Avreisen, sukk…

A-dag – avreise dag…

Så nå forlater vi Rio, med vemod, men også med glede over å komme hjem til den grå hverdagen… Vi har ikke opplevd en eneste ubehagelig episode, intet overfall, ran, mm. Bare vennlige folk, som riktignok ikke skjønner hva du sier, men er hjelpsomme og hyggelige. Vi har da klart oss rimelig bra, så da så…

Vi får si som en annen nok har sagt før oss: "I'll be back…"

Nå er det slutt. Vi sitter nå her på flyplassen i Rio – og den er stusselig… Ålesund flyplass (jeg har ikke vært der, men…) må ha et bedre tilbud enn denne stusselige flyplassen. Noen få tax-freebutikker, med et lusent utvalg og skyhøye priser… og alt må betales i dollar – med andre ord får vi ikke brukt opp vår lokale valutta. Mat får du i en lunsj-bar i kjelleren… og et hvilket som helst norsk gatekjøkken, bensinstasjon, kiosk med respekt for seg selv har et bedre utvalg… men, men… vi skal nå bare være her en liten stund – så vi overlever nok dette også…

Dagen har ellers gått med til pakking, en tur til byen, Ipanema, og ellers vandring rundt. Avreisen fra B&B bli litt mer hektisk enn planlagt da vi plutselig oppdaget at vi ikke hadde nok kontanter til å betale med – og de tar ikke kredittkort… Julio hadde selvfølgelig brukt en god time på å skrive ut regningen, så vi måtte bare hive oss rundt og gå ned til Botafoga og ta ut noe mer. Selvfølgelig virket ikke vår vanlige minibank, men vi fant en ny en rimelig kjapt. Taxi opp og betale, pakk den siste resten, gå på do, last opp i ny taxi, avgårde…

Vi hadde bestilt en stor taxi, og fikk selvfølgelig en ordinær. Det verste er at vi kom opp i en stasjonsvogn da vi kom fra byen første gang – og kunne ha bestilt denne, men B&B skulle ordne en stor en – og de snakker jo språket…(Ha…. som om det hjelper…)

Det ble bagasje i bagasjerommet, hattehyllen, på fanget og mellom bena fremme… men vi fikk da plass til alt og kom oss avgårde. Turen ut til flyplassen gikk i en helsikes fart. Det virket som om taxisjåføren trodde vi hadde dårlig tid, men det hadde vi ikke, vi var ute i svært så god tid. Men, ved hjelp av avansert slalåmkjøring, utstrakt bruk av horn og lys – av oss og ikke minst mot oss, 15 neste-påkjøringer, 1 neste-krasj med en mc (uten lys…), en stopp for å lukke bagasjerommet igjen – og 2 473 forbikjøringer senere, kom vi oss frem – hele og med all bagasjen…. Med andre ord en helt vanlig taxitur i Rio…

Så nå sitter vi da her og venter.

Hva har vi da lært i dag da?:

  • Når du har en "stor-taxi" på hånden, ikke slipp den.
  • Reise mm, bør alltid planlegges og ikke minst bestilles av deg selv – om du ikke er på stedet og får umiddelbar respons og kan se resultatet.
  • Planlegg betaling med cash i tide.
  • Ikke planlegg noen store utskeielser på flyplassen i Rio.

 

 

 

2 kommentarer til «Avreisen, sukk…»

  1. Ja, det samme sier jeg, og takk for hyggelige reisebrev som
    det har vært meget interessant å lese. En føler på en måte
    at en har vært der…
    Vi snakkes

    Hilsen Ellinor

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.