På plass i Chablis.

Det er en ca 5 timers kjøretur fra Carpentras til Chablis, så vi sto opp til vanlig tid og fikk bilen på plass til kl. 1000. Det har vi helt glemt å si noe om – bilparkeringen… Systemet er slik at vi setter bilen utenfor hotellet og leverer nøkkelen og de parkerer den, utrolig greit – litt sånn som det er på amerikanske filmer på luksushoteller…Når vi skal ha bilen bare gir vi beskjed om når vi ønsker den på plass utenfor hotellet – Herlig….

Vel, det tok jo litt tid å bære ned alt sammen for det blir jo bare mer og mer… Da jeg kom med to trillekofferter og en sekk på ryggen til resepsjonen, og skulle ut døren, sto det tre karer der, sånn halvveis i veien og gjorde ikke noe alvorlig tegn til å flytte på seg mer enn absolutt nødvendig – og å tenke at det kunne være en ide å hjelpe med døren var åpenbart en helt ukjent tanke, men det gikk nå greit å komme ut. De karene var kledd i tighte sykkelklær og var nok slike «Tour de France – wannabees» – og de var selvfølgelig (?) norske… Det er en overgang her nede for franskmennene er faktisk utrolig høflige, alltid et «Bon jour eller bon soir» og «Au revoir» når man går, akkurat slike ting er vi nordmenn nå ikke så flinke på. Da jeg gikk ut for siste gang og leverte nøkkelen på disken i resepsjonen, var som de eier hotellet litt opptatt på bakrommet, men kom straks ute etter oss for å si adjø – som jeg sa de er hyggelige og høflige her… i allefall de franske…

Det er i morgen Tour de France passerer Carpentras- distriktet og da står alt på hodet, mens vi drikker chablis i Chablis… Hver sine interesser…

Før vi utpasserte Carpentras måtte vi ha et lite stopp for å kjøpe litt motorolje, og det gjorde vi på vårt supermarked – og jeg kan love at dette tok litt mer tide enn beregnet… Det er åpenbart svært mange varianter av fransk motorolje og akkurat det er ikke noe man ønsker å kjøpe og bruke feil av – det kan fort bli en – bokstavelig talt – bråstopp om man bommer på dette…

Turen gikk greit, noe tendenser til kø var det, men ingenting mot hva det var i motsatt retning. Der var det mye trafikk og tidvis ikke bare tendenser til kø, men laaaannge køer. Vi var glade at vi reiste rett vei… Men dere vet, egen lykke er bra, men andre ulykke er heller ikke å forakte…

Da vi nærmet oss Chablis, skjønte vi at vi virkelig var på vei ut på landet. Kornåkrer og skog så langt øyet kunne se, pent landskap – men ikke et hus å se noe sted… Temperaturen er noe lavere enn i Carpentras, men ikke mye, og solsikkeåkrene er heller ikke kommet like langt i blomstringen, ikke helt gule ennå. Men vi skal nok klare oss for det…

Vi fant nå frem til der vi skal bo, midt i Chabis hos Chambres d’ Hotes du Farbourg St-Pierre som er et «bed and breakfast». De har også egen vin og er en av de 157 produsenten som finnes her. Vi ble tatt godt i mot av vertskapet, men deres engelsk var dårligere enn vår fransk… Men det er utrolig hva man kan forstå når man legger godviljen til. De hadde til og med vært i Norge for noen år siden – om vi forsto det helt rett.

Etter å ha fått parkert bilen, etablert oss i Pauline som er det rommet vårt heter, så bar det av sted med litt landsbyvandring og vi startet på med smakingen. Vi tok en liten kontakt til vår bondevenn i Egersund, og har fått anbefalt produsenten Brocard, noe som passet bra da vi satt på andre siden av gaten og tok oss et glass chablis da vi fikk meldingen. Vi skal også ta en tur innom kooperativet. Middagen tok vi på Le Syracuse og det var et godt valg, både på mat og vin… Vi har nå bare 154 produsenter igjen…

De har også nasjonaldagsfest her i kveld, siden deres nasjonaldag er i morgen. Vi er jo litt spente på om det også skjer noe i morgen eller om de tar den helt ut i kveld… For kvelden ble avsluttet med et skikkelig og spektakulært fyrverkeri, det er altså ikke bare «Okka-by» som har byfyrverkeri… Her varte det minst 3 ganger så lang tid…

Så hva har vi så lært i dag da?

• Det er burde faktisk være mulig å være høflig selv om du er nordmann i kondomdress…
• Det er godt å kjøre mot strømmen….
• Det er utrolig hva man kan forstå om bare godviljen er tilstede…
• Det er utrolig hvor stor godvilje man får om man bare starter med å beklage at ens fransk dessverre er helt katastrofal – selvfølgelig på fransk…