Biltur – Hobbitbloggen

På blåtur i Normandie

Tidlig opp i dag også, sukk… Men hva pokker, man er da på ferie… Og så skulle vi på tur til Utah Beach, som ifølge vår vertinne hadde det beste museum. Det var et stykke å kjøre og vi ville gjenta suksessen fra i går; være tidlig på plass… Nå er tidlig et relativt begrep, strengt tatt var vi i bilen kl 0910… Men det er tidlig når det er ferie…

Og det å være tidlig på plass på The Utah Beach D-Day Museum var også i dag en suksess, både når det gjelder parkering og museumsbesøket… Og vår vertinne hadde helt rett, dette var det beste museum, i alle fall bra slik vi vurderte det.

Det ble selvfølgelig også en tur på stranden og igjen… det gjør inntrykk. Når man står og ser ut dit hvor de gikk i land og de ca 700 meterne de skulle forsere under tung tysk ild, ja da gjør det inntrykk.

Etter litt mat gikk turen til Goury som ligger i Auderville, nesten så langt nord og vest i Nordmandie og i den engelske kanal. Det er et fint turområde og det er et fyr Phare du cap de la Hague som ligger på en klippe 800 m ute i havet. Og det var stort sett det vi gjorde der…

Resten av dagen og kvelden, vi var ikke tilbake før litt over 2100, gikk med til å kjøre rundt på små og store veier, noen mindre enn andre… Og ikke minst ta turen innom små landsbyer. Et lite sted kom vi over en borg/slott Le Chateau du Rozel som hadde et et lite økologisk marked og en ikke minst en restaurant, men der var vi for sent ute, alt opptatt. Og det var dumt for den har meget gode anmeldelser på Trip Advisor, sukk… Så det ble istede en picknik på stranden mens vi så på solen på vei ned i havet, vel ikke helt da, så god tid hadde vi ikke…

Og hva har vi så lært i dag da?

Hvor pokker er bensinstasjonene når du trenger dem?
Gazole er det samme som diesel… i allefall tror vi det og ihvertfall håper vi det…
Hvorfor franskmennene har døpt om diesel og hvorfor (/%%% de har gule pumper er en gåte…
Mange små steder kan godt ses både en og to ganger… enten man vil eller ikke…

Vei i Normandie — Merk grøften på venstre side..

«Soldatenes graver er fredens sterkeste stemmer.»

Dagen i går sluttet for øvrig dårlig… Vi skulle ha litt belgisk sjokolade og en liten Fireball… Det ble med tanken og vi sender en tanke til stuepikene hotellet i Gent og håper de nyter både sjokoladen og Fireball’en…. Sukk…

Oppsummeringen på hvor langt vi har gått er også en skuffelse… for Leif (10,5 km)… da Eva har gått en km lengre enda vi ha gått i lag hele dagen… Hvordan klarer hun det?

Vi bor på Logis de Saint Jean en Bed and Breakfast og det er upåklagelig. Vertinnen snakker godt engelsk og er behjelpelig med turtips, og det er jo ganske greit. Det ligger meget sentralt, rett ut døren og du er i gågaten, kan det bli bedre?

Vi reiste tidlig avgårde til en dag på stranden, rettere sagt Omaha Beach som er en av landingssone for amerikanerne på D-dagen 6. juni 1944. Første stopp var på Musee Memorial Omaha Beach, og siden vi var der så tidlig hadde vi faktisk hele museet for oss selv, ikke dumt å stå opp tidlig allikevel da…

Det var litt overraskende at det norske flagget var et av 6 flagg som vaiet i vinden på Omaha Beach. Ifølge Aftenbladet har dette sin årsak i at: «Det norske sjøforsvaret deltok med flere skip 6. juni 1944, og ett av dem ble også senket, jageren «Svenner», der flere av mannskapet omkom. I tillegg var den norske handelsflåten en viktig brikke i invasjonen, og norske flygere deltok også i angrepet på D-dagen og dagene som fulgte.»

Og det var enda mer overraskende at matcontainer eller Food Container het Marmite Norvegienne på fransk…

Ellers er det jo slik her at vi kunne ha brukt hele ferien på museer om D-dagen etc ect, alle har sitt eget museum og alle hendelser mm har sine egne museum for å sette det litt på spissen… Så det gjelder å velge sine museum med omhu om du ikke har ekstremt godt med tid og/eller er i overkant interessert i D-dagen…

Vi hadde også en stopp på The Normandy American Cemetery Det gjør inntrykk både å ta turen på Omaha Beach og den Amerikanske kirkegården. Det er ikke noe annet å si. Albert Schweizer sa det slik «Soldatenes graver er fredens sterkeste stemmer.»

