe bilen slik at det åpne bilvinduet og plassering av automaten samsvarer…
  • Det er lurt å ha en bil der vinduet ikke er større enn sjåføren… Sånn i HMS-perspektiv…
  • Moose er moose, enten det er en eller mange.
  • Rødt lys er rødt lys, uansett hvor det er plassert.
  • Det er ikke populært å gå inn på en god restaurant med medbrakt dessert, is i kremmerhus. Men det blir tilgitt om du kjøper dyr nok vin… og nok av den…