Beredskap, vær og varsling (1-3)

Dette er den første av flere artikler om beredskap og vær. Jeg vil i den første artikkel gå igjennom været; definisjoner, hvor du finner informasjon, hvem som varsler mm. I den andre artikkelen vil jeg si noe om hva jeg synes du kan gjøre som egne forberedelser om du har et beredskapsansvar og i den tredje og siste handler det om mitt forslag til intern og ekstern varsling av en værbasert beredskapshendelse. Og det er litt omfattende artikler, men så er det også et omfattende tema. De kunne selvfølgelig ha vært delt opp i flere, men jeg har nå valgt å gjøre det på denne måten.

Husk at dette er skrevet av en lekmann som har beredskapsbakgrunn fra Forsvaret og kommunene, og ikke en med profesjonell kompetanse på vær- eller flom/skred. Artiklene er også skrevet med utgangspunkt i tilbakemeldinger og dialog jeg bla har hatt i forbindelse med ulike foredrag jeg har holdt på vegne av kommunen om kommunalberedskap og informasjonshåndtering.

Mye av utfordringen er at det finnes svært mye informasjon tilgjengelig, men at ikke alle er klar over at den finnes og hvor den finnes. Det har jeg  prøvd gjøre noe med og strukturere det ut i fra et kommunalt beredskapsperspektiv.

Artiklene har jeg skrevet som privatperson. Jeg tar gjerne imot synspunkter og tilbakemeldinger på innholdet.

Vi er alle opptatt av været

Været er noe som opptar og påvirker oss alle, og vi elsker å snakke om været. Har vi ikke noe annet å snakke om, er været et «bankers» samtaleemne. Og selvfølgelig er været en sikker klikk-trigger i media. Vi har hatt en del flom i Egersund der det har vært mer media enn vann i gatene, noe som kan være vanskelig å tro om du ser oppslagene. Og om du supplerer en værhendelse med dyr, er du garantert medieinteresse. En av de «større» værrelaterte mediehendelsene vi har hatt i Eigersund kommune, var i 2011.

Det var en stille søndag i november i 2011 og det skjedde åpenbart (forhåpentligvis) lite i Norge og ellers i verden, så det var antagelig stille i mange redaksjoner.

Det var da Dalane Tidende lagde et lite oppslag  med «Sauer i knipe: «En flokk sauer står værfast på en holme i Slettebøvannet. Kommunens beredskapsvakt er på saken. De er klar over sauene som er strandet på en holme et lite steinkast fra land. – Eieren av sauene har blitt varslet. Dersom vannet stiger ytterligere, vil sauene bli berget i land, forteller Leif E. Broch, informasjonssjef i Eigersund kommune.»

Og det var dette oppslaget som ut over dagen medførte stor pågang (!) fra regionale og nasjonale medier (!), og TV2 vurderte om de skulle sende et crew til Egersund for å filme sauene. Enden på visa var at bonde som eide sauene ble så lei av alle mediehenvendelsene at han avbrøt hviledagen og hentet sauene for å få fred…

Og hvorvidt kommunens beredskapsvakt fulgte saken nøye som TV2 opplyste, nå ja… Akkurat det var vel å dra den litt vel langt, for å si det pent… Og en holme? Nå ja…

Fareværvarslene kommer tettere enn hagl?

Det er nok ikke bare vi som har et beredskapsansvar i kommunene som har merket en stor økning i antall værbaserte farevarsler. Noe av den økte varslingen er et resultat av at varslingen har blitt bedre, og ikke minste mer systematisk ved at det nå har blitt en mye bedre og samordnet varsling gjennom Varsom.no. Når så det er sagt, så er hovedårsaken til den økte varslingen at det har blitt mer vær som det er behov for å varsle om.