Litt trivia om kirkegården. Det var her kirkegårdsscenene i Redd menig Ryan ble tatt opp – for de som har sett den – og husker det.

Vi var også innom kystkanonbatteriet ved Longues-sur-Mer. Batteriet bestod av fire 155 mm kanoner, der kunne beskyte invasjonsstyrken på både Omaha og Gold Beach. Dette ble brukt som location under filmingen av «Den lengste dagen», så det var filmsighseeingen…

En tur innom Arromanches-les-Bains for å spise og se på restene av The Arromanches Mulberry Harbour også kjent som Port Winston. Ganske imponerende å se på størrelse og omfanget. Og det obligatoriske museumet har til og med nettsider på dansk…

Falk — Det sto helt stille i vinden – i så lang tid at vi lurte på om det var en kunstig fugl.

Ellers var vi litt rundt både her og der, så på ulike anlegg og var innom landsbyer både med vandring og i bil. På vår vei traff vi en fransk hund, en veloppdragen sådanne. Den gikk i veien, men da vi kom med bil gikk den opp på fortauet… En og annen fotgjenger har noe å lære av den…

Vi bruker jo TomTom som hjelpemiddel, men det er ikke alltid den er helt helt… På et tidspunkt ville den ha oss inn i en gate, var det egentlig en gate?, det ble heftige protester fra co-piloten da begge speilene antagelig ville ha skrapt borti hver sin murvegg… Vi valgte å stole på magafølelsen, og tok en annen vei… Og ignorerte «Snu når det er mulig»…

Og hva har vi så lært i dag da?

Det hjelper ikke å sjekke alle skuffer og skap når du forlater hotellerommet… når du glemmer kjøleskapet…
De har nok fest i Gent…
Hvis noen lurer på hvor alle danskene er nå om dagen… så er de her… sammen med svenskene…
Det er nok museum til alle her…
Teknikk er bra, men magafølelse er heller ikke av veien…

Byvandring og kanaltur i Gent

Tja hva kan vi si om dagen i dag da? Vel, det var byvandring, litt shopping, litt kaffe og litt mat ble det også tid til. For ikke å glemme en liten kanaltur også.

Dagen begynte med kirkebesøk, en tur på et loppemarked og ikke minst en tur på Holy Food Marked som et matmarked i Baudelo Kapellet fra 16 århundre Baudelo Chapel. De hadde paradisisk mat, lovet himmelske matopplevelser og ikke minst har de Holy Water Gin. Her snakker vi virkelig om gjenbruk… Kanskje ikke like populært alle steder, men men…

Katedral Saint Bavo – Lurer på hvordan de skifter lyspærer her…

Ellers er jo Gent en flott by, det er ikke annet å si enn det. Alltid noe å se på rundt neste hjørne, alltid en kafe, bar eller restaurant om det er et behov. Og i Gent, alltid en kirke rundt neste hjørne…. Her Saint Bavo Cathedral
Som sagt tidligere, Gent kan virkelig anbefales!

Nå var ikke alle butikkene åpne, det er jo søndag, men tilstrekkelig med butikker var åpne slik at vi ikke led noen nød – ei heller MasterCard… Så nå blir standarden hevet noen hakk i heimen når vi skal spise, linservietter og linbrikker under tallerkenene, miljøvennlig og tilbake til slik det var da vi var nygifte…

Lunsjen tok vi på en kinarestaurant og der var maten god og antagelig litt mer kinesisk enn i Egersund… Og ikke minst var hun som serverte oss på servicesiden og ikke bare om maten, men om det meste. Da vi gikk, kom hun etter fordi hun så at vi gikk i feil retning – ikke mot sentrum, men den andre veien. Nå var vi på rett vei, men hyggelig var det jo at hun fulgte oss opp. Hun hadde jo rett i at det ikke var så mye å se på dit vi gikk, bortsett fra en spesiell butikk vi hadde sett i går.

