Da var det siste dagen i Brugge. All den tid det hadde vært meldt noe regn, hadde vi utsatt innendørs kirkebesøk til en morgen det passet. Morgen fordi det da er minst mulig folk der – og når det passet var i dag…
Så etter en kjapp frokost, der vi ikke fikk med oss om noen ikke hadde skjønt eggetrikset, for vi ut i kirkebesøk.
Først ut var «Vår Frue kirke eller Onze-Lieve-Vrouwekerk stammer fra 1200-tallet og er best kjent som hjemsted for Michelangelo’s Madonna and Child statue som tiltrekker seg besøkende fra hele verden. Det er flere andre mindre kjente, men like imponerende kunstverk i kirken som hovedsakelig dateres fra det 15. århundre. Gravene til Charles the Bold og hans datter er laget i bronse og stein og er også verdt å se.» som det heter på fantasyturismo.com
Deretter bar det videre til Sint-Salvatorskathedraal og igjen må jeg stjele litt fra andre… «Sint-Salvatorskathedraal, den eldste sognekirken i Brugge og en katedral siden 1834. Opprinnelig stiftet i 10. århundre, de fleste deler av den nåværende bygningen dateres fra det 12. og 13. århundre. Det vestlige tårnet som var 99 meter høyt, ble bygd i flere faser, den nederste romanske delen mellom 1116 og 1227 og mursteinavsnittet mellom 1183 og 1228. Over århundrene har katedralen overlevd fire branner og ikonoklastisk raseri . Det 101 meter lange interiøret inneholder noen bemerkelsesverdige møbler. Spesielt fremragende er den barokke kors-skjerm med en figur av Gud Faderen av Artus Quellin den yngre, det 15. århundre korboder pyntet med våpenskjoldene til den gylne fleece og over stallene, Brussel-tapisserier laget i 1731. like utenfor høyre transept er katedral museum, som holder noen uvurderlige kunstskatter.» theplanetsworld
Vi måtte jo få med oss en liten Michelangelo før vi forlot Brugge og begge kirken var imponerende, det må jo sies. De kan det der med å lage kirker på kontinentet…
Så da bar det tilbake til hotellet, pakke siste rest og til bilen. Nå var det kort vei til parkeringshuset, men heisen virket ikke. Iom at vi hadde mye å bære på, tok Leif turen – et par etasjer og et stykke å gå – til bilen – bare for å oppdage at nøkkelen lå i kofferten – som sto opp sammen med Eva… Så det var bare å ta turen opp igjen med all bagasjen og ned igjen til bilen og opp igjen for å hente koffertene og Eva… Det lukter nok fortsatt svovel i det parkeringshuset…
Turen gikk videre forbi slagmarkene på Somme, kjent for de som kjenner sin historie Slaget ved Somme hadde ekstreme tapstall, nesten en million mennesker totalt ble drept. Det er anslått at 432 000 britiske soldater og 230 000 tyske soldater falt i slaget. Ved Cucolette var det første gang stridsvogner ble brukt i større antall, så vi var innom der også. Det er relativt mange minnesmerker, og man passerer både minnesmerker og krigskirkegårder med jevne mellomrom. Det gir rom for ettertanke.
Vi tok en stopp i Albert og tok en tur innom Musée Somme 1916 à Albert som er et underjordisk museum, lagd i et gammelt tilfluktsrom. Museet er absolutt verdt et besøk, på tross av at de ikke har skiltet utgangen slik at du lett kan finne tilbake til dit du gikk inn… Du blir jo litt desorientert når du vandrer rundt under jorden…
Vel fremme i Amiens fant vi, i tillegg til en litt høy betongkant -vi er glad vi har suv, parkeringshuset – og attpåtill rett utgang her også…
Vi bor på Hotel Mercure Amiens Cathedrale, et greit hotell med en perfekt beliggenheten – og da så…
Etter å ha sjekket inn på hotellet, var vi sultne og ville ha mat – nå… noen mer enn andre… Men vi har åpenbart hukommelse som en gullfisk… for vi var tilbake i «Mange fini-land»… Hva det betyr? Ve,l mange er spise og fini… ja helt rett – alle kjøkken – nesten absolutt alle er stengt i tiden 1430 – 1900… Det verste var at vi snakket om å stoppe på en KFC på vei inn til Amiens… noe vi burde ha gjort… Etter mye vandring og mye «mange fini», fant vi heldigvis en Mc Donalds, men det viste seg å være en Mc Cafe… Humøret sankt fra 100 til frysepunktet før vi oppdaget at de hadde en vanlig Mc Donalds litt lengre inn i lokalet…
Vi hadde ellers tenkt å spise middag på en vietnamesisk restaurant, men den var selvfølgelig stengt på mandager… Men etter alt det vi stappet i oss på Mc Donald, var det lite rom for middag… så det var like godt. Det ble baguetter med diverse på rommet før vi gikk bort for å se på lysshowet på katedralen. Det var flott å se på.
Og Amiens? Vel ikke helt… Litt shabby og ikke stedet å bruke mye tid på… De ivaretar ellers en gammel tradisjon i Amiens – med hunddritt jevnt fordelt… så i motsetning til Brugge – ikke se opp, men se ned… Heldigvis slapp vi å lære på den harde måten…
Så hva har vi lært i dag da?
- De kan det med kirker på kontinentet…
- Greit å sjekke om man har bilnøkkel når man laste bilen…
- Somme gir grunn til ettertanke.
- Note to self… Husk «mange fini».
- Note to self… Husk «mange fini» mellom 1430-1900…
- Note to self… Husk å planlegg lunsjen…
- Feed the tiger… av HMS-hensyn… og da snakker vi om Eva
- Et hotellrom med eget toalett, men uten vask – er….