Utfordringen er disse varslene ikke alltid treffer 100%, og ikke alltid i hele området det varsles om. I en artikkel på NRK Rogaland i september 2018- Frykter «ulv-ulv»-situasjon om ekstremvær tas denne problemstillingen opp. «Det er Meteorologisk institutt som sender ut farevarsler om vær til Fylkesmannen. Der vurderer beredskapssjefen om dette skal sendes videre til kommunene. Ved ekstremvarsel (rødt varsel) er det ingen tvil, men ved oransje varsel (se fakta) er det en vurderingssak om varslene skal ut til kommunene. – Det er et dilemma om hva vi skal varsle videre om. Vi blir fort sett på som syndebukk hvis vi ikke melder fare, og været viser seg å bli ganske alvorlig likevel, sier fylkesberedskapssjefen i Rogaland, Reidar Johnsen. Han frykter at folk ikke tar varslene seriøst nok når de blir vant til å høre om ekstremvær. – Det er alltid en fare med hyppige varsler, særlig hvis de ikke treffer helt. Da mister man gjerne tro på at varslene er presise nok, sier han. »  

Dette er en problemstilling som vi i kommunene også kjenner oss igjen i. Skal vi og hvordan skal vi formidle varslene fra Fylkesmannen? Og hvordan skal vi forholde oss til varslene når det gjelder intern varsling og tiltak? Her er kunnskap grunnleggende og jeg håper med mine bloggartikler å kunne bidra noe til dette.

Og alle har vel fått med seg varslingene for Mannen og Vesle Mannen. De er en del av et ustabilt fjellparti som ligger på vestsiden av Romsdalen i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Mannen er en del av det tre kilometer lange Børa-Mannen-komplekset. For de som tenker at det blir for mye varsling og evakuering, tenk på konsekvensene av om det ikke ble varslet og det så gikk ras. Det er lett å se for seg hva som ville bli overskriftene i et slikt tilfelle.

Selv om ikke alle varslene treffer 100% på alvorlighet og geografisk område, så tror jeg nok at treffsikkerheten til meteorologene f.eks er langt større enn økonomers spådommer om aksjer og økonomi generelt. Og så er det vel slik at det er relativt sjeldent at meteorologene bommer fullstendig, men av og til vil ikke været oppføre seg «helt etter boka» og går sine egne veier. 

På Varsom.no sier de det slik: «Bruk varslene, datagrunnlaget og kartene på eget ansvar. Det tas forbehold om at det kan forekomme feil og mangler. Et varsel er et hjelpemiddel, ikke en fasit. Gjør alltid dine egne vurderinger lokalt.

Varslene er basert på tilgjengelige observasjoner og meteorologiske prognoser og gjelder på regionalt nivå. Forholdene kan være komplekse og avvike fra det som er varslet. Du tilpasser egen risiko i utsatte områder ved å velge når, hvor og hvordan du ferdes.»

Klimaendringer

Men tilbake til været, vi kan vel være enig om at det ikke bare er varsler det har blitt mer av. Været blir våtere og det blir også mer ekstremt og ustabilt. Spådommene er at klimaendringene, uavhengig av hvem som har skylden for det, kan sammenfattes i et ord; vann. Og når Bergen stadig får nye nedbørsrekorder, ja da vet du at meteorologene og klimaforskerne er inne på noe.

Det blir som sagt mer vann, og det kommer mer intensivt, i større konsentrerte mengder og er mer ustabilt og mer uforutsigbart. Populært sagt så er fremtiden våtere, villere og mer ekstrem.

Et par artikler som sier noe om dette – om du mot formodning ikke skulle ha hørt om det før.

• Ny rapport om klima i Norge: Det er vannet de frykter mest (yr.no)
• Mer regn i framtiden (Forskning.no) 

Du finner også mye informasjon på nettstedet til Norsk klimaservicesenter (KSS) «som tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.  KSS er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Uni Research og Bjerknessenteret og ledes av Inger Hanssen-Bauer fra Meteorologisk institutt. I tillegg er Miljødirektoratet representert i styret for KSS.»

Har du interesse for vær, kan du jo sjekke ut nettsiden MET info som er en side fra Meteorologisk Institutt: «MET info er en publikasjonsserie om klima- og meteorologi som kan være av interesse for offentligheten. I serien inngår månedlige klimatiske væroppsummeringer, oppsummeringer av årstidene og av ekstremvær.»

Vær og varsling

Innledningsvis kan det være nyttig å ta en gjennomgang av hvordan du forstår et værvarsel med alle de ulike symbolene, piler og vindstyrker, samt hvorfor du bør kjenne til værradaren.

