I dag begynte vi knallhardt, med frokost kl. 0800 og tid til oss selv frem til kl 1100. "Livet er hardt dere…"
Etter frokosten tok vi norbaggar oss en tur i basaren og kikket, var skikkelige turister. Man er da på tur. Hans Georg lært meg først hvordan du fikk opp stålgardinet foran vinduet – bruk vold!!!
Så var det briefinger og utlevering av utstyr resten av dagen. Vi fikk masse id-kort, visittkort, dokumenter, oppdatert informasjon (ting endrer seg fort her), to mobiltelefoner, en satelittmobiltelefon, pc og printer, Eu-klær etc etc.Skal ærlig innrømme at som gammel militær (og sambandsmann), kunne nok utleveringen av det tekniske ha gått noe bedre… dvs vært noe bedre organisert, men det er fra en med masse erfaring fra inn- og utlevering av utstyr, vel kanskje andre også mente og så akkurat det også. Og her som hjemme er nok motivasjonen for detaljkontroll på hva vi får UTlevert av de som leverer ut utstyret, betydelig mindre enn detaljkontroll på INNleveringen av utstyr av de samme personene…
Og utstyrslistene er like vanskelig å skjønne her som hjemme, men etter en nitidig kontroll fikk jeg konstatert at vi manglet noen småting – bla annet en ikke uvesentlig lader til pc’en. Og da jeg og IT-mannen begge hadde tømt og sjekket alt 3-4 ganger, ble vi enig om hva som manglet.
Og i mellomtiden forsvant satellittmobiltelefonen vår… (Og den er dyr…) Det var da IT-mannen virkelig begynte å bli stresset – for vi hadde ennå ikke kvittert for utstyret. Og da både IT-mannen og jeg enda en gang hadde sjekket og tømt alt 3-4 ganger og blitt enig om at telefonen faktisk var bort, hadde selvfølgelig alle de andre teamene gått på rommene sine. Men, det var selvfølgelig naboteamet som hadde ”ryddet” litt ekstra på bordet og telefonen dukket etter hvert opp igjen.
Den virkelige overraskelsen var det Hans Georg som fikk, da han og partneren sjekket listen sin igjen ifb med utstyrskontrollen, så de til sin store overraskelse at de hadde kvittert for en nederlender også… en av de andre LTO’ene. Han sto oppført med navn og stk: 1. De hadde også stadfestet at:
- Han virket som han skulle og var hel og uten lyter.
- De skulle levere ham tilbake i den stand de fikk ham utlevert i.
- Og at de kunne risikere å måtte betale for ham om han ble ødelagt eller om de mistet ham.
Ja, ja noen team er åpenbart viktigere enn andre. Jeg var jo litt misunnelig at de hadde fått egen sambandsmann til å passe alle mobiltelefonene. Men da han, nederlenderen altså, protesterte på ordningen, ble han levert tilbake og Hans Georg og hans team-mate måtte allikevel passe alle telefonene sine selv.
Lunsj spiste vi på hotellet – og det blir nok siste gang… Vi ble informert om at det var lunsj om 20 min, om 10 min, om 10 min, om 10 min og om 5 min og etter 5 min. Og da det var klart for lunsj, ringte hotellet rundt til alle og sa at nå var det lunsj. Vi er for øvrig de eneste gjestene på hotellet. Lunsjen var grei nok, 3 retter – dog noe enkle, men allikevel 3 retter.Overraskelsen kom da de kom med regningen, 28 US$ – og det er ikke akkurat billig her nede. Skal ikke påstå at vi følte oss bondefanget, men det er ikke langt fra… Etter hva vi har forstått, er vi ikke helt ferdig med den saken ennå… Men, middagen spiste vi ute et annet sted, tror ikke det var så mange som hadde lyst til å spise på hotellet – om de da hadde middag. Vi undersøkte ikke…
Før middagen var det en liten uformell mottakelse for å bli litt mer kjent og det var jo greit. Litt morsom ble det da en danske, en svenske og to nordmenn (hvorav en snakker dansk) satt og snakket engelsk til hverandre… selv om alle egentlig var klar over at alle var skandinaver. Ja, ja nå er det jo ikke alle som synes dansk er like lett å forstå og så blir engelsk en vane.
Nå gjenstår det bare å finne ut hvordan du får NED rullegardinet foran vinduet, for det virker heller ikke. Og jo da, det gjenstår også å få noen til å montere den tunge treplaten på 2 x
Så hva har vi lært i dag da:
- Sjekk utstyrslistene på det du kvitterer for – det kan være at det du tror er en kabel, bare er en utlending med et rart navn.
- Sjekk prisen på maten – før du spiser…
- Vær forsiktig når du drar foran gardinene – du vet aldri hva som kommer ned.