Da kom vi aldri til Ausfarth…

Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.
Marsipan og atter marsipan hos Niederegger siden 1806.

En litt for god frokost… Mer om hvorfor dette ble en «problem» litt senere…

Siste dag i Lübeck og i Tyskland, og nå gikk turen videre til La Mansion de Broch på Nord Sjælland. Men siden vi hadde booket fergen til kl 1415 hadde vi litt tid i Lübeck, og da var det jo primært en ting vi bare måtte ha med. For hva er Lübeck mest kjent for? Neida, ikke Hanseatene og gamle bygninger, men selvfølgelig marsipan.

Kaker - og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.
Kaker – og dette er bare noe av utvalget hos Niederegger.

Så da la vi turen innom Niederegger kafè og marsipanbutikk, og der skal jeg si de hadde utvalget… Ikke bare i marsipan, men også i kaker. Nå var vi der såpass tidlig etter frokosten at det ikke var plass til noen kaker – ja helt rett… Men det vi ikke fikk i kaker, ja det tok vi igjen i marsipan. Marsipanen de lager er meget god, ikke så søt og av og til litt kvalmende som norsk marsipan lett kan bli.

Etter å ha pakket marsipanen, ble det litt bytur før vi fant ut av at vi like godt kunne sette kursen til Danmark. – Siden vi hadde flex-billett og dermed skulle ha VIP-behandling og kunne endre billetten som vi ville, var ikke reservasjonen noen problem. Den var fleksibel, så vi la i vei…

Det viste seg også at de 2 milene faktisk var 7 mil… så det var godt vi hadde lagt inn litt ekstra slakk…

Og atter en gang kjørte vi forbi skilt etter skilt med Ausfarth, dit vi mang en gang hadde hatt lyst til å kjøre – for alle veier fører åpenbart til Ausfarth… Men selv om vi faktisk hadde prøvd å kjøre mot Ausfarth, mistet vi alltid sporet etter kort tid og TomTom var heller ikke til noen hjelp her… Så turen til Ausfarth må bli en annen gang…

Da vi kom til fergen, la vi oss selvfølgelig i VIP-filen. Den var ubemannet, men etter å ha sett i luken, var det bare å rygge bak til automaten. Der var det et hull til å stikke inn billetten, vel og merke om du hadde kjøpt den et eller annet sted – og ikke på nettet. For det de ikke hadde skrevet noe om, der de skrev at du måtte huske å skrive ut billetten….,var at billetten måtte ha samme format som et boardingkort for å kunne gå inn i automaten. Men vent, det var jo en liten skannesak der, men neida denne var kun til en egen brikke, så mye for VIP-innsjekkingen…

Heldigvis var det ingen biler bak oss, så vi rygget og skulle til å prøve luken ved siden av, men siden mannen der satt med en tilsvarende utskrift som oss – der han også rygget fant vi ut at det tryggeste nok var å rygge langt tilbake, og stå i den manuelle køen… Der sto vi da og ventet, mens vi observerte den ene etter den andre som rygget ut av lukene – med sine selvutskrevne papirbilletter… Vi konkluderte tidligere at tyskerne kunne dette med organisering og logistikk, men det er åpenbart ingen regel uten unntak…

Men da vi først kom til luken fikk vi lov til å kjøre inn i VIP-feltet og sto dermed helt fremst i køen og var blant de første som fikk kjøre på og av ferjen… Så VIP var da litt ok allikevel…

Så da var det bare å kjøpe litt ekstra vin, de hadde et godt tax-free tilbud på fergen og vi hadde akkurat plass til noen flasker ekstra bak setet til Eva…

På plass hos Hage-damen...
På plass hos Hage-damen…

Og etter hvert kom vi frem til La Mansion de Broch i Vejby Strand der vi ble tatt godt i mot.

Og da gjensto det bare å rydde ut av bilen, pakke ut og sortere. Det dukket opp vinflasker overalt og antallet? Ja det er dessverre gradert informasjon…

Så hva har vi lært i dag da?

  • Marsipan er ikke bare marsipan…
  • VIP er ikke alltid VIP…
  • Ingen regel uten unntak – det er ikke alltid tyskerne kan dette med organisering og logistikk…
  • Det er alltid plass til et par ekstra flasker…
  • Det er utrolig hvor man finner nedpakkede vinflasker…
  • Tilgang til vaskemaskin er helt ok, det holdt akkurat…