Kategori: Valgobservasjon

Siste dager

Den 16. januar gikk med til de-brief hos NORDEM og hjemreise.

Så var det bare rapportskrivingen igjen, der jeg kun skulle ha min del. Den ble forsinket da jeg fikk et alvorlig tilfelle av musearm, hadde ikke trodd det var mulig å ha så vondt i en arm/skulder. Men bærbar pc på tvilsomme skrivebord mm hadde åpenbart sin effekt. Vel, vel, det var jo også en læring…, men det kostet meg 14 dager uten mulighet til å skrive noe på pc, noe som også var problematisk på jobben.

Alt i alt var dette en fin tur!

Men skal si det var godt å komme hjem til familien og ta seg en laaang og vaaarm dusj…

Den 15. januar gikk med til reise og den gikk via Munchen der det ble tid til en liten tur inn til byen før flyet gikk videre.

Her skjedde det nesten en liten katastrofe. Det var en LTO som åpenbart kjente noen i leilighetskomplekset vårt og skulle bo der natt til 15 og hun skulle møte ved bilen som oss andre. Problemet oppsto da hun, viste det seg, forsov seg. Sjåføren viste ingenting og snakket heller ikke noe engelsk – noe som ikke akkurat hjalp på kommunikajsonen, vi ante overhodet ingenting, ingen av oss hadde noen mobilltelefonnr eller telefonnr tilgjengelig. Vi hadde ikke en ide om hvor hun var eller noe slikt. Etter å ha ventet så lenge som det var mulig, ville ikke sjåføren vente lengre og kjørte. Hun kom seg til flyplassen til slutt, men var meeeget sinte på oss – ikke at vi viste hva vi kunne ha gjort mer, men det er jo greit å ha noen å skylde på. Tror hun lærte å ha vekkeklokken på og avtale litt mer detaljert om henting…

Den 14. januar gikk med til å avslutte leilighet, kjøpe inn gaver og litt fritid. Det ble for øvrig en dyr dag… 🙂

Siste ”arbeidsdag”… Vi kunne unne oss å sove litt lenge i dag og det benyttet vi oss av.  Selvfølgelig tok jeg en god og varm dusj… og det gjorde Yannis også. Han passer godt inn her fordi Tania dusjer om kvelden, Yannis tidlig om morgen og så meg…

Etter det var det å klargjøre utstyret for tilbakelevering, lage klar en elektronisk versjon av alle dokumentene som neste team (forhåpentligvis…) kan få når de eventuelt skal i aksjon når og hvis det blir parlamentsvalg her på vårparten. De hadde nemlig også folkeavstemning om det samtidig med presidentvalget. Og det kan jo være greit at de slipper å ta alt fra 0 av – kontaktperson, oversette navn og sted på valglokaler etc etc. Det er bare å håpe at de får det vi har lagd – for det er nemlig ingen selvfølge…

Så gikk turen ut på byen for å handle litt – med mer. Vi begynte med en kaffe og kake på en av våre stamcafer og deretter var det ut på byen og jammen fant både Tania og jeg det vi skulle ha rimelig kjapt – og da skal man jo ikke klage…

Så vandret vi litt rundt og så på folk som begynte å samle seg til den demonstrasjonen som opposisjonen hadde tillyst. På det tidspunktet var det ikke veldig mye folk, men det var som vi pleier å si på valgspråket når folk spør oss i valglokalet om hvor mange som har stemt: ”Det er jamt siiiiig….”  Vi holdt oss godt i utkanten og betraktet det litt før vi gikk for å spise. Maten tok vi – kanskje ikke akkurat overraskende – på en av våre stamrestauranter…

Og da var det bare å sette turen til Hotell Sheraton, levere utstyret og gå på LTO-debriefingen – den siste delen, eller den nest siste delen av vår misjon. Her var det oppsummeringer, status, oppklaringer og ikke minst oppdatering på den siste utviklingen. Og selvfølgelig måtte det også en runde på ”lesson learned” – dvs våre anbefalinger til myndighetene på valgorganisering og lovverk, samt anbefalinger til neste misjon. Det tok noen timer det, men var en grei avslutnig…