Hvordan forstå værvarsler?

For de fleste som følger med på været, er yr.no kjent. Yr er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt, og er i dag blant de aller største dedikerte værnettstedene i Europa. De har en del gode nettsider med informasjon som er et godt utgangspunkt for å forstå væremeldingen. Du kan jo begynne med Slik forstår du varslene på Yr.

Og har du kontroll på hva de ulike værsymbolene på Yr betyr? På siden Dette betyr værsymbolene på Yr finner du alle værsymbolene – og det er flere av dem enn jeg var klar over.

Og det er vel sjeldent at vi ser et værvarsel uten vind og vindpiler. På siden Vindpiler og Beaufortskalaen finner du forklaring på vindens virkning på land, fjellet og på sjøen.

Alle som har vært ute en vindfull vinterdag har nok merket forskjellen mellom Effektiv temperatur og «føles som». Dette er informasjon du finner på yr-appen, og hva det rent faktisk betyr kan du jo lese om på siden om det.

På nedbørskartet til Yr kan du selv følge med på hvordan nedbøren har forflyttet seg fram til nå. På yr.no sin mobile nettside og i appen, altså ikke på den ordinære nettsiden, finner du Nåvarselet på Yr som bruker de samme radarbildene til å beregne et nedbørvarsel for 90 minutter framover. Dette varselet blir oppdatert hvert 7.5 minutt, og det er dermed det mest oppdaterte varselet på Yr.  Så den mobile nettsiden Nåvarsel: Følg med på nedbøren med vårt sanntids nedbørvarsel! er også en side du bør se på og spesielt om du bruker app’en til Yr. 

Mens yr.no er en tjeneste for allmennheten, har Meteorologisk institutt en værtjeneste som er skreddersydd (og gratis) for Meteorologisk Institutts samarbeidspartnere i offentlig sektor og det er www.halo.no. Denne tjenesten kommer jeg tilbake til i neste artikkel om Egne forberedelser. 

Værradar

Når du skal følge med på været, er værradar et absolutt «must» å følge med på. Her får du en svært god pekepinn på hvordan været vil utvikle seg. Yr.no har radarbilde der kartet viser hvor det er nedbør (regn, sludd, snø) og der fargene gir en indikasjon på hvor kraftig nedbøren er. Radarbildet på Yr viser hvordan været har bevegd seg de siste to timene, noe som gir en god pekepinn på hvordan det vil bevege seg i tiden fremover. Det er jo sjeldent at været plutselig tar en krapp høyresving.

Når du har søkt opp steder i Varsom.no, så har de radarbilde der de i tillegg viser bevegelsene de neste 90 minuttene; Nedbør nå, og de neste 90 min. Spørsmålet er om det kan være nyttig? Svaret er ja, og i mange sammenhenger. En kollega parkerte bilen sin i tungt regn, sjekket på værradaren og så at denne bygen snart ville gå over og at det ikke kom flere på en stund. Han ventet derfor i bilen og slapp å bli gjennomvåt da dette stemte.

I 14-15 desember 2012 var det mye nedfør i form av snø på Jæren og på Sørlandet. Dette medførte bla at omtrent 500 biler sto fast i snøkaos med flere meter høye snøskavler på E39 mellom Ålgård og Kyllingstad. Og snøskavler som måles i meter, er mildest talt uvanlig i dette området, for å si det pent.

I Egersund fulgte vi med på værradaren og kunne se at værfronten kom innover og delte seg slik at snøen kom på Jæren og på Sørlandet, og der skapte kaos og krisehåndtering hos kommunene, mens jeg slapp å måke foran garasjen. Ved å følge med på radaren fikk vi dermed et godt inntrykk av hvordan nedbøren ville treffe og kunne innrette oss ut i fra dette.

Farenivåene for været; gult, oransje og rødt

Det at det nå brukes farger i varslingen er ganske greit fordi de aller fleste skjønner at når det er rødt, så kan det bli litt ugreit fremover.

