Det ble en stille dag er i Bayeux, det er jo søndag og da er det meste stengt… nesten som i Norge…
Vel etter en god fransk frokost, der hun som hjelper til og ikke kan engelsk, setter på varmt vann hver gang vi kommer – fordi vi spurte etter varm melk en dag og det ble altså varmt vann…
Imponerende tre i botanisk hage i BayeuxTistel i botanisk hage i Bayeux
Så vi tok en tur til den botaniske hage her i Bayeux. Det var litt uklart om den var åpen eller ikke… Google sa nei, nettsiden sa ingenting og vi var like kloke… Turistkontoret skulle også være stengt iht til deres egen nettside, men det var de ikke… og det var heller ikke den botaniske hagen…
Loppemarked i BayeuxLoppemarked i Bayeux
Før vi kom så langt, kom vi over et loppemarked og det ble jo noen runder her. Mye bra, men også mye… Sånn er det jo på loppemarked; noens junk, noens skatter…
Så det ble en rolig formiddag der. Det er jo ferie…
Marston Mat – Pierced Steel Plank (PSP)
Lunsj tok vi ved elvebredden etter å ha kjøpt baguetter i et bakeri, ahhh dette er Frankrike…
På andre siden av elven, vi ville vel kalle det en mindre bekk, var det et bygg med en masse stålskinner som vegg. Dette er Marson Mat, eller Pierxed Stelle Plank, som ble brukt under 2. verdenskrig for å lage rullebane på provisoriske flyplasser – med andre ord litt gjenbruk fra krigen…
Vi prøvde oss på D-dags museumet her i Bayeux, men kom for sent til å bli sluppet inn – og da så… De er åpne til kl 1830, men slipper ikke inn folk etter kl 1745…
Og i morgen er det Reims…
Og hva har vi så lært i dag da?
Vann er vann og melk er melk…
Du skal ikke stole på alt du leser på nett…
Det er ikke så enkelt å åpne en vannflaske med en hånd når du har en baguett i den andre hånd… Det kan være at du må vente til shortsen tørker så folk ikke lurer på hva du har holdt på med…
Noens junk, noens skatter…
Når du først flytter bilen og sitter i den, kan det være lurt å bruke den til museumsbesøk… og ikke gå…
Ølsalg, her blir etikettene satt på samtidig som flaskene kom på bordet.Marked i Bayeux – både hummer og krabbe var levende…
Å gå på marked i Frankrike er alltid moro. Det er mye folk, masse liv, lukter, lyder, farger, bodselger som reklamerer for sine varer og det er kjøtt, grønnsaker, ost, kaker, klær, fisk og sjømat etc etc… I Bayeux er det også levende dyr som høner, ender, kaniner, det er ikke like vanlig alle steder. Det som er spesielt med disse markedene, er at de brukes av lokalbefolkningen. Det er med andre ord ikke slik som «fiskemarkedet» i Bergen som stort sett er en turistfelle der du knapt finner en lokal innfødt bergenser, verken bak eller foran diskene…
Nygrillet kylling – Markedet i Bayeux
Her har det vært marked siden middelalderen og det er fortsatt verdt et besøk. Det skal være på Frankrikes liste over topp 100 markeder, ikke vet vi, men vi brukte mye tid her… Og også her er det verdt å gå tidlig, de åpner kl 0900 og slutter av kl 1300, og det blir mer og flere turister jo lengre ut på dagen…
Varmmat – Marked i Bayeux
På veien opp dit var vi forresten innom en bank, trodde vi…, for å veksle til mynter 1 og 2 euromynter, greit å ha til småting og tipsing. Damen bak disken forsto ikke så mye, kanskje ikke så rart da det viste seg at de egentlig solgte mobilabonnementer og kun hadde to minibanker i inngangspartiet… Men de var hjelpsomheten selv, først ble ei spurt, hun henviste en kar som kom ned fra annen etasje, det var han som kunne engelsk… Hun bak disken kom med bankkortet sitt slik at vi slapp gebyrer og etter å ha matet den ene minibankautomaten med € 100 i sedler fikk vi tre ruller med mynter… vel det var litt prøving og feiling ettersom ingen hadde gjort dette før, men en tredje dame kom og ga instruksjoner og det løste alt…
Teppet i Bayeux
Etter litt handling og en bedre lunsj, var det tid for Bayeux-teppet. Du kan ikke ha vært i Bayeux uten å tatt turen innom for å se på Bayeux-teppet… Det er jo på UNESCOs verdensminneregister… Det er et vel 70 meter langt og 0,5 meter bredt brodert veggteppe i lin fra årene omkring 1070 og fremstiller normannerhertugen Vilhelm Erobrerens invasjon av England og slaget ved Hastings i 1066. Da vi kjøpte billettene fikk vi jammen et «Mange takk» på veien… De spør jo alltid etter nasjonalitet for statistikken sin del.