Da vi skulle tilbake til leiligheten hadde vår gjest Yannis med seg bagasjen og vi sto og diskuterte litt utenfor hotellet hvordan vi skulle ordne med taxi da en av folkene som jobber på Sheraton sa at det skulle han ordne – og det gjorde han, han kom selv med en bil… For så vidt greit nok, men vi glemte å spørre hvor mye han skulle ha… og det var en tabbe, han forlangte tredobbel betaling i forhold til hva vi normalt betaler, men det oppdaget vi selvfølgelig ikke før vi kom frem… Men men, sånn er det åpenbart alltid… Det er alltid en del folk som prøver å sko seg mest mulig på rike naive utlendinger om de får sjansen…

Jeg sa for øvrig nest siste delen, for den siste delen er LTO-festen om kvelden. Det skulle være med den lokale staben og også våre folk var invitert. Tania var bekymret for om vi fikk mat, men akkurat det trengte hun ikke å ha bekymret seg om… Det var en stadig strøm av mat – faktisk nok til å forsyne hele nabolaget, så mette ble vi – det er sikkert og vist…

Vi hadde levende orkester, høy stemning og alle var i godt humør, bortsett fra han som hadde organisert det hele… For ut på kvelden, etter midnatt, da mange allerede hadde gått forlangte de mer penger fordi musikken spilte etter midnatt… Ikke det helt store beløpet, men allikevel…  Nå ja – det ordnet seg det også…

Så nå er vi helt ferdige, har feiret oss selg, valget og den ”Den gamle nyttårsaften” –  for det var det i dag. Dere husker kanskje at det feiret juleaften den 7. januar og da blir det jo nyttårsaften i dag…

Så hva skal vi i morgen??? Sove lenge, vandre litt i byen og spise, før vi nok legger oss noe tidlig iom at vi skal av gårde rundt kl 0300… Vel vi får se…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Spør alltid om prisen – gjentar spør alltid om prisen…
• Kle deg varmt og du skal ut i georgiske kontor og valglokaler og lignende, men ikke kle deg likt når du skal på fest, for ”overraskende nok” var det slett ikke spesielt kaldt i lokalet utover kvelden… Puhhhhh – heldigvis danser jeg ikke… Da hadde jeg nok fått heteslag…
• Noen var nok litt mer slitne enn andre… Vi måtte ”redde” reserve-tolken vår Nino fra en som var svært så begeistret for henne – flere ganger…
• Grei avslutning på et greit opplegg…
• Nå er vi definitivt på vei hjem, da mange reiser allerede i natt…

Her er for øvrig nettsiden til OSCE – OHDIR der all informasjonen finnes om valget i Georgia – The Extraordinary Presidential Election, 5 January 2008

Fortsett å lese «Siste arbeidsdag (Georgia)»

I dag fungerte både vann og varmtvann… og selv om det er litt lav komfort-temperatur så er ikke det noe stort problem. Man er jo kledd for å være på georgiske besøk og det betyr godt kledd… og da er jo ikke 16 grader noe å snakke om…

Ellers har dagen gått med til siste oppfølging av klageprosessene, siste rapport, siste makulatur av papirer, siste oppgjør med sjåfør og tolk (så nå er bilen OSCE avskiltet…), siste oppgjør med finansene med vår finans officer i Core Team og nest siste levering av utstyr – det siste leveres i morgen.

Som dere skjønner går det mot slutten, vi har også jobbet med å få regning for strøm og gas for leiligheten nå mens vi har tolken tilgjengelig, vi ønsker ikke noen stor diskusjon kl 0300 natt til tirsdag når vi skal levere nøklene… Det går nok i orden det også – selv om det ikke gjorde det i dag…

Vi har også fått besøk i leiligheten, LTO Yannis Antoniou også han fra Hellas, har kommet fra Samegrelo der han holdt til. Han blir boende hos oss frem til avreise, iom at vi har en ekstra seng er ikke det noe problem. For ham er Tbilisi og vår leilighet litt paradis… han og hans teammate bodde i et privathus og hadde det atskillelig mer kummerlig enn oss – dvs enn vi noen gang har hatt… Du kan trygt si at det var betraktelig mer landlig der han var…

