Kategori: Valgobservasjon

I dag var varmtvannet ok – en stund… Da jeg tok en dusj forsvant vannet plutselig – og da mener jeg alt vannet – et brøl på Tania og så kom det tilbake – for så å forsvinne en liten stund senere – noe et nytt brøl fikset. I kveld lærte Tania på den harde måten hvorfor det ikke er lurt å vaske opp eller bruke varmtvannet når noen dusjer… (he.he…)

Ellers har dagen gått med til STO-forberedelser. Vi har nå kontroll på alle valglokalene, også i det siste distriktet. Akkurat det var ikke helt enkelt fordi vi hadde to ulike lister – som opererte med ulike navn og angivelsen på kartet vi hadde fått av valgstyret da vi gikk gjennom listen med dem, viste seg å være rimelig omtrentlig… Dette kombinert med at oversettelsen fra georgisk til engelsk og de engelske kartbetegnelsene ikke stemte helt – ga oss litt hodebry, men det løste seg til slutt. Ideelt sett skulle man ha vært innom alle valglokalene for å sett hvordan og hvor det var, men veiforholdene tatt i betraktning så er det ingen liten jobb. F.eks måtte vi på et strekk på 12 km vi regne med å bruke minste 2 timer… Fra hovedveien opp til en landsby, brukte vi ca 30 min og det var ikke langt. Det er med andre ord ikke alle veiene her som er av like god standard.

Ellers har dagen stort sett gått med til sammensetning av STO-teamene med sjåfør og tolk. Her skal det også stemme med russisk kunnskaper hos tolkene da mange i enkelte av distriktene våre ikke snakker georgisk, men har russisk som sitt andrespråk. Dessverre har vi ikke nok firhjulstrekkere, dem skulle vi gjerne hatt flere av, men det er ikke alltid like enkelt å få tak i – og det vil nok noen av teamene savne sårt på valgdagen…

Resten av tiden har gått med til fordeling av valglokaler på STOene, utarbeidelse av informasjon, endelig melding til alle sjåførene, I tillegg måtte vi gi avbud til en tolk da det ene teamet av parlamentarikere som vi skulle skaffe tolk til plutselig ikke skulle ha tolk allikevel. Akkurat det er jo alltid litt leit for den som hadde sett frem til en god liten ekstra inntekt, men men sånn er livet… Dette hadde vi gitt melding om til alle at kunne skje. Endringer kan skje helt frem til valgdagen, slikt må man bare være forberedt på.

Ellers har vi vært ute og lastet ned epost, for internettet kom ikke til oss i dag – enda det var lovet, ikke at vi hadde spesielt store forhåpninger om å få det i hus i dag…

En liten tur til Core Team ble det også tid til, kombinert med litt mat etterpå. Før det var tilbake til leiligheten for å jobbe videre litt til.

Med andre ord, ikke en helt begivenhetsrik dag, men mye kartstudie, skriving og telefonering.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Internettleverandører i Georgia er akkurat som i Norge…
• At et stort stykke ost kan forsvinne sånn helt uten videre… håper bare at vi har kastet det og ikke gjemt/glemt det et eller annet sted…
• Hvordan man lærer Tania å ikke bruke varmvann når noen dusjer…
• At jeg kanskje bør stå opp og liste meg i dusjen før Tania våkner i morgen tidlig…

I dag var varmtvannet tilbake i 0… og temperaturen på badet også… Ikke 0 altså, men 10.
Det viste seg også at ”Dry Cleaneriet” var et ekte renseri som ikke tok vask. Damen bak disken forklarte oss hvor vi kunne finne et vaskeri rett i nærheten – tror jeg… Det var i alle fall en masse georgisk, hvor et navn (??) gikk igjen – tror jeg – og så viste hun 8 fingre flere ganger og pekte ”rundt hjørnet”. Det hjalp ikke mye… det var nok mer enn et hjørne… så vi får nok finne et vaskeri et annet sted.

I tillegg fant jeg jo en Philips-butikk i går, som at på til visste seg å være hovedbutikken for Philips her i Georgia og der kunne de fortelle meg at den modellen jeg har ikke finnes i Georgia ennå – selvfølgelig…. De pleier antagelig ikke å barbere seg i dusjen eller bruke barbermaskin med lotion…

På plussiden kan jeg legge til at cafe Lit – Luturuli (litteratur), hvor de faktisk har et bilde av Astrid Lindgren på veggen, nå har fått orden på sin internett-forbindelse. Det er det vi har pleid å møte/intervjue potensielle tolker. På minussiden er det å legge til at vi ikke hadde planlagt med det – iom at de frem til nå kun har hatt trådløst nettverk uten internett (!). Dermed ble det meget begrenset med tid til å bruke akkurat den muligheten i dag, men det kommer en dag i morgen… Da har de eierne av leilighet faktisk lovet oss at det kommer noen for å installere internett i leiligheten, akkurat det tror jeg nå på når jeg ser det… Okke som, kanskje blir det muligheter for å laste opp noen bilder i morgen, hvem vet? Og hva mon tro vi får av internett-type??

Dagen i dag har stort sett gått med til å jobbe med ”deployment-planen” – som er fordeling av STO-ressursene på valgdagen. En stor jobb er å kartlegge valglokaler, vi har 249 av dem i de fire ulike distriktene. Det ble litt enklere etter at vi nå endelig har fått oversatt alle navnene fra georgisk til engelsk – da ble det faktisk straks litt enklere å finne frem på kartet. Og i utarbeidelse av ”deployment-planen” er det mye som skal stemme og klaffe:

• Balanse mellom by og land.
• Minoriteter.
• Avstander i km og ikke minst i tid.
• Rapporteringstidspunkter – noe som gjøres to ganger på valgdagen via telefaks som det ikke finnes mange av…
• Antall STO-team.
• Størrelse på valgkretsene.
• Plassering av valgkretsene – mange er nemlig plassert i samme bygning, f eks ulike klasserom i en og samme skole. Årsaken er at det er lovmessige begrensninger på hvor mange velgere det kan være i hver krets (1500).
• Muligheter til å spise – noe som heller ikke er like enkelt overalt selv i store byer –  merkelig nok….
• Praktiske ting som at det enkelte team skal være tilstede både i åpning og lukking i et valglokale og det bør jo i utgangspunktet være litt naturlig plassert i forhold til hvor de kommer fra og hvor de skal videre.
• Områder som kan være mer ”problematiske” enn andre.