Det ble også tid til en båttur på kanalene. Det er ikke så omfattende som i Amsterdam, men det ble nå 40 minutter med tur litt frem og tilbake… Og så var det guiding på tre forskjellige språk på dårlig lydanlegg, men været var nå fint og det er som sagt mye å se på, og noe fikk vi da med oss… Ikke minst det minste huset i Gent… Kanskje det var det minste som ble igjen i arveoppgjøret til minsten…

Du kan jo ikke annet enn å ta sjansen på god BBQ grillmat når restauranten heter The Sticky Fingers og ligger i Schuurkenstraat, i Skurkegata…. Så det ble middag der. Det var virkelig god mat – og ikke minst myyyye av den, ikke ofte vi ikke klarer å spise opp – og det på tross av iherdige forsøk… Og ja fingrene ble sticky, vi sier bare en ting; Spare Ribs…

Og hva har vi så lært i dag da…

Fuktighetskrem funker dårlig som håndsåpe…
Sett aldri pumpeflaske med håndkrem på håndvasken…
Når to gjør samme feil, da er det ikke bare feil på feil, men feil et eller annet sted…
Utrolig hvor mye du kan utveksle av smal talk i heisen fra lobbyen til 2 etasje…
Det er åpenbart ikke like lett for en resepsjonist å få med seg hva en kineser heter når han skal ha ført noe på rommet, men hun spurte jo om navnet og det fikk hun… flere ganger… mange ganger… Romnr er lettere…
At hotellsafen ikke virker nå du skal ha ting inn i den er nå greit nok…
At hotellsafen ikke virker når du har ting ut av den er ikke så greit…
De hørte ikke på oss igår da vi sa at batteriene på hotellsafen måtte skiftes…
Hvorfor i alle dager har de merket hotellsafen med «Advarsel – Fare for kvelning»??? Hvem har med hamsteren sin på ferie??? Annet er det ikke mulig å få inn dere…

Ikke kirke, men bytårn - The Belfry — Ikke kirke, men bytårnet The Belfry. Noe for Egersund?

Engelen Gabriel med gassmaske… Hvorfor druknet i dårlig lyd på kanalturen…

LItt ulik byggestil på et og samme bygg…

Vi har flomsikring og vi har flomsikring…

I dag var det Bremerhaven og så gikk turen videre til Gent.

Bremerhaven er en kjekk by, mye å gjøre og se på om du har mindre unger og de er med… noe vi ikke har; verken små unger eller med…

Det ble litt vandring, en tur om bord i U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540. Det var det trangt – og enda hadde disse bedre plass enn i tidligere tyske ubåter, men de var 58 mann om bord. Og kun to toaletter…

Og trangt hadde også dyrene i en zoologisk have og akvarium det, det er noe med å se dyr som skulle ha sprunget rundt i det fri, innestengt i på et lite område, men men…

Iom at vi bor i Egersund og er over middels interessert i flomsikring, ble også flomdikene inspisert. Uten forkleinelse for Elveparken i Egersund, som er flomsikringsprosjektet som nå pågår der, så blir det litt smått i forhold…

Etter hvert gikk turen videre til Gent og denne gangen klarte vi å stoppe for å spise lunsj underveis, ikke dårlig til oss å være… Vel og merke etter første et mislykket forsøk… Det ble en avkjøring til en liten by og ikke langs motorveien, ikke dumt det heller… Nederlenderne kan ikke helt dette med veikroer i motsetning til tyskerne…

Og endelig kom vi til det punktet der det var varmere ute enn inne i bilen… Nå er det virkelig sommer og ferie…

Vi tok ikke raskeste rute, men tok en tur over diker og litt utenom hovedveien. Og nederlendernes diker og flomsikring er bare imponerende, dette er det dimensjoner over, og den kompetansen er kanskje noe resten av verden etter hvert vil få bruk for – i varierende grad… Og når vi snakker om dimensjoner; «flomvollen» Afsluitdijk som vi bla kjørte over, jo den har en 4 felts motorvei på toppen, er 32 km, 90 m bred og 7,5 m over havnivå. Som sagt, litt mer enn flomsikring hjemme i Eigersund kommune. Og nå skal de utbedre og forbedre den…

Vel fremme i Gent ble det innsjekk på Ghent Marriott Hotel og det virker bra. Får bare håpe det virker bedre enn hotellsafen… Vel, den ble nå fikset, mens vi tok en byvandring. Dette er en koselig by som virkelig kan anbefales – og det bare etter en kveldsrunde. Vi får se hva de neste dagene bringer! Det er så mange butikker som bare må besøkes… og restauranter som må prøves… Dette kan bli dyrt…

Når frottéen i badematten er så tykk at det gynger når du står på den, VET du det er kvalitet….