Både Meteorologisk Institutt og NVE bruker nå internasjonale standarder på utstedelse av farevarsler og har dermed tatt i bruk farenivåene gult, oransje og rødt. Disse nivåene følger den internasjonale standarden Common Alerting Protocol (CAP) og ble tatt i bruk av Meteorologisk Institutt i mai 2018. De gikk da bort fra bruken av OBS-varsler og de nye farevarslene omfatter alt fra utfordrende til ekstreme værsituasjoner, og de erstatter de tidligere obs-varslene, meldingene om økt overvåking, ekstremvarslene og kulingvarslene.

NVE har brukt farenivåene i noe lengre tid og de bruker også grønt som normalstatus.

Yr har en egen side der gis forklaring på de ulike farenivåene Farger på farevarslene og mulige konsekvenser. Det er som sagt tre farenivåer som har egen farge:

• Gult = moderat fare.
  Gult er nok det farenivået du kommer til å se mest. Dette brukes om en moderat farlig situasjon, som kan forårsake skader lokalt. 
• Oransje = stor fare
  «Dette er en alvorlig situasjon som forekommer sjelden. Sannsynligvis må du forberede deg, og været kan føre til alvorlige skader.» 
• Rødt = ekstrem fare og ekstremvær
  «Rødt farevarsel betyr at situasjonen er ekstrem. Dette farenivået forekommer svært sjelden, men kan føre til store skader.»

Litt mer utdypende informasjon finner du på nettsiden til Meteorologisk Institutt Faregradering i farger. De har også lagd en utfyllende rapport om deres CAP-format, se MET-report 20-2017 (PDF)

Værfenomener som kan gi farevarsel fra Meteorologisk Institutt

Det er mange ulike værfenomener som det blir varslet om fra Meteorologisk Institutt og der det er ulik grad av fare eller behov for å være mer oppmerksom. Meteorologisk institutt har en god og informativ nettside om «Værfenomener som kan gi farevarsel fra MET» der de opplyser om de ulike værfenomenene som gir varsling.

Alle er ikke like aktuelle alle steder i landet. På Hedemarken er det nok mindre aktuelt med varsler for kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker, samt høy vannstand, polare lavtrykk og ising på fartøyer. Og selv om forskere mener Svalbard var dekket av tropisk regnskog for 380 millioner år siden, så får de nok lite varsler om skogbrannfare.

• Vind over land
  Ved sterk vind er det kastene som gjør mest skade og fra 1.juni 2018 er derfor vindfarevarslene fra Meteorologisk institutt mer basert på vindkast enn middelvind. Her finner du retningsgivende kriterier fordelt på farenivå, Moderat-Alvorlig-Ekstrem og med forklaring på begrepsbruken.
• Kuling-/stormvarsel for kyst og nære fiskebanker
  Det er forskjell på vind over land og på sjøen, noe du kan lese mer om her.
• Farevarsel for nedbør
  Regn er ikke bare regn, det er også styrtregn, forskjell mellom sommer og vinter og i varslingen skilles det mellom tidsskalaer (1, 3, 6, og 12 timers nedbør, samt 1, 2 og 3 døgns nedbør. Og ikke minst så er det geografiske forskjeller på nedbørsverdier og farenivåene gult, oransje og rødt.
• Høy vannstand
  Men vannet kommer ikke bare fra oven, det kommer også fra havet. Og da er det greit å vite hva som er kriteriene for at det varsles om høy vannstand. Har du kontroll på begrepene tidevann, flo, fjære og stormflo? Kartverket har også en god artikkel «Hva er stormflo?«
• Skogbrannfare
  Er det ikke regn, så er det jammen skogbrannfare. Meteorologisk institutt beregner skogbrannfareindeks for litt over 100 steder over hele landet og det er steder der de har observasjoner av nedbør, temperatur og luftfuktighet. Og her er det kun farenivå gult og oransje.
• Vanskelige kjøreforhold
  Kraftig snøfall som gir dårlig sikt og dårlig framkommelighet. Underkjølt nedbør er også i denne kategorien. For en som bor slik til at jeg må ned et par bratte bakker når jeg skal på jobb, så ser jeg viktigheten av akkurat denne varslingen.
• Polare lavtrykk
  Polare lavtrykk er små, men relativt intense lavtrykk som oppstår nord for polarfronten over havområder. For de som bor nordpå, er dette noe de bør ha litt kontroll på.
• Ising på fartøyer
  Her finner du informasjon om sjøsprøytising (saltvannsising), atmosfærisk ising og frysepunktet for saltvann (med formel). Dette er nok i kategorien for spesielle yrkesgrupper som ferdes på sjøen, og nok ikke like aktuelt for oss som har beredskapsansvar i kommunene.