Med andre ord, så er det litt av et puslespill som skal gå i hop.

I tillegg jobber vi med å lage briefing-pakker til STO’ene. Det er praktisk informasjon, kart, geografi, politisk situasjon i deres område, plassering av valglokaler med mer.

Tolker og sjåfører begynner å falle på plass nå. Vi hadde siste runde med sjåfører i dag og inspiserte biler og orienterte, og hadde en liten runde med tolkene på cafe Lit.

Litt mat ble det jammen også tid til, før vi brukte resten av kvelden til å diskutere fordeling av valglokaler. Så fikk vi også med oss at det skjer ting og tang i Pakistan. Tania har en LTO-kollega som skal/skulle, de vet ikke helt nå, være LTO ved valget i Pakistan. Og jammen skjer det ikke litt her også, i dag trakk den ene av de syv president-kandidatene seg.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Dry Cleaner er i noen tilfeller, kun Dry Cleaner…
• Selvfølgelig har de fått internett forbindelsen i orden på møtecafen vår når vi ikke har tid til å bruke den skikkelig – den muligheten er nok borte i morgen skal du se…
• Selv om de har de samme merkene som i Norge i alt fra Wasa knekkebrød til Nesquick og frokost-blandinger, så betyr ikke det at de har alle Philips-barbermaskiner her og slett ikke akkurat den jeg har… selv om de har stort sett alle andre modellene ti Philips…
• Vi får ikke fritidsproblemer med det første…

Nå begynner ting å gå i orden her. Hmm, dvs ikke helt, nå begynte plutselig nattbordslampen å lyser mye kraftigere enn den noensinne har gjort før – det var en ny vri…

Men, varmtvannet og varmen holder seg på, i tillegg har vi ny rekordtempratur på badet, 11 grader og det er jo en økning på 1 grad – og relativt sett er jo det ganske bra! Samtidig skjer det ting også på internett-siden. På vår faste nett-kaffe-kafe, fikk jeg i dag åpnet både Hobbiten og Dagbladet, noe som ikke har vært mulig før. Det var den gode nyheten, den dårlige er at nå er de to sidene på lik linje med VG og Nettavisen, jeg får åpnet forsiden, men ingen linker/artikler, men men – det går i alle fall fremover… og da skal man ikke klage.

I tillegg har jeg nå funnet min Philips butikk, jeg viste jeg hadde sett den ett eller annet sted!! Der kan jeg forhåpentligvis enten kan få ladet min barbermaskin eller få kjøpt en vugge slik at jeg får ladet den selv, utrolig hva som begynner å ordne seg…

Ellers begynte dagen med å sluttføre arbeidet med tolkene og sjåførene, det er en del opplysninger vi skal ha og det skal lages lister og oversikter. Takk og pris for sms, det går kjapt og effektivt å sende ute masseemeldinger – og er betydelig enklere å skrive inn adressen fra en mottatt sms når de ser slik ut: Akhalgazrdoba, Brtskinvale og Agmashenebeli. Ikke helt greit å ta dette på telefonen… Jeg husker ennå da jeg selv med navnet Broch bodde i Syftesokkbakken i Hafrsfjord, den var heller ikke like enkel å ta på telefonen – eller i drosjen sent på natten for den saks skyld…

Jeg sliter ennå litt med uttalen av min georgisk, har dere lysts til å øve dere, bare prøv disse her, men ta dem kjapt: Mikheil Saakashvili. Levan Gachechiladze, Davit Gamkrelidze, Shalva Natelashvili, Badri Patarkatsishvili, Gia Maisashvili og Irina Sarishvili. Dette er for øvrig presidentkandidatene – ”ladze/lidze og shvili-delen” går som regel bra, det er verre med resten… men også her går det fremover.

Litt ut på dagen gikk turen så til Sagaredjo der vi hadde møter med myndighetspersoner og ulike partier, for så å vende snuten hjemover litt ut på ettermiddagen. Det er en god times kjøring, men veien dit er jo god og det er jo alltid like fascinerende å se på trafikken. Ikke alltid like enkelt å skjønne om det er to eller tre kjørefelt/veibaner – og hvem som hører til i hvilken fil/veibane – ikke at det for så vidt spiller noen rolle heller… Ellers måtte vi følge opp en sak angående påstand om en arrestasjon av en fremtredende politiker før vi tok kvelden, men også dette løste seg.

Så var turen kommet til å være litt kulturelle. Levan hadde invitert oss med til teateret for å se på en av de beste georgiske dansegruppene, og både de og teatret var flott å se på. Ikke helt som kulturhuset hjemme i Egersund riktignok når det gjelder bygningsstandard – her har Egersund noe å strekke seg etter… Jeg har fått noen ideer om vi skal bygge nytt kulturhus…

Så var det middag, for så å runde av med kaffe og epost/internett som vanlig.