Men i alle fall, kvelden ble brukt til å vandre litt i byen og spise middag, noe som faktisk tok hele kvelden. Vi var på en restaurant der de hadde levende musikk og noe så sjeldent som et sympatisk lydnivå – det gikk faktisk ann å snakke sammen selv om det var levende musikk – helt utrolig… Da vet man det… det går faktisk ann…

Og det var stort sett den dagen… Ikke den siste dagen, men den siste dagen med ”local staff” som det heter. Og i morgen er det siste arbeidsdag – med LTO-debriefing/oppsummering og LTO-fest…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Vi har egentlig hatt det ganske godt her i Tbilisi…
• Det dukker alltid opp noe og man er ikke ferdig før alt er ferdig, og det blir det forhåpentligvis i morgen da vi får resultatet av de siste klagebehandlingene. Men… du kan trygt si det sånn – vi venter ingen overraskelser…
• Ikke la Tania fikle med dørlåsen… hun klarte på en eller annen merkelig måte nesten å sette låsen i vranglås – og da sto vi på utsiden… og så i dag da når det er kaldere enn på lenge ute…
• Heisen vår er noget lunefull… I dag formiddag virket den ikke og i dag ettermiddag sto vi og ventet på den da naboen kom og viste oss at vi måtte dra dørene fra hverandre med makt for å komme inn… Ja ja, stadige overraskelser på den fronten… I kveld derimot oppførte den seg eksemplarisk da vi skulle opp for kvelden…
• Pris og kvalitet på steak (biff) henger definitivt ikke sammen og ”servert med poteter” kan bety så mangt… Det var poteter, vel kanskje en potet, nå ja kanskje det ikke var mer enn en halv en da, men den var skåret i fine båtskiver og dandert fint på tallerken… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å spise poteter hjemme…
• Nei nå må naboen legge seg – vel for å være helt ærlig – det høres ut som de (?) ligger allerede – så jeg mener legge seg til å sove… Hmmm tror jeg lengter litt hjem… Jeg gleder meg til å … spise poteter hjemme…

Tror dere jeg skal klage på varmvannet i dag?

Nei da, vi har jo fått elektrisk varmtvannstank og det gir jo godt varmtvann, vel og merke når du har vann… For vannet var borte i dag – ja ikke bare varmtvannet, men alt sammen… Det er jo skikkelig frost her – alt er jo relativt, her er det minus 6-8 – ute vel og merke. Og når vann og gassledninger stort sett ikke er gravd ned, men ligger i dagen, er det jo å be om problemer. Så det ble ingen dusj i dag!

Men det er jo positive ting også å ta med seg… Det er (fortsatt) 10 grader på badet – det er den gode nyheten, den dårlige er at varmeovnen har stått på hele natten. Jeg tør ikke tenke på hva temperaturen hadde vært uten varmeovnen…

Men, men man skal ikke klage, for selv om det kun er 16 grader i leiligheten, får man jo litt perspektiv på egen tilværelse når man møter de hjemløse i gaten – de som bor ute – da blir jo ens egne ”problemer” små om ikke totalt ubetydelige… Som jeg har sagt før, det er alltid greit å få litt perspektiv på tilværelsen… Det har sine fordeler å være født på livets solside – noe vi nordmenn er.

Dagen begynte med et besøk på CEC (den sentrale valgkommisjonen) for å overvåke den siste delen av tellingen, men det viste seg at der hadde de avsluttet. Vi har ikke helt fått klarhet i hva som skjedde, men muligens tok de en noe vel enkel løsning på den siste delen – det får vi nok greie på etter hvert, akkurat nå har vi nok med å følge opp våre egne distrikter.