Kort sagt, mye vær gir varslinger og her er mye informasjon for de som ønsker å snakke om været i mangel av noe annet. 

Merk at det ikke er alle farevarsler som blir varslet via Varsom.no. F.eks blir det pr. 29.9.18 ikke varslet om svært kraftig vind på oransje farenivå på Varsom.no.

Hva er ekstremvær?

Inn i mellom kommer det vær som får egne navn og da er vi på ekstremvær og røde varsler.

Store Norske Leksikon definerer ekstremvær slik:
«Ekstremvær er i generell forstand vær som medfører fare for liv og verdier. I mer snever forstand brukes betegnelsen ekstremvær om det enkelte uvær.

For at et uvær skal kalles ekstremvær, må det ramme et større område, på størrelse med et fylke eller en vesentlig del av et fylke, og effekten må antas å være så kraftig at det kan utgjøre en trussel mot liv og verdier om myndighetene ikke tar nødvendige forholdsregler.

Værfenomenene som kan føre til et ekstremværvarsel er sterk vind, mye regn, stormflo og høye bølger, eller en kombinasjon av disse fenomenene.

På Wikipedia finner du en oversikt over ulike ekstremvær, navn og rammede fylker mm.

Hva er et ekstremværvarsel?

Meteorologisk Institutt definerer dette slik på sin nettside Hva er et ekstremværvarsel : «En sjelden gang kan været bli til stor fare for liv og verdier, dersom samfunnet ikke er forberedt. Et ekstremværvarsel er en værhendelse på rødt nivå som har fått navn. Sender Meteorologisk institutt ut et slikt varsel, bør du sette i gang tiltak som sikrer verdiene og reduserer ødeleggelsene.

Værfenomener som kan forårsake et navngitt ekstremværvarsel er:

• Sterk vind
• Mye regn
• Vannstand, ev. med høye bølger
• Kombinasjon av værelementer ovenfor som til sammen utgjør en fare, men som hver for seg ikke oppfyller varslingskriterier

Overordnet regel for å sende ut navngitt varsel om ekstreme værforhold er at det er sannsynlig at været vil forårsake voldsomme skader eller ekstraordinær fare for liv og verdier i et betydelig landområde (landsdel/fylke/vesentlig del av fylke).»

Ekstremværvarslingen startet med utgangspunkt i erfaringene etter nyttårsorkanen i 1992 der Meteorologisk institutt varslet om orkanen på nyttårsaftenen 1991, men der der var svært mange som ikke fikk varslet med seg og heller ikke forsto mulige konsekvenser av det.

Som en liten digresjon kan det jo nevnes at ved kommunestyrevalgene til og med 1991, tiltrådte det nyvalgte kommunestyret og ordføreren ved årsskiftet etter valget. Når så mange ordførere var leder av kommunens beredskapshåndtering, var vel dette neppe en spesielt god kombinasjon all den tid det antagelig var mange ordførere som ikke engang hadde fått nøkkel til rådhuset. Så det illustrerer svært godt hvorfor ordføreren aldri bør være leder av kommunens beredskapshåndtering, det er rådmannens oppgave som leder av administrasjonen – om du noen gang skulle være i tvil om det.

På Meteorologisk Institutts nettside Ekstremvær får navn får du litt historikk for varslingen, hvorfor og hvordan de får navn.

Faseinndeling A-D ble faset ut i mai 2018

Før mai 2018 ble faseinndelingen A-D brukt i ekstremværvarsling. Dette er nå helt erstattet av fargevarslingen som nevnt tidligere, gult, oransje og rødt nivå.

Dette er det som har blitt faset ut og som ikke brukes lengre;

• Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær.
• Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe.
• Fase C: Uværet pågår.
• Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår.