Og nå har vi fått deployment-oversikten – det er oversikten over hvem som er STOer og hvor de skal, den er alltid spennende å se på. Hvem har vi fått som STO’er??? Noen kjente??? I alle fall en som hadde vært LTO samtidig som meg i det palestinske valget ellers ingen umiddelbart kjente navn, men mange ulike nasjonaliteter.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ting som fremover her i verden – riktignok ikke på alle felt og ikke med stormskritt, men også de små stegene teller…
• Du kan si hva du vil, men georgiske navn er og blir vanskelige å uttale for en nordmann…
• Mitt silkeundertøy er gull verdt og varmt i tillegg – og bare sånn for ordens skyld, det er snakk om råsilke her altså… !!!
• Det har både sine fordeler og sine ulemper å bo i blokk, nå vet jeg f.eks at naboen oppe ikke er så flink til å trampe takten til Pink Floyd – det går ikke helt i takt med musikken…men i alle fall ligger han/de (?) i ro i kveld…
• Det er forskjell på kulturhus – stor forskjell…
• Røykeloven er slett ikke så dum den… Hvis klærne mine noensinne også blir røykfrie, skal jeg være glad…

I dag var alt unormalt, vannet var varmt og det var også varmen i stuen, hmm hva er galt???. Utrolig, men sant…

Vi hadde planlagt langtur i dag, men oppdaget i siste liten at den ukentlige rapporten ikke skulle leveres på onsdag – som den forrig vi leverte – men på tirsdag… dvs i dag før kl. 1800… Og akkurat det medførte noen kjappe omkalfatringer på dagens planer.

Vi måtte først en tur ut for å laste ned epost, noe vi kombinerte med å hente printeren som vi hadde levert til sjekk i går hos Core Teamet, papiret satte seg fast og den blinket som et lite juletres. Vi fikk noen litt skjeve blikk da vi hentet den, det viste seg nemlig at den slasken av en it-fyr hadde påstått at det kun var batteriet som var tomt og det var derfor den ikke virket!!!

Ja da – da lurer jeg jo på hvorfor han brukte en god time i går på å konstatere akkurat det, og måtte til slutt gi oss melding om å komme tilbake i dag??? Akkurat det ville jeg ikke ha sittende på meg, at vi leverte en printer som ikke virket fordi vi ikke hadde koblet til strømmen eller ikke hadde ladet batteriet??? For en slask, bare vent til jeg får snakket med ham, om han ikke skjønner engelske, skal jeg nok klare å gjøre meg forstått allikevel uten tolk…

Jeg har lett litt etter et vaskeri, og fant ett i forrig uke, et godt stykke fra her og der jeg hentet vasken min i dag. Det ligger rett ved en seksfelts sterkt trafikkert vei, og det er ikke mulig å svinge inn på fortauet da det er gjerder der og dermed er det ingen mulighet til å parkere rett utenfor. Hva gjør man da? Jo da, man bare stopper utenfor… det er da en masse andre ledige filer som de andre kan bruke til å komme seg frem… Slik gjør man her i Georgia og ingen hevet et øyebryn eller tutet engang – noe de ellers gjør for et godt ord og ved den minst anledning…

Tror nok at alle var godt fornøyd med at jeg skiftet sokker i dag – og ikke ventet enda en dag, spesielt siden vi hadde ”kontordag i dag”. I kveld oppdaget jeg at vi har gått forbi et vaskeri stort sett hver eneste dag  – det ligger mindre enn 100 m fra leiligheten… Jeg har ikke skjønt hva den georgiske betegnelsen er for vaskerier er, men på den andre siden, hadde jeg sett opp hadde jeg kanskje sett det STORE hvite lysskiltet med Dry Cleaner noget tidligere…

Ellers har det vært rapportskriving i hele dag. Det er jo til liten hjelp å ha møter for å samle inn innformasjon om den ikke blir analysert og systematisert, og det tar faktisk litt tid… Faktisk såpass mye at vi så vidt rakk å komme oss tidsnok til møtet kl 1700 som vi hadde satt opp med mulige sjåfører som vi skal hanke inn til korttidsobservatørene. De møtte med biler og vi sjekket sikkerhet, dekk, bilbelter, at de eide bilen selv og informerte om betingelser og arbeidsvilkår.

Så var det innom kaffebaren vår for å sende rapporten på epost, samt å laste ned og svare på annen e-post. Middag ble det på en italiensk restaurant, der sjefen selv (?) sitter ved et lite bord og fører alt av regninger og har åpenbart jernkontroll på det som skjer. Siden han ikke er italiener, kan det jo være at han har sett på ulike filmer, eller kanskje vært i Italia for alt jeg vet og sett at Il Bosso alltid sitter ved et lite Bosso-bordo og ser litt skummel ut…

Men, arbeidsdagen var slett ikke over. Vi måtte få avklart hvem som vi ville ha som tolker i fire dager for STO’ene, i en dag for parlamentarikerne, som reserver og hvem vi ikke ville ha. Heldigvis hadde jeg tatt bilder av de ulike kandidatene da vi hadde gruppeintervjuer, ellers hadde det vært vanskelig å ha alle sammen klart for seg. Så var det å ringe rundt til de heldig, de litt mindre heldige og de uheldige. Betalingen er relativt god, 50 Euro per dag, noe som gir 200 Euro for de fire dagene STO’ene er her. Den ene som vi trenger som tolk for et team med parlamentarikere, skal kun jobbe på valgdagen, men tjener til gjengled 80 Euro for den dagen. Tatt i betraktning at en gjennomsnittlig lærerlønn skal være på 400 Euro, er vel dette rimelig god betaling.