Vel hva har vi så lært i dag da?

Det var nok ikke bare bare å være ubåtmannskap under krigen…
Dyr hører hjemme i naturen…
Flomsikring enten det er i Bremerhaven eller Nederland, har litt større dimensjoner enn det vi er vant i til hjemme…
Det er helt greit å stoppe for å spise og ikke vente på neste og neste…
Gent er en flott by!!!
Det er billigere å ta en byvandring når butikkene er stengt…
Det er mulig å tilbringe mesteparten av dagen i bil og allikevel gå godt over 12 000 skritt…
Du har frotte og frotte og Marriott-frotte, det er ikke det samme…

En nesten stille dag i Harstad

Det ble en stille dag i Harstad – til Thea kom hjem… Vi som hadde frin brukte tiden til å ta det med ro, se oss rundt i Harstad og lage middag.

Kart over Topptur til Gansåsen. — Topptur til Gansåsen.

Etter middagen var det slutt på roen og det var ut på tur. Turen gikk til Gansåsen der du har god oversikt over Harstad. Fin tur var det også.

Og det var stort sett det som er å si om den dagen…

Og hva har vi så lært i dag da?

Alltid noe handle…
Lyngenreker er fortsatt gode…
Man kommer alltid opp…
Noen blir mer svett enn andre…

En grå dag i Harstad

Finværet vi hadde da vi ankom Harstad, var forsvunnet morgen etter, da vi våknet. Skydekket lå lavt og regne silte ned…

Men etter litt handling av ELyngen reker, Lofoten ørret og ferskt brød, ble det i allefall frokost – og livet ble litt lysere. Thea var på jobb så vi var overlatt til oss selv, men har vi jo vært lenge…

Det ble litt byvandring på oss, der vi konstaterte at det var de samme butikkene i Harstad som andre steder, men kanskje litt færre enn noen tilsvarende steder…

Middag tok vi hjemme og livet tok vi med ro. Thea og Eva tok seg en tur, mens Leif sløva med Simsons.

Og hva har vi så lært i dag da?

Kan være greit å ha med seg handleliste… særlig når du reiser ut for å handle oppvaskmiddel og kommer tilbake med reker, ørret, kake mm – men intet oppvaksmiddel…
Harstad er nok ikke en handlemetropol… Heldigvis…

Omsider Harstad…

En grå dag i Fauske — Illustrende for Fauske – grått…

Etter en traust frokost på Fauske hotell, bar det avgårde på siste strekket nordover til Harstad.

gen startet med regn og skodde, og slik fortsatte det til vi nærmet oss Harstad – da kom finværet.

Ikke helt det vi er vant til, varierende lengde på tunellen?

Vi fikk også med oss en tunellskilting som vi ikke hadde sett før. Tunellen var på den ene siden skilet med 300-800 m… En fleksibel tunell? På Vestlandet er vi vant til fast lengde på tunellene…, men da vi så på andre siden var tunellen 200-700 m og vi ble enig om at det var lengden fra skiltet til tunellen + lengden på tunellen…

Vi valgte å ta fergen mellom Bognes og Lødingen, en tur på en time. Greit med et lite avbrekk i regnet og skodden. Jeg er for øvrig sikker på at jeg så noe sludd, men Eva var ikke helt enig. Kaldt og sur var det i allefall så det ble ikke noe sightseeing fra dekket.

Jeg hadde tenkt å ta meg en pølse, men det var laaang kø så jeg tenkte at jeg skulle vente… og det var jammen lurt. Da jeg omsider gikk frem for å handle var det bare en mann foran meg og kun en pølse igjen… og gjett hva mannen foran meg skulle ha? Jo da pølse… «#%*$€@ Og ikke var det noe annet som fristet heller…

Ikke alltid enkelt å ta bilder i fart... — Ikke alltid enkelt å ta bilder i fart…

Det kan for øvrig vært lurt å stoppe om du vil ta bilder, bilder tatt fra bilen blir preget av flere ting… Det tar tid å finne frem kameraet, det tar tid å åpne vinduet og det er mye trær i veikanten… Og det er ikke minst slett ikke greit å velge motivet…

Etterhvert kom som sagt finværet, vi kom frem til Harstad og vi klarte til og med å finne frem til Thea – og da så…

Så gikk resten av dagen med til omvisning i Harstad og nærområdene. Vi fikk med oss litt av byen, nærområdene og en del ikke helt nærområder. Og jammen var vi ikke litt kulturelle også, vi tok en tur innom Trondenes og gikk på museum… hadde kaffe, kake og is…

Og så hva har vi da lært i dag da?