Etter å ha tatt turne rundt teppet, lokalet er i en u, alle 70 meter, tok vi turen opp i 2 etasje i motsetning til de aller fleste andre og fikk med oss en liten film, først på fransk og deretter på engelske; vi var ganske trøtte i beina og det var godt å sitte ned, men det ble nezzzzzzten for mye… Vi var ikke de eneste som slappet av litt ekstra, ute i utstillingen satt det en eldre kar og sov godt…
Notre Dame katedralen i Bayeux
Siden dette var dagen vi gjorde Bayeux, var det nå tid for et katedralbesøk. Katedralen Notre Dame ble innviet 14. juli 1077 i nærvær av Vilhelm Erobreren og konge av England. Med andre ord, den har noen år på baken og er rett og slett flott! Ikke så mye mer å si enn det, bortsett fra imponerende da…
Krypen – Notre Dame Katedralen i BayeuxSoldathilsninger – fra slektninger, kollegaer, veteraner og de som kun er takknemlig for jobben som ble gjort i 1944-45 – Notre Dame katedralen i BayeuxFra Notre Dame katedralen i Bayeux
Det ble litt tid på rommet før vi tok en, for anledning, relativt tidlig middag. Det er greit det også…
Og hva har vi så lært i dag da?
En bank er ikke alltid en bank selv om det ser ut som en bank…
Det finnes hjelpsomme franskmenn…
Noen bodselgere er flinkere enn andre…
Det er alltid et nabobord med amerikanere… som… er veldig… og noen er faktisk fullstendig uten folkeskikk…
Sjømat – Markedet i BayeuxOliven mm – Markedet i BayeuxSalg av kyllinger, høner og ender – Marked i BayeuxKaker – Markedet i BayeuxSjømat – Marked i BayeuxMarked i BayeuxMarked i Bayeux
Fredag var en dag som startet med et stort dilemma, skulle vi følge livestreaming av reising av Trollpikken på Dalane Tidende, VG, Dagbladet, NrK, Stavanger Aftenblad eller Aftenposten??? eller bare ta turen ut i bocage-landskapet i Normandie? Vel det ble en tur til Bretagne og Mont-Saint-Michel Dette er jo et ikonisk sted, en festing og kloster på en halvøy som er en øy når det er høyt tidevann, eller som det heter en tidevannsøy… Og tidevann det er det her… Det er definitivt ikke noe amfidromisk punkt slik som i Egersund…
Noen overraskelser dukker jo opp på turen… Den første overraskelsen kom da vi kom til parkeringen… enormt med parkeringsplasser – og folk som viste oss på plass hele veien… Vel vel, her var det jo mye folk og selv om vi var tidlig, var vi forberedt på kø for å komme ut til Mont-Saint-Micel. Og det var neste overraskelse, det var en utrolig bra logistikk her. Det gikk gratis shuttle-busser og de hadde til og med førerhus i hver ende slik at de slapp å snu bussene – og det gikk unna. Vi ventet 5 minutter og det kan man jo ikke klage på… Det ble jo litt trangt, spesielt etter at vi stoppet på siste stopp og tok på noen flere… enda det var fullt… La oss bare si det sånn, her ble intimsonen utfordret… Men det gikk jo greit…
Utsikt fra Mont-Saint-Micel gjennom gammelt håndstøpt vindusglass
Vel fremme var det bare å begynne på trappeklatringen – og det var imponerende og definitivt verdt både trappeklatring og en tur ut hit. Dette var rett og slett imponerende og et flott skue… For en utsikt og for en oversikt… Og bare å gjøre det heeelt klart, ja vi gikk helt til topps…
Så høyt oppe var det jo litt spennende om det også var «roaming hi-jacking» fra Jersey og Guernsey i Den engelske kanal. De er faktisk ikke er en del av Storbritannia – og har skyhøye roaming-mobilpriser… 48 kr pr mb!!! Det opplevde vi i går da vi måtte skru av roaming, ellers kunne det fort ha blitt dyrt… Men ikke noe slikt her… Det var vel det russerne også drev med, driver med?, setter opp kraftige mobilsendere og kraftige roamingpriser…
Men tilbake til Mont-Saint-Michel igjen… Har du ikke vært der, ta en tur dit. Men vær forberedt på å vandre i trapper, men det er verdt det… Det var jo utrolig mye folk, når vi sto på toppen og så utover var det en jevn strøm av folk… men merkelig nok virket det ikke slik inne anlegget… Det var jo også en jevn strøm av folk på vei tilbake… Og logistikken inne på øya var også bra.