Jeg nevnte parlamentarikerne og det er medlemmer fra ulike europeiske parlamenter som kommer som valgobservatører, de skal til en viss grad inkorporeres i vårt opplegg, men de er ikke underlagt oss og kan gjøre som de vil – noe de også gjør av og til… Men, men sånn er det nå med den saken…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Det er sannelig min hatt slett ikke dumt å kikke litt på tidsplanen i ny og ne…
• Hvis du henter vasken din når den er ferdig og før du har gått tom for rene sokker, er det helt sikkert at det vil ha en positiv effekt på inneklimaet, medføre betraktelig mindre dugging på vinduene og klager fra naboene… På den andre siden røyker ikke jeg, noe Tania gjør – riktig nok kun på sitt eget rom, men dog allikevel… Den ene sokken knuste for øvrig da jeg mistet den på gulvet, så det var vel på tide å skifte…
• Se opp, så finner du kanskje det du leter etter etter… Det er utrolig hva man finner i nærområdet, rett utenfor døren kan det være at du til og med finner det du trenger…
• Det er lite lurt å la kjøttdeigen ligge i kjøleskapet for lenge, svæææært lite lurt faktisk. Den angrep da vi åpnet kjøleskapet i kveld og det var kun etter at hard kamp at vi klart å ta livet av den. Viste dere for øvrig at de har grønn kjøttdeig her i Georgia??? – og med en fyldig odør…
• Og så har de svart bananer her også…

Med hensyn til varme, er alt som det pleier, og ellers er alt bare bra.

Vi begynte dagen med en tur innom hovedkvarteret da det var tid for å levere statusrapport for pengeregnskapet. Vi får nemlig penger for å betale tolk og sjåfør, drivstoff, kontormateriell med mer. Så i dag gjorde vi opp regnskapet og begynte på en ny runde, og alt var ok. Iom at vi var innom Sheraton fikk jeg benyttet anledningen til å sjekke epost, samt å sende reisebrevet for lørdag og søndag. I tillegg måtte vi levere vår printer da den absolutt ikke ville det vi ville, og ”the computer guy” klødde seg svært så godt i bakhodet og ba oss komme tilbake i morgen, ja ja – det er åpenbart dårlig miljø for datamateriell i leiligheten vår…

Så tok vi turen til Marneuli distriktet der vi var på besøk hos politi, partier og DEC’en for å spørre om likt og ulikt, følge opp ting og tang, samt avklare uklarheter. I tillegg fant vi et sted som korttidsobservatøreren kunne fakse sine rapporter fra, men noe skikkelig spisested fant vi ikke – og det i en by med ca 60 000 innbyggere… men minst 5-6 brudekjolebutikker var lett tilgjengelig i hovedgaten… Så av det kan vi slutte at de har ofte bryllup, og derfor trenger de ikke restauranter og kafeer iom at det får det de trenger på alle bryllupene…

Vi måtte også ut for å rekognosere i vårt AoR – Area of Responsibility – ansvarsområde. Dette for å finne landsbyer som har valglokaler, sjekke ut hvor lang tid det tar mellom de ulike landsbyene fordi antall kilometer ikke alltid sier noe om hvor lang tid det tar – det skal være sikkert og visst. Vi var helt nede ved grensen til Armenia og var innom to ulike landsbyer – begge for øvrig med samme navn (!). De siste stykkene, etter at vi tok av fra hovedveien var ikke spesielt bra – om vi kan kalle det vei – kanskje dårlig traktorsti eller noe slikt ville være mer passende, og det illustrerer jo behovet for rekognosering og ikke bare planlegge ut i fra kartet. Vi ble nok dagens snakkis der, det ble etter hvert en del nysgjerrige folk (kun gutter og menn i dette muslimske område) som lurte på hva vi skulle der. Her snakker for øvrig alle azerdjabansk eller armensk og ikke georgisk i det hele tatt, men russisk går bra med den noe eldre generasjonen.

På veien tilbake, hadde vi tenkt å prøve ut en annen vei fra Marneuli, men fant relativt fort ut at etter å ha brukt laaaang tid på et koooort stykke mer eller mindre inne i byen, at det ikke var noe fremtidsrettet prosjekt. Vi snakket med noen lokale og fikk høre at vi måtte regne med minst to timer på 12 kilometer, og da hadde vi jo for så vidt fått avklart det vi ønsket. Vi tok den vanlig veien tilbake til Tbilisi…

Vi var sent tilbake i Tbilisi etter minst en brå unnamanøver (Kuba er en god og våken sjåfør…) og hoppet av i sentrum for å spise julemiddag, som er lik alle andre middager her. Ikke mye ribbe eller pinnekjøtt her nei… I morgen er det gresk jul og den skal ”feires” på samme måte… ut på langtur, men da til et annet distrikt.

Kort sagt, en noe utradisjonell og uvanlig julekveld, men så er det jo ikke jul her før 7. januar…

Igjen ha en riktig god jul der hjemme.
Så hva har jeg lært i dag da?

• Det må da være et marked for en god restaurant her og der, eller hva?
• Veiene her kunne godt ha trengt både en og to veimilliarder…, men så har de jo ikke bompenger heller her – og som kjent får du ikke noen veiprosjekter uten det, eller hva???
• Veiene i Dalane er relativt sett ikke så dårlige…
• Det hjelper svært så godt å finne en restaurant der ikke bare menyen er på engelsk, men hvor de også kan forklare på engelsk hva de direkte oversatt navnene på de ulike rettene betyr. F.eks så sier ikke ”kuchmachi” oss ikke så veldig mye. Det er for øvrig hjerte, lunge og mage på et eller annet dyr, en annen variant som jeg ikke husker navnet på, er hjerne på spidd – også det fra et eller annet dyr… Kucmachi derimot gir i det minste assosiasjoner til kumage…og da lyser det røde varseltrekanter og ringer alarmklokker…
• Jul er nå ikke helt det samme utenlands…

Tror du vannet var av i dag også? Ja da…

Tror du varmen var av i dag også? Ja da…

Tror du det gikk greit med en dusj? Ja da…

Så hva er da problemet? På grunn av tidligere nevnte ladeproblemer med barbermaskinen tenkte jeg at jeg skulle bruke barberhøvel i dag, og hadde tenkt å gjøre det i dusjen for vannet var godt og varmt. Men hvor lenge var Adam i paradisen og jeg i den varme dusjen? På den lille tiden det tok å hente høvel og speil, hadde vannet ikke bare blitt kaldt, men iskaldt… Det gikk fort gitt…og det oppdaget jeg da jeg gikk inn under dusjstrålen… et kort øyeblikk… tro meg et meget kort øyeblikk….Heldigvis hadde jeg gjort unna vaskingen!!!