Det er grått i Fauske på mer enn en måte….
Det er lurt å stoppe om du skal ta bilder…
Det er ikke alltid så lurt å være lur ved å unngå køen…
Du har aldri så lyst på en pølse som når du ikke kan få den…
Vi måtte til Harstad for å finne finværet…
Det er en del fine områder rundt Harstad – særlig om du kommer deg ut av byen…

Grått i Fauske

Frokosten på Scandic Hell på Værnes er vel verdt et besøk i seg selv – og en viktig grunn til at vi valgte å stoppe der på veien nordover og også på veien sørover. At det ligger sånn midtveis er jo heller ingen ulempe.

For de som har fulgt litt med i media om måker så har dere kanskje fått med dere at det har vært en mye omtalt episode på Finnsnes… Vel det ser ikke ut som at de på Hell kjøpesenter har lest dette… Ikke vet jeg hva mannen gjorde på taket av kjøpesenteret med en stokk, masse måker flyvende rundt seg og en del heftig tråkking her og der…

Vel vel, vi kom oss nå avgårde og det er jo litt kjedelig vei nordover på dette strekket. En kjøretur som kun ble avbrutt av litt handling på en bensinstasjon med tilhørende dostopp. Forresten helt utrolig hvordan det er mulig å bruke så lang tid på do for enkelte – og hvorfor må noen går tre stykker på do samtidig? På et lite bensinstasjontoalett!!! Jau jau…

Ellers gikk turen greit, det gikk noen lakrisbåter pr mil, bare sånn for å bryte opp monotonien litt… Vel i tillegg til litt «roadkill» så vi jo også andre dyr… Vi så noen litt ukjente og store fugler, først på et jorde og mens vi diskuterte hva de kunne være kom vi over noen flere og da måtte vi jo bare slå det opp. Og sannelig hadde ikke Eva rett i sine antagelser- det var traner. Og ellers så vi ekorn i veikanten og et lemmen eller lomhund og en mus som begge drev med ekstremsport ved å krysse E-6 – de overlevde i begge tilfeller begge to… Men det er ikke deres fortjeneste….

Som sagt, var turen ellers preget av mye skog og laaaange strekk uten folk, og ikke minst regn og regn…

Lunsj tok vi, som vanlig alt for sent… i Mosjøen.

Omsider kom vi frem til Scandic Fauske hotel – og om det er det en del å si… Hotellet er for såvidt greit nok… Det er rent der der og ikke så mye å klage over – egentlig, men la oss ta det fra starten.

Det er ikke mulighet for rullestoler ved hovedinngangen, men de kan komme inn på nedsiden/baksiden – og det oppsummerer det hele ganske greit… Litt halveis hele veien…
Heisen i resepsjonen virket ikke, men det gjorde de andre…uten at resepsjonisten ga noen informasjon om det…
Det var wi-fi på rommet, men koden måtte vi be om…..
Betjeningen gjorde de de måtte, men ikke mer – ikke særlig oppmerksomme og så deg helst ikke når du sto der… Kvittering fikk du, men du måtte si du ha ville det…
Rommet er rent og greit, litt 70-talls, mens toaletter er mye 70-talls med askebeger ved toalettet – selv om det nok ble innført røykeforbud for mange år siden.
Det er doring på toalettet, men den passer ikke helt…
Frokosten er grei nok, men ikke delikat tillaget, litt preget av «klask på og få det ut», eggene var småkalde…

Bad på Fauske hotell — Ikke helt moderne farger, merk askebegeret og skev doring…

Ja ja, det var litt sutring, men de hadde kunnet gjøre mye med svært lite. Greit å sove der for en natt, men ikke mer. Det er nok preget av at det ikke er andre hoteller i Fauske og mesteparten (?) av trafikken er gjennomgangstrafikk for en nattt.

Middag tok vi på Napoli – og der var servicen litt spesiell. Menyen fant vi selv, maten kom og var helt grei, men da jeg spurte om ketchup fikk jeg beskjed om at det fant jeg i kjøleskapet borte ved disken – så da gikk jeg dit og hentet kurven med ketchup mm…

Ikke greit å skilte.... — Ikke greit å skilte….