For det er å følge opp klagesaker vi holder på med nå, i dag som i går. Vi må jo holde kontakt med DECene og rettsinstansene for å sjekke om de har mottatt noen klager, men så må vi jo også ha kontakt med de ulike partiene og NGOen (ulike organisasjoner) for å se om de har levert – eller prøvd å få levert noen klager. Det er nemlig forskjell på dette. Hvis du spør om en rettsinstans har mottatt en klage og de svarer nei, er det kanskje rett. Spør du derimot om de har nektet å ta imot en klage, er svaret kanskje et noe annet…

Mange klager er nemlig ikke behandlet av ”formelle” årsaker, noen er behandlet og noen skal behandles i retten. I tillegg er det også klager som er ikke er levert til noen og klager som er levert til noen, men som har ”forsvunnet” på veien. Alt dette må sorteres, analyseres og rapporteres.

Vi skal også ha kopier av den endelige valgprotokoller i alle distriktene, men det er ikke alltid vi fikk det når vi var på besøk på DECene. Ikke fordi noen var vanskelige, men ganske enkelt fordi strømmen var borte – den kommer og går litt som den vil. Derfor måtte vi få fakset noen av disse, og dette sammen med de 16 grader i leiligheten gjorde at vi valgte lobbyen på hotell Sheraton som arbeidsplass deler av dagen i dag.

Vi var også innom Turkish Airlines som Tania skal reise hjem med. Hu må betale et gebyr for å få endre billetten, og selv om hun reiser på  e-ticket, dvs uten papirbillett, så må hun allikevel innom et kontor for å betale gebyret (hallo har dere hørt om kredittkort??) – og selv om selv endringen skulle ha vært i orden tok dette nesten en time… Ja ja, vi nordmenn har det godt, for oss ordner de alt slikt for oss i Oslo – det bare kommer en epost med nye ruteopplysninger/reisebekreftelse.

Planen om en tidlig middag gikk i vasken da vi fikk greie på at det skulle være en rettssak i Marneuli kl. 1730 i dag og det er normalt en times kjøring unna, men med snø og glatte veier kunne det fort ta enda lengre tid, så vi var innom et supermarked og fikk med oss noe å tygge på før vi la i vei.

Det er/vil bli rettssaker i alle våre distrikter har vi nå registrert, men vi kan ikke være tilstede på alle, men Marneuli er interessant distrikt av flere grunner. Ikke bare fordi det er en minoritetsdistrikt, men også fordi det er kommet opp en del påstander av ulik karakter når det gjelder gjennomføringen av valget. At det er en god del valgkretser som har 100% valgfremmøte gjør det jo ikke mindre interessant…

Så vi la i vei og kom frem i rimelig god tid. Det ble litt soving i bilen på vei ned og mens vi ventet utenfor rettsbygningen – alle i teamet er fortsatt litt sjabre og ikke helt i form. Jeg kan love dere at det er mye snufsning, nysing, snyting og hosting i bilen nå om dagen…

Rettsbygningen er vel ikke akkurat noe vakkert syn… la oss si det sånn at det bygget som Dalane Tingrett holder til i på torget i Egersund er et praktbygg i forhold… For å ikke å snakke om inne i selve bygget – det er helt klart at det er ikke bare er Eigersund kommune som sliter med å sette av nok penger til vedlikehold av offentlige bygg – selv om jeg nok tror vi ligger i 2 divisjon, mens de her nede fortsatt ligger på kretsnivå… Lyset er som vanlig kun enkle lyspærer, en her og der – det holder i alle fall strømregningen nede om ikke annet… (Ikke få noen ideer nå hr. økonomisjef Oliversen i Eigersund kommune…)

Inne i bygget var det om mulig enda kaldere enn utenfor, men jeg hadde heldigvis kledd meg godt som vanlig (ahhhh – hva skulle jeg ha gjort uten mitt silkeundertøy??? – Råsilke altså…)

Et lyspunkt inne i rettslokalet var at det var satt på varme der (det var som tidligere nevnt ikke mange andre lyspunkter inne i bygget…). Minuset var at den nok nettopp var satt på… og en stråleovn og en gassovn (vedovn som bruker gass istedenfor ved) hjelper noe, men ikke mye når rommet er to – tre ganger større enn formannskapssalen på rådhuset i Egersund for de som kjenner den…