Sekretariatet til borgemesteren Mont-Saint-Micel
Vi kom også over sekretariatet til borgemesteren… Jeg bare nevner det… Rett nok har de også gamle lokaler, men for noen lokaliteter…
Den neste store overraskelsen var at tilbaketuren også gikk som smurt, maks 5 min venting… og parkeringen for mange timer var ca. 60 kr inkludert gratis Shuttle bus!
Neste stopp var Saint-Malo. Det er en festningby som ligger strategisk til ved utløpet av elva Rance og det ble anlagt sterke festningsmurer rundt det som i dag er «Byen innafor muren» (på fransk «La ville intra-muros»). KJente personer som kommer her i fra er Pierre-Esprit Radisson. Deler av hans live er det skrevet om i en bok Oninga – irokesernes fange, og som det heter i Tromsø Biblioteks omtale av boken: «Spennende fortelling fra 1600-tallet om en fransk nybygger-gutt som blir tatt til fange hos indianere, ført til landsbyen deres og tatt opp i stammen med nytt navn.»
Levi Henriksen er forfatter, låtskriver, tekstforfatter og musiker sier dette om boken i et intervju; «Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn? Jeg var reiseklasseelev, og den eneste fordelen med det var at jeg fikk lov til å gå på biblioteket i hvert langfri. Jeg lånte så mange bøker som det var lov å låne – hver gang. Og jeg kunne bokstavelig talt ha ramset opp hundre bøker her. I morgen ville jeg sikkert svart noe annet, men i dag må det bli Oninga – irokesernes fange av Ellinor Broch. Det var en utrolig spennende bok, og jeg husker fortsatt lyden av paddelårene til irokeserne første gang den hvite gutten forsøker å unnslippe.»
Lenken til Nasjonalbiblioteket der du kan lese hele boken på nett, er kun tilgjengelig fra Norge… Sorry Danmark…
Okei da, nok familieskryt… og tilbake til Saint-Malo…
Saint-Malo med høyt tidevann. Legg merke til landgangen…Saint Malo med lavt tidevann
Her er det også ekstrem tidevannsforskjell, opp til 13 meter og det er jo litt mer enn i Egersund som ikke har noen tidevannsforskjell.
Ellers er det en utrolig koselig og hyggelig by å vandre rundt i, masse butikker å stikke innom, masse gallerier og kunstbutikker også… aldri vært i en by med så mange av sistnevnte… Det ble ikke noe galleri-kjøp, dels av økonomiske årsaker, å leve resten av ferien på nudler var ikke helt det vi hadde tenkt, og dels praktiske… det vi ville ha kostet en formue og måtte ha egen tilhenger for å bli med hjem…
Bystrand i Saint Malo
Men kaffe, pannekaker, regnfrakk og biffkniver ble det… Og nå er også Eva skikkelig kledd… hun fikk kjøpt seg en hatt fra Firenze. Damen i butikken var forresten både flinkt til å selge og til å snakke engelsk, en dyr, men god kombinasjon…
Og vandring ble det, her og der og for ikke å snakke om vandring rundt hele gamlebyen oppe på bymuren… Og dokumentasjon på tidevannsforskjellen… vel vel også dette var en by som det var verdt å besøke…
Og at gamlebyen i Saint-Malo faktisk fikk meget store ødeleggelser under 2. verdenskrig, det skjønte vi ikke før vi så det på nettet etter å ha kommet tilbake på rommet… Her har de jobbe godt med gjenoppbyggingen…
Rådhuset i Saint-Malo
Og det har skikkelig rådhus her, bare nevner det… Rett nok gammelt, men…
Middagen spiste vi i Bayeux der vi atter en gang opplevde at engelsk er en by i Belgia… for enkelte… Vi spurte bla etter en skje og hadde fått noe heeeelt heeeeelt annet om vi ikke hadde rukket å stoppe damen… Heldigvis er Eva god på tegnspråk… men det kunne jo ha blitt spennende å se hva hun til slutt hadde komt med, skje var det definitivt ikke…
Hva har vi så lært i dag da?
I-land livets harde prioriteringer kan være vanskelig…
Franskmennene kan faktisk logistikk, i allefall noen ganger…
Det er når du har vært på toppen av Mont-Saint-Micel at du skjønner hva overhøyde betyr…
Det er alltid en trapp…
Hallo Danmark, er det noen igjen der???
