Kategori: LTO-oppdrag Hebron 2005/06

I dag begynte vi knallhardt, med frokost kl. 0800 og tid til oss selv frem til kl 1100. "Livet er hardt dere…"

Etter frokosten tok vi norbaggar oss en tur i basaren og kikket, var skikkelige turister. Man er da på tur.  Hans Georg lært meg først hvordan du fikk opp stålgardinet foran vinduet – bruk vold!!! 

Så var det briefinger og utlevering av utstyr resten av dagen. Vi fikk masse id-kort, visittkort, dokumenter, oppdatert informasjon (ting endrer seg fort her), to mobiltelefoner, en satelittmobiltelefon, pc og printer, Eu-klær etc etc.Skal ærlig innrømme at som gammel militær (og sambandsmann), kunne nok utleveringen av det tekniske ha gått noe bedre…  dvs vært noe bedre organisert, men det er fra en med masse erfaring fra inn- og utlevering av utstyr, vel kanskje andre også mente og så akkurat det også. Og her som hjemme er nok motivasjonen for detaljkontroll på hva vi får UTlevert av de som leverer ut utstyret, betydelig mindre enn detaljkontroll på INNleveringen av utstyr av de samme personene…

Og utstyrslistene er like vanskelig å skjønne her som hjemme, men etter en nitidig kontroll fikk jeg konstatert at vi manglet noen småting – bla annet en ikke uvesentlig lader til pc’en. Og da jeg og IT-mannen begge hadde tømt og sjekket alt 3-4 ganger, ble vi enig om hva som manglet. 

Og i mellomtiden forsvant satellittmobiltelefonen vår… (Og den er dyr…) Det var da IT-mannen virkelig begynte å bli stresset – for vi hadde ennå ikke kvittert for utstyret. Og da både IT-mannen og jeg enda en gang hadde sjekket og tømt alt 3-4 ganger og blitt enig om at telefonen faktisk var bort, hadde selvfølgelig alle de andre teamene gått på rommene sine. Men, det var selvfølgelig naboteamet som hadde ”ryddet” litt ekstra på bordet og telefonen dukket etter hvert opp igjen.

Den virkelige overraskelsen var det Hans Georg som fikk, da han og partneren sjekket listen sin igjen ifb med utstyrskontrollen, så de til sin store overraskelse at de hadde kvittert for en nederlender også… en av de andre LTO’ene. Han sto oppført med navn og stk: 1. De hadde også stadfestet at:

• Han virket som han skulle og var hel og uten lyter.
• De skulle levere ham tilbake i den stand de fikk ham utlevert i.
• Og at de kunne risikere å måtte betale for ham om han ble ødelagt eller om de mistet ham.

Ja, ja noen team er åpenbart viktigere enn andre. Jeg var jo litt misunnelig at de hadde fått egen sambandsmann til å passe alle mobiltelefonene. Men da han, nederlenderen altså, protesterte på ordningen, ble han levert tilbake og Hans Georg og hans team-mate måtte allikevel passe alle telefonene sine selv.

Lunsj spiste vi på hotellet – og det blir nok siste gang… Vi ble informert om at det var lunsj om 20 min, om 10 min, om 10 min, om 10 min og om 5 min og etter 5 min. Og da det var klart for lunsj, ringte hotellet rundt til alle og sa at nå var det lunsj. Vi er for øvrig de eneste gjestene på hotellet. Lunsjen var grei nok, 3 retter – dog noe enkle, men allikevel 3 retter.

Overraskelsen kom da de kom med regningen, 28 US$ – og det er ikke akkurat billig her nede. Skal ikke påstå at vi følte oss bondefanget, men det er ikke langt fra… Etter hva vi har forstått, er vi ikke helt ferdig med den saken ennå… Men, middagen spiste vi ute et annet sted, tror ikke det var så mange som hadde lyst til å spise på hotellet – om de da hadde middag. Vi undersøkte ikke…

Før middagen var det en liten uformell mottakelse for å bli litt mer kjent og det var jo greit. Litt morsom ble det da en danske, en svenske og to nordmenn (hvorav en snakker dansk) satt og snakket engelsk til hverandre… selv om alle egentlig var klar over at alle var skandinaver. Ja, ja nå er det jo ikke alle som synes dansk er like lett å forstå og så blir engelsk en vane.