Søndag er jo hviledag og det har det delvis vært for oss også. Vi sto sent opp og etter å ha lest litt lovverk, gikk vi en tur ned til sentrum. Der hadde vi oss en kopp kaffe som, la oss si det sånn – kunne ha vært bedre for å si det pent, og så ble vi hentet av Levan – for nå skulle vi på tur… Levan er han som har forbarmet seg over oss og gitt oss litt råd og veiledning på spisesteder her i Tbilisi.

I en Jeep Cherokee ventet 3 av vennene hans, og det ga 4 i baksetet. Heldigvis var hun som allerede satt bak relativt liten og heldigvis har jeg blitt noget tynnere det siste året, ellers hadde det blitt en laaang tur. Turen gikk til Sighnaghi som er en gammel landby som ligger på en topp og som nylig er blitt restaurert. Den er kjent for sine fine gamle bygninger, sin bymur, beliggenhet og utsikten over Alszani-dalen med snødekte Kaukasus-fjellene som bakteppe. Den ligner faktisk litt på en gammel italiensk landsby som klorer seg fast øverst på en topp.

På veien var vi innom Bodbe klosteret der St. Nino er begravet. Hun er årsaken til at svært mange jenter heter Nino her i Georgia og var den som kristnet Georgia i det 3 århundre. Kirken som er fra det 8. århundre er med sine gamle fresker en spesiell opplevelse. Og ellers kan min kjære kone bare begynne å tenke på hvor vi skal plassere både St. Nino og St. Georg…

I Sighnaghi spiste vi på en restaurant som lå i tilknytning til bymuren og hadde en fantastisk utsikt. Det var fullt da vi kom og vi hadde da tenkt å finne noe annet, men de åpnet da et rom for oss i etasjen under, og satte inn en varmeovn og fyrte i peisen, uten at det for øvrig hjalp så fryktelig mye… rommet var av stein og det tar jo som kjent litt tid å få varmet opp et slikt rom. Men om det ikke var varmt, så var det jo heller ikke iskaldt, kun litt kjølig… Maten var tradisjonell georgisk mat, salat, ost, brød, kjøtt, osv osv, og den var absolutt velsmakende.

Turen frem og tilbake tok en god halvannen time begge veier og gikk bokstavelig talt i 110… Etter hvert oppdaget jeg at grunnen til at det ”gikk så fort” var at speedometeret viste miles og ikke km i timen… Og akkurat det forklarte jo en del… etter at jeg oppdaget det konsentrerte jeg meg mer om utsikten enn om speedometeret… Kjøringen var ellers på tradisjonell georgisk vis, bilen snodde seg bokstavelig fremover og hadde heldigvis en fabelaktig god akselrasjon – noe som stadig kom godt med…

Vel tilbake i Tbilisi, ville Tania innom en utendørskonsert nede i sentrum med Sharkira (som er en stor pop-stjerne for de som ikke vet det…). Da vi nærmet oss området begynte trafikken å tetne til, men hva gjør du når trafikken står, mens det er ledig i motsatt filer – jo da du bare legger deg ut og kjører fritt frem over. At bilen ikke fikk en eneste bulk på dette strekket kan ene og alene skylles at sjåføren helt klart hadde kjørt i Tbilisi-trafikken mer enn en gang tidligere, rett og slett imponerende slim-slam-kjøring var det…

Så hoppet vi av og gikk ned på Shakira- konserten – og som jeg hadde prøvd å fortelle Tania, så var i hverfall jeg 30 år for sent ut til å gå på dette… og jeg trodde slett ikke noe på at Thea og Rebecca ville bli imponert av akkurat denne opplevelsen. I alle fall fikk Tania både sett og hørt Shakira selv om det var laaaaangt frem til scenen der hun sto… Det som for øvrig imponerte mest med Shakira var da hun tok sin største hit (?) hoftevrikkende ikledd en bikini-topp og et palettskjørt og ellers ikke noe. Grunnen til at det var imponerende var dette som sagt var en utendøsrscene og at vi andre frøs godt i den kalde vinden rett ved elven ¬– det ble for øvrig med et nummer i det antrekket…. Vi fikk med oss et par nummer før jeg klarte å overbevise Tania om at nok var nok, og da vendt vi (endelig) snuten hjemover. Og så var den dagen over.

Nå er det snart juleaften, faktisk i morgen og det blir jo litt rart å sitte her uten familen. Hva vi skal gjøre i morgen? Tja jobbe og spise et eller annet sted som vanlig, det er lite julestemning her. Tania som er fra Hellas feirer for øvrig ikke 24, men 25 og georgierne feirer først den 7. januar – og da blir det jo litt vanskelig å få til en skikkelig feiring midt opp i alt sammen. Men nede i sentrum begynner det å bli godt med julestemning Her driver de på med å pynte med lys på hver eneste bygning, statue – og det både sent og tidlig. Faktisk begynner det å bli ganske fint, her er det virkelig noen tips til både kommunen og for julebyen…

Ellers savner jeg jo familien i disse juletider og det mer enn normalt så det kommer nok til å gå noen tanker hjem til Egebakken i løpet av morgendagen… og det mer enn en gang… Men men, sånn er det med den saken…

Jeg vil ellers benytte anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul.