Hele opplegget var en selvsom opplevelse. Advokaten til klageren og klager møtte ikke, og de tre partirepresentantene som var der, ja de gikk da saken begynte… Så da satt vi der sammen med 4 medlemmer fra DECen, og dommeren med sekretær selvsagt. Det tok tid, for her som der, skal jo alt (klagen) leses opp i retten og så skulle DEC’en svare for seg. Det var nemlig deres godkjenning av valget i distriktet (valgprotokollen) som var påklaget. Så trakk dommeren seg tilbake og etter en god stund kom han tilbake og ga sin kjennelse som ikke ga klager medhold.

Vi ba om en kopi av kjennelsen som var på to sider, regnet ikke med at det skulle være noe problem… men angret at vi spurte da det varte og rakk. Heldigvis fikk vi etter hvert komme inn på et varmt kontor og fikk stoler ved siden av gassoven som sto på ”bånn spiker”. Det viste seg at de ikke fikk startet kopimaskinen (den var sikker bånnfrossen…), jeg foreslo da at jeg kunne ta bilder av kjennelsen med kameraet, noe jeg ofte gjør når vi skal ha kopier av dokumenter. Å nei da, det måtte i så fall godkjennes av dommeren – å ta foto inne i bygningen var ikke populært. Det var vel derfor at tolken svettet litt da jeg tok noen bilder inne i rettslokalet – selvfølgelig uten blitz, noe har man da lært – det er jo betraktelig mer diskret…

Tilslutt ble vi enig om at de skulle fakse kjennelsen til Core Team – og da var alle lykkelig og vi kunne legge oss til å sove i bilen igjen på vei hjem – noe som gikk i 40 km/t på grunn av glatte veier.

Så ble det en relativt tidlig kveld, etter litt pasta på den italienske i nabolaget, for å sitte oppe i leiligheten med 16 grader er ikke helt topp – da er det bedre å krype under dynen, soveposen og sengeteppet… Nå skulle jeg egentlig ha vært hjemme på Egebakken… ja ja, man kommer nok dit etter hvert…

Å ja, jeg glemte at vi kunne ha spart oss å kjøpe inn en masse vann, for vannet var kommet tilbake, hipp – hurra…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Perspektiv er greit å ha… Man skal ikke klage på manglende varmtvann, det er verre å ikke ha vann i det hele tatt…
• Du har telling og du har telling av stemmesedler… Den enkle versjonen og den noe mer tidkrevende…
• Hvordan Turkish Airlines kan bruke en time på å endre en billett som skulle ha vært endret (var bekreftet endret…) og betale et gebyr, går over min forstand…
• Du har klaging og du har klaging… Den beste avvisning av en klage vi har vært borti er denne. I alle valglokaler skal det være en ”Registreringsbok” der alt mulig skal føres, bla klager. Det var en klage på at denne boken manglet i flere valglokaler. Denne klagen ble avvist på grunn av at klagen ikke var ført i Registreringsboken…
• Vedlikeholdet på byggene i Eigersund kommune er slett ikke dårlige, alt tatt i betraktning…
• Det er ikke alltid like enkelt å ta bilder her og der…
• Råsilkeundertøy er uunnværlig…

Ahh – dagen i dag begynte godt… med en laaaang dusj – varm var den også, faktisk så varm at jeg kunne barbere meg i tillegg, for nå klarte jeg kun å vri en halv bitte-liten lugge-barbering ut av den…

”Gamle tolken” var på plass igjen – frisk, men dog noe redusert… Det var avlønning og nye kontrakter, fordi dette skulle egentlig være deres siste dag.