Nå gjenstår det bare å finne ut hvordan du får NED rullegardinet foran vinduet, for det virker heller ikke. Og jo da, det gjenstår også å få noen til å montere den tunge treplaten på 2 x 0.5 m som datt ned da jeg dro foran de indre gardinene… Ja, ja du kan ikke få alt, nå har jeg i hvert fall ut utsikt både til rullegardinene over vinduet og ut av vinduet…Og så er det forresten godkjent å skrive både reisebrev og blogg, og jammen er det ikke trådløst nettverk i første etasje på hotellet også.
Så hva har vi lært i dag da:

• Sjekk utstyrslistene på det du kvitterer for – det kan være at det du tror er en kabel, bare er en utlending med et rart navn.
• Sjekk prisen på maten – før du spiser…
• Vær forsiktig når du drar foran gardinene – du vet aldri hva som kommer ned.

Ja, ja, nå er vi i gang. Jeg reiste fra Egersund, familien og Sola i går kveld (28. des) til Hotell Nordlandia på Gardermoen.

Som vanlig er jeg ingen "light traveler", men jeg hadde ikke overvekt! Det var fortsat 10 gram å gå på, og da så… Og som Eva sa det når jeg reiste hjemmefra; det blir nok mye håndbagasjen på hjemturen… Og atter en gang fikk jeg bekreftet at verden ikke er stor. På Sola møtte jeg NORDEM’er som nettopp hadde kommet hjem fra Kasakstahn, som jeg har vært på kurs med og som attpå til hadde vært i Hebron dit jeg skal.

I dag var det opp til en noe uvant tid, etter å ha blitt vekket av mobiltelefonen, tv’en og telefonen, og det var kl. 0415!!!

Reiste fra hotellet kl. 0503 etter å ha klagd på vannlekkasje på badet og en manglende lysbryter til lampen over sengen… Damen i resepsjonen regnet nok med at jeg hadde stått opp med feil bein, noe som ikke er rett – jeg sto opp med to feil ben.

Rett skal forresten være rett – jeg smilte hele tiden og var høflig som bare det, men hun smilte ikke, det er vel ikke klager du ønsker å slutte en lang nattevakt med – og så på at gjesten ikke klarte å finne lysbryteren!!!

Det er helt utrolig, jeg klart ikke å finne bryteren – og tro meg jeg leita – høyt og lavt, under og over, bak og foran, men ingen lysbryter – til slutt ga jeg opp og dro ut kontakten og la meg til å sove. Rigtignok etter å ha fått med meg siste utviklingen i Gaza på BBC.

Selvfølgelig var alt stengt på Gardermoen, bortsett fra parfyme og sprit-butikken, så det småtteriet jeg skulle ha måtte vente. Og i dag var heldigvis alle flygelederne helt friske – åpenbart ikke et snev av snue for vi kom oss av gårde til tiden.

Og bra var det, for vi hadde såpass knapt med tid i Frankfurt at vi måtte springe og det var faktisk ikke tid til å stoppe for å handle. Forresten, hvem er vi? Jo da Hans-Georg Leopolder, som jeg har vært på flere kurs sammen med og attpå til i Makedonia med også. På turen hjem fikk vi oss en dag ekstra i Wien pga flyforsinkelser, så vi har vært ute og reist i lag før. En betryggelse er det at han var her i januar som korttidsobservatør ved presidentvalget, noe som kom godt med da vi skulle ut for å spise i dag – etter ankomsten til Jerusalem, bortsett fra at den lokale sjappa han husket selvfølgelig var stengt.