Så hva har jeg lært i dag da?
•    Vannet blir ikke kaldere og kaldere, men iskaldt lynkjapt…
•    Godt at man har redusert livvidden noe det siste året…
•    Miles i timen er mye fortere enn kilometer i timen…
•    Nå må vi få kjøpt oss en mopp og vaskeklut, i dag snublet jeg i en hybelkanin på størrelse med en fotball – og det er vel et tydelig signal…
•    Vinduer, dører og andre sprekker sørger for god lufting her, en runde med isolasjonstape med mer, ville ha gjort underverker.

Var vannet kaldt i dag også? Ja.

Var varmen i stua gått ut i dag også? Ja.

Så alt er som det pleier på ”morrakvisten”…

I dag skulle vi ha intervjuer og LTO-møte, så vi begynte nok dagen litt senere enn vi pleier da både tolk og sjåfør har fått fri, vi sto ikke opp før rundt 0900, og det var ikke av veien.

Det to intervjurundene gikk greit, så nå ser det ut som vi har nok tolker og da er det bare sjåfører igjen å rekruttere. Vi vet fortsatt ikke hvor mange STO-team vi får, men vi må jo også ha noen i reserve i tilfelle sykdom, fravær med mer. Sjåfører har vi også begynt å få napp på, fikk akkurat en sms fra en av studentene som hadde en slekting som ville være sjåfør, hmm klokken er jo midnatt, men men. Vet ikke om jeg nevnte det her tidligere, men ved forrige intervjurunde fikk jeg jo en sms kl. 0200, og det er ikke fritt for at jeg bannet noe da jeg våknet midt på natten og så at det var fra en student som synes det var hyggelig at hun skulle få kom på intervju… Det får da være måte på å være ivrig i rekrutteringsprosessen tenkte jeg da og for å være ærlig litt &¤%&#%&%# i tillegg, Å sende en sms midt på natten, var jo ikke akkurat noe pluss i boken når man kan velge blant mange…. men så viste det seg at meldingen var sendt tidlig på kvelden og ble først levert kl 0200. Ja ja så da har hun en sjanse allikevel…

Etter intervjurunden var det en liten kikk på byen etter en butikk som selger Philips barbermaskiner. Nå har det seg slik at jeg relativt nylig har kjøpt ny barbermaskin, en slik fancy en med innebygd fuktighetskrem for min sarte ansiktshud… Den er det to problemer med; det ene er at kremen blir noget tungtflytende på vårt kalde bad, akkurat det går det jo ann å leve med. Det andre problemet er dog noget mer problematisk; maskinen er nemlig oppladbar, og hvis noen nå tror at jeg har glemt ladekabelen er det helt feil… for den er med. Problemet er bare at jeg må ha en vugge som både ladekabelen og barbermaskinen begge skal stå i – og den er hjemme på badet på Egebakken. Nå har jeg sett en slik maskin her i Tbilisi, så enten får jeg få ladet det opp i butikken eller så får jeg kanskje få kjøpt en vugge. Man kan ikke huske alt av ledinger og dippe-dutter…

LTO-møtet gikk greit, mye informasjon både fra de ulike teamene og fra Core Teamet – og ikke minste fikk vi kontakt med et av de andre teamene som holder til her i Tbilisi og deres tolk er visstnok en fikser av dimensjoner og på mandag skulle vi få en liste med aktuelle sjåfører derifra. Sannelig min hatt, det går jammen fremover.

Det er helt klart at det er mange av teamene som har mer å stri med enn oss her i hovedstaden. Enkelt bor hos familier da det ikke finnes andre muligheter, i tillegg til at både vær og føreforhold er noe mer krevende for mange av teamene. Med andre ord, så er det altså team som har mer å stri med enn at varmtvannet er borte litt om morgen…

De andre teamene som kommer langveis fra, hadde avtaler med de ulike faginstansene i Core Team mens de var her for gjennomgang av likt og ulikt, så vi som holder til her, måtte finne på noe annet å gjøre frem til vi skulle ha en felles middag.

Tania foreslo at vi skulle stikke innom en internett cafe som lå rett bort i gaten og ikke så langt fra restauranten. Etter en del vandring kom vi omsider frem. Det var en lite kjellerlokale, mørkt og røykfylt – og fullt av ungdommer fra 10-18. Nå var det ikke så mange av dem, det var bare det at lokalet var så lite. Skjermene var skitne, tastaturet tør jeg ikke en gang å tenke på, det var ”heldigvis” svart og iom at det var svært mørkt så man ikke så mye til akkurat det heller. Det gjorde man for øvrig heller ikke på tastaturet som manglet skrift på flere av tastene, mest sannsynligvis på alle spill-skytetastene. Nå var det for øvrig heller ikke alle tastene som virket helt, men verre var det at pc’en som jeg fikk var så full av virus og spyware at det nesten ikke gikk ann å bruke den, hastighet var nok ikke helt innenfor definisjonen av bredbånd…. At flere av ungdommene kranglet og småslåss, gjorde det ikke mer trivelig, det gjorde det for øvrig heller ikke at han (ungdommen) som jobbet der småslåss og kastet ut en av ungdommene der igjen og igjen…Men billig var det… 2 kr. for en time… så da får det heller være så som så med omgivelsene eller hva?

Så var det felles middag, med god mat og litt sosialt i tillegg, og så var den dagen gått…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Ta med alle delene når du skal ha ladet elektriske saker, det holder ikke med to av tre…
• Noen har litt mer å stri med enn andre…
• Aldri, jeg gjentar aldri, la Tania foreslå internett cafer…
• Alle våre problemer, og da mener jeg alle, blir små og ubetydelige når man går forbi folk som sover på gaten, i underganger med mer. Det kan være greit å få litt perspektiv på ting og tang av og til…

Mye som i går… Begynte dagen uten varmtvann og varme i leiligheten, men fikk kjapt startet opp dette, noe som ga en varm dusj – og kjapp tørking…

Så bar det av gårde til Gardabani, etter en liten stopp hos distrikspolitisjefen i Rustavi. Du avlegger alltid slike folk en visit, og det har vi prøvd flere ganger, men enten har han vært opptatt eller så har vi vært på tur. I dag passet det imidlertid for begge parter.