Det er tidevann og det er tidevann…
Noen butikkansatte skjønner faktisk engelsk og kan faktisk også snakke det… Så ja de finnes…
Min regnfrakk ble plutselig vår regnfrakk… Ja ja sånn er livet…
Det finnes faktisk diesel i Frankrike – faktisk her i Bayeux… Rett nok med gul pumpe, men allikevel det er diesel og ikke gasole…
Det er alltid en nabobord med amerikanere… som… er veldig…
Tidlig opp i dag også, sukk… Men hva pokker, man er da på ferie… Og så skulle vi på tur til Utah Beach, som ifølge vår vertinne hadde det beste museum. Det var et stykke å kjøre og vi ville gjenta suksessen fra i går; være tidlig på plass… Nå er tidlig et relativt begrep, strengt tatt var vi i bilen kl 0910… Men det er tidlig når det er ferie…
Utah Beach, lang vei å forsere 700 m under tung tysk ild…
Og det å være tidlig på plass på The Utah Beach D-Day Museum var også i dag en suksess, både når det gjelder parkering og museumsbesøket… Og vår vertinne hadde helt rett, dette var det beste museum, i alle fall bra slik vi vurderte det.
Det ble selvfølgelig også en tur på stranden og igjen… det gjør inntrykk. Når man står og ser ut dit hvor de gikk i land og de ca 700 meterne de skulle forsere under tung tysk ild, ja da gjør det inntrykk.
Etter tidevannet…
Etter litt mat gikk turen til Goury som ligger i Auderville, nesten så langt nord og vest i Nordmandie og i den engelske kanal. Det er et fint turområde og det er et fyr Phare du cap de la Hague som ligger på en klippe 800 m ute i havet. Og det var stort sett det vi gjorde der…
Le Chateau du Rozel
Resten av dagen og kvelden, vi var ikke tilbake før litt over 2100, gikk med til å kjøre rundt på små og store veier, noen mindre enn andre… Og ikke minst ta turen innom små landsbyer. Et lite sted kom vi over en borg/slott Le Chateau du Rozel som hadde et et lite økologisk marked og en ikke minst en restaurant, men der var vi for sent ute, alt opptatt. Og det var dumt for den har meget gode anmeldelser på Trip Advisor, sukk… Så det ble istede en picknik på stranden mens vi så på solen på vei ned i havet, vel ikke helt da, så god tid hadde vi ikke…
Og hva har vi så lært i dag da?
Hvor pokker er bensinstasjonene når du trenger dem?
Gazole er det samme som diesel… i allefall tror vi det og ihvertfall håper vi det…
Hvorfor franskmennene har døpt om diesel og hvorfor (/%%% de har gule pumper er en gåte…
Mange små steder kan godt ses både en og to ganger… enten man vil eller ikke…
Merk grøften på venstre side..Hortensia er over alt
Dagen i går sluttet for øvrig dårlig… Vi skulle ha litt belgisk sjokolade og en liten Fireball… Det ble med tanken og vi sender en tanke til stuepikene hotellet i Gent og håper de nyter både sjokoladen og Fireball’en…. Sukk…
Mølle i Bayeux
Oppsummeringen på hvor langt vi har gått er også en skuffelse… for Leif (10,5 km)… da Eva har gått en km lengre enda vi ha gått i lag hele dagen… Hvordan klarer hun det?
Vi bor på Logis de Saint Jean en Bed and Breakfast og det er upåklagelig. Vertinnen snakker godt engelsk og er behjelpelig med turtips, og det er jo ganske greit. Det ligger meget sentralt, rett ut døren og du er i gågaten, kan det bli bedre?
Vi reiste tidlig avgårde til en dag på stranden, rettere sagt Omaha Beach som er en av landingssone for amerikanerne på D-dagen 6. juni 1944. Første stopp var på Musee Memorial Omaha Beach, og siden vi var der så tidlig hadde vi faktisk hele museet for oss selv, ikke dumt å stå opp tidlig allikevel da…
Det norske flagg på Omaha Beach
Det var litt overraskende at det norske flagget var et av 6 flagg som vaiet i vinden på Omaha Beach. Ifølge Aftenbladet har dette sin årsak i at: «Det norske sjøforsvaret deltok med flere skip 6. juni 1944, og ett av dem ble også senket, jageren «Svenner», der flere av mannskapet omkom. I tillegg var den norske handelsflåten en viktig brikke i invasjonen, og norske flygere deltok også i angrepet på D-dagen og dagene som fulgte.»
