Dette er slutten for denne gang… (Er du ny leser og vil ha med alt fra begynnelsen må du gå til 29 des 05 – Vær klar over at det er mye om du skal lese alt…)
I dag; Sove lenge – hadde jeg gjort, hvis jeg bare hadde husket å skru av alarmen på mobilen… Men det var jo bare å sette telefonen på lydløs, legge seg til og sove litt til. Så sto jeg opp, spiste frokost og tok meg et laaangt bad – det er jo en stund siden sist… at jeg badet altså, ikke at jeg vasket meg…
Så klokken 1200 var det på'n igjen og Eva hentet meg slik at jeg kunne komme meg på jobb. Men først hadde jeg en liten telefon til Gulating Lagmannsrett og fikk bekreftet det jeg visste – at jeg må møte den 20 mars som jurymedlem i NOKAS og at det er større sjanse for at smådjevlene spiller ishockey der nede enn å få fritak, men det jeg ikke visste var at det møter 18 og at det kun er 12 som må tjenestegjøre i juryen i tiden 20 mars til 13 juli (!!!), så det er fortsatt håp… For 4 måneder er laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid…. Ikke det at jeg er negativ til å gjøre min samfunnsplikt, men som sagt å pendle i 4 måneder til Forus av alle steder, frister ikke akkurat… Men, men som de sier i Midtøsten; "Ihn Allah" – og det betyr noe slikt som Om Allah vil… om det da er stavet rett… og det er det selvfølgelig helt sikkert ikke…
Så var det gjensyn med kollegaer i alle etasjer og det var jo kjekt. Og jammen må jeg si at Irene, Målfrid og Randi, med god hjelp av Inghild, har klart å "holde fortet" svært så bra, nesten for bra…. For det hadde jo vært litt kjekt om man hadde vært uunværelig ikke sant, men men som de sier; Kirkegården er full av uunværelige folk… Og jeg er jo heldig som jobber sammen med en så dyktig gjeng – slik at jeg faktisk kan ha muligheten til å kunne ta en tur ut på et slik oppdrag. Og de bandittene hadde jo forberedt kontoret mitt også, så da får jeg heller tilgi dem at den ene planten ikke overlevde oppdraget…
Så takk til dere i sekretariatet som holdt det gående i mitt fravær og takk til de som lot meg få lov til å reise, både på jobben og ikke minst familien… – for det er jo heller ikke en selvfølge i en stresset hverdag å få lov til å reise ut og prioritere meg selv litt – selv om det også er noe jobbrelatert iom at jeg også har ansvaret for valg her i kommunen.
Og selvfølgelig må Bjørn Roger Rasmussen nevnes, uten hans tekniske assistanse ville hverken blogg eller billedgalleri vært på nett, i tillegg har han hjulpet underveis med brukerstøtte og backup…. for barske gutter tar som kjent ikke backup, men de gråter mye… Så for å slippe akkurat det, foretrekker jeg backup-rutiner…
Og ikke minst, takk til alle dere som har fulgt meg på denne turen. Det har vært morsom å se at så mange åpenbart har tatt seg tid til det, og takk for tilbakemeldingene jeg har fått, muntlig, på bloggen og på epost.
Når jeg ikke nevner sms, har det sin naturlige forklaring…. Til de av dere som har sendt meg sms'er i løpet av turen, det er ikke manglende dannelse eller gjerrighet som har hindret meg i å svare dere… men utelukkende det faktum at jeg ikke har fått en eneste en… For jeg har forstått at det er en del som har sendt meg meldinger… Mobilsystemet i Hebron-distriktet er åpenbart noe mangelfullt… Nå er det jo ikke helt utkjent at systemet var noe ustabilt, men meldingene vi sendte kom i allefall frem – om noen ganger ganske så forsinket – om vi da fikk sendt dem – for det var ikke alltid tilfellet…
I morgen skal jeg ta med meg Rebecca ned på kontoret for å se hvem som klarer å "knalle" flest ballonger på kortest mulig tid…. og begynne å gjennomgå all eposten som nok ligger og venter… Nå har jeg fått kopi av det meste, men jeg regner med at det ligger noen 1000-spam eposter, kanskje skal jeg bare slette alle under ett???
Så hva har jeg lært i dag da?:
- Et bad er ikke å forakte…
- Jeg er egentlig ganske heldig når det gjelder både familie og kollegaer…
- Det er gøy å skrive blogg når man får hyggelige tilbakemeldinger….
Du finner min nettside som jeg brukte på oppdraget her Leif E Broch – LTO Mission for Palestinian Legislative Council Elections Jan 2006