For mat har det vært dårlig med, dvs ikke at vi har gått sultne, men flymat??? Sukk, og jeg som hadde tenkt meg en Frankfurter i Frankfurt (pølse altså…)

Flyturen gikk greit, bortsett fra at jeg ikke gjorde som Hans-Georg og tok biff- mat på flyet, jeg tok kylling – og det var en tabbe. Lufthansa-kyllingen flyr nok utenom meg på veien hjem… Og så var det en masse unge fremadstormende brasse-damer og brasse-kjekkaser (dvs fra Brasil) også på flyet. De hadde ikke ro i ræva og gikk frem og tilbake og ei ung dame (kjapt døpte til "Råna") – gjorde seg i alle fall bemerket – "loud and clear" som de sier på sambandsspråket. Hun avsluttet turen – dvs de sise 20-30 min med forsøk på allsang… og en heftig klapping på hele gjengen da vi landet.

Innpasseringen til Israel gikk nesten greit… Hans-Georg fikk problemer med sitt pass der det var et iransk stempel etter en lengre ferietur der. Etter å ha diskutert litt og vist frem skjemaet vi hadde sendt nedover på epost til vår koordinator i Ramalah og som skulle videre til israelsk UD, fikk sikkerhetsdamen damen hentet en UD-fyr som hadde andre LTO’er på listen,

men ikke oss, men da vi smilte pent slapp han oss etter hvert igjennom, så vi sto nok på en eller annen liste allikevel.

Faksen med våre ankomstopplysninger hadde åpenbart stoppet opp et eller annet sted i EU-systemet, så ingen kom for å hente oss og Vi måtte vente 4 timer på flyplassen da vi ikke viste hvor vi skulle og ikke kunne ta en taxi sånn uten videre.

Men etter en del ringing fikk jeg etter hvert kontakt med Core-staff og ble til slutt hentet. Vi tok livet med ro og drakk kaffe og så på morsomme videoer på pc’en min så vi led ingen nød. 🙂

Jeg traff til og med team-maten min på flyplassen også, som er fra Sveits. Det viste seg at de som skulle hente henne og noen andre gikk rundt med et skilt med IMO på. IMO er en servic-provider – dvs de som ordner alt administrativt og forsyningsmessig for EU – at de i tillegg ikke hadde fått på rett navn på teammaten gjorde det ikke enklere. Vi burde kanskje ha skjønt dette med IMO, men da selv ikke de som skulle hentes gjorde det og de har en del flere oppdrag enn oss, er vi vel unnskyldt – i hvert fall litt. Så nå er alt bare fryd og velstand. Installert på hotellet, St George i Jerusalem, spasertur og mat har vi også fått til – og nå er det bare bingetid. I morgen er det breifinger mm hele dagen.

Jeg fikk for øvrig a room with a view – tror jeg. Jeg klarte aldri å få heist opp de ytre rullegardinene, men men hva gjør vel det?

Så hva har jeg lært i dag da?

• Sørg for å ha alt av metall i en lomme når du skal til Israel gjennom Frankfurt. Det er den ene kontrollen etter den andre, hele 3 stk. Du rekker ikke å få alt på plass igjen før du kommer til neste kontroll. Hans Georg håpet for øvrig på at han skulle få "kroppskontrollen" med klemming og sjekk med metalldetektor av damene, men det gikk ikke…
• Fly utenom Lufthansa-kylling – gå for biffen.
• Ikke ha iranske pass-stempler når du skal til Israel, eller omvendt for den saks skyld…
• Sørg for å få bekreftelse på at ankomstopplysningene er mottatt…
• Bergensere er overalt – til og med på sjappa vi spise på i dag, var det bergerensere…
• Ikke dra for hardt i stikk-kontakten på hotellet – du risikerer at alt kommer ut.

Fortsett å lese «Oppdrag som valgobservatør LTO Mission for Palestinian Legislative Council Elections Jan 2006»