I Gardabani var det igjen partimøter, i tillegg til en tur rundt i området for å bli kjent. Vi skal jo planlegge med bruk av STO’er (korttidsobservatørene) og da må vi ha en ide om området, veistandard, tidsforbruk med mer. Vi var en liten tur ned til grensen til Aserbajdsjan som faktisk ikke er så langt unna. Det tok litt lengre tid enn vi hadde regnet med fordi vi havnet rett bak et muslims begravelsefølge – med mange menn og ingen kvinner – og som gikk og gikk, men omsider var til veis ende og det var vi også fordi vi da var vi kommet helt frem til grensen. En kort stund lurte vi på om de skulle over grensen og det kunne jo bli spendende å se hvordan de løste en del praktisk problemer med akkurat det…, men de svingte av og gikk videre langs grensen.

Tilbake i Gardabani fikk vi også med oss et partimøte med en av presidentkandidatene i et kulturhus der det ikke var spesielt varmt, faktisk var det kaldere inne enn ute… og tre-klapp setene som var uten trekk, var enda kaldere. Jeg sto mesteparten av tiden…

Så har det vært lønningsdag og litt mer papirarbeid. Vi har også fått spist på en italiensk restaurant i nabolaget vårt som vi fikk anbefalt i går – og der det var god mat, selvfølgelig  iom at stedet var anbefalt av en lokal kjenner. Så gikk turen videre for å få lastet ned epost på kaffebaren vår – som fortsatt ikke har Europa inne på nettet sitt, dvs i dag fikk jeg åpnet Hobbiten, men ikke spesielt mer. Faktisk får jeg også åpnet forsiden til VG, men kun forsiden – det nytter ikke med noen artikler.

Så har resten av dagen gått i oppsummeringer, forberedelse til morgendagen da vi skal ha et felles LTO-møte der alle LTO’ene møtes til en felles økt i morgen ettermiddag for litt oppsummering og oppdatering. I tillegg har vi jobbet med rekrutteringer av tolker da vi skal ha en ny intervjurunde i morgen i 12-tiden, vi fikk en ny liste med master-studenter i engelsk fra universitet i dag. Den måtte vi hente i papirversjon da de også hadde problemer med internett, så vi er ikke helt alene om akkurat det.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Stå opp, ut og skru på varmtvannet FØR man går på badet.
• Ikke ta bilder av grenseposter – det er ikke populært hos alle… Det gikk greit etter litt ”turist-forklaring” på hvorfor jeg tok bilde, noe som medførte litt himling med øyne og risting på hodet hos sjefen der som tilfeldigvis var utenfor og sto der i sivilt.
• Det går fremover med internett-tilgangen vår… kanskje vi får åpnet noen flere sider i morgen…
• At også pc’er kan bli syke… Nå har min en meget stygg viftelyd når jeg starter den opp. Den høres ut som en georgisk Lada på russisk bensin, ispedd noe Aserbajdsjans diesel og ymse andre tilsettingsstoffer fra nærområde her…
• At Fujitisu-Simens faktisk har en hot-line for syke pc’er i Georgia der de skal snakke engelsk – noe de selvfølgelig ikke gjør… Vel vi får se i morgen, David ringte dem og ble selvfølgelig henvist til et annet nr der de var gått hjem for dagen.
• At alt er som før med Acos og WebSak som er det nye saksbehandlings datasystemet vårt – nye versjoner medfører nye problemer…

Det var vel ikke akkurat noen god start på dagen når det er 6-7 grader på badet, selv om det riktignok er plussgrader, varmtvannet er borte (igjen…) og varmeoven som varmer opp hele leiligheten har tatt seg en pause…

Vel, litt varm kaffe gjorde underverker og så ordner nok det meste seg etter hvert. Toppen av kransekaken var for øvrig noe vi oppdaget da vi gikk ut og skulle til å låse ytterdøren, og oppdager at en nøkkel står igjen i låsen – på yttersiden… Ja ja, lykken er bedre enn forstanden…

Vi bor heldigvis i Vake som er et av de bedre strøkene i Tiblisi viser det seg – og godt er det når slikt kan skje.

Ellers har dagen i dag gått med til møter med ulike partier i Rustavi. Her forteller vi om OSCE, vår rolle og spør om likt og ulikt, og det er ikke bare partier vi besøker, men også NGOer – Non-Governmental Organizations (Ikke Statlige Organisasjoner). Det kan være organisasjoner som driver med valgobservasjon som vi, menneskerettighetsarbeide, velgeropplæring for å nevne noe. ”Og slik går nu dagan..” Alle møter skal jo oppsummeres og registreres, så det blir jo litt papirarbeid ut av det også.

Vi var tilbake i 17-tiden og hadde en avtale med sønnen til de som eier leiligheten for å få litt varme på plass. Nå viste det seg at det bare var vinden som hadde blåst ut varmen, men når den har gått ut, må du vente en 10-15 min før du kan starte opp systemet igjen – og akkurat det var det jo ingen som hadde fortalt oss… Vi fikk mange forsikringer om at dette skjedde svææært sjeldent – ja ja så er vi svæært uheldige da… iom at vi åpenbart tilfeldigvis hadde prøvd å starte den opp rett etter at den hadde slukket.

Så måtte vi Levan – han som har forbarmet seg over oss – og han viste oss et sted rett i nærheten av der vi bor hvor han påstår de har byens beste khachapuri. Det er en georgisk brødsak med ost i ulike varianter, og Tania som pleier å spise akkurat denne retten var svært godt fornøyd – her blir det nok flere besøk.