Ellers registrerte vi at Bunnpris ved siden av hotellet – forresten et utrolig stygt, firkantet bygg ved sjøkanten – hadde åpent på lørdager til kl 21 på det ene skiltet og kl 22 på det andre skiltet – og de står ved siden av hverandre…

Været var ellers grått og trist – og dette var Fauske…

Så hva har vi lært i dag da?

Det kan være lurt å følge med på media og ikke drive med måkejakt foran et 6 etasjers hotell…
Trøndelag er ikke helt som Vestlandet og Nordland når det gjelder natur…
Noe dyr er heldigere enn andre…
Fauske er grått…
Fauske hotell er grått nok…
Det er ikke greit å skilte tyde nok…
Hvorfor har kelnere når man kan drive med selvbetjening…

På vei til Hell…

Ruten Aurland - Hell — Ruten Aurland – Hell

Da var tiden kommet til å komme seg videre, Vi la i vei tidlig, tidlig fordi vi skulle langt, men også for å unngå mest mulig bobiler for strekket over fjellet.

or vi skulle ta turen over Tindervegen, fra Øvre Årdal til Tortagrø: Fjellvegen går gjennom mektig natur blandt vakre toppar i Jotunheimen, med mange flotte utsiktspunkt. Ein kort spasertur frå traseen, ligg eit fantastisk panorama med Hurrungane og Store Skagastølstind i aust og Sognefjorden og Skjolden i vest. Tindevegen er ein bomveg for MC, bilar, bilar med campingvogn og bubilar (anbefalt maks 10 meter).

Derifra kom vi inn på Sognefjellet og der er det jammen også en nasjonal turistvei: «Frå dei grøne engene og det frodige kulturlandskapet i Bøverdalen kan du ane dei mektige fjella i det fjerne, og langsamt stig vegen opp gjennom dalen. Det går oppover til toppunktet 1434 meter over havet, og som gjer vegen til Nord-Europas høgaste fjellovergang. Vegen startar i Lom, og allereie før du kjører ut av den vesle bygda tek forventningane til å byggje seg opp. Det er ikkje alle turistvegar som har ei slik naturleg dramaturgisk oppbygging med mange og mektige inntrykk. Langs vegen ligg utsiktspunkta og ventar på at du skal ta ein pause og verkeleg la naturen synke inn.»

Svingete vei - Øvre Årdal - starten på Tindervegen — Svingete vei – Øvre Årdal – starten på Tindervegen

Og vi var veldig glade at vi hadde valgt å kjøre tidlig for på veien opp fra Øvre Årdal til Tindervegen møtte vi kun 3-4 biler og det var greit…. Veien er så smal at vi tidvis nesten berørte vegitasjonen på begge sider samtidig…. og svingete er et mildt uttrykk… Men for en tur og for en natur… Men det mest dramatiske var nå et par sauer som ikke ville flytte seg, men Eva frisket opp gamle kunster og jaget dem…

Bobilene og den motgående trafikken møtte vi heldigvis først da vi var langt oppe på fjellet, men da var det helt greit…

Men du og du for en flott tur det er over Sognefjellet…

Men etterhvert tok fjellet slutt og det ble litt mer kjedelig vei gjennom Gudbransdalen og oppover i Trøndelag, og etter et lite stopp i Otta, kom vi etterhver til Hell som var første overnattingsstopp.

Så hva har vi lært i dag da?

Lurt å kjøre tidlig…
Spektakulær og flott natur finner du i Sogn, ellers er det mye skog….
Det nytter ikke å skulle ha stoppet for å spise når man har kjørt forbi….

Stopp i Aurland

Så da ble det noen rolige dager i Aurland hos familien.

Der ble noen rolige dager, men vi fikk nå tid til en tur til Flåm for å se på flomskadene og utbedringene. Det må jammen ha vært heftig da det sto på, men det ser ut til at de gjør en jobb med å rydde og utbedre.

En tur til Lærdal ble det også, og jammen fikk vi ikke til tid til en tur til Sogndal, og det ble ikke billig… Husfliden vet å ta seg betalt for stoff til bunadene… Heldigvis kan Eva sy selv ellers hadde det blitt virkelig dyrt…

Og selvfølgelig måtte vi ha et stopp eller to hos Brødrene Sønnerheim. Der finner vi alltid noe som vi ikke viste at vi hadde bruk for… og av til også noe vi viste vi hadde bruk for… Men sjeldent at vi komme derifra uten noe som helst…

Så hva har vi lært i dag da?

Allid kjekt med familiebesøk…
Alltid noen som har burstag…
Alltid noe å handle på Sønnerheimen….