Og det var enda mer overraskende at matcontainer eller Food Container het Marmite Norvegienne på fransk…
Ellers er det jo slik her at vi kunne ha brukt hele ferien på museer om D-dagen etc ect, alle har sitt eget museum og alle hendelser mm har sine egne museum for å sette det litt på spissen… Så det gjelder å velge sine museum med omhu om du ikke har ekstremt godt med tid og/eller er i overkant interessert i D-dagen…
Den Amerikanske krigskirkegården
Vi hadde også en stopp på The Normandy American Cemetery Det gjør inntrykk både å ta turen på Omaha Beach og den Amerikanske kirkegården. Det er ikke noe annet å si. Albert Schweizer sa det slik «Soldatenes graver er fredens sterkeste stemmer.»
Litt trivia om kirkegården. Det var her kirkegårdsscenene i Redd menig Ryan ble tatt opp – for de som har sett den – og husker det.
En tur innom Arromanches-les-Bains for å spise og se på restene av The Arromanches Mulberry Harbour også kjent som Port Winston. Ganske imponerende å se på størrelse og omfanget. Og det obligatoriske museumet har til og med nettsider på dansk…
Det sto helt stille i vinden – i så lang tid at vi lurte på om det var en kunstig fugl.
Ellers var vi litt rundt både her og der, så på ulike anlegg og var innom landsbyer både med vandring og i bil. På vår vei traff vi en fransk hund, en veloppdragen sådanne. Den gikk i veien, men da vi kom med bil gikk den opp på fortauet… En og annen fotgjenger har noe å lære av den…
Vi bruker jo TomTom som hjelpemiddel, men det er ikke alltid den er helt helt… På et tidspunkt ville den ha oss inn i en gate, var det egentlig en gate?, det ble heftige protester fra co-piloten da begge speilene antagelig ville ha skrapt borti hver sin murvegg… Vi valgte å stole på magafølelsen, og tok en annen vei… Og ignorerte «Snu når det er mulig»…
Og hva har vi så lært i dag da?
Det hjelper ikke å sjekke alle skuffer og skap når du forlater hotellerommet… når du glemmer kjøleskapet…
De har nok fest i Gent…
Hvis noen lurer på hvor alle danskene er nå om dagen… så er de her… sammen med svenskene…
Det er nok museum til alle her…
Teknikk er bra, men magafølelse er heller ikke av veien…
Det var en kjøredag i dag, fra Gent til Bayeux i Normandie i Frankrike. Det ble noen kilometer i bil, ikke minste fordi vi valgte å kjøre langs kysten gjennom småbyer og landsbyer, bokstavelig talt på landet… Den ene 50-sonen etter den andre, men det er nå greit å se litt annet enn kun motorveier.
Bayaux
Bayeux virker som en trivelig liten by, Det er mye turister her; masse amerikanere, og faktisk også både nordmenn, dansker og svensker… Vel, vel det får vel går greit det da…
Her er mye å se på, både i byen og ikke minst i området rundt. Vi skal være her i 6 dager og har dette som et utgangspunkt for turer både her og der. Det blir nok ikke problemer med å fylle dagene, om ikke annet har det både calvados og pommeau og mye god mat…
Og hva har vi så lært i dag da?
Noen franskmenn står på rettighetene sine når de har forkjørsrett, ingen respekt for turister på (bær) tur…
Det er alltid en bobil foran oss…
Det er ikke alltid like enkelt å gjøre som Liv sier; «ta en usving» eller «snu når det er mulig»…
Det er vel ikke så mye å si om dagen i dag heller. Vel litt blir det da, men kort sagt en dag der vi gjorde minst mulig på mest mulig tid – eller ferie som det kalles…
Gravensten slott
Det ble et lite borgbesøk, eller som det heter Gravensteen-slottet – Slott er vel strengt tatt å ta litt i, men kjekt var det… Det ligger midt i byen og 300m fra hotellet og det er jo greit. Godt lagt opp, utsikt var det, og en utstilling med tortur-instrumenter……. Giljotine var det også en av… Vel, vi har jo alle våre interesser, og dette er klar utenfor vårt nedslagsfelt… Synes ikke helt den amerikanske varianten med latter og moro på en utstilling med torturinstrumenter er helt tingen…
En av de mer kuriøse – og dramatiske… – hendelsene rundt slottet, er hendelsen 16. november 1949, da slottet ble okkupert av studenter i protest mot ølprisene og det faktum at politiets hvite hjelmer burde erstattes av blå kepis fordi de var vanskelige å skille fra postansatte og drosjesjåfører… !!!