Så tok han oss med til Narikala fortet som ligger rett over den gamle delen av byen. Det siste stykket er svært bratt og taxisjåføren klaget litt, men ga på – og kom halveis… så måtte han rygge ned da bilen åpenbart ikke var vant til slike strabasiøse turer, og klarer selvfølgelig å rygge ned i et hull i veikanten… men, men alt endte godt, han kom seg opp etter hvert etter å ha lagt igjen halve dekket – sånn luktet det i alle fall – og det gjorde vi også – bare for å oppdage at de nettopp hadde låst dørene. Vel vel, vi var nå på tur så vi bare gikk ned og vandret litt rundt i den gamle delen av byen, tok en kopp the på veldig ok cafe; Molin Elecric. Dette kommer seg gitt…

Tania hadde lyst til å prøve metroen så vi tok den en tur oppover i byen, og det var jo litt moro. Rulletrappen var laaaang, braaattt og går svææært fort, men metroen gikk enda fortere – ikke akkurat en sinke i trafikken den karen, nei…

Så etter litt mer vandring tok vi farvel med vår guide og tok turen innom vår stamkaffebar der de har trådløst nettverk, men fortsatt ikke forbindelse med mesteparten av web-stedene i Europa av en eller annen grunn.

Vel hjemme prøvde Tania å ta seg en dusj – for tredje gang i dag, bare for å oppdage at varmtvannet var borte igjen… og jammen hadde ikke varmenovnen tatt kveld igjen…Men etter litt plundring fikk jeg det opp og gikk igjen, så da så…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Gass er ikke bare gøy…
• Det nytter ikke å låse døren når nøkkelen står igjen på utsiden…
• Noen partikontorer er varme og noen er kalde, svært kalde…

En vesentlig del av en LTO-hverdag er rapportskriving og oversettelse, og det er det vi har brukt store deler av dagen i dag til. Det er jo ikke bare å finne frem informasjon, men også systematisere, sortere og analysere, for så å rapportere den. Vi har i dag levert vår ukentlige rapport som er en oppsummering av uken som har vært.

Mens vi har skrevet rapport, har tolken vår drevet med å oversette listene over valglokaler – som vi har, men foreløpig kun på georgisk og det er jo ikke helt enkelt for oss da…

Da vi var ferdig med rapporten, gikk turen ut i byen for å ta en tur innom hovedkvarteret der vår LTO-koordinator hadde bedt oss om å ta en tur innom for å slå av en prat. På veien dit var vi innom et vaskeri, det må jo også gjøres. Iom at det er 10 grader på badet, er ikke det akkurat stedet å drive med klesvask- og tørk på. Nå skal jeg jo ikke klage, men de 10 gradene er altså etter at varmeoven har stått på hele natten…

Det ble for øvrig ingen varm dusj i dag morges da varmevannet var borte igjen… så det ble en noe kjapp ”katte-vask”. Så viste det seg at det bare var å skru på gassvarmen igjen – og etter en tur ut på verandaen, var det varmt vann igjen, så enkelt var altså det… Ja ja, man lærer etter hvert…

Da vi var ferdig på Hotel Sheraton med Core Team, og hadde brukt det trådløse nettverket der godt og grundig, tok vi taxi til byen. I går fikk vi anbefalt en restaurant i nærheten av Filharmonien, noe som passet bra siden vi skulle intervjue tolker rett i nærheten. Men, akk… så enkelte var det ikke… Etter en del leting viste det seg at restauranten var lagt ned, men vi tok turen lengre ned i gaten og fant kjapt en kjellerrestaurant, som viste seg at var noe slitt, men maten var god… Tolken fra i går lo godt, sammen med noen venner som også lo godt, da de hørte hvor vi hadde vært – og ga avmelding om at nå måtte vi snart gå på en ”normal” restaurant og ikke alle disse merkelige stedene, så i morgen blir han med oss… Vel jeg skal være enig at den var noe sliten og kanskje ikke helt i toppklasse, men vi var virkelig sultne…

Resten av kvelden gikk med til å intervjue bla en gjeng med studenter som var aktuelle som tolker, og da ble det jo litt ”small talk” for å se hvordan engelsken var, bla ble det snakk om videre studier osv. Jo da, en skulle til Tyskland, en til USA osv, men en skulle av alle steder til Norge… Først trodde jeg at vedkommende hadde gjort et godt forarbeid med å sjekke ut hvor jeg var fra, Norge er kanskje ikke akkurat det du forventer i den sammenhengen siden Norge tross alt ligger litt utenfor allfarvei – og så er det jo dette med språket da… Det ligger jo opplysninger om hvor vi er fra på nettet på nettsidene til ODHIR, men… så fortsatte hun med ”Hvordan har du det” og ”Takk skal du ha”, for så å avslutte med ”Neste stopp Blindern…” da hun hørte at jeg var fra Norge. Ja ja så viser det seg at hun hadde gått på ”sommerskole” på Universitet i Oslo i fjord og hadde vært litt rundt i kongeriket også, verden er sannlig ikke stor, det var jo ikke akkurat det jeg hadde ventet.

Så hva har jeg lært i dag da?

• Hvordan varmtvannet fungerer…
• En georgisk restaurant med engelsk oversettelse er vel og greit, men hva hjelper vel det når man ikke vet hva det betyr – da er man jo like langt…
• Jeg vet ikke helt hva de skal med trådløst nettverk når det ikke er forbindelse ut i verden, men men… cafen kan jo alltid skilte med at de har trådløst nettverk.
• Verden er ikke stor, du finner sannelig folk som ”kan norsk” på de merkeligste steder…
• Analoge modem (det som var før vi fikk ISDN), telefonlinjer, datamaskiner og georgisk telefonsystem, fungerer sikkert ok – etter hvert. Alle som har holdt på med dette vet at det kan være en prøvelse – og det kan jeg love at det er…