Værmelding og farevarsler på engelsk – Weather forecast and Weather warnings

Når du skal snakke om været med alle, kan språk fort bli en utfordring. Og da er det et lite savn at ikke alle farevarslingene også er tilgjengelig på engelsk. Det er jo mange innbyggere, turister og andre besøkende som er avhengig av engelsk for å kunne få med seg dette.

Nå har yr.no blitt stadig bedre på dette området og det er nå mulig å få opp selve værmeldingen på engelsk. Du må bare endre språket til f.eks engelsk eller samisk. Det gjør du øverst i høyre hjørne på skjermbildet. Velg f.eks Engelsk og du får opp noen varsler med engelsk tekst:

• Text forecast for Norway (Tekstvarsel for Norge) gir allikevel kun værvarslet på norsk.
• Weather Warnings (Farevarsel) gir farevarslene på engelsk.
• Text forecast for coastal areas (Tekstvarsel for kystområdene) gir varslene på engelsk.
• Marine recreation (Småbåtvarsel) gir varslene på norsk.
• Text forecast for fishing banks (Tekstvarsel for fiskebankene) gir varslene på norsk.
• Text forecast for high seas (Tekstvarsel for havområdene) gir varslene på engelsk.

Merk at dette er situasjonen pr. 29. september 2018 og ting endrer seg fort, så det kan være greit å sjekke fortløpende.

Hvordan varsler NVE om flom og jordskredfare?

Vi må jo ikke bare forholde oss til varsler for vind og nedbør fra Meteorologisk institutt, det er jo også flom, jordskred, og snøskred som det varsles om.

Har du et beredskapsansvar i kommunen må du kjenne til Varsom.no! Og du bør selvfølgelig også abonnere på varsler for din kommune og ha app’en installert.

Det er altså på Varsom.no at det meste av fare- og ekstremværvarsling nå er samlet, det mangler fortsatt noe på farevarslinger fra Meteorologisk institutt, men dette er på gang og tjenesten blir stadig bedre.

På nettside Hvordan varsler NVE flom og jordskredfare? er det informasjon om hvordan NVE varsler. Her er et utdrag av dette;

Slik varsles fare for flom og jordskredfare på ulike nivå:

• Orange og rødt nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel. Sendes i tillegg på e-post via CIM til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Både fylkesmannen og vegmyndighetene må kvittere til NVE for mottatt varsel. I tillegg skal fylkesmannen videreformidle varsel til relevante kommuner og følge opp at kommunene har mottatt varslene. Dette som en ekstra sikkerhet, selv om kommunene også forventes å abonnere på varslene. Vegmyndighetene videreformidler varslene til de relevante vegtrafikksentralene.
• Gult nivå: Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typer varsel
• OBS-varsel* relatert til kraftige regnbyger («styrtregn») fra Meteorologisk institutt: Utarbeides i samråd med flom- og jordskredvarslingen. Blir sendt ut til alle som abonnerer på denne typen varsel, og publisert på yr.no og varsom.no som «ekstra informasjon»

Alle varsel på samtlige nivå blir publisert på nettsiden www.varsom.no. Gratis abonnement på varsler kan opprettes på abonner.varsom.no.

*Betegnelsen OBS-varsel er antagelig noe som henger igjen og ikke har blitt oppdatert da Meteorologisk Institutt ikke lengre bruker begrepet OBS-varsler, varslingen er nok den samme.

Alle som har gått i fjellet vet at været kan endre seg fort. F.eks endret varslingen for ekstremværet Synne i 2015 seg fra oransje til rødt i løpet av et par timer.

Snøskredvarslingen

NVE har ansvar for snøskredvarslingen, som er et samarbeid mellom NVE, Statens vegvesen og Meteorologisk institutt. De utarbeider varsler i perioden 1.desember-31.mai: «Snøskredvarslingen i Norge utgir varsler etter internasjonal standard. Formålet med varslingen er å unngå tap av liv og verdier som følge av snøskred.

Snøskredvarslingen i Norge utarbeider snøskredvarsler daglig som beskriver faregrad, skredproblem og utsatt terreng for hvert varslingsområde.»