En mini-armbrøst – du ser faktisk hvor liten den er. Det må være armbrøst-motstykket til 22 kaliber…
De hadde også en våpenutstilling av gamle våpen – noen mer praktisk enn andre og noen definitivt mer upraktiske enn andre… Og så har du har armbrøster og du har armbrøster… og så har du mini-armbrøser…. Kanskje en tidlig variant av belgisk dart?
Det var også en plakett til minne om en belgisk Sas skvadron ledet av Eddy Blondeel fra Gent – for de som har interesse av slikt… Ikke alltid så lett å se den grensen fra luften…
Lunsj ble det på matmarkedet Holy Food Marked, der vi gikk for malaysisk mat – ikke noe dumt valg det…
Ellers har dagen gått med til belgisk sjokolade, kaffe, se på livet, ta livet med ro etc etc… Livet er godt…
Middagen tok vi på Pampas Rodizio der konseptet er enkelt… Betal og spis så mye du orker… Det er noe vi kjenner igjen fra Brasil og det er fortsatt like bra… Maten kommer i en jevn strøm, helt til du sier stopp. Ikke bare kjøtt, men også reker og fisk, og for ikke å snakke om grillet ananas med sukker og kanel… Det er rett og slett bra!!!
Kvelden ble avsluttet med forberedelse til morgendagen, en modifisert panserbrief på rommet med papirkart – så nå er vi klar til morgendagens tur…
Så hva har vi da lært i dag da?
Sykkelstiene er merket med rød asfalt… og der kommer det faktisk sykler… I god fart…
Ikke alle gatemusikanter fortjener noen slanter…
Noen gatemusikanter fortjener faktisk å vernes fra seg selv…
Noen gatemusikanter burde bli betalt for å slutte…
Pineau des Charentes er godt dere…
De kan lage Caipirinha i Gent også…
Det er mulig, men vanskelig, å si stopp til mer kjøtt selv når det kommer rett fra grillen…
En Giljotin, praktisk utstyr med en sekk til å samle opp hoder framme…Kan nok være trangt i toppetasjen…
Tja hva kan vi si om dagen i dag da? Vel, det var byvandring, litt shopping, litt kaffe og litt mat ble det også tid til. For ikke å glemme en liten kanaltur også.
Holy Food Marked
Dagen begynte med kirkebesøk, en tur på et loppemarked og ikke minst en tur på Holy Food Marked som et matmarked i Baudelo Kapellet fra 16 århundre Baudelo Chapel. De hadde paradisisk mat, lovet himmelske matopplevelser og ikke minst har de Holy Water Gin. Her snakker vi virkelig om gjenbruk… Kanskje ikke like populært alle steder, men men…
Katedral Saint Bavo – Lurer på hvordan de skifter lyspærer her…
Ellers er jo Gent en flott by, det er ikke annet å si enn det. Alltid noe å se på rundt neste hjørne, alltid en kafe, bar eller restaurant om det er et behov. Og i Gent, alltid en kirke rundt neste hjørne…. Her Saint Bavo Cathedral
Som sagt tidligere, Gent kan virkelig anbefales!
Nå var ikke alle butikkene åpne, det er jo søndag, men tilstrekkelig med butikker var åpne slik at vi ikke led noen nød – ei heller MasterCard… Så nå blir standarden hevet noen hakk i heimen når vi skal spise, linservietter og linbrikker under tallerkenene, miljøvennlig og tilbake til slik det var da vi var nygifte…
Lunsjen tok vi på en kinarestaurant og der var maten god og antagelig litt mer kinesisk enn i Egersund… Og ikke minst var hun som serverte oss på servicesiden og ikke bare om maten, men om det meste. Da vi gikk, kom hun etter fordi hun så at vi gikk i feil retning – ikke mot sentrum, men den andre veien. Nå var vi på rett vei, men hyggelig var det jo at hun fulgte oss opp. Hun hadde jo rett i at det ikke var så mye å se på dit vi gikk, bortsett fra en spesiell butikk vi hadde sett i går.