Resten av dagen gikk med til videre oppfølging av klager og hente ut DEC-protokoller i de resterende DECene, så det bar av gårde til Gardabani og Rustavi. I tillegg skulle vi innom de ulike byrettene for sjekke opp om de hadde mottatt noen klager, så vi er fortsatt ikke arbeidsledige… På grunn av sykdom, ligger vi noe etter skjema, men nå tar vi igjen slakken…

Ellers så glemte jeg jo i går at vi, Inger Marie (den andre norske LTOen), oppdaget at alle de andre LTOene skulle reise av gårde den 15 (stort sett) tidlig om morgen, og da så vi ingen grunn til at vi skulle bli igjen alene… det blir jo stusselig så vi ga tilbakemelding om det til NORDEM… Billettene var blitt endret i dag – og det var det jo greit, bortsett fra at vi ville ankomme Munich (Munchen) kl. 0600 og dra videre til Oslo kl. 1430… sukk – en masse venting der også… Men man skal kanskje ikke klage for vi hørte at de svenske STOene hadde brukt 40 timer – jeg gjentar 40 timer fra Tbilisi til Stockholm… Det var visstnok snø rundt omkring i Europa…

Foreløpig ser det ut at det kan bli en ekstra natt i Oslo – sukk…. For vi skal ha debriefing hos NORDEM før vi kan avslutte oppdraget. Ja ja, man kommer nok hjem til slutt, for her nytter det ikke på planlegge noe ennå – det er ikke slutt før det er slutt…

Og i CEC var de fortsatt ikke ferdige med å telle, så vi reiste dit kl. 1700 for å følge opp der. Men der hadde de tatt møte – først et arbeidsmøte som hadde vart en time ifølge det andre LTO-teamet som vi avløste… og jammen ble det også en ny time venting før de – CEC altså – gikk i et formelt møte. Og det varte og rakk, så vi ventet og ventet i pressesenteret, der vi kunne få med oss en liten pressekonferanse, litt internett og kaffe. Til slutt avsluttet CEC sitt møte og reiste hver til sitt – og da ble det ikke noe mer telling den dagen, så da var det bare å reise hjem igjen…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Tyverialarmer på biler er (fortsatt) noe *?=(&¤¤%#” greier… Kom så vidt bort i en bil da vi kom hjem og da begynte det…
• CEC må være georgisk for Ting Tar Tid…
• Laang dag i dag, mye kjøring og mye venting…
• Det er kaldt i leiligheten – ikke så voldsomt, men nok til at jeg ringte til Tania i stedet for å gå bort til rommet hennes da vi fikk telefon om at vi skal begynne dagen i CEC i morgen…

Nå skulle vi flytte tidlig, så vi ventet og ventet… og ventet enda litt og litt til.. Før vi fant ut av at det ikke ble noe av det før sent ut på ettermiddagen…

Ja ja, så vi ringte Nino vår nye tolk og avtalte litt bytur – og det ble det. Iom at hun er fra Tbilisi, er det jo betraktelig enklere når det gjelder å finne fram i byen.

Vi møtte henne på Cafe Lit – der vi fikk en kaffe og noen kaker… men nettverket som de har virker – men ikke med internett… Ja ja det har vi jo opplevd før…

Så måtte vi jo jobbe litt i tillegg og det ble en ringerunde til DECene for å sjekke ut litt om mottatte klager og oppfølging. Og mens vi drev på å ringte rundt var det jammen noen som ringte oss også – og det var en melding om at på grunn av den pågående klageprosessen og opptelling av stemmer som ennå ikke var ferdig, måtte vi bli noen dager ekstra – foreløpig til den 15 januar.

Vi tok en tur til Core Team for å sjekke opp litt rundt forlengelsen og ikke minst fordi de hadde bedt oss om å ta en tur for å gi tilbakemelding om tellingen vi hadde sett på hos CEC – for om vi skjønte hva de gjorde var det ikke alt vi skjønte hvorfor… og det måtte jo sjekkes ut…

Det CEC holder på med er å telle opp en drøss og da mener jeg virkelig en drøss av tilleggsmanntallslister og stemmesedler – ja helt rett det gjøres av CEC ”personlig” – etter hvert med assistenter – og det tar jo tid å telle opp minst 40 000 stemmer (så vidt jeg husker) manuelt…

Så var det litt telefonering og eposting for å sjekke ut at flybilletter ble flyttet – for selv om dette skal gå i orden er det en stooooor fordel å følge det opp selv… ellers kan man fort bli sittende her…

Litt mer klageoppfølging, før vi etter litt mat – på den vanlige stambulen der det jammen var kø i dag også – dro tilbake til leiligheten for å – ja helt rett – vente enda mer… og enda litt til… før vi til slutt kom oss til den ”gamle leiligheten”… Og det var jo verdt å vente, for der hadde de jammen fått ny elektrisk varmtvannstank …

Så hva har jeg lært i dag da?