Varslene blir publisert på Varsom.no: Snøskred På lik linje med varsling for flom og jordskred, kan du abonnere på slike varsler.

Isvarslingen

På Varsom.no har de også en side om isvarsling. Her starter isvarslingen i oktober og informasjon legges ut her og på iskart.no. Du kan se detaljer og forventet isutvikling i de 7 varslingsområdene i en tabell.

Pr. sept 2018 er det ikke mulig å abonnere på isvarsler, antagelig fordi dette er en helt annen type varsling enn for flom og skred.

Hva annet finner du på Varsom.no? 

Det er mye og svært god informasjon for både beredskapsfolk og turfolk på Varsom.no. Nettstedet er virkelig et godt eksempel på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Måtte vi få langt mer av dette innen beredskapsområdet.

Her finner du f.eks ordlister som kan være nyttig å vite om når du skal forholde deg til ulike varsler, fagrapporter mm. Det er ikke alle faguttrykkene som man som lekmann har like god kontroll på.

• Ordliste for jord-, sørpe- og flomskred.
• Ordliste for flom
• Terminologi for naturfare. Naturfareprosjektet: Delprosjekt 1 Naturskadestrategi  I denne fagrapporten finner du ytterligere informasjon om termologi. Den er utarbeidet av NVE, Jernbaneverket (nå Bane Nor) og Statens vegvesen i 2015.

Varsom har også en del til nedlasting som f.eks ulike faktaark for ulike typer skred, varsling mm. Dette kan være nyttig for egen del, men kanskje også internt i egen beredskapsorganisasjon.

Du finner mye fagstoff om snøskred, som f.eks Snøskredskolen. Og hva med fagstoff om is, det finner du på Isskolen.

Du kan også selv være med å bidra med registreringer. Les mer om det på siden regObs på 1-2-3

Kart er jo et viktig område og Varsom.no har egen side, Kart og datakilder, med informasjon om ulike kartløsninger og nyttig farekart som Flomsonekart og Aktsomhetskart.

Og selvfølgelig en side med nyheter, Nytt, som det heter der.

Hva og hvem varsler – og hvem blir varslet?

Så for å oppsummere litt om varsling.

Har du beredskapsansvar, bør du kjenne til hva de ulike værvarslene innebærer, kjenne til yr.no og halo.no, og ikke minst Varsom.no der du bør være abonnent for ditt område. Og siden du har registrert deg på Varsom.no under Abonnement for varsler om naturfare, får du tilsendt varsler på e-post/SMS og varslinger på app’en som du selvfølgelig også har installert. 

Et par ting du skal være klar over når det gjelder Varsom.no (pr. 29.9.2018):

• 

  

  Det er ikke alle farevarslinger fra Meteorologisk Institutt som kommer frem på Varsom.no.

• Er du på kommunenivå i Varsom.no og ser en svart varseltrekant på datoen, betyr det at det er nedbørsvarsel fra Meteorologisk Institutt.
• Det kommer heller ikke varsler om svært kraftig vind, oransje varsler, på Varsom.no.

Når det kommer varsler på oransje og rødt nivå, blir disse sendt ut til beredskapsansvarlige hos fylkesmann og vegmyndigheter. Dette gjelder for varsler fra både Meteorologisk Institutt og NVE (Varsom.no).

Fylkesmannen varsler i sin tur sine samarbeidspartnere og aktuelle kommuner.

I Rogaland vil Fylkesmannen normalt ikke varsle kommunene for varsler på gult nivå. Om jeg har forstått det rett, så er det også er normalen for Fylkesmannen i andre fylker.

Og når du har fått varslene, da gjenstår det bare å følge opp varslene i praksis.

I forbindelse med at det 21-22 september 2018 var meldt flom og ikke minst orkan i vindkastene, ble jeg intervjuet av NRK Rogaland på direkten for å gi gode råd til publikum om hvordan de skulle forholde seg til dette. Et av de gode rådene var å ta inn hagemøblene. En av seerne var min kone, som straks meldte at det var en meget god ide… og at våre hagemøbler fortsatt sto på terrassen… ???