Minste huset i byen…
Det ble også tid til en båttur på kanalene. Det er ikke så omfattende som i Amsterdam, men det ble nå 40 minutter med tur litt frem og tilbake… Og så var det guiding på tre forskjellige språk på dårlig lydanlegg, men været var nå fint og det er som sagt mye å se på, og noe fikk vi da med oss… Ikke minst det minste huset i Gent… Kanskje det var det minste som ble igjen i arveoppgjøret til minsten…
Du kan jo ikke annet enn å ta sjansen på god BBQ grillmat når restauranten heter The Sticky Fingers og ligger i Schuurkenstraat, i Skurkegata…. Så det ble middag der. Det var virkelig god mat – og ikke minst myyyye av den, ikke ofte vi ikke klarer å spise opp – og det på tross av iherdige forsøk… Og ja fingrene ble sticky, vi sier bare en ting; Spare Ribs…
Og hva har vi så lært i dag da…
Fuktighetskrem funker dårlig som håndsåpe…
Sett aldri pumpeflaske med håndkrem på håndvasken…
Når to gjør samme feil, da er det ikke bare feil på feil, men feil et eller annet sted…
Utrolig hvor mye du kan utveksle av smal talk i heisen fra lobbyen til 2 etasje…
Det er åpenbart ikke like lett for en resepsjonist å få med seg hva en kineser heter når han skal ha ført noe på rommet, men hun spurte jo om navnet og det fikk hun… flere ganger… mange ganger… Romnr er lettere…
At hotellsafen ikke virker nå du skal ha ting inn i den er nå greit nok…
At hotellsafen ikke virker når du har ting ut av den er ikke så greit…
De hørte ikke på oss igår da vi sa at batteriene på hotellsafen måtte skiftes…
Hvorfor i alle dager har de merket hotellsafen med «Advarsel – Fare for kvelning»??? Hvem har med hamsteren sin på ferie??? Annet er det ikke mulig å få inn dere…
Ikke kirke, men bytårnet The Belfry. Noe for Egersund?Engelen Gabriel med gassmaske… Hvorfor druknet i dårlig lyd på kanalturen…LItt ulik byggestil på et og samme bygg…
I dag var det Bremerhaven og så gikk turen videre til Gent.
Bremerhaven er en kjekk by, mye å gjøre og se på om du har mindre unger og de er med… noe vi ikke har; verken små unger eller med…
Det ble litt vandring, en tur om bord i U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540. Det var det trangt – og enda hadde disse bedre plass enn i tidligere tyske ubåter, men de var 58 mann om bord. Og kun to toaletter…
U-båten ‘Wilhelm Bauer’ Type XXI, U-2540
Og trangt hadde også dyrene i en zoologisk have og akvarium det, det er noe med å se dyr som skulle ha sprunget rundt i det fri, innestengt i på et lite område, men men…
Iom at vi bor i Egersund og er over middels interessert i flomsikring, ble også flomdikene inspisert. Uten forkleinelse for Elveparken i Egersund, som er flomsikringsprosjektet som nå pågår der, så blir det litt smått i forhold…
Etter hvert gikk turen videre til Gent og denne gangen klarte vi å stoppe for å spise lunsj underveis, ikke dårlig til oss å være… Vel og merke etter første et mislykket forsøk… Det ble en avkjøring til en liten by og ikke langs motorveien, ikke dumt det heller… Nederlenderne kan ikke helt dette med veikroer i motsetning til tyskerne…
Og endelig kom vi til det punktet der det var varmere ute enn inne i bilen… Nå er det virkelig sommer og ferie…
Diket Afsluitdijk
Vi tok ikke raskeste rute, men tok en tur over diker og litt utenom hovedveien. Og nederlendernes diker og flomsikring er bare imponerende, dette er det dimensjoner over, og den kompetansen er kanskje noe resten av verden etter hvert vil få bruk for – i varierende grad… Og når vi snakker om dimensjoner; «flomvollen» Afsluitdijk som vi bla kjørte over, jo den har en 4 felts motorvei på toppen, er 32 km, 90 m bred og 7,5 m over havnivå. Som sagt, litt mer enn flomsikring hjemme i Eigersund kommune. Og nå skal de utbedre og forbedre den…
Gent
Vel fremme i Gent ble det innsjekk på Ghent Marriott Hotel og det virker bra. Får bare håpe det virker bedre enn hotellsafen… Vel, den ble nå fikset, mens vi tok en byvandring. Dette er en koselig by som virkelig kan anbefales – og det bare etter en kveldsrunde. Vi får se hva de neste dagene bringer! Det er så mange butikker som bare må besøkes… og restauranter som må prøves… Dette kan bli dyrt…
Når frottéen i badematten er så tykk at det gynger når du står på den, VET du det er kvalitet….
Vel hva har vi så lært i dag da?
Det var nok ikke bare bare å være ubåtmannskap under krigen…
Dyr hører hjemme i naturen…
Flomsikring enten det er i Bremerhaven eller Nederland, har litt større dimensjoner enn det vi er vant i til hjemme…
Det er helt greit å stoppe for å spise og ikke vente på neste og neste…
Gent er en flott by!!!