• Å vente og vente – men det kan man jo fra før av…
• Forvent det uventede… her kan alt skje… men det gjør nok ikke det…
• Om morgen kan bety om kvelden…
• Det skal bli godt å ta en varm dusj – i morgen tidlig… for Tania brukte opp alt det vi hadde i kveld… heldigvis pleier hun alltid å dusje om kvelden og jeg om morgen.
• De er jammen ”smarte” de som lager kombinert dopapir og sandpapir, men spesielt behagelig er det ikke – verken oppe eller nede… Heldigvis renner det kun oppe og ikke nede, for det renner i hvert fall oppe. Snørret det renner jevnt og trutt – i store mengder… Heldigvis har man da både Otrivin, Ibux og Paracet… Men vi har i allefall kjøpt vårt eget dopapir…

Dagen i dag begynte med at tolken vår ringte og sa at han var syk, lå hjemme med høy feber. Da var det bare å kaste seg rundt og jammen klarte vi ikke å skaffe en erstatter, Nino, som var tolk for et STO team.

Etter en kjapp barbering, med barbermaskinen utrolig nok…, og en enda kjappere tur inn og ut av kjøkkenet der det var 1 grad, dro vi for å hente tolken vår. Hva skulle man ha gjort uten mobil, vi ringte henne og hun forklarte hvor han skulle kjøre – for vi, Tania og jeg klarer jo ikke å snakke sammen med sjåfører vår…

Så gikk turen til Marneuli der vi deltok på et DEC-møte der de skulle behandle alle (???) de klagene de hadde fått inn/hadde registrert. Jeg begynner å bli vant til konjakk på morgenkvisten, tror vi skal innføre det på våre valgstyremøter – det setter en spiss bokstavelig talt på dagen… Kaffe og te ble det også.

Etter å ha vært innom en del valglokaler for å se om resultatet var slått opp, tok vi turen hjem til Tbilisi, det viste seg at sjåføren vår kjørte rundt med 38 i feber… og da var det bare å vende snuten hjemover.

Vi tok da turen til vår stambule og jammen måtte vi ikke stå i kø der for å komme inn, et godt tegn. Vi har nå spist oss gjennom nesten hele menyen, resten skal vi nok klare på de to dagene vi har igjen…

Det som da sto på listen, var litt shopping, men det ble raskt avbrutt av en telefon fra Core Team. Vi ble sendt til den sentrale valgkommisjonen (CEC) for å se på opptelling av stemmer som er sendt inn fra valglokalene. Der var vi i noen timer, og det var jo en litt spesiell opplevelse.

Så var det hjem for å skrive den siste rapporten og pakke den siste rest for vi skal flytte i morgen tidlig…

Ellers oppdaget jeg at hjemreisen er på fredag morgen, dvs jeg reiser grytidlig fra Tbilisi via Munchen og er i Oslo kl 1300 på debrief hos NORDEM, og så er jeg hjemme i 2000-tiden på Egebakken, det skal bli godt…

Så hva har jeg lært i dag da?

• Hva skulle man ha gjort uten Paracet og Ibux…
• Hjelp – det er bare to dager igjen her i Tbilisi… og alt som skal gjøres unna før avreise…
• Det er avskjedsparty for alle LTOene på torsdag etter den avsluttende briefingen på torsdag kveld – det begynner kl. 2100 og seneste innsjekk er noen timer senere,  kl. 0435 ute på flyplassen… hmmm hva gjør jeg da? Sove litt eller feste mye??? Ja ja, det er fire timer å sove på flyet…
• Valgstyremøter her er ikke som valgstyremøter hjemme…
• Vi kan godt invitere CEC til et besøk hos oss…