Det er billigere å ta en byvandring når butikkene er stengt…
Det er mulig å tilbringe mesteparten av dagen i bil og allikevel gå godt over 12 000 skritt…
Du har frotte og frotte og Marriott-frotte, det er ikke det samme…
Dagen i dag er en kjøredag, men også kjøredager kan også inneholde overraskelser…
Regn på motorveien gir regntåke…
Turen gikk greit, bortsett at det startet forresten å regne da vi kjørte ut av Holstebro – og fortsatte og fortsatte. Da vi passerte grensen til Tyskland så vi at den motgående motorveien plutselig var helt tom for trafikk og etter en stund så vi årsaken. En større trafikkulykke og et hav av utrykningskjøretøyer – og kø, laaaaaang kø som naturlig nok sto helt stille. På radioen hørte vi senere om 30 km bilkø… det var neste som i Brasil.. Bortsett fra at den køen var på 6 timer…. Vel vi var glade for at vi ikke reiste den veien. Eller er det bare å være oppmerksom når det regner på motorveien fordi det gir det en god regndis…
Vindmølleland
Og dette er vindmølle-land. Det er flere vindmøller enn trær her, så det vi har i Dalane blir litt smått når du kjører forbi vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge etter vindmølle-klynge… Du skjønner at tyskerne mener alvor med vindkraft når du kjører gjennom det flate landskapet her som har vindmøller i fleng…
Etter hvert tenkte vi på at vi skulle ta oss litt mat, men… Dere vet hvordan det er, det ble bare en bensinstasjon/veikro til… og en til, vi tar neste og neste… Plutselig var vi på landet, bokstavelig talt helt på jordet… Bortsett fra mangelen på veikroer, er det her veier med 100 km/t som Statens Vegvesen ville ha gitt 40-50 km/t… og selvfølgelig alltid en lastebil eller en bobil som lå i 60-70… Sånn er det i Tyskland…
Vi fant en veikro og stoppet der, men etter å ha tatt både en og to runder uten å finne parkering, valgte vil å ta neste… Akkurat DET var dumt…
Rødt er kø og mye trafikk…
Etter hvert måtte vi stoppe og ta en kartsjekk, noe vi selvfølgelig burdet ha gjort for lenge siden… Det var da vi oppdaget at TomTom tok oss via Brunsbüttel … og fergen Brunsbüttel – Cuxhaven… Hm… Det var en overraskelse, men vi hadde passert «the point of no return» så det var bare å fortsette, for det var faktisk korteste turen… pga en liten fjord eller hva de kaller det her i Tyskland. Så Tom hadde helt rett… Og det var utrolig mye trafikk i Hamburg og Bremen, så dette var kanskje ikke så dumt allikevel…
Nå viste det seg at vi antagelig hadde planlagt med en fin fergetur da vi planla i mars, men det var leeenge siden… Vi kom til fergeleiet i Brunsbüttel og det viste seg at Arsvågen og Bokn er metoropoler sammenlignet med Brunsbüttel … Heeeldigvis var det toalett der, det lettet stemningen litt, faktisk litt mer enn bare litt… Blodsukkeret var det verre med, de som kjenner Eva vet hva det betyr…
Heldigvis har vi med turmat fra DryTech og varmt vann på termosen. Så det ble sein lunsj på restaurant Peugeot; Tikka Masala med kylling og Kylling i urtesaus, for en middag… Den ga til og med god stemning etterhvert!!! Det er forresten ikke helt tilfeldig at vi har med nødproviant… Aldri en langtur uten…
Etterhvert forsto vi også hvorfor de hadde venteplassen nede bak en svær jordvoll, det er litt vær her…
Det er her alle bilene kommer fra…
Den fine fergeturen ble ellers litt preget av lavt skydekke, tungt regn og dårlig sikt… Men så andre båter, til og med et stooort containerskip på nært hold.
Vi kom til land i Cuxhaven, men det var kun et fergestopp og etter 30 minutter var vi på plass på Atlantic Hotel SAIL City Bremerhaven. Her ble det litt middag på hotellet, det regner og blåser, er seint så byvandring er uaktuelt, men det kommer en dag i morgen…
Og hva har vi så lært i dag da?
Det kan være lurt å ta en kart- og reiserutesjekk før avreise… Eller panserbrief som det også kalles…
Du skjønner at vindmøller er tingen når det er flere vindmøller enn trær her…
Det er lett å se hvilken vei vinden blåser når alle trærne heller samme vei…
Det er langt mellom begynnelsen på mars og slutten av juni…
Restaurant Peugeot kan anbefales… intim, god mat, hyggelig betjening…
Nødproviant er viktig når man er på tur, ikke bare på fjellet…
